Forskjell mellom versjoner av «Piene (slekt)»

(Referanser)
Linje 33: Linje 33:
  
 
==Referanser==
 
==Referanser==
{{Referanser|}}
+
{{Referanser|2}}
  
 
==Litteratur==
 
==Litteratur==

Revisjonen fra 30. sep. 2017 kl. 19:08

({{{2}}})}}
Omslaget til boken Piene Soga. Familien Piene, 2014, som omhandler Gustav (1908–1981) og Marie Piene (1913–1994) og deres etterslekt. Gustavs farfar var Carl Wilhelm Piene (1835–1902).

Slekten Piene stammer fra Caspar Christian Piene (1805–1885), som var født i byen Barmen, i dag en del av Wuppertal i Nordrhein-Westfalen. Han var sønn av byggmester Johan Christian Piene<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A07 (1821-1840), Viede 1830, Side 315, nr. 22.</ref> og Mar. Cath. Tacke<ref>Fødselsdag 20. oktober 1805, dåpsdag 24. oktober 1805. Evangelisch,Wipperfeld,Rheinland,Prussia. Ancestry.com. Germany, Select Births and Baptisms, 1558-1898 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2014.</ref> Piene kom til Trondheim i slutten av 1820-årene<ref>Det står i Schmidt, Olaus. I.C. Piene & Søn aktieselskab. 1866–1941, Trondheim: Aktietrykkeriet i Trondhjem, 1941., s. 67, at han var med som passasjer fra København på åpningsturen som den første norske damskpsrute utførte i april 1827, «med statens nettop anskaffede hjuldamskib «Constitutionen» og «Prinds Carl» i korrespondanse.» Det står dog ikke eksplisitt at 1827 var året han faktisk kom til Norge.</ref> som «reisende representant for firmaer i sin fødestavns industriprodukter, tråd, bånd og tekstilvarer»<ref>Schmidt, Olaus. I.C. Piene & Søn aktieselskab. 1866–1941, Trondheim: Aktietrykkeriet i Trondhjem, 1941.</ref> og tok borgerskap i byen.<ref>Støren, Wilhelm K. I. C. Piene & søn, aktieselskab. 1866–1966, Trondheim: I. C. Piene & søn, 1966, s. 14.</ref> I 1830 giftet han seg med Lucie Benedicte Hofflund, f. Bugge (1794–1873), datter av biskop Peter Olivarius Bugge (1764–1849) og enke etter Daniel Hofflund (1792–1825). Piene overtok manufakturforretningen til Hofflund i Strandgaten (Olav Tryggvasonsgate 27), som etter dennes død var drevet av Lucie.<ref>Jf. nekrologen for Johannes Christian Piene i Trondhjems Adresseavis 3. juli 1912 nr. 185, s. 4.</ref> Etter brannen i 1841 flyttet han forretningen til Dronningens gate 12, der han kort etter anla en bånd- og possementsfabrikk. I 1860-årene ble denne flyttet ut mot Kalvskinnet i Prinsens gate.<ref>Christiansen, Per. I.C. Piene & Søn Aktieselskab 1866-1991. Bedriften gjennom 125 år, Trondheim: I.C. Piene & Søn, 1991, s. 8.</ref>

Barn

Caspar og Lucie Piene hadde barna Johannes Christian (1832–1912),<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A06 (1821-1839), Fødte og døpte 1832, Side 101, nr. 59.</ref> g. 1859 Henriette Jacobine Aubert (1838–1912),<ref>Bratberg, Terje. Johannes Christian Piene, Norsk Biografisk Leksikon (Nbl.snl.no).</ref> Christian Hermann (1834–?)<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A06 (1821-1839), Fødte og døpte 1834, Side 127, nr. 62.</ref> og Carl Wilhelm Piene (1835–1902),<ref>Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A06 (1821-1839), Fødte og døpte 1836, Side 149, nr. 3.</ref>,<ref>Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 20 (1898-1908), Døde og begravede 1902, Side 408, nr. 3.</ref> g. 1861 Birgitte Christine Sophie «Itta»<ref>Hadde kallenavnet «Itta», jf. dødsannonsen for Carl Wilhelm Piene i Fædrelandsvennen 20. januar 1902 nr. 16, s. 2.</ref> Nyerup Kielland (1837–1909).<ref>Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 22 (1909-1917), Døde og begravede 1909, Side 349, nr. 70.</ref> Fra første ekteskap hadde Lucie også sønnen Peter Daniel Hofflund (1820–1909).<ref>Norsk Slektskalender 1949, s. 90.</ref> Mens Carl Wilhelm og Peder Daniel begge utdannet seg til prester, gikk Johannes Christian i farens fotspor og ble forretningsmann. Han ble medeier i farens fabrikk, som produserte bånd, lisser og snorer og som lenge var byens eneste bedrift i tekstilbransjen. Fabrikken ble nedlagt i 1906. Johannes Christian Piene grunnla firmaet I.C. Piene & Søn i 1866, året før han tok borgerskap i Trondheim. Forretningen spesialiserte seg på korn- og melhandel og kjøpte møllebruket på Ila, senere ble virksomheten flyttet til Buvika. Ifølge Norsk Biografisk Leksikon var Piene en pioner når det gjaldt teknisk modernisering av møllebruket, og han var en av de første som solgte finmalt og sammalt mel i Norge. Firmaet eksisterte til 1991, da det gikk inn i Stormøllen. Piene var også involvert i annen næring i Trondheim, deriblant som direksjonsmedlem og senere direksjonsformann for Trondheims mekaniske Verksted og Ranheim Cellulosefabrikk, i tillegg til være aktivt med i ledelsen i flere banker.

Johannes Christian Piene var en av lederne i den konservative Grundlovsforeningen i Trondhjem. Han var medlem av bystyret og formannskapet, hvor han representerte Høyre, og i perioden 1892 til 1894 satt han for Trondheim og Levanger på Stortinget.<ref>Bratberg, Terje. Johannes Christian Piene, Norsk Biografisk Leksikon (Nbl.snl.no).</ref>

Kjente medlemmer av slekten

  • Birger Wilhelm Bugge Piene (1880–1966), direktør Norske Veritas (sønn av stiftprost Carl Wilhelm Piene (1835–1902).
  • Einar Gustav Piene (1903–1969), arkitekt (sønn av Gustav Bugge Piene (1870–1948)
  • Johannes Christian Piene (1832–1912), forretningsmann, stortingsrepresentant.
  • Johannes Bugge Piene (1874–1954), kunstmaler (sønn av stiftprost Carl Wilhelm Piene (1835–1902).
  • Kay Waldemar Kielland Piene (1904–1968), matematiker (sønn av Johannes Bugge Piene (1874–1954).

Navnestatistikk

Per 1. januar 2017 er 67 personer som har Piene som etternavn.<ref>Statistisk sentralbyrå (søk 29. september 2017).</ref>

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Familiegravsted, Domkirkegården

På Domkirkegården i Trondheim er det i Slekt og Datas gravregister opplistet 26 personer med etternavnet Piene, alle på gravfeltet 15-B-040. Her gjengis foreløbig bilder av tre gravminner der etternavnet Piene er synlig for 8 personer.

Samtlige bilder: @ 2016 Dag Trygsland Hoelseth.

Referanser

<references group=""></references>

Litteratur

Eksterne lenker