Forskjell mellom versjoner av «Otto Sverdrup Engelschiøn»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 10: Linje 10:
 
   
 
   
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
<references/>
+
{{Referanser|}}
  
 
==Litteratur==
 
==Litteratur==
Linje 19: Linje 19:
  
 
{{DEFAULTSORT:Engelschiøn, Otto Sverdrup}}
 
{{DEFAULTSORT:Engelschiøn, Otto Sverdrup}}
[[Kategori: Formenn i NSF]]
+
[[Kategori: Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
 
[[Kategori:Biografier]]
 
[[Kategori:Biografier]]

Nåværende revisjon fra 6. nov. 2019 kl. 18:09

Otto Sverdrup Engelschiøn (født 30. oktober 1902 i Kristiania, død 8. mai 1982) i Bærum, var en norsk advokat, slektshistoriker og forretningsmann, samt formann i Norsk Slektshistorisk Forening 1957–68. Han var sønn av generalkonsul Søren Dass Brodtkorp Sverdrup Engelschiøn (d. 1909).

Yrkesliv og utdanning

Han ble cand.jur i 1926 og overrettssakfører i 1927, da han overtok ledelsen av importfirmaet I. Sverdrup Engelschiøn som bla. hadde agenturet for svenske Tomtens produkter i Norge. Firmaet var til da drevet av hans mor etter at faren døde i 1909. Tomten ble i 1929 fusjonert med firmaet Barnengen og han fikk stilling som reklamesjef og senere som salgssjef i det selskapets norske avdeling. Innenfor markedsføring i Norge ble han en pioner og var i flere år formann i Reklameforeningen i Oslo. Han skrev samtidig flere artikler av betydelig merkantil interesse og hadde ellers mange tillitsverv i bransjen. Han var disponent, medeier og leder av den norske delen av Barnengen fra 1948 til han gikk av med pensjon i 1968.

Han var også politisk aktiv, spesielt innen forsvaret og var motstander av reduksjonene som ble gjennomført i Forsvaret fra begynnelsen av tredveårene. Han ble medlem av Nasjonal Samling i 1933, men brøt ut sammen med flere andre, etter et kraftig oppgjør med Quisling i 1936–1937, noe som markerte et brudd i hans politiske virke og han ble engasjert i motstandsbevegelsen under krigen. Bl.a. deltok han som frivillig lagfører under kampene i Valdres i 1940 og ble satt i krigsfangenskap. Sommeren 1940 ble han valgt til redaktør av tidsskriftet Ragnarok, som var et talerør for venstreopposisjonen. Men gikk av etter bare et nummer, da bladet ble forbudt og han arrestert, men slapp ut etter kort tid. Etter at han slapp ut ble han tilknyttet alliert etterretning og fortsatte motstandskampen mot Quisling og Nasjonal Samling. Han ble sjef for Milorgs etterretnings– og sikringstjeneste (EV), avsnitt Asker og Bærum (D13300). I 1945 ledet han blant annet Hjemmestyrkenes overtagelse av Grini fangeleir.

Bibliografi

Referanser

Litteratur

  • Andreas Hauge (1960). 1940: Fra kampene i Norge, 2. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag. s. 121–131 og 148–149, 159, 161.

Eksterne lenker