Forskjell mellom versjoner av «Torsnes (Jondal)»
m |
|||
| (92 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | {{Infoboks | + | {{Infoboks bygning |
| navn = Torsnes | | navn = Torsnes | ||
| − | | | + | | bilde = Utsikt fra Torsnes.jpg |
| − | | | + | | bildetekst = Utsikt fra Torsnes mot Strandebarm på vestsiden<br/>av Hardangerfjorden {{byline|(@ 2003) [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Elin Galtung Lihaug]]}} |
| − | | | + | | adresse = |
| − | | skyld = | + | | strøk = |
| − | | | + | | område = Hardanger |
| − | | | + | | kommune = [http://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=14&lat=6710320.18&lon=13495.76 Torsnes] i Jondal, Ullensvang kommune |
| + | | fylke = Vestland | ||
| + | | county = | ||
| + | | delstat = | ||
| + | | land = | ||
| + | | nivå = | ||
| + | | skyld = | ||
| + | | gårdsnr = 336 | ||
| + | | bruksnr = 1, 12, 20 | ||
| + | | formål = | ||
| + | | byggherre = | ||
| + | | eier = | ||
| + | | arkitekt = | ||
| + | | stilretning = | ||
| + | | påbegynt = | ||
| + | | ferdigstilt = | ||
| + | | restaurert = | ||
| + | | rygh bind = 11 | ||
| + | | rygh side = 512 | ||
| + | | høyde = | ||
| + | | diameter = | ||
| + | | grunnflate = | ||
| + | | etasjer = | ||
| + | | gulvareal = | ||
| + | | rom = | ||
| + | | lengdegrad = 60.238445 | ||
| + | | breddegrad = 6.198901 | ||
| + | | posisjonskart = Hordaland | ||
| + | | kartskala = | ||
| + | | koordinatregion = | ||
| + | | alternativt posisjonskart = Norge | ||
}} | }} | ||
| − | + | '''[[Torsnes (Jondal)|Torsnes]]''' er et lite sted sør for Jondal i Ullensvang kommune i Hardanger (Vestland fylke). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden [[Tor]] på dette neset. | |
| − | |||
| − | |||
| − | '''[[Torsnes (Jondal)|Torsnes]]''' er et lite sted sør for | ||
==Dokumentert bosetting fra 1100-tallet== | ==Dokumentert bosetting fra 1100-tallet== | ||
| − | Bosetting på gården Torsnes kan dokumenteres svært langt tilbake i tid. Et brev skrevet i 1409 og publisert i [[Diplomatarium Norvegicum]] oppgir syv generasjoner bakover – her er teksten på [[norrønt språk|gammelnorsk]]: ''«... at Þossnezss menn eigha oc attu hafua huar efter annat sæm her nemnizst Vikingher audghe oc ingha dottar hanzss, Gudhþormar Kalfzsson son hennar oc siughurdr Gudþormzsson Gudþormer siugurdarzsson, siughurdar gudþormzsson barder oc Gudþormer siughurda syner...»''<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 249.</ref> I våre dagers språk lyder det omtrent slik: ''... de som nevnes her, har eid Torsnes, den ene etter den andre: Viking på Torsnes, datteren hans Inga, sønnen hennes Guttorm Kalvsson, hans sønn Sigurd Guttormsson, dennes sønn Guttorm Sigurdsson, hans sønn igjen Sigurd Guttormsson, og endelig hans sønner Guttorm og Bård Sigurdssønner.'' Et annet dokument, skrevet i 1497, viser at det da ble foretatt arveskifte på Torsnes etter Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, de to døtrene til sistnevnte person i rekken ovenfor, Bård Sigurdsson.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 672.</ref> Det er derfor sannsynlig at Viking på Torsnes, som nevnes først i brevet fra 1409, levde på 1100-tallet. Det er også publisert et brev fra 1311–1312 som dokumenterer at «Sigurd på Torsnes» levde på den tiden.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 11.</ref> Dette er antagelig den første Sigurd Guttormsson i de syv generasjonene nevnt i brevet fra 1409. Flere andre gamle brev som gjelder slekten på Torsnes diskuteres i en artikkel av Lars Hamre.<ref>Lars Hamre | + | Bosetting på gården Torsnes kan dokumenteres svært langt tilbake i tid. Et brev skrevet i 1409 og publisert i [[Diplomatarium Norvegicum]] oppgir syv generasjoner bakover – her er teksten på [[norrønt (språk)|gammelnorsk (norrønt)]]: ''«... at Þossnezss menn eigha oc attu hafua huar efter annat sæm her nemnizst Vikingher audghe oc ingha dottar hanzss, Gudhþormar Kalfzsson son hennar oc siughurdr Gudþormzsson Gudþormer siugurdarzsson, siughurdar gudþormzsson barder oc Gudþormer siughurda syner...»''<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17074&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 249, 1409.]</ref> I våre dagers språk lyder det omtrent slik: ''... de som nevnes her, har eid Torsnes, den ene etter den andre: Viking på Torsnes, datteren hans Inga, sønnen hennes Guttorm Kalvsson, hans sønn Sigurd Guttormsson, dennes sønn Guttorm Sigurdsson, hans sønn igjen Sigurd Guttormsson, og endelig hans sønner Guttorm og Bård Sigurdssønner.'' Et annet dokument, skrevet i 1497, viser at det da ble foretatt arveskifte på Torsnes etter Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, de to døtrene til sistnevnte person i rekken ovenfor, Bård Sigurdsson.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17497&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 672, 1497.]</ref> Det er derfor sannsynlig at Viking på Torsnes, som nevnes først i brevet fra 1409, levde på 1100-tallet. Det er også publisert et brev fra 1311–1312 som dokumenterer at «Sigurd på Torsnes» levde på den tiden.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16836&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 11, 1311–1312.]</ref> Dette er antagelig den første Sigurd Guttormsson i de syv generasjonene nevnt i brevet fra 1409. Flere andre gamle brev som gjelder slekten på Torsnes diskuteres i en artikkel av Lars Hamre.<ref>Lars Hamre (1949): «Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13–1400-talet» – ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], bind XII, s. 97–120.</ref> |
==Slektsgården Torsnes== | ==Slektsgården Torsnes== | ||
| − | [[Bilde: | + | [[Bilde:Torsnes_ca1980.jpg|thumb|300px|Det ene bruket på Torsnes, ca. 1980 {{byline|(@ ca. 1980) [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Elin Galtung Lihaug]]}}]] |
| − | Gården Torsnes har vært holdt innenfor samme slekt helt fra 1100-tallet og frem til i dag. Midt på 1600-tallet var godseieren på Torsnes, Lauritz Johansson Galte, en av de største godseierne i Hardanger. | + | Gården Torsnes har vært holdt innenfor samme slekt helt fra 1100-tallet og frem til i dag. Midt på 1600-tallet var godseieren på Torsnes, Lauritz Johansson Galte, en av de største godseierne i Hardanger. Skattematrikkelen for 1647<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042906040 Skattematrikkelen 1647. 11: Hordaland fylke,] personregister side 451</ref> viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i [[Sunnhordland]] og 6 på [[Voss]]. Hans sønn, [[Lauritz Galtung]], var [[admiral]] i den dansk-norske fellesflåte og senere [[lensherre]] over [[Lister og Mandals amt|Lister len]] og bodde lite på Torsnes som voksen. |
Lauritz Johansson Galte eide hele Torsnes i 1636 og hadde da bygd nytt våningshus etter det som brant i 1626. Det nye var oppført av grovt tømmer og hadde to etasjer, hver med sin svalgang på sørsiden, den øverste i hele husets lengde, den nederste antakelig skilt i to deler, en på hver side av «portrommet». I annen etasje var det en større «herresal», men rommene forøvrig synes å ha vært forholdsvis små.<ref>Johan Ellertsen Galtung. ''Galtungslekten i fortid og nutid.'' Eget forlag, Oslo, 1974, s. 77.</ref> | Lauritz Johansson Galte eide hele Torsnes i 1636 og hadde da bygd nytt våningshus etter det som brant i 1626. Det nye var oppført av grovt tømmer og hadde to etasjer, hver med sin svalgang på sørsiden, den øverste i hele husets lengde, den nederste antakelig skilt i to deler, en på hver side av «portrommet». I annen etasje var det en større «herresal», men rommene forøvrig synes å ha vært forholdsvis små.<ref>Johan Ellertsen Galtung. ''Galtungslekten i fortid og nutid.'' Eget forlag, Oslo, 1974, s. 77.</ref> | ||
| − | Mer enn 100 år senere skrev [[ | + | Mer enn 100 år senere skrev [[Markus Schnabel]], som var prest i [[Granvin]] omkring 1770, at det på Torsnes er «store, skjønne Huse paa to Etager, hvori Vinduerne er sirede med mange adelige Vaaben. Dog er de nu temmelig forfaldne».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081500067 «Udkast til en Beskrivelse over Hardanger» samlet og sammenskrevet af Sal. Markus Schnabels efterladte Papirer ved Hans Strøm. Omskrevet og forsynet med Rettelser, Oplysninger og en Skildring af Forfatteren, af O. Olafsen. ''Hardanger Samlinger'', bind II, s. 48, 1912.]</ref> |
| − | Av det innvendige i huset fikk biskop [[Jacob Neumann]] se den siste rest da han i 1825 besøkte Torsnes på sin visitasreise i Hardanger. I sine reiseskildringer i [[Budstikken]] forteller han: «Jeg | + | [[Bilde:Malerier_Galtung_Torsnes.jpg|thumb|300px|Malerier av Lauritz Galtung, Barbara Grabow og deres 5 eldste barn, malt ca. 1660, omtalt av biskop Jacob Neumann etter hans besøk i 1825, se teksten til venstre og ref. 8. {{byline|(@ 2002) Knut Øystein Nerdrum}}]] |
| + | Av det innvendige i huset fikk biskop [[Jacob Neumann]] se den siste rest da han i 1825 besøkte Torsnes på sin visitasreise i Hardanger. I sine reiseskildringer i [[Budstikken]] forteller han: «Jeg forlod [[Strandebarm]] den 12te Julii og satte lige over Fjorden, for at besee Thorsnæs. De gamle Bygninger har man deels nedrevet, deels var man ifærd med at nedrive dem. Dog fik jeg i en halv nedreven Borg endnu seet en af de fordums herlige Sale. Hvor ydmyge og nøisomme dog Fædrene vare! Lave Døre, skumle og ikke store Værelser – men disse vare prydede, som en Kirke, med moralske Vers, malede paa alle Loftbjelker, og Arabesker paa Veggene, og Navne og Vaabener paa de smaa, i Bly indlagte Vinduesruder. Jeg fandt saaledes her Navnene: Bernt Syrtander, med Vaaben i dobbelt Feldt, af hvilke det ene var et simpelt Bomærke eller maaskee et Monogram, men det andet en flakt Fisk, med Krone over; Mari Jacobsdatter, hvor, istedetfor Vaaben, saaes en Qvinde paa Knæ i bedende Stilling, med Hænderne opløftede til Himlen; Jens Mansse, med en Ridder over til Hest. Foruden disse saae jeg, udtagne af en anden nu nedbrudt Herresal, Navne og Vaabener paa Ruder af Ole Orning, Otte Thomesen Orning, (dennes Søn Admiral) Bernt Orning, Tollak Olsen (Præst), Boer (Børre) Juell (til Lunggaarden, Bernt Ornings Svigerfader), Didrik Echoff, Karen Matte (1605) (d. e. Karen Mouatt, Bernt Ornings Moder), Elen Nilsdatter og flere, dem den paaboende Eier, Sergeant Lars Galtung, hvis Tipoldefader Admiral Galtung (som vel maa være Skibs=Høvedsmand Laurids Galtung i K. Frederik den Tredies Tid) skal have været, har paa ny ladet ziirligen indfatte til de Vinduer han sætter i sin ny Bygning, som nu opføres i den nedrevne gamle Herresals Sted. Hos ham saae jeg ogsaa ''3 gamle fortræffelige Skilderier'', af hvilke de to forestille Admiral Galtung og hans Frue (som vel enten er bemeldte Admiral Bernt Orning og Frue, eller maaskee snarere bemeldte Skibs=Høvedsmand Laurids Galtung og Frue Barbara Grabow) i Pragt=Costume og fuld Legems Størrelse, og ere over 3 Alen høie, men det tredie 6 til 7 Qvart høit og 2 ½ Alen bredt, fremstiller en Gruppe af deres Børn, 3 Piger og 2 Drenge, af hvilke sidste den Ældste døde i ung Alder, men den Yngre fik omsider Gaarden, og boede der, under Navn af Junkeren. En liden skjelmsk Dreng sidder han der i Billedet, med en Rangle i Haanden. [[Bilde:Glassmalerier Torsnes.jpg|thumb|300px|Glassmalerier malt på vinduene på Torsnes ca. 1636 {{byline|(@ 2006) [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Elin Galtung Lihaug]]}}]] Diplomet fra 8 Julii 1650 hvormed K. Frederik den Tredie fornyede Adelskabet for Johan Galtung, forvares ogsaa her. Nu er hele Familien i Bondestanden, men synes at føle sin Byrd. Hos Bonden Hans Thorsnæs, men som ikke er af Galtung=Slægten, saae jeg en Pocal med Galtungernes Vaaben paa; men, hvad som endnu mærkeligere var, jeg fandt tillige der, over Døren til et Fæhuus, en Bjelke, i hvilken en gammel Indskrift var indhuggen, men ved en uvorn Øxe, dessværre, siden beskadiget, saa at jeg ikke fik læst mere end det sidste af den, hvor der forekom mig at staae: «– – Dette to Hus Anno D. M. ◦ D ◦ IIII ◦[Anno Domine 1504]». Hele Bjelken blev mig lovet.»<ref>Jacob Neumann (1826): [https://digitalt.uib.no/handle/123456789/3400 «Bemærkninger paa en Reise i Nordhordlehn, Søndhordlehn, Hardanger og Vors 1825»], s. 53–55.</ref> | ||
| − | |||
Selv om hovedbygningen på Torsnes ble revet i 1825, har man klart å bevare seks av vinduene. Maleriene på disse blyglassvinduene viser våpnene til følgende slekter — i øverste rekke fra venstre: ''Galtung'', ''Orning'' og ''Juell'', sistnevnte med navnet «Bøer Juell». I nederste rekke fra venstre: ''Bildt'' med navnet «Laris Larss.», ''Orning'' med navnet «Dirick Echoff» og ''Mowatt'' med navnet «Peder Rasmus.». Hvert av de seks vinduene er ca. 24 x 36 cm. | Selv om hovedbygningen på Torsnes ble revet i 1825, har man klart å bevare seks av vinduene. Maleriene på disse blyglassvinduene viser våpnene til følgende slekter — i øverste rekke fra venstre: ''Galtung'', ''Orning'' og ''Juell'', sistnevnte med navnet «Bøer Juell». I nederste rekke fra venstre: ''Bildt'' med navnet «Laris Larss.», ''Orning'' med navnet «Dirick Echoff» og ''Mowatt'' med navnet «Peder Rasmus.». Hvert av de seks vinduene er ca. 24 x 36 cm. | ||
| + | |||
| + | Glassmaleriene er også omtalt i boken [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011705081 Norske glassmalerier fra laugstiden], s. 80–83 og 102, og detaljbilder i svart/hvitt vises bakerst i boken, plansje 32–34. | ||
| + | |||
| + | == Beboere på Torsnes 1519–1910 == | ||
| + | I [[manntall]]et 1519 for Søndhordland er det oppført fem menn på gården – ''Ott på Tosnes'', ''Per Nielson på Tosnes'' og sistnevntes tre tjenere.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024004 Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1516-1521), IV Regnskabsbog for Bergens Kongsgaard og Len, 3 Mandtal over Søndhordland 1519, side 519 og 520.][https://media.digitalarkivet.no/rk10041008251048 Lensregnskaper. Regnskaper og jordebøker eldre enn 1570, 2-markskatt av Nordhordland og Sunnhordland 1519, og skatt av Nordland og Finnmark, 1519-1520. Lensregnskap nr. 7 (1519-1520), Dokumentside, Side upaginert.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[manntall]]et 1563 for Sunnhordland er det oppført tre menn på gården – ''Thørris po Thorssnes'',<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/89/pt00000000093510 Skattemanntal for Sunnhordland 1563]</ref> ''Niels po Thorssnes''<ref> [https://www.digitalarkivet.no/view/89/pt00000000093518 Skattemanntal for Sunnhordland 1563]</ref><sup>,</sup><ref> [https://www.digitalarkivet.no/view/89/pt00000000092768 Skattemanntal for Sunnhordland 1563]</ref> og ''Thørgiis po Thorssnes''.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/89/pt00000000092767 Skattemanntal for Sunnhordland 1563]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[manntall]]et 1663–66 for Sunnhordland og Hardanger prosti hadde fullgården Torsnes en skyld på 3 løper smør og 3 huder. Oppsitter var enken etter Lauritz Johansson Galte, ''Elisabeth Ottesdatter Orning''.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/ft10041005312027 Torsnes i fogdenes manntall 1663–66 for Sunnhordland fogderi, Strandebarm skipreide – Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane fylke, Sunnhordland, Nordhordland, Manntall nr. 13 (1665-1665), Protokollside, Side 34-35]</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/ft10041005180021 Torsnes i sogneprestens manntall 1664 for Sunnhordland prosti – Hordaland fylke, Manntall nr. 20 (1664-1666), Protokollside, Side 16-17.]</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/ft10041005180040 Torsnes i sogneprestens manntall 1666 for Sunnhordland prosti – Hordaland fylke, Manntall nr. 20 (1664-1666), Protokollside, Side 52-53.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[manntall]]et 1701 for Sunnhordland fogderi, Strandebarm prestegjeld, var oppsitteren på Torsnes «En Adels Mand som lever Vel, Welb. Juncher ''Johan Galtung''.»<ref>[https://media.digitalarkivet.no/ft10041010273050 Hordaland fylke, Sunnhordland, Hardanger, Manntall nr. 6 (1701-1701), Protokollside, Side 78-79 Torsnes i manntallet 1701 for Sunnhordland fogderi, Strandebarm prestegjeld]</ref><sup>,</sup><ref>[https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000603602 Manntallet 1701, nr. 6: Sunnhordland fogderi og Hardanger fogderi.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[manntall]]et for Ekstraskatt 1764 for Sunnhordland og Hardanger fogderi bodde sersjant ''Galtung'' på Torsnes.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/rk10051110310242 Hordaland fylke, Sunnhordland og Hardanger, Ekstraskatt nr. 3136 (1762-1772), Dokumentside, Side 234.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[folketelling]]en 1801 for Strandebarm er ''Lars Jahnsen Galtung'' bonde og gårdbeboer. Hans kone er ''Ragnilde Christophersdatter'', og de har seks ugifte barn, ett fosterbarn og to tjenestefolk.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/ft20090807610031 Torsnes i folketellingen 1801 for Strandebarm,] skannet versjon.</ref> Gårdsnavnet i den transkriberte versjonen er feilskrevet til Forsnæs.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058375001635 Torsnes i folketellingen 1801 for Strandebarm.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[folketelling]]en 1815 for Strandebarm bor ''Lars Galtung'' og hans kone ''Rannilde'' på Torsnes med de tre yngste av sine seks barn.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/ft10611504298006 Hordaland fylke, Strandebarm, Statlig folketelling (1815-1815), Dokumentside, Side 6] øverst til venstre</ref><sup>,</sup><ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01051084000327 Torsnes i folketellingen 1815 for Strandebarm.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[manntall]]et for Sølvskatten 1816 for Sunnhordland og Hardanger fogderi bodde ''Lars Galtung'' og hans fetters sønn ''Hans Jacobsen Galtung'' på Torsnes.<ref>[https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000263775 Sølvskatten 1816, nr. 39a: Søndre Bergenhus amt, Sunnhordland og Hardanger fogderi, 1816.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[folketelling]]en 1825 for Strandebarm bor de nygifte ''Johan Danjel Galtung'' og hans kone ''Johana Margretha'' (f. Undall) på Torsnes.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01051095000670 Torsnes i folketellingen 1825 for Strandebarm.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[folketelling]]en 1865 for Strandebarm bor ''Johan D. Galtung'' og hans kone ''Johanne Margreth'' (f. Undall) på Torsnes med tre av sine åtte barn.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038232004119 Torsnes i folketellingen 1865 for Strandebarm.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[folketelling]]en 1875 for Strandebarm bor ''Jæns Galtung'' og hans kone ''Katrine'' (de fikk senere 3 barn) på Torsnes, samt broren ''Laures Galtung'', hans kone ''Fredrikke'' og deres fire eldste barn. ''Johan D. Galtung'' er 85 år og levde som vilkårsmann til han var 96 år.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052273004072 Torsnes i folketellingen 1875 for Strandebarm.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[folketelling]]en 1891 for Jondal bor ''Nils Hansen Galtung'' og hans kone ''Anna Hansdatter'' på det ene av to Torsnes-bruk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052969000278 Torsnes 097 i folketellingen 1891 for Jondal.]</ref> På det andre bruket bor ''Lars Hansen Galtung'', hans søster ''Ragnhild Hansdatter Galtung'' og hans mor ''Ragna Nilsdatter Galtung''.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052969000279 Torsnes 098 i folketellingen 1891 for Jondal.]</ref> Det var også to plasser på Torsnes.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052969000277 Torsnes 096 i folketellingen 1891 for Jondal.]</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052969000280 Torsnes 099 i folketellingen 1891 for Jondal.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[folketelling]]en 1900 for Jondal er Torsnes oppført som to gårder, Torsnes og Torsnes nedre. På Torsnes (øvre) bor ''Nils Galtung'', hans kone ''Anna Hansdatter'' og deres tre barn.<ref>[http://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037308000276 Torsnes i folketellingen 1900 for Jondal.]</ref> På Torsnes nedre bor ''Lars Galtung''.<ref> [http://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037308000275 Torsnes nedre i folketellingen 1900 for Jondal.]</ref> | ||
| + | |||
| + | I [[folketelling]]en 1910 for Jondal er Torsnes oppført som to gårder, Torsnes øvre og Torsnes nedre. På Torsnes øvre bor ''Nils Galtung'', hans kone ''Anna Hansdatter'' og deres tre barn.<ref>[http://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036674001866 Torsnes øvre i folketellingen 1910 for Jondal.]</ref> På Torsnes nedre bor ''Lars Galtung'' med sin kone ''Kristina Jonsdatter'' og deres tre barn.<ref>[http://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036674001886 Torsnes nedre i folketellingen 1910 for Jondal.]</ref> | ||
Etterkommere etter admiral Lauritz Galtung driver to av brukene på Torsnes i dag. | Etterkommere etter admiral Lauritz Galtung driver to av brukene på Torsnes i dag. | ||
| + | |||
| + | ==O. Rygh: Norske Gaardnavne== | ||
| + | [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011710002 ''Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 11 : Søndre Bergenhus Amt'' ], Kristiania 1910, s. 512. | ||
| + | |||
| + | 36. Torsnes. Udt. tó:2snes. -- Þorsnæs BK. 82 a. Þorsnes | ||
| + | [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=143&s=n&str= DN. I 126, 1314], [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12752&s=n&str= XV 12, 1324], [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2451&s=n&str= III 143, 1329], [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7749&s=n&str= VIII 425, 1482]. | ||
| + | Þossnes [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3641&s=n&str= DN. IV 155, 1326], [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6708&s=n&str= VII 182, 1340]. Thoosnes [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7604&s=n&str= DN. VIII 298, 1421] Tosnes ([[NRJ]]) II 519 f. [i Strandebarm Skibrede].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/db/contents/76233 Lensregnskaper. Regnskaper og jordebøker eldre enn 1570, 2-markskatt av Nordhordland og Sunnhordland 1519, og skatt av Nordland og Finnmark, 1519-1520.] | ||
| + | [https://media.digitalarkivet.no/rk10041008251048 Lensregnskap nr. 7 (1519-1520), Dokumentside, Side upaginert.]</ref> Thorssnes 1563. Tosnness 1567. Thøsnes, Thoesnes 1610. Torsnes 1667. Torsnæs med Torsnæs Ødeaaard 1723. | ||
| + | |||
| + | Þórsnes, sms. med Gudenavnet Þórr. Her har sandsynlig været en Helligdom for denne Gud, ligesom der i Torsnes S. i Borge Sml. findes en Gaard *Þórshof, d. e. Tors Tempel; se Bd. I S. 275. | ||
| + | |||
| + | [https://archive.org/stream/gamlepersonnavne00rygh#page/260/mode/2up O. Rygh: ''Gamle Personnavne i norske Stedsnavne''] (PnSt.), Kristiania 1901, s. 260–261. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| − | + | {{Referanser|4}} | |
| − | |||
| − | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Johan Ellertsen Galtung. ''Galtungslekten i fortid og nutid.'' Eget forlag, Oslo, 1974. | * Johan Ellertsen Galtung. ''Galtungslekten i fortid og nutid.'' Eget forlag, Oslo, 1974. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Setegårder]] | [[Kategori:Setegårder]] | ||
[[Kategori:Heraldikk]] | [[Kategori:Heraldikk]] | ||
Revisjonen fra 1. okt. 2020 kl. 07:05
| Torsnes | |||
|---|---|---|---|
 av Hardangerfjorden | |||
| Utsikt fra Torsnes.jpg | |||
| Adresse | |||
| Adresse | |||
| Strøk | |||
| Strøk | |||
| Hardanger | Område | ||
| Område | Hardanger | ||
| Torsnes i Jondal, Ullensvang kommune | Kommune | ||
| Kommune | Torsnes i Jondal, Ullensvang kommune | ||
| Tidligere kommune(r) | |||
| Tidligere kommune(r) | {{{tidligere kommune(r)}}} | ||
| Vestland | Fylke | ||
| Fylke | Vestland | ||
| County | |||
| County | |||
| Tidligere fylke | |||
| Tidligere fylke | {{{tidligere fylke}}} | ||
| Nivå | |||
| Nivå | |||
| Gammelt matrikkelnr | |||
| Gammelt matrikkelnr | {{{gammelt matrikkelnr}}} | ||
| Skyld | |||
| Skyld | |||
| 336 | Gårdsnr | ||
| Gårdsnr | 336 | ||
| 1, 12, 20 | Bruksnr | ||
| Bruksnr | 1, 12, 20 | ||
| Formål | |||
| Formål | |||
| Byggherre | |||
| Byggherre | |||
| Eier | |||
| Eier | |||
| Arkitekt(er) | |||
| Arkitekt(er) | |||
| Stilretning | |||
| Stilretning | |||
| Påbegynt | |||
| Påbegynt | |||
| Ferdigstilt | |||
| Ferdigstilt | |||
| Restaurert | |||
| Restaurert | |||
| 11 | Bind | ||
| Bind | 11 | ||
| 512 | Side | ||
| Side | 512 | ||
| Høyde | |||
| Høyde | |||
| Diameter | |||
| Diameter | |||
| Grunnflate | |||
| Grunnflate | |||
| Etasjer | |||
| Etasjer | |||
| Gulvareal | |||
| Gulvareal | |||
| Rom | |||
| Rom | |||
}}{{#if:| [[:commons:Category:{{{comcat}}}|Torsnes (Jondal) på Commons]] }}{{#if:|[[:commons:{{{commons}}}|Torsnes (Jondal) på Commons]] }}{{#if:|[[:wikiquote:no:{{{wquote}}}|Torsnes (Jondal) på Wikiquote]] }}{{#if:|{{{endcomment}}} }}{{#if:| | |||
Torsnes er et lite sted sør for Jondal i Ullensvang kommune i Hardanger (Vestland fylke). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden Tor på dette neset.
Innhold
Dokumentert bosetting fra 1100-tallet
Bosetting på gården Torsnes kan dokumenteres svært langt tilbake i tid. Et brev skrevet i 1409 og publisert i Diplomatarium Norvegicum oppgir syv generasjoner bakover – her er teksten på gammelnorsk (norrønt): «... at Þossnezss menn eigha oc attu hafua huar efter annat sæm her nemnizst Vikingher audghe oc ingha dottar hanzss, Gudhþormar Kalfzsson son hennar oc siughurdr Gudþormzsson Gudþormer siugurdarzsson, siughurdar gudþormzsson barder oc Gudþormer siughurda syner...»<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 249, 1409.</ref> I våre dagers språk lyder det omtrent slik: ... de som nevnes her, har eid Torsnes, den ene etter den andre: Viking på Torsnes, datteren hans Inga, sønnen hennes Guttorm Kalvsson, hans sønn Sigurd Guttormsson, dennes sønn Guttorm Sigurdsson, hans sønn igjen Sigurd Guttormsson, og endelig hans sønner Guttorm og Bård Sigurdssønner. Et annet dokument, skrevet i 1497, viser at det da ble foretatt arveskifte på Torsnes etter Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, de to døtrene til sistnevnte person i rekken ovenfor, Bård Sigurdsson.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 672, 1497.</ref> Det er derfor sannsynlig at Viking på Torsnes, som nevnes først i brevet fra 1409, levde på 1100-tallet. Det er også publisert et brev fra 1311–1312 som dokumenterer at «Sigurd på Torsnes» levde på den tiden.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 11, 1311–1312.</ref> Dette er antagelig den første Sigurd Guttormsson i de syv generasjonene nevnt i brevet fra 1409. Flere andre gamle brev som gjelder slekten på Torsnes diskuteres i en artikkel av Lars Hamre.<ref>Lars Hamre (1949): «Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13–1400-talet» – Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XII, s. 97–120.</ref>
Slektsgården Torsnes
Gården Torsnes har vært holdt innenfor samme slekt helt fra 1100-tallet og frem til i dag. Midt på 1600-tallet var godseieren på Torsnes, Lauritz Johansson Galte, en av de største godseierne i Hardanger. Skattematrikkelen for 1647<ref>Skattematrikkelen 1647. 11: Hordaland fylke, personregister side 451</ref> viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Hans sønn, Lauritz Galtung, var admiral i den dansk-norske fellesflåte og senere lensherre over Lister len og bodde lite på Torsnes som voksen.
Lauritz Johansson Galte eide hele Torsnes i 1636 og hadde da bygd nytt våningshus etter det som brant i 1626. Det nye var oppført av grovt tømmer og hadde to etasjer, hver med sin svalgang på sørsiden, den øverste i hele husets lengde, den nederste antakelig skilt i to deler, en på hver side av «portrommet». I annen etasje var det en større «herresal», men rommene forøvrig synes å ha vært forholdsvis små.<ref>Johan Ellertsen Galtung. Galtungslekten i fortid og nutid. Eget forlag, Oslo, 1974, s. 77.</ref>
Mer enn 100 år senere skrev Markus Schnabel, som var prest i Granvin omkring 1770, at det på Torsnes er «store, skjønne Huse paa to Etager, hvori Vinduerne er sirede med mange adelige Vaaben. Dog er de nu temmelig forfaldne».<ref>«Udkast til en Beskrivelse over Hardanger» samlet og sammenskrevet af Sal. Markus Schnabels efterladte Papirer ved Hans Strøm. Omskrevet og forsynet med Rettelser, Oplysninger og en Skildring af Forfatteren, af O. Olafsen. Hardanger Samlinger, bind II, s. 48, 1912.</ref>
