Portal:Hovedside

rediger Velkommen til Slektshistoriewiki – Slektsforskernes encyklopedi

Slektshistoriewiki er Norsk Slektshistorisk Forenings egen wiki for slektsforskere.

Vær med og utvikle Slektshistoriewiki til en uuttømmelig kilde for slektsforskere. Del dine kunnskaper med andre, og bidra sammen med andre til å gjøre Slektshistoriewiki til det viktigste oppslagsverket på nettet både for nybegynnere og for veteraner. Denne wikien har nå kommet opp i 2 710 artikler.

arkiv rediger Utvalgt slekt

Slekten Koren har som stamfar Henrik Koren (f. i Delmenhorst (Niedersachsen) ca. 1680, d. i Bergen 1664, begravet 6. mars 1664), som fikk borgerskap som kjøpmann i Bergen i 1614. Han var gift i Bergen med Margrethe (Mari) Jacobsdatter (Dischingtun?), antagelig født i Bergen og død der etter 1645, datter av Jacob Jacobsen (Dischingtun?). Minst 5 barn. Ett av tipptippoldebarna var eidsvollmannen og sorenskriver Arnoldus von Westen Sylow Koren, døpt 29. juli 1764 i Domkirken i Bergen, d. Ullensvang 8. oktober 1854; g. Sogndal 24. februar 1796 med sin kusine Magdalena Margaretha Christie, f. Orninggård, Stord 22. mai 1767, d. Helleland, Ullensvang 24. mars 1842, datter av sogneprest David Werner Christie og Sara Cornelia Koren.

Les mer...

arkiv rediger Utvalgt sted

Gården Granum ligger på østsiden av Randsfjorden i Fluberg sogn, rett vest, opp på åskanten, for Fluberg kirke. I jordebøkene fra 1615–16 og 1624–25 oppføres Joen Grannem som eier av 1 hud og 5 skinn i gården og 10 skinn i gården Mustad i Vardal. Ved koppskattmanntallet 1645–46 betalte han skatt av én sønn og fire tjenestejenter.

Landkommisjonen av 1661 opplyser at gårdens totale skyld var på 2 huder og 6 skilling. Oppsitteren Torgrim eide 1 hud og 8 skinn, Iver Nerby 4 skinn, Kronen 2 skilling, som fulgte Jørgen Phillipsen for pant, Hov kirke 2 skilling og Haugs kirke i Vardal 2 skilling. Engelandet Throndsledt skyldte 2 skinn til Guttorm Bratt. Gården hadde bekkekvern og man kunne så fem tønner.

Manntallet 1666 opplyser at oppsitteren het Torgim Joensen, 58 år. Han hadde tre sønner, Joen Torgrimsen, 7 år, Lauridtz Torgrimsen, 4 år og Ole Torgrimsen, 1 år. 32 år gamle, og enøyde, Gunder Olsen var tjenstedreng. Gården var halvgård og hadde en skyld på 2 huder og 6 skilling. Enken Birgitte Granum lot i 1680 opplese et odelskjøtebrev for retten på 4 skinn i Granum, utstedt av Laurits Iverssøn på Nerby. Det ble gitt 20 rdlr. for parten.

Les mer...

arkiv rediger Utvalgt biografi

Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. - kjent 1525–1560.

Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som Vincents Lunges fogd i Jemtland, og blir adlet av kongen i 1527. Står i tjenesten hos Vincents Lunge, først som dennes fogd i Jemtland, deretter som dennes kjøgemester i 1533. I 1535 har han forlatt tjenesten hos Vincents Lunge, og tatt tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbregtssønn. I juni 1535 kalles han utrykkelig for erkebiskopens tjener, da han sammen Olav Mogenssønn var på Fosen for å pågripe Nils Lykke. Han deltar også i dommen over Nils Lykke i Trondheim i juni 1535. Jørgen Pederssønn gjenfinnes i Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532–1538 med sveinelønn for årene 1535-1537. I året 1536 får han dessuten lønn for egen dreng, hvilket viser at han nå som erkebiskopelig tjenestemann tilhørte det øverste skiktet av disse tjenestemennene. I begynnelsen av 1537 blir han forlagt i slottsloven på Steinvikholmen slott sammen 11 andre, og er med og overgir Steinvikholmen til den danske beleiringsstyrken, 18. mai 1537.

At Jørgen Pederssønn (Staur) som blir adlet i 1527, og som tjente Vincents Lunge er identisk med denne personen, sees av hans segl som vedhenger diplomet fra overgivelsen av Steinvikholmen: Det er identisk med motivet i seglet slik som det er oppgitt ved adlingen i 1527.

Etter reformasjonen hører vi først om Jørgen Pederssønn i 1542 og da skrives han til Bakke, og i 1547 omtales han som forstander til Bakke kloster i Trondheim og er forlent med Bakke kloster i 1548. I 1555 oppgies han som boende i Trondheim. I 1556 forlenes han på grunn av tro tjeneste med kronens gaard Mossvigen, med 20 spands rente, som «Syver Svendson sist i verge havde». I 1558 og i 1559 kalles han til Nervik. Han nevnes siste gang i 1560, da han var tilstede på lagtinget på Frosta på vegne av lensherren, Evert Bild.

Les mer...

arkiv rediger Utvalgt artikkel

Slektshistorie, slektsforskning, slektsgranskning og genealogi (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning. Begrepene favner vidt og benyttes om alt fra vitenskaplig forskning til innsamling av navn for å få en oversikt over sin egen slekt.

Til alle tider har personers opphav fått stor oppmerksomhet. Det gamle testamente inneholder lange oversikter over slektskap, og det samme finnes i Snorre Sturlasons kongesagaer. I det gamle romerriket var det også vanlig å kunne føre sin slekt tilbake i tid, og av denne grunn utviklet det seg en rettspraksis innen arveretten som gjorde det nødvendig å kunne beregne slektskapet mellom avdøde og slektningene. Beregning av slektskap ble også viktig for den romersk-katolske kirke for å forhindre at personer som var i slekt med hverandre inngikk ekteskap. Ekteskap var forbudt mellom slektninger i inntil 7. ledd i henhold til den kanoniske beregningsmåte (tilsvarer syvmenning), noe som krevde gode kunnskaper om slektene tilbake i tid.

Les mer...

rediger Nyttige kilder

Digital litteratur: