Forskjell mellom versjoner av «Ordliste for ættegranskere (bok) – R»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
 
(3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 23: Linje 23:
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – X|X]]
 
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]
Linje 32: Linje 31:
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]
  
<Ordlisten skal inn her.>
+
{|
 +
|-
 +
|'''Rakkerknægt'''
 +
|= bøddelens medhjelper.
 +
|-
 +
|'''Rang'''
 +
|= den verdighet en person tillegges etter samfunnsstilling, medfødt rett (adel), embete eller titel. Rangforordningen i Danmark, og i Norge til 1814, hadde 9 rangklasser med underavdelinger. Embetsrangen i Norge fra 1820 hadde 18 rangklasser, senere 12; opphevet 1925.
 +
|-
 +
|'''Ranrike'''
 +
|= nordlige Bohuslän. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – E|Elfarsyssel]].
 +
|-
 +
|'''Rast''', lengdemål
 +
|= 4 fjerdinger = den eldste norske mil = ca. 9 km.
 +
|-
 +
|'''Ratificere'''
 +
|= erklære gyldig, stadfeste ved underskrift.
 +
|-
 +
|'''Raumafylke, Raumarike'''
 +
|= Romerike.
 +
|-
 +
|'''Raumdølafylke'''
 +
|= Romsdal.
 +
|-
 +
|'''Recension'''
 +
|= vurderende anmeldelse av litterært arbeid.
 +
|-
 +
|'''Recesser'''
 +
|= lover eller forordninger fremkommet ved samvirke mellom konge og riksråd.
 +
|-
 +
|'''Recessive anlegg'''
 +
|= vikende arveanlegg, i motsetning til dominerende. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – D|Dominant]].
 +
|-
 +
|'''Refektorium'''
 +
|= spisesal.
 +
|-
 +
|'''Regentsen'''
 +
|= fribolig for studenter, opprettet 1623 ved København universitet.
 +
|-
 +
|'''Regest'''
 +
|= innholdsreferat.
 +
|-
 +
|'''Regina'''
 +
|= dronning.
 +
|-
 +
|'''Registre'''
 +
|= også kopibøker i Kancelliet. For Norge 1523&ndash;1660.
 +
|-
 +
|'''Regjeringskommissionen'''
 +
|= det midlertidige landsstyre i Norge 1807&ndash;14 som på kongens vegne utøvet regjeringsmyndighet.
 +
|-
 +
|'''Regnskabslen'''
 +
|= Fadeburslen. Se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – L|Len]].
 +
|-
 +
|'''Rejicere'''
 +
|= forkaste, stryke til eksamen.
 +
|-
 +
|'''Relation'''
 +
|= forhold, henseende.
 +
|-
 +
|'''Relegation'''
 +
|= bortvisning.
 +
|-
 +
|'''Relegere'''
 +
|= bortvise.
 +
|-
 +
|'''Relictus, relicta''' (Rel.)
 +
|= enkemann, enke.
 +
|-
 +
|'''Relikviefesten i Nidaros'''
 +
|= [[13. oktober]].
 +
|-
 +
|'''Remigius'''
 +
|= [[1. oktober]].
 +
|-
 +
|'''Reminiscere'''
 +
|= 2nen søndag i fasten, 5te søndag før påske.
 +
|-
 +
|'''Remaal'''
 +
|= ¼ lispund = ca. 2,3 kg. Også lite smørmål = 6 mark = 1,25 kg eller 1,3 liter.
 +
|-
 +
|'''Renatus, renata''' (Ren.)
 +
|= døpt.
 +
|-
 +
|'''Renegat'''
 +
|= fornekter, overløper.
 +
|-
 +
|'''Rentekammeret'''
 +
|= finansdepartementet. Opprettet ca. 1530. Kaltes Skatkammerkollegiet 1660&ndash;79.
 +
|-
 +
|'''Rentemester'''
 +
|= sjef for Rentekammeret.
 +
|-
 +
|'''Renteri'''
 +
|= Rentekammeret, se der.
 +
|-
 +
|'''Repertorium'''
 +
|= referansebok, samling avhandlinger.
 +
|-
 +
|'''Requiescat in pace''' (R. I. P.)
 +
|= hvil i fred.
 +
|-
 +
|'''Rescripter'''
 +
|= kongelige forordninger.
 +
|-
 +
|'''Respondent'''
 +
|= præses ved en disputas.
 +
|-
 +
|'''Responsum'''
 +
|= svar, kjennelse.
 +
|-
 +
|'''Resurrectio'''
 +
|= oppstandelse, påske.
 +
|-
 +
|'''Resurrexi'''
 +
|= påskedag.
 +
|-
 +
|'''Retsvidne'''
 +
|= kommunevalgt rettsmedlem som påser at rettsprotokollen føres overensstemmende med rettsforhandlingene.
 +
|-
 +
|'''Retterbot'''
 +
|= forordning ang. endring i gjeldende rett eller lov.
 +
|-
 +
|'''Revelatio Michaelis'''
 +
|= [[8. mai]].
 +
|-
 +
|'''Revenue'''
 +
|= inntekt.
 +
|-
 +
|'''Reverendus Dominus''' (R. D.)
 +
|= ærverdige herre.
 +
|-
 +
|'''Reverens'''
 +
|= ærbødighet, ærbødig hilsen.
 +
|-
 +
|'''Rex'''
 +
|= konge.
 +
|-
 +
|'''Ridder'''
 +
|= egentlig rytter; adelsmann, i Norge fra slutten av 1200-tallet.
 +
|-
 +
|'''Riddere, 40'''
 +
|= [[9. mars]].
 +
|-
 +
|'''Riddere, 10.000'''
 +
|= [[22. juni]].
 +
|-
 +
|'''Ridefoged'''
 +
|= godsfoged, godsbestyrer.
 +
|-
 +
|'''Rigs-'''
 +
|se Riks-
 +
|-
 +
|'''Riksarkivet''', Oslo
 +
|= arkiv for regjeringens og centralforvaltningens arkivalier. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Statsarkiv]].
 +
|-
 +
|'''Riks-, Riksbankdaler'''
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – D|Daler]].
 +
|-
 +
|'''Riksort'''
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – O|Ort]].
 +
|-
 +
|'''Riksregistranter'''
 +
|= de såkalte «kongebrev», offisielle skrivelser angående norske forhold 1523&ndash;1660. Gjengitt i Norske riksregistranter I&ndash;XII, 1861&ndash;91. Supplement forberedes.
 +
|-
 +
|'''Riksraad'''
 +
|= til 1660 råd av adelige og høyere geistlige som sammen med kongen forestod rikets styre.
 +
|-
 +
|'''Ris''' papir
 +
|= 20 bøger = 24&ndash;25 ark.
 +
|-
 +
|'''Rismaal'''
 +
|= ca. kl. 6 morgen.
 +
|-
 +
|'''Rist'''
 +
|= også røst, stemme.
 +
|-
 +
|'''Rochus'''
 +
|= Rugdagen, [[16. august]].
 +
|-
 +
|'''Rogate'''
 +
|= 5te søndag etter påske.
 +
|-
 +
|'''Rogatus'''
 +
|= [[28. mars]].
 +
|-
 +
|'''Rollers system'''
 +
|= et nummereringssystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til probanten.
 +
|-
 +
|'''Romertallene'''
 +
|I = 1, II = 2, III = 3, IV = 4, V = 5, VI = 6, VII = 7, VIII = 8, IX = 9, X = 10, XI = 11, XII = 12, L = 50, C = 100, D = 500, M = 1000. Ved summering regnes med tverrsummen av de oppstilte tall. Settes et mindre tall foran et større, trekkes det mindre tall fra det større.
 +
|-
 +
|'''Romsdals amt'''
 +
|= Møre og Romsdal fylke.
 +
|-
 +
|'''Rose-nobel'''
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – N|Nobel]].
 +
|-
 +
|'''Ros'''
 +
|= hest.
 +
|-
 +
|'''Rostjeneste'''
 +
|= adelens plikt til hestetjeneste i krig; til 1660 også skatt pålagt geistlige og odelsbønder.
 +
|-
 +
|'''Rotulus'''
 +
|= skattkammerrulle, lægdsrulle.
 +
|-
 +
|'''Rugdagen'''
 +
|= St. Rochus, [[16. august]].
 +
|-
 +
|'''Rulle'''
 +
|= militær fortegnelse over befal og mannskap.
 +
|-
 +
|'''Runer'''
 +
|= de eldste nordiske skrifttegn.
 +
|-
 +
|'''Rusticus'''
 +
|= bonde.
 +
|-
 +
|'''Rustmester'''
 +
|= våpenforvalter i infanteriet.
 +
|-
 +
|'''Ryggjabygd'''
 +
|= Råbygdelag, indre strøk av Agder.
 +
|-
 +
|'''Ryggjafylke'''
 +
|= Ryfylke.
 +
|-
 +
|'''Røde bog'''
 +
|= biskop Eysteins jordebok fra 1300-tallet over geistlig gods i Oslo bispedømme. Trykt utgave 1879.
 +
|-
 +
|'''Røst'''
 +
|= eldste mål for veilengde = 4 fjerdinger = ca. 9 km. Kfr. Rast.
 +
|-
 +
|'''Raabygdelag''' [Råbyggelaget]
 +
|= Ryggjabygd, indre strøk av Agder.
 +
|-
 +
|'''Raadmand'''
 +
|= medlem av byrådet; også kgl. utnevnt embetsmann som sammen med borgermesteren dannet byens magistrat.
 +
|-
 +
|'''Raadskone'''
 +
|= prestens husholderske.
 +
|-
 +
|'''Raadstue'''
 +
|= rådhus med byens offentlige kontorer, arrest etc.
 +
|}
  
 
==Se også==
 
==Se også==
Linje 57: Linje 300:
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – X|X]]
 
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]
 
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]

Nåværende revisjon fra 11. sep. 2018 kl. 20:56

Dette er oppslagsord under bokstaven R i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

Rakkerknægt = bøddelens medhjelper.
Rang = den verdighet en person tillegges etter samfunnsstilling, medfødt rett (adel), embete eller titel. Rangforordningen i Danmark, og i Norge til 1814, hadde 9 rangklasser med underavdelinger. Embetsrangen i Norge fra 1820 hadde 18 rangklasser, senere 12; opphevet 1925.
Ranrike = nordlige Bohuslän. Kfr. Elfarsyssel.
Rast, lengdemål = 4 fjerdinger = den eldste norske mil = ca. 9 km.
Ratificere = erklære gyldig, stadfeste ved underskrift.
Raumafylke, Raumarike = Romerike.
Raumdølafylke = Romsdal.
Recension = vurderende anmeldelse av litterært arbeid.
Recesser = lover eller forordninger fremkommet ved samvirke mellom konge og riksråd.
Recessive anlegg = vikende arveanlegg, i motsetning til dominerende. Kfr. Dominant.
Refektorium = spisesal.
Regentsen = fribolig for studenter, opprettet 1623 ved København universitet.
Regest = innholdsreferat.
Regina = dronning.
Registre = også kopibøker i Kancelliet. For Norge 1523–1660.
Regjeringskommissionen = det midlertidige landsstyre i Norge 1807–14 som på kongens vegne utøvet regjeringsmyndighet.
Regnskabslen = Fadeburslen. Se Len.
Rejicere = forkaste, stryke til eksamen.
Relation = forhold, henseende.
Relegation = bortvisning.
Relegere = bortvise.
Relictus, relicta (Rel.) = enkemann, enke.
Relikviefesten i Nidaros = 13. oktober.
Remigius = 1. oktober.
Reminiscere = 2nen søndag i fasten, 5te søndag før påske.
Remaal = ¼ lispund = ca. 2,3 kg. Også lite smørmål = 6 mark = 1,25 kg eller 1,3 liter.
Renatus, renata (Ren.) = døpt.
Renegat = fornekter, overløper.
Rentekammeret = finansdepartementet. Opprettet ca. 1530. Kaltes Skatkammerkollegiet 1660–79.
Rentemester = sjef for Rentekammeret.
Renteri = Rentekammeret, se der.
Repertorium = referansebok, samling avhandlinger.
Requiescat in pace (R. I. P.) = hvil i fred.
Rescripter = kongelige forordninger.
Respondent = præses ved en disputas.
Responsum = svar, kjennelse.
Resurrectio = oppstandelse, påske.
Resurrexi = påskedag.
Retsvidne = kommunevalgt rettsmedlem som påser at rettsprotokollen føres overensstemmende med rettsforhandlingene.
Retterbot = forordning ang. endring i gjeldende rett eller lov.
Revelatio Michaelis = 8. mai.
Revenue = inntekt.
Reverendus Dominus (R. D.) = ærverdige herre.
Reverens = ærbødighet, ærbødig hilsen.
Rex = konge.
Ridder = egentlig rytter; adelsmann, i Norge fra slutten av 1200-tallet.
Riddere, 40 = 9. mars.
Riddere, 10.000 = 22. juni.
Ridefoged = godsfoged, godsbestyrer.
Rigs- se Riks-
Riksarkivet, Oslo = arkiv for regjeringens og centralforvaltningens arkivalier. Kfr. Statsarkiv.
Riks-, Riksbankdaler se Daler.
Riksort se Ort.
Riksregistranter = de såkalte «kongebrev», offisielle skrivelser angående norske forhold 1523–1660. Gjengitt i Norske riksregistranter I–XII, 1861–91. Supplement forberedes.
Riksraad = til 1660 råd av adelige og høyere geistlige som sammen med kongen forestod rikets styre.
Ris papir = 20 bøger = 24–25 ark.
Rismaal = ca. kl. 6 morgen.
Rist = også røst, stemme.
Rochus = Rugdagen, 16. august.
Rogate = 5te søndag etter påske.
Rogatus = 28. mars.
Rollers system = et nummereringssystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til probanten.
Romertallene I = 1, II = 2, III = 3, IV = 4, V = 5, VI = 6, VII = 7, VIII = 8, IX = 9, X = 10, XI = 11, XII = 12, L = 50, C = 100, D = 500, M = 1000. Ved summering regnes med tverrsummen av de oppstilte tall. Settes et mindre tall foran et større, trekkes det mindre tall fra det større.
Romsdals amt = Møre og Romsdal fylke.
Rose-nobel se Nobel.
Ros = hest.
Rostjeneste = adelens plikt til hestetjeneste i krig; til 1660 også skatt pålagt geistlige og odelsbønder.
Rotulus = skattkammerrulle, lægdsrulle.
Rugdagen = St. Rochus, 16. august.
Rulle = militær fortegnelse over befal og mannskap.
Runer = de eldste nordiske skrifttegn.
Rusticus = bonde.
Rustmester = våpenforvalter i infanteriet.
Ryggjabygd = Råbygdelag, indre strøk av Agder.
Ryggjafylke = Ryfylke.
Røde bog = biskop Eysteins jordebok fra 1300-tallet over geistlig gods i Oslo bispedømme. Trykt utgave 1879.
Røst = eldste mål for veilengde = 4 fjerdinger = ca. 9 km. Kfr. Rast.
Raabygdelag [Råbyggelaget] = Ryggjabygd, indre strøk av Agder.
Raadmand = medlem av byrådet; også kgl. utnevnt embetsmann som sammen med borgermesteren dannet byens magistrat.
Raadskone = prestens husholderske.
Raadstue = rådhus med byens offentlige kontorer, arrest etc.

Se også

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden