Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1. Sikt og sakefall 1612–1695 (bok)
| {{{1}}} | |||
|---|---|---|---|
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler | |||
| Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1 (bokomslag).jpg | |||
| Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1. Hadeland, Toten, Vardal, Biri, Valdres, Land. Sikt- og sakefall 1612–1695 | Tittel | ||
| Tittel | Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1. Hadeland, Toten, Vardal, Biri, Valdres, Land. Sikt- og sakefall 1612–1695 | ||
| Rune Nedrud | Forfatter(e) | ||
| Forfatter(e) | Rune Nedrud | ||
| Bidragsyter | |||
| Bidragsyter | |||
| Redaktør(er) | |||
| Redaktør(er) | |||
| Redaksjonsmedlem(mer) | |||
| Redaksjonsmedlem(mer) | |||
| Slektshistorisk forlag | Utgiver | ||
| Utgiver | Slektshistorisk forlag | ||
| Oslo | Utgivelsessted | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| 2016 | Årstall | ||
| Årstall | 2016 | ||
| Sideantall | |||
| Sideantall | |||
| 455 | Format | ||
| Format | 455 | ||
| Paperback | Innbinding | ||
| Innbinding | Paperback | ||
| Norsk (bokmål) | Språk | ||
| Språk | Norsk (bokmål) | ||
| Til salgs i Slektsbutikken. | Noter | ||
| Noter | Til salgs i Slektsbutikken. | ||
| ISBN 9788293397052 | ID | ||
| ID | ISBN 9788293397052 | ||
| Oria | Bibliotekkatalog | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | |||
| Digitalt tilgjengelig | |||
}}{{#if:| [[:commons:Category:{{{comcat}}}|Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1. Sikt og sakefall 1612–1695 (bok) på Commons]] }}{{#if:|[[:commons:{{{commons}}}|Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1. Sikt og sakefall 1612–1695 (bok) på Commons]] }}{{#if:|[[:wikiquote:no:{{{wquote}}}|Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1. Sikt og sakefall 1612–1695 (bok) på Wikiquote]] }}{{#if:|{{{endcomment}}} }}{{#if:| | |||
Boken Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1. Hadeland, Toten, Vardal, Biri, Valdres, Land. Sikt- og sakefall 1612–1695 av Rune Nedrud ble utgitt på Slektshistorisk forlag i 2016.
Innhold
Om boken
Lensregnskapene er regnskaper over inntekter og utgifter som de norske lensinnehaverne – i samtiden kalt lensmenn eller lensherrer – sendte inn til revisjon. Det egentlige lensregnskapet var det hovedregnskap over inntekter og utgifter som lensherren avla for Rentekammeret. Dette bygger imidlertid på fogdenes oppebørsel og regnskapsføring, og det er materialet fra fogdene som utgjør hovedinnholdet i lensregnskapsserien. I denne boken er bare en liten del, sikt- og sakefallsregistrene, av det store materialet avskrevet. Lensregnskapene starter på 1500-tallet og går fram til ca. 1660. Årlige regnskaper finnes fra ca. 1610, mens bare spredte rester er bevart fra tiden før 1570. Så godt som alt materiale fra før 1570 er trykt i seriene Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede og Norske lensrekneskapsbøker. Fra 1660-årene finner vi materialet som vedlegg til stiftsamtstueregnskapene og fra slutten av 1600-tallet som en egen serie av fogdregnskaper. Noen få år finnes ikke sikt- og sakefallsregistrene bevart, mens andre år er de bortgjemt inne i regnskapene og fremkommer ikke av innholdsfortegnelsene som Arkivverket har laget i stand. Enktelte år er det originale materialet fra fogden innlagt i regnskapene, mens andre år er det bevart en avskrift av fogdenes innberetninger.
For denne boken er det Akerhus lens regnskaper som er benyttet. Bindet inneholder en avskrift av sikt- og sakefallsregnskapene, som viser bøter og straffer som ble pålagt innbyggerne på 1600-tallet. Innførslene viser et stort mangfold av forbrytelser, men ulovlig seksuelt samkvem er i flertall. Det var mange begrensninger på seksualitet i denne tidsperioden, spesielt om du hadde samleie utenfor ekteskap. Her er også forbrytelser av alle slag, som trolldom, tyveri og drap.
Boken er utstyrt med personregistre, emneregister og korte biografiske opplysninger om datidens embetsmenn som hadde ansvar for styre og stell i Opplendene på 1600-tallet.<ref>Informasjonen bygger i det vesentligste på bokens bakside.</ref>
Et eksempel på avskriften, her fra Slidre:
{{#ifeq:|inline|«Annammid aff ANNDERS KNUDZENN, enn fattig thienneste drenng for Leÿermaall med enn skiöge, vid naffnn BIRRITE TORGRIMSDAATTER, pennunge – 2 dlr:<ref>Boken, side 3.</ref> » {{#if:|– }}| | Annammid aff ANNDERS KNUDZENN, enn fattig thienneste drenng for Leÿermaall med enn skiöge, vid naffnn BIRRITE TORGRIMSDAATTER, pennunge – 2 dlr:<ref>Boken, side 3.</ref> |  |
| {{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}} | ||
| {{{comment}}} | ||
Tobindsverket ble presentert på Genea-LAN i november 2016.
Innholdsfortegnelse
| Kapittelnavn | Sidetall |
|---|---|
| Forord | VI |
| Innledning – hva er lensregnskapene? | X |
| Fogdenes rolle | XV |
| Sorenskriveren og hans rolle | XVI |
| Ordliste | XVIII |
| Registrene | XX |
| Embetsmennsbiografier | XXI |
| Litteraturliste | XXIX |
| Regnskapene | 1 |
| Gårdsregister | 386 |
| Fornavnsregister 386 | 415 |
| Emneregister | 453 |
Omtaler og anmeldelser
Tobindsverket ble anmeldt av Mina B. Sveen i Totens Blad i 2017.<ref>Sveen, Mina B. «Heksebrenning, drap og hor på Toten», Totens Blad 8. februar 2017 nr. 6, s. 12–13.</ref>
Are Gustavsen anmeldte Regnskap for Akershus på 1600-tallet. Del 1 og Del 2 i Genealogen 2017.<ref>Gustavsen, Are S. «Opplysende om livets mange skyggesider». Anmeldelse av Nedrud, Rune. Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1. Hadeland, Toten, Vardal, Biri, Valdres, Land. Sikt- og sakefall 1612–1695, Oslo: Slektshistorisk Forlag, 2016 og Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 2. Gudbrandsdalen. Sikt- og sakefall 1606–1695 , Slektshistorisk Forlag: Oslo, 2017, i Genealogen nr. 2. 2017, s. 56–58.</ref>
«[…] Jeg var i utgangspunktet ikke så veldig interessert i disse kildeutgivelsene, idet jeg i grunn ikke forsket i særlig grad på områdene innenfor nåværende Oppland fylke. Men i forbindelse med et slektshistorisk problem i Gausdal fra sent 1600-tall, så kom jeg plutselig til å tenke på de herværende kildeutgaver. Og dermed gjorde jeg det som alle interesserte slektsforskere bør gjøre, nemlig å kaste meg inn i et ukjent terreng for å søke etter opplysninger som vanligvis er vanskelig tilgjengelige. Min nye interesse ble kronet med hell. Ikke det at jeg fant noe om den gården jeg lette etter, nemlig Steinbakken i Gausdal, men jeg fant så mye mer av alt annet. Her var det romsdøler overalt, og jeg snublet tilfeldigvis over en veldig nyttig opplysning knyttet til Kristen Nilssøn på Bø i Gausdal. Han er sentral i en annen slektskrets jeg har forsket noe på, nemlig folket fra Heni i Nes på Romerike.
Eksempelet Bø i Gausdal
Her er det på tide å stoppe litt opp. Jeg befant meg nå midt i Sikt og sakefall 1606–1695 for Gudbrandsdalen, på side 167, og vi er midt inne i sakefallslisten for Gausdal i fogderegnskapet 1652 –1653. Her er jeg med en gang inne på kjernen av hva denne kildeutgaven kan gi, nemlig direkte adgang til opplysninger fra livets mange skyggesider. Jeg kjente allerede til at Kristen Nilssøn Bø var svigersønn til Kjersti Hansdotter på Heni i Nes, og hadde i 2012 ved en systematisk tilfeldighet funnet at han måtte være identisk med den ved samme navn som det ble skiftet etter på Bø i Gausdal 1684, og hvor enken het Idde Pålsdotter. Nå plutselig dukket det opp en kilde som er av det noe mer pikante slaget, nemlig en leiermålssak:
- Christen Nielssen Böe haffuer forseet sig med Leigermaals bedrifft vdj hans Echteschab, och effter hans boes lodz Registering, och bortschÿldige gieldz Lequidering, befandtis gielden höÿere end Bouen,35 vdsounet dog, och gaff Penge – 20 Rdr:
Så legger vi straks merke til referansen «hans boes lodz Registering», hvilket innebærer at fogden har villet beslaglegge halve bosloddet, idet Kristen Nilssøn jo hadde begått leiermål mens han var gift. Dog viste det seg altså at boet gikk i minus, og halvparten av en netto på null er som kjent null. Dermed har Kristen likevel blitt ilagt en bot på 20 riksdaler. Her har utgiver Nedrud satt inn en fotnote 35 med referanse til «Boets registrering og vurdering, vedlegg B til regnskapet.»
Dermed er det bare å bla seg frem til side 172, hvor vedlegg B er inntatt i sin helhet. Det viser seg da at tingskriver Maurits Jenssøn, lensmannen Simen Heggen og seks lagrette menn hadde vært på Bø 16. april 1653 etter befaling av fogden Christen Mogenssøn for å registrere Kristen Bøs «Boe och formoffue». Så følger en mengde interessante opplysninger. Ikke bare hadde Kristen «forseet wdj Leyermaall med hanns thienist Pige», og det attpåtil kun to år inn i sitt ekteskap, men han brukte bare en halv bondegård og eide bare det ektefellen hadde brakt med seg i hjemmefølge til en sum av 200 riksdaler, samt «Nogenn wdslebte Øgger och Ringe kiöer» Den felles formue ble satt til 260 riksdaler, men så hadde det unge ekteparet en stor gjeld på til sammen 415 riksdaler. Dermed var det kanskje hell i uhell at leiermålet skjedde på det tidspunktet det gjorde. Den unge Idde Pålsdotter fra Heni slapp i hvert fall å miste hjemmefølget sitt som en del av mannens leiermålsbot.
På tilsvarende måte kan man bla seg rundt i boken om Gudbrandsdalen å finne svært mange opplysninger om leiermålsbøter uten at disse nødvendigvis førte til bobeslag. Andre ganger kan man finne opplysninger om ektefolk, hvor de har fått barn litt vel tidlig i forhold til bryllupsdagen. I hvert fall må det ha vært slik Østen Olssøn og han festmø Jøran Olsdotter fra Fron, som måtte bøte 4 1/2 daler for denne overtredelsen i 1608–1609 (s. 4). For oss som slektsforskere, så kan vi her glede oss over å kunne tidfeste et bryllup mellom to navngitte ektefolk fra Fron i 1608–1609, altså hele 14–15 år før den eldste kirkeboken i Norge er bevart (Andebu 1623), og nesten 200 år før den eldst bevarte kirkeboken for Fron kan gi opplysninger i det hele tatt.
Her kunne det gis svært mange eksempler, men jeg kan like greit vende oppmerksomheten mot hva som er den egentlige nytteverdien med disse utgivelsene, nemlig de omfattende registrene. For Gudbrandsdalsbindet, så begynner gårdsregisteret på side 380 og går frem til side 414, altså 34 sider. Så følger fornavnsregisteret fra side 415 til 462, 47 sider og til slutt et emneregister på side 463 og 464. Her fremkommer det at leiermålene er de dominerende sakene i sakefallsregistrene, etterfulgt av slagsmål, for tidlig nedkomst og drap. Fyll og tyveri gjør seg gjeldende, og vi kommer ikke utenom et titalls trolldomssaker og henrettelser. På den lyse siden er det kun nevnt tre selvmordsaker i Gudbrandsdalen gjennom hele perioden fra 1606–1695.
Et lite ankepunkt er at visse tilnavn ikke er trukket ut i navnregisteret. Jeg nevnt innledningsvis at det dukker opp en del romsdøler, samt referanser til Romsdalen i dette materialet. Det er særlig i leiermålssaker hvor enkeltpersoner er kalt «romsdal» som tilnavn. Dette er ikke gjort til særskilt oppslag i navneregisteret, og dermed må man lese seg frem til de enkelte tilfellene i navneregisteret under de respektive fornavnene, eller treffe på de i kilden ved å lese perm til perm. Kontakt med Romsdalen er dokumentert fra 1630-tallet og fremover.
Overfor har jeg så vidt nevnt et par embetspersoner i forbindelse med boopptegnelsen på Bø i Gausdal. Herværende utgiver har viet noe plass i hver av bøkene til å gi oversikt over de lokale embetsmennene i de aktuelle fogderiene. På side XI i Gudbrandsdalsbindet finner vi en liste over lagmenn på Opplandene 1599– 1689. Dernest på side XII en oversikt over fogder i Gudbrandsdalen fra 1579–1707. Så sorenskrivere fra 1605–1719 på side XIII. Fra side XXI–XXVIII følger så 8 sider med kortere embetsmannsbiografier.
Komparasjonen
Her kommer jeg til det vanskelige punktet. Jeg har hittil hatt mest nytte av Gudbrandsdalsbindet og derfor gitt flest eksempler derfra. Ved å se nærmere på Oppland del 1, som dekker Hadeland, Toten, Vardal, Biri, Valdres og Land, finner jeg et identisk oppsett av embetsmenns virketider og biografier, samt like gode gårds- og navneregistre. Emneregisteret derimot gir anledning for en direkte sammenligning. I Oppland del 1 finner vi gjeldssaker som et eget stikkord, noe som er fraværende i Gudbrandsdalsbindet. Det er syv referanser til Finner, hvilke er fullstendig fraværende i Gudbrandsdalen. Som nevnt innledningsvis, så er jeg kommet noe baklengs inn i denne bokmeldingen, og jeg drar dermed nytte av å sammenligne del 2 med del 1 og ikke omvendt. På samme måte er det nesten 30 oppslag på møller i Oppland 1, mens dette ikke er noe opp - slag ord i Oppland del 2.
Skal vi da tro at de opplandske flatbygdene er dominert av kornmalende bønder, gjelds - tyngede leilendinger og en større andel finner enn i Gudbrandsdalen, eller er det utgiver som har lagt forskjellige kriterier til grunn for valg av oppslagsord?
Ellers har jeg sett litt på ordlisten som er gitt i begynnelsen av bøkene (bl.a. Del 1, s. XVIII). Her er et visst rom for forbedring. Det burde være et bedre skille mellom kildeform og normalisert form av begreper. «Breffuebrud» bør normaliseres til Brevbrudd som stikk ord, og «Aabodsfall» kunne på samme måte hete Åbotfall. Det er angitt at ordlisten bygger på Jens Bjelkes Termini Juridici, bygdebøker og Slektshistoriewiki. Det jeg savner er selvsagt Norsk Historisk Leksikon, hvor brorparten av de aparte ord og uttrykk fra 1600-tallet jo allerede er fyllestgjørende behandlet.
Det er også gjort forklaringer til hvordan navn er normalisert (Del 1, s. XX, Del 2 s. XIX), men denne anmelder stusser litt på hvorfor normaliseringene er gjort like for hele Oppland. Jeg skulle tro at man i deler av Gudbrandsdalen hadde andre uttaler av visse personnavn enn på Hadeland. Dette får imidlertid andre med større lokalkunnskap se nærmere på.
Idet jeg avrunder denne omtalen vil jeg trekke fram en stor og interessant sak fra Oppland del 1 (s. 48–59), hvor vi gjennom et vedlegg til fogderegnskap for Hadeland 1623–1624 stifter bekjentskap med hele saksgangen for en drapsdom over løsgjengeren Jon Pederssøn fra Trondheim som reiste sammen med kvinnene Vibeke Fransdatter og Lisbet Jakobsdatter. Mange vitnemål ble gitt i saken, og ferden til denne trioen kan følges over større deler av det sentrale Østlandet fra Skien til Sigdal, videre til Røyken, Aker og Romerike, før Jon Pederssøn til slutt ble fengselet i Valdres.
Nettopp mulighetene til å finne ulike saker som ellers er svært bortgjemt, er styrken til disse kildeutgavene. Enten de mindre for - seelser som kanskje ga en bot på noen få riksdaler, men samtidig kan gi opplysninger man ikke kan forvente å finne andre steder, til de større sakene hvor menneskeskjebner brettes ut i sin ytterste detalj før vedkommende ble dømt til døden av det lokale tinget.
Begge bøkene sett under ett gir altså en inngangsportal til et bredt spekter av menneskeskjebner gjennom hele 1600-tallet for hele det nåværende fylket Oppland. Arbeidet som er nedlagt i å utgi boken er stort, og nøyaktighetsgraden stor. Helt feilfri kan ingen utgivelse være, men det forventer vi heller ikke. Temaet i utgivelsene er jo nettopp at vi mennesker på ingen måte er feilfri.
Bør du så anskaffe disse to bøkene? Svaret er todelt. Enten er du som leser midt i målgruppen, nemlig en med forskingsfelt og interesse i Oppland, eller så er du noe verre å overtale slik som undertegnede inntil du innser at bøkene utgjør et mindre eldorado av informasjon som også folk utenfor primærområdet Oppland kan gjøres seg stor nytte av. I begge disse tilfeller kan bøkene anbefales. Faller du derimot utenfor disse to gruppene, kan du likefullt la deg inspirere til å selv gjøre en tilsvarende jobb som Nedrud og dermed fortsette serien av kildeutgivelser i regi av NSF for ditt område. I så fall vil det raskt gå opp for deg at prisen som forlanges er relativt lav sammenlignet med tiden det tar å gjøre dette materialet tilgjengelig. Are S. Gustavsen»
Om forfatteren
Rune Nedrud er en norsk slektsforsker. Han har vært formann i Norsk Slektshistorisk Forening siden 2009 og redaktør av Genealogen siden 2011. Foruten tobindsverket Regnskapene for Akershus på 1600-tallet, hvis andre del om Gudbrandsdalen kom ut i 2017, har han skrevet kursheftet Innføring i slektsforskning. Grunnprinsipper og kildebruk, utgitt i 2014.
Referanser
Litteratur
- {{#if:Nedrud, Rune||{{#if:|{{{redaktør}}} red., |Anonym}}}} {{#if:2017|(2017)|({{{år}}})}}. {{#if:|«{{{artikkel}}}». I:|}} {{#if:|[ Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1. Hadeland, Toten, Vardal, Biri, Valdres og Land]|Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1. Hadeland, Toten, Vardal, Biri, Valdres og Land}}{{#if:|, {{{utgave}}}. utg.|}}{{#if:|, bind {{{bind}}}|}}{{#if:|{{#if:Nedrud, Rune| (red. {{{redaktør}}})|}}|}}{{#if:|, s. {{{side}}}|}}. {{#if:Slektshistorisk forlag|{{#if:Oslo|Slektshistorisk forlag, Oslo|Slektshistorisk forlag}}|{{#if:Oslo|Oslo|{{#if:|{{{sted}}}|uten stedsangivelse}}}}}}{{#if:| ({{{språk}}})|}}{{#if:|. ISBN {{{isbn}}}|}}{{#if:|. {{{id}}}}}{{#if:| [{{{kommentar}}}]</small>|}}{{#if: 455 s| – 455 s|}}.
- Nedrud, Rune. «Sikt- og sakefallslister i lens- og amtsregnskapene på 1600-tallet», Genealogen nr. 2/2016, s. 27–32.
Se også
Eksterne lenker
- Sikt og sakefall (Wikipedia, bokmål).
