Forskjell mellom versjoner av «Piene (slekt)»

(→‎Litt mer om slektens opprinnelse)
(→‎Navnestatistikk)
Linje 25: Linje 25:
  
 
==Navnestatistikk==
 
==Navnestatistikk==
−
Per 1. januar 2017 er 67 personer som har Piene som etternavn.<ref>[https://www.ssb.no/navn Statistisk sentralbyrå] (søk 29. september 2017).</ref>
+
Per 1. januar 2019 er 66 personer som har Piene som etternavn.<ref>[https://www.ssb.no/navn Statistisk sentralbyrå] (sist oppdatert 23. januar 2019).</ref>
  
 
==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
 
==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==

Revisjonen fra 10. nov. 2019 kl. 21:36

({{{2}}})}}
Omslaget til boken Piene Soga. Familien Piene, 2014, som omhandler Gustav (1908–1981) og Marie Piene (1913–1994) og deres etterslekt. Gustavs farfar var Carl Wilhelm Piene (1835–1902).

Slekten Piene stammer fra Caspar Christian Piene (1805–1885),<ref>Fødselsdag 20. oktober 1805, dåpsdag 24. oktober 1805. Evangelisch,Wipperfeld,Rheinland,Prussia. Ancestry.com. Germany, Select Births and Baptisms, 1558-1898 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2014. Se også Familysearch.org.</ref>,<ref>Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A26 (1877-1891), Døde og begravede 1885, Side 562, nr. 89.</ref> som var født i byen Barmen, i dag en del av Wuppertal i Nordrhein-Westfalen. Han var sønn av byggmester Johan Christian Piene<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A07 (1821-1840), Viede 1830, Side 315, nr. 22.</ref> og Mar. Cath. [Maria Catharina?] Tacke.<ref>Ancestry.com. Germany, Select Births and Baptisms, 1558-1898 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2014. Døpt «Evangelisch,Wipperfeld,Rheinland,Prussia». For å se sammenhengen mellom fødestedet Barmen og den evangeliske kirken i Wipperfeld: «Wipperthal, or Valley of the Wipper, on the right bank of the Prussian province of Juliers-Cleves-Berg, is one of the most industrious parts of Germany. Since 1816, the population and industry of this valley have much increased. Here Elberfeld (q. v.), Gemark, Upper and Lower Barmen, Wipperfeld and Rittershausen form an almost uninterrupted town, with beautiful buildings and manufactories, and more than 40,000 inhabitants», jf. Encyclopædia Americana, Vol. XIII, Philadelphia: Thomas, Cowperthwait, & Co., 1840, s. 221.</ref> Piene kom til Trondheim i slutten av 1820-årene<ref>Det står i Schmidt, Olaus. I.C. Piene & Søn aktieselskab. 1866–1941, Trondheim: Aktietrykkeriet i Trondhjem, 1941., s. 67, at han var med som passasjer fra København på åpningsturen som den første norske dampskipsrute utførte i april 1827, «med statens nettop anskaffede hjuldampskib «Constitutionen» og «Prinds Carl» i korrespondanse.» Det står dog ikke eksplisitt at 1827 var året han faktisk kom til Norge.</ref> som «reisende representant for firmaer i sin fødestavns industriprodukter, tråd, bånd og tekstilvarer»<ref>Schmidt, Olaus. I.C. Piene & Søn aktieselskab. 1866–1941, Trondheim: Aktietrykkeriet i Trondhjem, 1941.</ref> og tok borgerskap i byen.<ref>Støren, Wilhelm K. I. C. Piene & søn, aktieselskab. 1866–1966, Trondheim: I. C. Piene & søn, 1966, s. 14.</ref>,<ref>Fortegnelse over stemmeberettigede Borgere I Throndhjems Kjøbstad, utgitt av Trondhjems Magistrat, 1838, s. 21: Caspar Christ. Piene, Kjøbmand. Fortegnelse 1868, s. 5, nr. 59: Caspar Christian Piene, Kjøbmand.</ref> I 1830<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A07 (1821-1840), Viede 1830, Side 315, nr. 22.</ref> giftet han seg med Lucie Benedicte Hofflund, f. Bugge (1794–1873),<ref>Vest-Agder fylke, Vanse, Farsund i Vanse, Ministerialbok nr. A 4 (1768-1794), Kronologisk liste 1794, Side 713-714.</ref>,<ref>Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A23 (1866-1877), Døde og begravede 1873, Side 466, nr. 85.</ref> datter av biskop Peter Olivarius Bugge (1764–1849) og enke etter kjøpmann Daniel Hofflund (1792–1825).<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A02 (1774-1814), Fødte og døpte 1792, Side 154-155, nr. 49.</ref>,<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A07 (1821-1840), Døde og begravede 1825, Side 377, nr. 22.</ref> Piene overtok manufakturforretningen til Hofflund i Strandgaten (Olav Tryggvasonsgate 27), som etter dennes død var drevet av Lucie.<ref>Jf. nekrologen for Johannes Christian Piene i Trondhjems Adresseavis 3. juli 1912 nr. 185, s. 4.</ref> Etter brannen i 1841 flyttet han forretningen til Dronningens gate 12, der han kort etter anla en bånd- og possementsfabrikk. I 1860-årene ble denne flyttet ut mot Kalvskinnet i Prinsens gate.<ref>Christiansen, Per. I.C. Piene & Søn Aktieselskab 1866-1991. Bedriften gjennom 125 år, Trondheim: I.C. Piene & Søn, 1991, s. 8.</ref>

Barn

Caspar Christian og Lucie Benedicte Piene hadde barna Johannes Christian (1832–1912),<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A06 (1821-1839), Fødte og døpte 1832, Side 101, nr. 59.</ref>,<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Klokkerbok nr. 602C14 (1904-1914), Døde og begravede 1912, Side 128, nr. 27.</ref> g. 1859<ref>Oppland fylke, Gran, Brandbu, Tingelstad i Gran, Ministerialbok nr. 12 (1856-1874), Viede 1859, Side 830-831, nr. 17.</ref> Henriette Jacobine Aubert (1838–1912),<ref>Vestfold fylke, Borre, Nykirke i Borre, Ministerialbok nr. I 4 (1815-1845), Fødte og døpte 1839, Side 130-131, nr. -- (mellom nr.l 3 og 4, høyre side). Det bemerkes at navnerekkefølgen her er Jacobine Henriette, mot motsatt i senere kilder.</ref>,<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Klokkerbok nr. 602C14 (1904-1914), Døde og begravede 1912, Side 125, nr. 5.</ref>,<ref>Bratberg, Terje. Johannes Christian Piene, Norsk Biografisk Leksikon (Nbl.snl.no).</ref> Christian Hermann (1834–1835)<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A06 (1821-1839), Fødte og døpte 1834, Side 127, nr. 62.</ref>,<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A07 (1821-1840), Døde og begravede 1835, Side 423, nr. 46.</ref> og Carl Wilhelm Piene (1835–1902),<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A06 (1821-1839), Fødte og døpte 1836, Side 149, nr. 3.</ref>,<ref>Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 20 (1898-1908), Døde og begravede 1902, Side 408, nr. 3.</ref> g. 1861<ref>Vest-Agder fylke, Å i Lyngdal, Ministerialbok nr. A 9 (1852-1864), Viede 1862, Side 203, nr. 15.</ref> Birgitte Christine Sophie «Itta»<ref>Hadde kallenavnet «Itta», jf. dødsannonsen for Carl Wilhelm Piene i Fædrelandsvennen 20. januar 1902 nr. 16, s. 2.</ref> Nyrup Kielland (1837–1909).<ref>Rogaland fylke, Finnøy (Hesby), Talgje i Finnøy, Ministerialbok nr. A 6 (1816-1846), Fødte og døpte 1837, Side 62, nr. 13.</ref>,<ref>Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 22 (1909-1917), Døde og begravede 1909, Side 349, nr. 70.</ref> Fra første ekteskap<ref>Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A11 (1815-1821), Viede 1819, Side 398-399, nr. 19.</ref> hadde Lucie også sønnen Peter Daniel Hofflund (1820–1909).<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A05 (1815-1821), Fødte og døpte 1820, Side 78, nr. 25.</ref>,<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A21 (1895-1910), Døde og begravede 1909, Side 99, nr. 54.</ref>,<ref>Trondheimsbasen.no, jf. Dødsfall i Trondheim 1908-1930.</ref>,<ref>Norsk Slektskalender 1949, s. 90.</ref>

Mens Carl Wilhelm og Peder Daniel begge utdannet seg til prester, gikk Johannes Christian i farens fotspor og ble forretningsmann. Han ble medeier i farens fabrikk, som produserte bånd, lisser og snorer og som lenge var byens eneste bedrift i tekstilbransjen. Fabrikken ble nedlagt i 1906. Johannes Christian Piene grunnla firmaet I.C. Piene & Søn i 1866, året før han tok borgerskap i Trondheim.<ref>Fortegnelse over stemmeberettigede Borgere I Throndhjems Kjøbstad, utgitt av Trondhjems Magistrat, 1868, s. 27 nr.709 J.C. Piene, Handelsmand.</ref> Forretningen spesialiserte seg på korn- og melhandel og kjøpte møllebruket på Ila, senere ble virksomheten flyttet til Buvika. Ifølge Norsk Biografisk Leksikon var Piene en pioner når det gjaldt teknisk modernisering av møllebruket, og han var en av de første som solgte finmalt og sammalt mel i Norge. Firmaet eksisterte til 1991, da det gikk inn i Stormøllen. Piene var også involvert i annen næring i Trondheim, deriblant som direksjonsmedlem og senere direksjonsformann for Trondheims mekaniske Verksted og Ranheim Cellulosefabrikk, i tillegg til å være aktivt med i ledelsen i flere banker. Johannes Christian Piene var en av lederne i den konservative Grundlovsforeningen i Trondhjem. Han var medlem av bystyret og formannskapet, hvor han representerte Høyre, og i perioden 1892 til 1894 satt han for Trondheim og Levanger på Stortinget.<ref>Bratberg, Terje. Johannes Christian Piene, Norsk Biografisk Leksikon (Nbl.snl.no).</ref>

Carl Wilhelm Piene tok teologisk embedseksamen i 1858 og ble i 1859 ansatt som lærer ved en pikeskole i Kristiansand. I 1862 var han personellkapellan i Tjølling og år etter i Vang på Hedmark. I 1867 utnevntes han til residerende kapellan i Inderøy og ble i 1875 sogneprest i Levanger, hvor han ble værende til han i 1882 ble forflyttet til Kristiansand og ble residerende kapellan der. I 1892 ble han utnevnt til stiftsprost, en stilling han hadde til sin død. Under tiden som residerende kapellan i Kristiansand fungerte han også som prest ved Eg Sinnsykeasyl.<ref>Aftenposten 18. januar 1902 nr. 44, s. s.</ref> I Aftenposten<ref>Aftenposten 18. januar 1902 nr. 44, s. s.</ref> ble det skrevet om stiftsprosten ved hans bortgang: «Den afdøde var en from og almindelig afholdt Mand, som arbeidede i det stille. Han har aldrig indtaget nogen fremtrædende Stilling i det norske Kirkeliv, men hans nidkjære og samvittighetsfulde Aand har visselig sat dybe Merker i alle de tusinde Hjem, hvor han saade Evangeliets Ord.» Videre skrev Aftenposten at «Den elskværdige Mand vil visselig blive dybt savnet i den Kreds, hvori han i næsten 20 Aar har virket, og hans Slegt og Venner rundt omkring i Landet vil mindes ham som en utrættelig Herrens Tjener, der gjorde godt, hvor han kom.»

Dødsfallet kom overraskende på menigheten: «Stiftsprovst Piene er imiddags afgaaet ved Døden af Hjertelammelse efter kun et Par Dages Sygelighed i en Alder af 67 Aar. Det var et lettere Anfald af Influenza, som havde holdt ham i Sengen et Par Dage. Han skulde i dag staa op igjen, men saa kom et Anfald af Hjertelammelse, der om kort Tid endte hans Liv. Stiftsprovst Piene var født i 1835 og blev teologisk Kandidat 1858. Han har virket her i Byen siden 1882, først som residerende Kapellan og fra 1893 som Stiftsprovst. Dødsfaldet vil komme høit uventet og overraskende for Menigheden og vække almindelig Deltagelse. Stiftsprovsten forretede ved Høimessegudstjenesten i Domkirken sidste Søndag og de færreste har hørt, at han har været syg.» <ref>Fædrelandsvennen 18. januar 1902 nr. 15, s. 2.</ref>

Litt mer om slektens opprinnelse

Karl Leewy skriver i Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider, bind 7, <ref>Leewy, Karl. «Slekten Piene», i Mørck, Marit Ljøstad (red.). Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider, bind 7, Markensgaten, Henrik Wergelands gate, Kongsgården, Christianssands sparebank, Historiefondet, 1980, s. 15.</ref> at «Det antas at [...] [slekten Piene] opprinnelig skriver seg fra Holland, hvor det ikke er så sjelden å støte på dette navnet og hvor det også finnes en landsby som heter Piene.» Det gis ikke noen nærmere kilde til opplysningene. Det finnes på den annen side et lite sted kalt Piene i Gummersbach i det sydlige Nordrhein-Westfalen i Tyskland.<ref>Google Maps (søk 20. oktober 2017). Se også Wikipedias artikkel om Piene, Gummersbach på tysk.</ref> Det er ikke mer enn rundt en times bilreise fra Piene til Barmen. Mer forskning må til for å avklare slektens geografiske opprinnelse.

Videre skriver Leewy at «De eldste ledd av den slekten som senere kom til Norge, treffer vi imidlertid i Barmen i Tyskland omkring 1750. I tredje generasjon her gjør vi bekjentskap med Caspar Christian Piene. Han var født i Barmen 1805 og kom til å slå seg ned som forretningsmann i Trondheim [...]». På Ancestry finner man mange treff på navnet Piene, men foreløbig har ikke hovedbidragsyter<ref>Dag T. Hoelseth, per 20. oktober 2017</ref> til denne artikkelen funnet en kobling til Caspar Christian utover foreldrene.

Kjente medlemmer av slekten

  • Birger Wilhelm Bugge Piene (1880–1966), direktør Norske Veritas (sønn av stiftprost Carl Wilhelm Piene (1835–1902)).
  • Einar Gustav Piene (1903–1969), arkitekt (sønn av Gustav Bugge Piene (1870–1948)).
  • Johannes Christian Piene (1832–1912), forretningsmann, stortingsrepresentant.
  • Johannes Bugge Piene (1874–1954), kunstmaler (sønn av stiftprost Carl Wilhelm Piene (1835–1902)).
  • Kay Waldemar Kielland Piene (1904–1968), matematiker (sønn av Johannes Bugge Piene (1874–1954)).

Navnestatistikk

Per 1. januar 2019 er 66 personer som har Piene som etternavn.<ref>Statistisk sentralbyrå (sist oppdatert 23. januar 2019).</ref>

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Familiegravsted, Domkirkegården

På Domkirkegården i Trondheim er det i Slekt og Datas gravregister opplistet 26 personer med etternavnet Piene, alle på gravfeltet 15-B-040. Her gjengis foreløbig bilder av tre gravminner der etternavnet Piene er synlig for 8 personer.

  • Gravminnet til bl.a. Caspar Christian Piene (1805–1885) og Johannes Christian Piene (1832–1912).

  • Gravminnet til Carl Wilhelm Piene (1870–1929) mfl.

  • Gravminnet til Johannes Christian Piene (1895–1963) mfl.

Samtlige bilder: @ 2016 Dag Trygsland Hoelseth.

Referanser

<references group=""></references>

Litteratur

Se også

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Piene_(slekt)&oldid=32131»