Forskjell mellom versjoner av «Stamtavle over slekten Nannestad (bok)»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til:navigasjon, søk
m
Linje 19: Linje 19:
 
| digitalt tilgjengelig = [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111405054 NB] }}
 
| digitalt tilgjengelig = [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111405054 NB] }}
  
Fredrik Nannestads (1842&ndash;1918) '''Stamtavle over slekten Nannestad'''<ref>Nannestad, Fredrik. Stamtavle over slekten Nannestad, Oslo, 1952</ref> ble utgitt i Oslo 1952 med Eli Nannestad som bidragsyter.   
+
Fredrik Nannestads (1842&ndash;1918) '''Stamtavle over slekten Nannestad'''<ref>Nannestad, Fredrik. ''Stamtavle over slekten Nannestad'', Oslo, 1952.</ref> ble utgitt i Oslo 1952 med Eli Nannestad som bidragsyter.   
 
Som slektens stamfar regnes Mauritz Gjordsen, som døde 1617. Biskop Fredrik Nannestad 1696&ndash;1774 og oberstløytnant Lars Nannestad 1695&ndash;1766 som kjøpte Storfosen gård i 1760, hørte til Nannestad-slekten.<ref>Nannestad &ndash; slekt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. oktober 2020 fra https://snl.no/Nannestad_-_slekt</ref>
 
Som slektens stamfar regnes Mauritz Gjordsen, som døde 1617. Biskop Fredrik Nannestad 1696&ndash;1774 og oberstløytnant Lars Nannestad 1695&ndash;1766 som kjøpte Storfosen gård i 1760, hørte til Nannestad-slekten.<ref>Nannestad &ndash; slekt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. oktober 2020 fra https://snl.no/Nannestad_-_slekt</ref>
  

Revisjonen fra 29. okt. 2020 kl. 19:57

TittelStamtavle over slekten Nannestad
Forfatter(e)Nannestad, Fredrik
BidragsyterNannestad, Eli (medarb.)
UtgiverKirste
UtgivelsesstedOslo
Årstall1952
Sideantall244 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Fredrik Nannestads (1842–1918) Stamtavle over slekten Nannestad[1] ble utgitt i Oslo 1952 med Eli Nannestad som bidragsyter. Som slektens stamfar regnes Mauritz Gjordsen, som døde 1617. Biskop Fredrik Nannestad 1696–1774 og oberstløytnant Lars Nannestad 1695–1766 som kjøpte Storfosen gård i 1760, hørte til Nannestad-slekten.[2]

Boken bygger på Fredrik Nannestads «Stamtavle over slægten Nannestad» fra 1904. I 1970 ga Eli Nannestad ut et supplement.[3]

Omtaler og anmeldelser

Signaturen H. G. anmeldte Stamtavle over slekten Nannestad i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1954[4]

«Oberst Fredrik Nannestad utgav i 1904 en stamtavle over sin slekt. Frøken Eli Nannestad har her skaffet oss en verdifull, betydelig utvidet slektsbok, hvor hun både fører opplysningene a jour, men også trekker frem meget interessant stoff fra omhyggelige kildestudier vedk. de eldre generasjoner. Hun fører slekten tilbake til hr. Mauritz Giuordsøn, som i 1570 var hører ved Oslo katedralskole og senere ble prest og sogneprest i Skedsmo.

I de eldre ledd viet slekten seg til det geistlige kall, særlig over Romeriksbygdene, men senere har den gjort seg gjeldende i alle livets grener med biskop Fredrik N. og stiftamtmann Mathias N. som de mest fremskulle navn. Den eldre gren er utbredt i Danmark og mindre grener finnes også på New Zealand, i England og naturligvis også i U. S. A.

Et avsnitt skildrer Storfosen gård i Ørlandet, som i årene 1760–1827 var i slektens eie. Det er et omhyggelig arbeid i vakkert utstyr med portretter av de fleste av familiens medlemmer. H. G.»

Referanser

  1. Nannestad, Fredrik. Stamtavle over slekten Nannestad, Oslo, 1952.
  2. Nannestad – slekt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. oktober 2020 fra https://snl.no/Nannestad_-_slekt
  3. Nannestad, Fredrik. «Stamtavle over slekten Nannestad. Midlertidig supplement til 2. utg» ved Eli Nannestad, Oslo, Kirste, 1970
  4. H. G. : «Eli Nannestad. Stamtavle over slekten Nannestad», NST, bind 14, 1954, s. 284–285

Litteratur

  • Nannestad, Fredrik (1970). Stamtavle over slekten Nannestad. Midlertidig supplement til annen utgave ved Eli Nannestad. Kirste, Oslo –  24 s..