Forskjell mellom versjoner av «Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok (bok)»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til:navigasjon, søk
m
Linje 30: Linje 30:
 
«''[[Våre røtter. Håndbok i slektsgransking|Våre røtter]]'' har satt en standard for håndbøker i slektsgransking som har gjort terskelen for andre fagbokforfattere temmelig høy. Det er således ambisiøst av så vel Liv Marit Haakenstad som av Orion Forlag å forsøke seg på dette markedet. Og selv om vi allerede innledningsvis kan slå fast at boka som håndbok betraktet ikke er noen alvorlig konkurrent til ''Våre røtter'', sier tittelen det meste om at forfatter og forlag her har funnet en nisje som ''Våre røtter'' faktisk ikke dekker.  
 
«''[[Våre røtter. Håndbok i slektsgransking|Våre røtter]]'' har satt en standard for håndbøker i slektsgransking som har gjort terskelen for andre fagbokforfattere temmelig høy. Det er således ambisiøst av så vel Liv Marit Haakenstad som av Orion Forlag å forsøke seg på dette markedet. Og selv om vi allerede innledningsvis kan slå fast at boka som håndbok betraktet ikke er noen alvorlig konkurrent til ''Våre røtter'', sier tittelen det meste om at forfatter og forlag her har funnet en nisje som ''Våre røtter'' faktisk ikke dekker.  
  
Dataveiledning er i ferd med a bli den nye generasjon granskeres første hodepine slik at tilnærmingen i denne boka virker riktigere enn «slik går vi fram-tilnærmingen» hos Sloa og Sandberg. I dette ligger også at ''Slektsgransking med dataveiledning'' er langt mer av en bok for nybegynneren. Når nybegynneren skal gi seg i kast med originalkildene trenger han definitivt andre håndbøker, men som kjent kan mange nå klare seg svært lenge før en må sette sine ben på en arkivlesesal.  
+
Dataveiledning er i ferd med a bli den nye generasjon granskeres første hodepine slik at tilnærmingen i denne boka virker riktigere enn «slik går vi fram-tilnærmingen» hos Stoa og Sandberg. I dette ligger også at ''Slektsgransking med dataveiledning'' er langt mer av en bok for nybegynneren. Når nybegynneren skal gi seg i kast med originalkildene trenger han definitivt andre håndbøker, men som kjent kan mange nå klare seg svært lenge før en må sette sine ben på en arkivlesesal.  
  
 
Boka starter med et hovedkapittel om organisering av slektsstevner, en nyttig, men noe vel bardus åpning. Selvsagt finnes det dem som begynner slektsgranskingen nettopp fordi de må lage bakgrunnsmateriale for et slektsstevne, men vanligvis er det omvendt. Slektsgranskeren blir hentet inn fordi andre vil ha slektsstevne. Jeg synes derfor boka ville vært pedagogisk bedre om de to første hovedkapitlene hadde byttet plass slik at den generelle førstehjelpsbiten for nye slektsgranskere hadde kommet først.  
 
Boka starter med et hovedkapittel om organisering av slektsstevner, en nyttig, men noe vel bardus åpning. Selvsagt finnes det dem som begynner slektsgranskingen nettopp fordi de må lage bakgrunnsmateriale for et slektsstevne, men vanligvis er det omvendt. Slektsgranskeren blir hentet inn fordi andre vil ha slektsstevne. Jeg synes derfor boka ville vært pedagogisk bedre om de to første hovedkapitlene hadde byttet plass slik at den generelle førstehjelpsbiten for nye slektsgranskere hadde kommet først.  

Revisjonen fra 8. jun. 2021 kl. 05:32

TittelSlektsgransking med dataveiledning.
Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok
Forfatter(e)Haakenstad, Liv Marit
UtgiverOrion
UtgivelsesstedOslo
Årstall2001
Sideantall185 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria

Profesjonell slektsforsker Liv Marit Haakenstad (1965–) ga ut Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok[1] i Oslo 2001.

Boken var den første grundigere veiledning om databehandling i slektsgransking, og dermed hensiktsmessig for nye slektsgranskere. Anmelderen sammenlignet håndboken med Våre røtter. Håndbok i slektsgransking av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg. Han fant at forfatteren hadde funnet en nisje i markedet som Våre røtter ikke dekket, og at den nyttige omtalen av aktuelle dataprogrammer ville kunne gjøre det nødvendig med nye, oppdaterte utgaver.

Andre reviderte utgave av boken[2] ble utgitt i Oslo 2004.

Omtaler og anmeldelser

Lars Løberg anmeldte Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok i Genealogen 2002.[3]

«Våre røtter har satt en standard for håndbøker i slektsgransking som har gjort terskelen for andre fagbokforfattere temmelig høy. Det er således ambisiøst av så vel Liv Marit Haakenstad som av Orion Forlag å forsøke seg på dette markedet. Og selv om vi allerede innledningsvis kan slå fast at boka som håndbok betraktet ikke er noen alvorlig konkurrent til Våre røtter, sier tittelen det meste om at forfatter og forlag her har funnet en nisje som Våre røtter faktisk ikke dekker.

Dataveiledning er i ferd med a bli den nye generasjon granskeres første hodepine slik at tilnærmingen i denne boka virker riktigere enn «slik går vi fram-tilnærmingen» hos Stoa og Sandberg. I dette ligger også at Slektsgransking med dataveiledning er langt mer av en bok for nybegynneren. Når nybegynneren skal gi seg i kast med originalkildene trenger han definitivt andre håndbøker, men som kjent kan mange nå klare seg svært lenge før en må sette sine ben på en arkivlesesal.

Boka starter med et hovedkapittel om organisering av slektsstevner, en nyttig, men noe vel bardus åpning. Selvsagt finnes det dem som begynner slektsgranskingen nettopp fordi de må lage bakgrunnsmateriale for et slektsstevne, men vanligvis er det omvendt. Slektsgranskeren blir hentet inn fordi andre vil ha slektsstevne. Jeg synes derfor boka ville vært pedagogisk bedre om de to første hovedkapitlene hadde byttet plass slik at den generelle førstehjelpsbiten for nye slektsgranskere hadde kommet først.

Boka er likevel greit ordnet slik at leseren raskt finner de temaene som passer og slik at det verken er nødvendig enn si ønskelig å lese hele boka fra perm til perm. En av årsakene til dette er at boka presenterer de fleste store dataprogrammene med menyer og registreringsanvisninger, den som allerede har gjort sitt valg kan derfor nøye seg med en av disse presentasjonene.

Omtalene av programmene er verdifull hjelp, men samtidig også noe som bidrar til å redusere bokas aktive levetid. Nye versjoner vil nødvendigvis utdatere programomtalene, men innsatsen er likevel fortjenstfull og kan med hell videreføres for nye opplag eller for publisering på forfatterens egen hjemmeside, www.genit.no.

Hovedinntrykket av boka er positivt. Mye kan gjøres bedre, men innfallsvinkelen bidrar til at dette så avgjort er den første håndboka skrevet for det 21de århundres granskere. Dataveiledning er og blir et must, og først når denne biten er på plass kan kildebruk og kildekritikk introduseres. Forfatteren er allerede i gang med en oppfølger for mer viderekomne granskere. Vi imøteser denne med spenning. Lars Løberg»

Referanser

  1. Haakenstad, Liv Marit. Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok, Orion, Oslo, 2001.
  2. Haakenstad, Liv Marit. Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok. 2.rev.utg. Orion, Oslo, 2004.
  3. Wasberg, Gunnar Christie. «Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok», Genealogen, hefte 1, 2002, s. 59–60.

Litteratur

  • Haakenstad, Liv Marit (2001). Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok. Orion, Oslo –  185 s.