Forskjell mellom versjoner av «Setton (gård i Fluberg sogn)»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 46: Linje 46:
  
  
[[Kategori: Gårder i Norge]]
 
[[Kategori: Gårder i Oppland]]
 
 
[[Kategori: Gårder i Søndre Land]]
 
[[Kategori: Gårder i Søndre Land]]
 
[[Kategori: Gårder i Fluberg sogn]]
 
[[Kategori: Gårder i Fluberg sogn]]

Revisjonen fra 16. sep. 2012 kl. 12:57

Gården Setton ligger på vestsiden av Randsfjorden i Fluberg sogn. I odelsjordboken 1624 oppføres Oluf Settum med 1 hud og 3 skinn i Issegrim, 6 skilling i Eltunn øde og 4 settinger korn i Skie. Tosten Sæthoenn oppføres i koppskattmanntallet 1645 med kvinne og to tjenestejenter.

I matrikkelen av 1665 hadde Setton en skyld på 1 skinn, 2 tunger og 1 ½ hud, brukeren var 57 år gamle Torsten Ingebrektssøn, som oppføres med tre sønner; Ingebret Torstenssøn, 11 år og Gunder Torstenssøn, 8 år, Anders Torstenssøn, 6 år. I matrikkelen nevnes også tjenestedrengen Haldor Lauritssøn på 15 år og den 40 år gamle husmannen Knud Rasmussen.

I matrikkel fra 1670 er brukeren Hans. Claus Throndsen på Bragernes eier 1 pund tunge og Witkind Huuses arvinger eier 1 ½ hud.

I 1757 var gården pantsatt til sorenskriver Gløer Gløersen (-1788). I 1797 overdro Gløersens svigersønn, sorenskriver Stephan Barclay Meidell (1734-1808) Septon til lensmann Hans Christian Nimb (1748-1824) for 3700 rdlr.

I folketellingen 1801 finner vi lensmann og 1st forlikelseskommisær, Hans Christian Nimb som husbonde på Setton, med ektefelle og to barn. På gården var det seks tjenestefolk og et legdslem. Setton hadde fem husmannsplasser med til sammen 16 beboere.



Gårdsnr. 8

Gammelt matrikkelnr. 144

Bruksnr. 1



O. Rygh: Norske Gaardnavne:

b.4, s.180

8. Setton. Udt. sæ1ttó:n. -- Sethum 1578. Setum 1592. Settum 1595. Setunn 1604.1/1. Seten med Ørne 1669. Setung 1723.1/1.

b.4,s.181

Bd. II S. 28 antages det som en Mulighed, at dette Navn er det samme som Sigton (udt. Sé2kktón) i Kraakstad, GN. 6, der i MA. skrives Sig- túnir. Det sidste Navn er sikkert det samme som det bekjendte Sigtuna i Upland. Navnet forekommer ogsaa paa et Par andre Steder i Sverige, men ikke ellers i Norge, og det tør være sandsynligt, at alle de andre Steder af dette Navn ere opkaldte efter det uplandske, der maa have været vidtom bekjendt i den senere Del af den hedenske Tid. 1ste Led i Sigtúnir er formodentlig af samme Oprindelse som Sig- i mange dermed begyndende Personnavne (Sigurðr, Sigríðr osv.); det forklares i disse af sigr, Seier, som betegnende Seier, Lykke. 2det Led er tún n., der i Flt. som vanlig er gaaet over til Hunkjønsord (Indl. S. 11 f.).