Forskjell mellom versjoner av «Torsnes (Jondal)»
m |
m |
||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
[[Bilde:Malerier_Galtung_Torsnes.jpg|thumb|300px|Malerier av Lauritz Galtung, Barbara Grabow og deres 5 eldste barn, malt ca. 1660, omtalt av biskop Jacob Neumann etter hans besøk i 1825, se teksten til venstre og ref. 8. {{byline|Knut Øystein Nerdrum}}]] | [[Bilde:Malerier_Galtung_Torsnes.jpg|thumb|300px|Malerier av Lauritz Galtung, Barbara Grabow og deres 5 eldste barn, malt ca. 1660, omtalt av biskop Jacob Neumann etter hans besøk i 1825, se teksten til venstre og ref. 8. {{byline|Knut Øystein Nerdrum}}]] | ||
| − | Av det innvendige i huset fikk biskop [[Jacob Neumann]] se den siste rest da han i 1825 besøkte Torsnes på sin visitasreise i Hardanger. I sine reiseskildringer i [[Budstikken]] forteller han: | + | Av det innvendige i huset fikk biskop [[Jacob Neumann]] se den siste rest da han i 1825 besøkte Torsnes på sin visitasreise i Hardanger. I sine reiseskildringer i [[Budstikken]] forteller han: «Jeg forlod [[Strandebarm]] den 12te Julii og satte lige over Fjorden, for at besee Thorsnæs. De gamle Bygninger har man deels nedrevet, deels var man ifærd med at nedrive dem. Dog fik jeg i en halv nedreven Borg endnu seet en af de fordums herlige Sale. Hvor ydmyge og nøisomme dog Fædrene vare! Lave Døre, skumle og ikke store Værelser – men disse vare prydede, som en Kirke, med moralske Vers, malede paa alle Loftbjelker, og Arabesker paa Veggene, og Navne og Vaabener paa de smaa, i Bly indlagte Vinduesruder. Jeg fandt saaledes her Navnene: Bernt Syrtander, med Vaaben i dobbelt Feldt, af hvilke det ene var et simpelt Bomærke eller maaskee et Monogram, men det andet en flakt Fisk, med Krone over; Mari Jacobsdatter, hvor, istedetfor Vaaben, saaes en Qvinde paa Knæ i bedende Stilling, med Hænderne opløftede til Himlen; Jens Mansse, med en Ridder over til Hest. Foruden disse saae jeg, udtagne af en anden nu nedbrudt Herresal, Navne og Vaabener paa Ruder af Ole Orning, Otte Thomesen Orning, (dennes Søn Admiral) Bernt Orning, Tollak Olsen (Præst), Boer (Børre) Juell (til Lunggaarden, Bernt Ornings Svigerfader), Didrik Echoff, Karen Matte (1605) (d. e. Karen Mouatt, Bernt Ornings Moder), Elen Nilsdatter og flere, dem den paaboende Eier, Sergeant Lars Galtung, hvis Tipoldefader Admiral Galtung (som vel maa være Skibs=Høvedsmand Laurids Galtung i K. Frederik den Tredies Tid) skal have været, har paa ny ladet ziirligen indfatte til de Vinduer han sætter i sin ny Bygning, som nu opføres i den nedrevne gamle Herresals Sted. Hos ham saae jeg ogsaa ''3 gamle fortræffelige Skilderier'', af hvilke de to forestille Admiral Galtung og hans Frue (som vel enten er bemeldte Admiral Bernt Orning og Frue, eller maaskee snarere bemeldte Skibs=Høvedsmand Laurids Galtung og Frue Barbara Grabow) i Pragt=Costume og fuld Legems Størrelse, og ere over 3 Alen høie, men det tredie 6 til 7 Qvart høit og 2 ½ Alen bredt, fremstiller en Gruppe af deres Børn, 3 Piger og 2 Drenge, af hvilke sidste den Ældste døde i ung Alder, men den Yngre fik omsider Gaarden, og boede der, under Navn af Junkeren. En liden skjelmsk Dreng sidder han der i Billedet, med en Rangle i Haanden. [[Bilde:Glassmalerier Torsnes.jpg|thumb|300px|Glassmalerier malt på vinduene på Torsnes ca. 1636. {{byline|Elin Galtung Lihaug}}]] Diplomet fra 8 Julii 1650 hvormed K. Frederik den Tredie fornyede Adelskabet for Johan Galtung, forvares ogsaa her. Nu er hele Familien i Bondestanden, men synes at føle sin Byrd. Hos Bonden Hans Thorsnæs, men som ikke er af Galtung=Slægten, saae jeg en Pocal med Galtungernes Vaaben paa; men, hvad som endnu mærkeligere var, jeg fandt tillige der, over Døren til et Fæhuus, en Bjelke, i hvilken en gammel Indskrift var indhuggen, men ved en uvorn Øxe, dessværre, siden beskadiget, saa at jeg ikke fik læst mere end det sidste af den, hvor der forekom mig at staae: «– – Dette to Hus Anno D. M. ◦ D ◦ IIII ◦[Anno Domine 1504]». Hele Bjelken blev mig lovet.»<ref>{{Kilde artikkel |
| − | [[Bilde:Glassmalerier Torsnes.jpg|thumb|300px|Glassmalerier malt på vinduene på Torsnes ca. 1636. {{byline|Elin Galtung Lihaug}}]] | ||
| − | Diplomet fra 8 Julii 1650 hvormed K. Frederik den Tredie fornyede Adelskabet for Johan Galtung, forvares ogsaa her. Nu er hele Familien i Bondestanden, men synes at føle sin Byrd. | ||
| − | Hos Bonden Hans Thorsnæs, men som ikke er af Galtung=Slægten, saae jeg en Pocal med Galtungernes Vaaben paa; men, hvad som endnu mærkeligere var, jeg fandt tillige der, over Døren til et Fæhuus, en Bjelke, i hvilken en gammel Indskrift var indhuggen, men ved en uvorn Øxe, dessværre, siden beskadiget, saa at jeg ikke fik læst mere end det sidste af den, hvor der forekom mig at staae: «– – Dette to Hus Anno D. M. ◦ D ◦ IIII ◦[Anno Domine 1504]». Hele Bjelken blev mig lovet.»<ref>{{Kilde artikkel | ||
| forfatter= Jacob Neumann | | forfatter= Jacob Neumann | ||
| tittel= [https://digitalt.uib.no/handle/123456789/3400 Bemærkninger paa en Reise i Nordhordlehn, Søndhordlehn, Hardanger og Vors 1825] | | tittel= [https://digitalt.uib.no/handle/123456789/3400 Bemærkninger paa en Reise i Nordhordlehn, Søndhordlehn, Hardanger og Vors 1825] | ||
| Linje 104: | Linje 101: | ||
I [[folketelling]]en 1801 for Strandebarm er gårdsnavnet feilskrevet til Forsnæs. Lars Jahnsen Galtung er bonde og gårdbeboer. Hans kone er Ragnilde Christophersdatter, og de har seks ugifte barn, ett fosterbarn og to tjenestefolk.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f18011226&gardpostnr=90&merk=90#ovre Torsnes i folketellingen 1801 for Strandebarm.]</ref> | I [[folketelling]]en 1801 for Strandebarm er gårdsnavnet feilskrevet til Forsnæs. Lars Jahnsen Galtung er bonde og gårdbeboer. Hans kone er Ragnilde Christophersdatter, og de har seks ugifte barn, ett fosterbarn og to tjenestefolk.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f18011226&gardpostnr=90&merk=90#ovre Torsnes i folketellingen 1801 for Strandebarm.]</ref> | ||
| − | I [[folketelling]]en 1865 for Strandebarm bor Johan D. Galtung og hans kone Johanne | + | I [[folketelling]]en 1865 for Strandebarm bor Johan D. Galtung og hans kone Johanne Margrethe (f. Undall) på Torsnes med tre av sine åtte barn.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038232004118 Torsnes i folketellingen 1865 for Strandebarm.]</ref> |
I [[folketelling]]en 1875 for Strandebarm bor Jæns Galtung og hans kone Katrine (de fikk senere 3 barn) på Torsnes, samt broren Laures Galtung og hans kone Fredrikke og deres fire eldste barn. Johan D. Galtung er 85 år og levde som vilkårsmann til han var 96 år.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052273004071 Torsnes i folketellingen 1875 for Strandebarm.]</ref> | I [[folketelling]]en 1875 for Strandebarm bor Jæns Galtung og hans kone Katrine (de fikk senere 3 barn) på Torsnes, samt broren Laures Galtung og hans kone Fredrikke og deres fire eldste barn. Johan D. Galtung er 85 år og levde som vilkårsmann til han var 96 år.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052273004071 Torsnes i folketellingen 1875 for Strandebarm.]</ref> | ||
Revisjonen fra 16. sep. 2015 kl. 00:23
| Torsnes | |||
|---|---|---|---|
 av Hardangerfjorden. | |||
| Utsikt fra Torsnes.jpg | |||
| Adresse | |||
| Adresse | |||
| Strøk | |||
| Strøk | |||
| Hardanger | Område | ||
| Område | Hardanger | ||
| Jondal | Kommune | ||
| Kommune | Jondal | ||
| Tidligere kommune(r) | |||
| Tidligere kommune(r) | {{{tidligere kommune(r)}}} | ||
| Hordaland | Fylke | ||
| Fylke | Hordaland | ||
| County | |||
| County | |||
| Tidligere fylke | |||
| Tidligere fylke | {{{tidligere fylke}}} | ||
| Nivå | |||
| Nivå | |||
| Gammelt matrikkelnr | |||
| Gammelt matrikkelnr | {{{gammelt matrikkelnr}}} | ||
| Skyld | |||
| Skyld | |||
| 36 | Gårdsnr | ||
| Gårdsnr | 36 | ||
| 1 | Bruksnr | ||
| Bruksnr | 1 | ||
| Formål | |||
| Formål | |||
| Byggherre | |||
| Byggherre | |||
| Eier | |||
| Eier | |||
| Arkitekt(er) | |||
| Arkitekt(er) | |||
| Stilretning | |||
| Stilretning | |||
| Påbegynt | |||
| Påbegynt | |||
| Ferdigstilt | |||
| Ferdigstilt | |||
| Restaurert | |||
| Restaurert | |||
| 11 | Bind | ||
| Bind | 11 | ||
| 512 | Side | ||
| Side | 512 | ||
| Høyde | |||
| Høyde | |||
| Diameter | |||
| Diameter | |||
| Grunnflate | |||
| Grunnflate | |||
| Etasjer | |||
| Etasjer | |||
| Gulvareal | |||
| Gulvareal | |||
| Rom | |||
| Rom | |||
}}{{#if:| [[:commons:Category:{{{comcat}}}|Torsnes (Jondal) på Commons]] }}{{#if:|[[:commons:{{{commons}}}|Torsnes (Jondal) på Commons]] }}{{#if:|[[:wikiquote:no:{{{wquote}}}|Torsnes (Jondal) på Wikiquote]] }}{{#if:|{{{endcomment}}} }}{{#if:| | |||
Torsnes er et lite sted sør for Jondal i Jondal kommune i Hardanger (Hordaland). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden Tor på dette neset.
Innhold
Dokumentert bosetting fra 1100-tallet
Bosetting på gården Torsnes kan dokumenteres svært langt tilbake i tid. Et brev skrevet i 1409 og publisert i Diplomatarium Norvegicum oppgir syv generasjoner bakover – her er teksten på gammelnorsk: «... at Þossnezss menn eigha oc attu hafua huar efter annat sæm her nemnizst Vikingher audghe oc ingha dottar hanzss, Gudhþormar Kalfzsson son hennar oc siughurdr Gudþormzsson Gudþormer siugurdarzsson, siughurdar gudþormzsson barder oc Gudþormer siughurda syner...»<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 249, 1409.</ref> I våre dagers språk lyder det omtrent slik: ... de som nevnes her, har eid Torsnes, den ene etter den andre: Viking på Torsnes, datteren hans Inga, sønnen hennes Guttorm Kalvsson, hans sønn Sigurd Guttormsson, dennes sønn Guttorm Sigurdsson, hans sønn igjen Sigurd Guttormsson, og endelig hans sønner Guttorm og Bård Sigurdssønner. Et annet dokument, skrevet i 1497, viser at det da ble foretatt arveskifte på Torsnes etter Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, de to døtrene til sistnevnte person i rekken ovenfor, Bård Sigurdsson.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 672, 1497.</ref> Det er derfor sannsynlig at Viking på Torsnes, som nevnes først i brevet fra 1409, levde på 1100-tallet. Det er også publisert et brev fra 1311–1312 som dokumenterer at «Sigurd på Torsnes» levde på den tiden.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 11, 1311–1312.</ref> Dette er antagelig den første Sigurd Guttormsson i de syv generasjonene nevnt i brevet fra 1409. Flere andre gamle brev som gjelder slekten på Torsnes diskuteres i en artikkel av Lars Hamre.<ref>{{#ifexist:Lars Hamre|Lars Hamre|Lars Hamre}} ({{#if: | |}}{{#if: | {{#if: 1949 | |}}|}}{{#if: 1949 | 1949|}}): «{{#if:|[ Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13–1400-talet]|{{#if:|Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13–1400-talet|{{#if:|Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13–1400-talet|Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13–1400-talet}}}}}}»{{#if: | ()}} {{#if:Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|–}} {{#if:|Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|{{#if:|Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|{{#if:Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|Norsk Slektshistorisk Tidsskrift}}}}}}{{#if:|(arkiv) |}}{{#if:XII|, bind XII|}}{{#if:|, nr. |}}{{#if:|, seksjon |}}{{#if:|, utgave |}}{{#if:97–120|, s. 97–120|}}{{#if:|. Mal:ArXiv|}}{{#if:|. Mal:Bibcode|}}.{{#if:
| «{{{sitat}}}» | {{#if: | ' }}
}}</ref>
Slektsgården Torsnes
Gården Torsnes har vært holdt innenfor samme slekt helt fra 1100-tallet og frem til i dag. Midt på 1600-tallet var godseieren på Torsnes, Lauritz Johansson Galte, en av de største godseierne i Hardanger. Skattematrikkelen for 1647<ref>- Skattematrikkelen for Hordaland 1647</ref> viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Hans sønn, Lauritz Galtung, var admiral i den dansk-norske fellesflåte og senere lensherre over Lister len og bodde lite på Torsnes som voksen.
Lauritz Johansson Galte eide hele Torsnes i 1636 og hadde da bygd nytt våningshus etter det som brant i 1626. Det nye var oppført av grovt tømmer og hadde to etasjer, hver med sin svalgang på sørsiden, den øverste i hele husets lengde, den nederste antakelig skilt i to deler, en på hver side av «portrommet». I annen etasje var det en større «herresal», men rommene forøvrig synes å ha vært forholdsvis små.<ref>Johan Ellertsen Galtung. Galtungslekten i fortid og nutid. Eget forlag, Oslo, 1974, s. 77.</ref>
Mer enn 100 år senere skrev Markus Schnabel, som var prest i Granvin omkring 1770, at det på Torsnes er «store, skjønne Huse paa to Etager, hvori Vinduerne er sirede med mange adelige Vaaben. Dog er de nu temmelig forfaldne».<ref>«Udkast til en Beskrivelse over Hardanger» samlet og sammenskrevet af Sal. Markus Schnabels efterladte Papirer ved Hans Strøm. Omskrevet og forsynet med Rettelser, Oplysninger og en Skildring af Forfatteren, af O. Olafsen. Hardanger Samlinger, bind II, s. 48, 1912.</ref>
