Forskjell mellom versjoner av «Ordliste for ættegranskere (bok) – P»
(13 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 31: | Linje 31: | ||
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]] | | [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]] | ||
− | < | + | {| |
+ | |- | ||
+ | |'''Page''' | ||
+ | |= pasje, adelsyngling i fyrstetjeneste. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pagina''' (P., Pag.) | ||
+ | |= bokside. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pagus''' | ||
+ | |= landsby. ''Pagulus'' = liten landsby. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Palatin, Pfalzgreve''' | ||
+ | |= lensherre på keiserlig borg (Pfalz), direkte under keiserens overhøyhet. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pale-''' | ||
+ | |se Palæ-. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Palimpsest''' | ||
+ | |= et håndskrift på et tidligere beskrevet blad av papyrus eller pergament, hvorfra den første skrift er fjernet. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Palm, palme''' | ||
+ | |lengdemål = 3 2/5 tomme. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Palmarum Domine''' | ||
+ | |= palmesøndag, søndag før påske. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Palmere''' | ||
+ | |= pilegrimer. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Palæografi''' | ||
+ | |= læren om gammel skrift. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Palæotyper''' | ||
+ | |= de eldste trykte bøker. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pancratius''' | ||
+ | |= [[12. mai]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pannifex''' | ||
+ | |= vever. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pannisonator''' | ||
+ | |= tilskjærer. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pantebok''' | ||
+ | |se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Skjøte- og pantebok]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Panteregister''' | ||
+ | |= protokoll hvor hver eiendom har sitt folium med ekstrakt av alle tingleste dokumenter for vedkommende eiendom. I Norge fra omkring 1700. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Paradigma''' | ||
+ | |= eksempel, mønster. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Parafere''' | ||
+ | |= stadfeste ved underskrift. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Parallel''' | ||
+ | |= sidestykke, likhet, egentlig jevntløpende. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Parasceves dies''' | ||
+ | |= langfredag. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Parentel-systemet''' | ||
+ | |= et arveklassesystem som deler arvingene i to grupper: livsarvinger og utarvinger med undergrupper. Benyttes bl.a. i konsanguinitetstavler, hvor personene oppstilles i følgende grupper: | ||
+ | I. Probanten med avkom (livsarvinger)<br> | ||
+ | II. Probantens foreldre, hver for seg, samt probantens søsken med ætlinger (utarvinger)<br> | ||
+ | III. Probantens besteforeldre, hver for seg, samt deres ætlinger, unntatt de som er behandlet i gruppe I og II (utarvinger)<br> | ||
+ | IV. Probantens oldeforeldre, hver for seg, med ætlinger, unntatt de som er behandlet i gruppe I, II og III (utarvinger)<br> | ||
+ | V. Probantens tipp-oldeforeldre med ætlinger som ovenfor (utarvinger)<br> | ||
+ | Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – K|Komputation]], [[Ordliste for ættegranskere (bok) – L|Lateralarvinger]], [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Slektskapsgrad]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Parentes''' | ||
+ | |= foreldre, slektninger, faddere. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Parochus''' | ||
+ | |= prest. ''Parochia'' = sogn. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Partikulier''' | ||
+ | |= rentier, rentenist. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pascha''' (Pasch.) | ||
+ | |= påske. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''– competentium''' | ||
+ | |= palmesøndag. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''– Dominicus''' | ||
+ | |= påskesøndag. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''– epiphaniae''' | ||
+ | |= 6. januar. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''– pentecostes''' | ||
+ | |= pinse. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pasje''' | ||
+ | |se Page. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Passio Domini''' eller '''Dominicate''' | ||
+ | |= langfredag. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Passionis Dominica''' | ||
+ | |= 5te<ref>Rettet fra ''3die'' til ''5te'', jf. Krag-Rønne, Cato. [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Ordliste for ættegranskere]], 1946, [s. 71].</ref> søndag i fasten. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pastor''' | ||
+ | |= prest, egentlig hyrde. ''Pastor hujus loco'' (P. h. l.) = prest i denne menighet. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Patenter''' | ||
+ | |= kgl. åpne brev, kgl. kunngjøringer, embetsbestallinger. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pater''', (P.) | ||
+ | |= far, katolsk ordensbror. ''Paternitet'' = farskap. ''Paternus, Patrinus'' = fadder, faddere. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''«Pater est»-regelen''' | ||
+ | |= Pater est quem nuptiae demonstrant, far er den som ekteskapet utpeker. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pater noster''' | ||
+ | |= Fader vår. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Patria''' | ||
+ | |= fedreland, hjemsted. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Patriarkat''' | ||
+ | |= fadervelde, med faren som overhode for familien, ætten og samfunnet. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – M|Matriarkat]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Patriciat''' | ||
+ | |= øverste samfunnslag i borgerskapet. ''Patricier'' = en som tilhører det øverste borgerskap. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Patricius ep. Hibern''' | ||
+ | |= St. Patricks dag, 17de mars. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Patricks dag''' | ||
+ | |= [[17. mars]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Patrimonium''' | ||
+ | |= arvegods. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Patrinus''' | ||
+ | |= farbror, undertiden fadder. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Patronatsret''' | ||
+ | |= rett til å besette et presteembete. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – K|Kaldsret]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Patronymikon''' | ||
+ | |= slektsnavn avledet fra fars fornavn. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Patruelis''' | ||
+ | |= brorsønn. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pauli commemoratio''' | ||
+ | |= [[30. juni]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''– conversio''' | ||
+ | |= Paulsmesse, [[25. januar]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pax''' | ||
+ | |= fred. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pebling''' | ||
+ | |= elev i en lærd skole, undertiden student. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pedel''' | ||
+ | |= universitetsportner, skoletjener. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pellifex''' | ||
+ | |= buntmaker, pelshandler. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Penater''' | ||
+ | |= husguder. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – L|Lares et penates]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Penning''' (d. = dinarius) | ||
+ | |Landskyldverdi fra 1300-tallet = 1 ½ skilling = 1/192 mark i Danmark samt i østen- og nordenfjelske Norge, 1/216 mark i vestenfjelske. Mynt = 1/10 ørtug = 1/30 øre = 1/240 mark. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pentade''' | ||
+ | |= antall av fem. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pentecoste''' (Pent.) | ||
+ | |= pinsedag. ''Pentecoste media'' = onsdag etter pinse. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Peria''' | ||
+ | |se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – F|Feria]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Periodica''' | ||
+ | |= tidsskrifter som utkommer med bestemte mellomrom. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Per procura''' (P. P.) | ||
+ | |= ifølge fullmakt. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Persevant''' | ||
+ | |= under-herold. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Persok''' | ||
+ | |= Petersmesse, Petri og Pauli dag, [[29. juni]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Personelkapellan''' | ||
+ | |= hjelpeprest hos sognepresten. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Per varmstein''' | ||
+ | |se Petersmesse. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Peters lænker''' | ||
+ | |= [[1. august]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Petersmesse om vaaren''' | ||
+ | |= Peters stol, Per varmstein, 20., senere [[22. februar]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Petersmesse''' | ||
+ | |= Petri og Pauli dag, Persok, [[29. juni]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Peterspenge''' | ||
+ | |= årlig kirkeskatt på 1 penning. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Peters stol''' | ||
+ | |se Petersmesse. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Petition''' | ||
+ | |= bønn, ansøkning. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Petri ad vincula''' | ||
+ | |= Peters lenker, [[1. august]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''– cathedra''' | ||
+ | |se Petersmesse. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Petrus et Paulus''' | ||
+ | |= Petri og Pauli dag, Persok, [[29. juni]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pfalzgreve''' | ||
+ | |= Palatin, se der. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pfetter''' | ||
+ | |= fetter, fadder. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Philippus et Jacobus ap.''' | ||
+ | |= Philips og Jacobs dag, Filippusmesse, [[1. mai]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pictor''' | ||
+ | |= maler. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pietet''' | ||
+ | |= ærbødighet for forfedre og fortid. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pietismen''' | ||
+ | |= religiøs vekkelse fra 1700-tallet med utpreget personlig fromhetsliv. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pinse''' | ||
+ | |= 50de dag, 7de søndag etter påske. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pinxit''' (Pinx) | ||
+ | |= malt av. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pipe''' | ||
+ | |vinmål = 400–600 liter. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Piscator''' | ||
+ | |= fisker. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pistor, pistorius''' | ||
+ | |= baker. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Plebeier''' | ||
+ | |= de ikke-adelige, personer tilhørende almuen. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Plebs''' | ||
+ | |= folkets store masse. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Plog''' | ||
+ | |flatemål. 1 plogs jord i alm. = 32–36 tønder land eller ca. 160–180 dekar. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Plutokrati''' | ||
+ | |= rikmannsvelde. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – T|Timokrati]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Poll-tax''' | ||
+ | |= koppskatt. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Polyandri''' | ||
+ | |= ekteskap mellom én kvinne og flere menn. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Polygami''' | ||
+ | |= flerkoneri. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Portgreve''' | ||
+ | |= havnefoged. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Positis ponendis''' (P. P.) | ||
+ | |= etter at det er satt som skal settes. (Brevoverskrift i stedet for navn og titel). | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Possessionarius, possessionær''' | ||
+ | |= godseier. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Posteri''' | ||
+ | |= etterkommere. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Posteritas''' | ||
+ | |= avkom. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Posthumus, posthuma''' | ||
+ | |= født etter farens død. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Postillon''' | ||
+ | |= postfører. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Post meridiem''' (P. m.) | ||
+ | |= etter middag. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Postolamesse''' | ||
+ | |= kirkelig festdag viet én eller flere apostler. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Postridie''' | ||
+ | |= dagen etter. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Post scriptum''' (P. S.) | ||
+ | |= etterskrift. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pot, potte''', | ||
+ | |hulmål = 0,965 liter. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Povel Huitfeldts stiftsbog''' | ||
+ | |= Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574–1577. Trykt utgave 1929. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Prae-''' | ||
+ | |se også Pre- og Præ-. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Praesentatio Mariae''' | ||
+ | |= [[21. november]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Praesentibus''' | ||
+ | |= i (vitners) nærvær. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pragmatisk historieskriving''' | ||
+ | |= reflekterende historieskriving. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – E|Episk]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pranger''' | ||
+ | |= oppkjøper. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pre-''' | ||
+ | |se også Prae- og Præ-. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Presbyterianere''' | ||
+ | |= engelske og skotske kalvinister. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Prestebord''' | ||
+ | |= prestens underhold. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Prestelodd''' | ||
+ | |= den del av tienden som tilfaller presten. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – T|Tiende]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Prestetiende''' | ||
+ | |= tiende av prestens avling. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pridie''' | ||
+ | |= dagen før. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Primas''' | ||
+ | |= kirkelig overhode. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Primo''' | ||
+ | |= først, for det første, i begynnelsen av. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Primogenitur''' | ||
+ | |= førstefødselsrett. ''Primogeniturordenen'' = den orden eller rekkefølge hvori slektsmedlemmene opføres i stamtavler og etterslektstavler i listeform, og som er overensstemmende med regelen om førstefødselsretten. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Primstav''' | ||
+ | |= trestav med innskårne merker for årets dager etter den julianske kalender. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Primær''' | ||
+ | |= opprinnelig. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Prinsessestyr''' | ||
+ | |= skatt til en prinsesses brudeutstyr. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Prior''' | ||
+ | |= klosterforstander. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Prise''' | ||
+ | |= skib og ladning, tatt av fienden. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Privignus''' | ||
+ | |= farens stesønn fra morens første ekteskap. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Privilegium''' | ||
+ | |= sær-rettighet. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pro anno''' (P. a.) | ||
+ | |= for året, årlig. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Proavus''' | ||
+ | |= oldefar, stamfar. ''Proavia'' = oldemor. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Probandus, probant''' | ||
+ | |= stamfar, ætling. Egentlig den som prøves, – i genealogien med hensyn til aner. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Proberer''' | ||
+ | |se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – B|Bergproberer]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Procurator''' | ||
+ | |= offentlig autorisert sakfører, fra 1736 jurister, 1810–48 utnevnt som embetsmann. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Profos''' | ||
+ | |= militær polititjenestemann med underoffisers grad. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – G|Gevaldiger]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Progenies''' | ||
+ | |= byrd, herkomst. ''Progenitores'' = forfedre. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Proklama''' | ||
+ | |= innkallelse. ''Præklusivt proklama'' = innkallelse av arvinger til å melde seg innen en viss tid. Kfr. Præklusion. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Proles''' | ||
+ | |= avkom. ''Proles spura'' = uekte barn. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pronepos, pronepus''' | ||
+ | |= barnebarns barn. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Propinquus''' | ||
+ | |= beslektet. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pro-rektor''' | ||
+ | |= konrektor, vise-rektor. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Proskribere''' | ||
+ | |= gjøre fredløs. ''Proskription'' = fredløshetserklæring, landsforvisning, ofte med tap av eiendom. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – E|Exul]] og [[Ordliste for ættegranskere (bok) – U|Utlæg]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pro tempora''' (P. T.) | ||
+ | |= for tiden. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Proveniens''' | ||
+ | |= opprinnelse, herkomst. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Provent''' | ||
+ | |= underhold, «bord for livstid». ''Proventfolk'' = legbrødre og legsøstre i et kloster. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Provenu''' | ||
+ | |= inntekt, utbytte. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Provideringskommissionen''' | ||
+ | | 1810–21 – forestod forsyning, fordeling og lagring av korn i Norge. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Provisor''' | ||
+ | |= proviantforvalter, også anatomassistent. ''Provisor puerorum'' = formynder. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Provisorietiden''' i Danmark | ||
+ | |= en politisk urotid 1885–94, da regjeringen under konseilspresident J. B. Estrup gikk utenfor konstitusjonen ved sine provisoriske finanslover. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Provisorium''' | ||
+ | |= midlertidig styre eller lov. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Provsteret''' | ||
+ | |= en underrett for geistlige, sammensatt av 1 prost, 2 prester og 1 underdommer. Opphevet 1887. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Provsti''' | ||
+ | |= et kirkelig område bestående av flere prestegjeld og styrt av en prost. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Præ-''' | ||
+ | |se også Prae- og Pre-. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Præbende''' | ||
+ | |= underhold, ytelse av stiftelse eller geistlig jordegods. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Præceptor''' | ||
+ | |= lærer. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Prædikat''' | ||
+ | |= utsagn, egenskap som tillegges en person. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Præklusion''' | ||
+ | |= opphør av et kravs rettsgyldighet. Kfr. Proklama. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Prærogativ''' | ||
+ | |= forrett, fortrinn, særrett. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Præsentslister''' | ||
+ | |= slektskalendrenes stamtavler i listeform, hovedsakelig over de ved kalenderens fremkomst levende slektsmedlemmer. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Præses''' | ||
+ | |= president, formann i vitenskapelig sammenslutning; doktorand. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Præstegjæld''' | ||
+ | |= et sognekall, et kirkelig område i alm. bestående av et hovedsogn og ett eller flere annekser, undertiden, især i byene, bare av et hovedsogn. Styres av en sogneprest. Tilsvarer på landet i alm. et herred. Flere prestegjeld danner et prosti. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Sogn]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Psalterium''' | ||
+ | |= samling religiøse sanger. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pseudonym''' | ||
+ | |= lånt, oppdiktet navn. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – A|Anonym]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Puelli''' | ||
+ | |= pike. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Puer''' | ||
+ | |= gutt. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pund''' (pd., phd., pudh., <br>[[Fil:Pund.PNG|15px|Pund, gammel vektenhet]] eller lb = libra) | ||
+ | |vektenhet = ½ kg i nutiden.<br>''Bismerpund'' (bpd., b[[Fil:Pund.PNG|15px|Pund, gammel vektenhet]], B[[Fil:Pund.PNG|15px|Pund, gammel vektenhet]]), smørvekt = ¾ lispund = 12 skålpund = 24 merker eller bismermerker = 5,14 kg.<br>''Lispund'' (lpd., l[[Fil:Pund.PNG|15px|Pund, gammel vektenhet]], L[[Fil:Pund.PNG|15px|Pund, gammel vektenhet]]), vekt for lin og lette, voluminøse varer = 16 skålpund = 1/29 skippund = 9,26 kg østenfjells eller 1/24 skippund = 6,17 kg vesten- og nordenfjells.<br>''Skippund'', vekt for korn og tunge varer = 2 sold = 4 fjerdinger eller vætter = 20 lispund = 24 spand = 185,17 kg østenfjells eller = 8 våg = 24 lispund = 148,14 kg vesten- og nordenfjells. I nutiden = 160 kg.<br>''Skaalpund'' = 2 mark, merker eller bismermerker = 428 g. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pupillus, pupil''' | ||
+ | |= morløst barn, elev. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Purificatio Mariae''' | ||
+ | |= kyndelsmesse, [[2. februar]]. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Puritanere''' | ||
+ | |= strengt pietistisk parti i England på 1500–1600-tallet. Også utbredt i U.S.A. blant tidlige innvandrere. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pusafé''' | ||
+ | |= betaling til presten for vielse. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Putativægteskab''' | ||
+ | |= ekteskap som av en eller begge parter anses gyldig, mens det i realiteten er ugyldig. Fremkommer ved at den ene parts tidligere ektefelle uriktig anses død. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pægl''' | ||
+ | |hulmål = ¼ pot = 0,24 liter. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Pønitens''' | ||
+ | |= anger, bot. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Paafjær''' | ||
+ | |= heraldisk uttrykk for påfuglfjær. | ||
+ | |- | ||
+ | |'''Paalsmesse''' | ||
+ | |= Pauli conversio, [[25. januar]]. | ||
+ | |} | ||
+ | |||
+ | ==Rettelser== | ||
+ | {{Referanser|}} | ||
+ | |||
+ | -- | ||
+ | |||
+ | Under bokens «Rettelser» s. [71] står det: «[Side] 47: [Philippus] et Paulus = 29. juni, utgår». Oppslagsordet er derfor fjernet fra oversikten over. | ||
==Se også== | ==Se også== | ||
Linje 64: | Linje 591: | ||
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]] | | [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]] | ||
− | [[Kategori: «Ordliste for ættegranskere» av Cato Krag Rønne]] | + | [[Kategori: «Ordliste for ættegranskere» av Cato Krag-Rønne|P]] |
Revisjonen fra 30. okt. 2018 kl. 14:13
Dette er oppslagsord under bokstaven P i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden
Page | = pasje, adelsyngling i fyrstetjeneste. |
Pagina (P., Pag.) | = bokside. |
Pagus | = landsby. Pagulus = liten landsby. |
Palatin, Pfalzgreve | = lensherre på keiserlig borg (Pfalz), direkte under keiserens overhøyhet. |
Pale- | se Palæ-. |
Palimpsest | = et håndskrift på et tidligere beskrevet blad av papyrus eller pergament, hvorfra den første skrift er fjernet. |
Palm, palme | lengdemål = 3 2/5 tomme. |
Palmarum Domine | = palmesøndag, søndag før påske. |
Palmere | = pilegrimer. |
Palæografi | = læren om gammel skrift. |
Palæotyper | = de eldste trykte bøker. |
Pancratius | = 12. mai. |
Pannifex | = vever. |
Pannisonator | = tilskjærer. |
Pantebok | se Skjøte- og pantebok. |
Panteregister | = protokoll hvor hver eiendom har sitt folium med ekstrakt av alle tingleste dokumenter for vedkommende eiendom. I Norge fra omkring 1700. |
Paradigma | = eksempel, mønster. |
Parafere | = stadfeste ved underskrift. |
Parallel | = sidestykke, likhet, egentlig jevntløpende. |
Parasceves dies | = langfredag. |
Parentel-systemet | = et arveklassesystem som deler arvingene i to grupper: livsarvinger og utarvinger med undergrupper. Benyttes bl.a. i konsanguinitetstavler, hvor personene oppstilles i følgende grupper:
I. Probanten med avkom (livsarvinger) |
Parentes | = foreldre, slektninger, faddere. |
Parochus | = prest. Parochia = sogn. |
Partikulier | = rentier, rentenist. |
Pascha (Pasch.) | = påske. |
– competentium | = palmesøndag. |
– Dominicus | = påskesøndag. |
– epiphaniae | = 6. januar. |
– pentecostes | = pinse. |
Pasje | se Page. |
Passio Domini eller Dominicate | = langfredag. |
Passionis Dominica | = 5te<ref>Rettet fra 3die til 5te, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].</ref> søndag i fasten. |
Pastor | = prest, egentlig hyrde. Pastor hujus loco (P. h. l.) = prest i denne menighet. |
Patenter | = kgl. åpne brev, kgl. kunngjøringer, embetsbestallinger. |
Pater, (P.) | = far, katolsk ordensbror. Paternitet = farskap. Paternus, Patrinus = fadder, faddere. |
«Pater est»-regelen | = Pater est quem nuptiae demonstrant, far er den som ekteskapet utpeker. |
Pater noster | = Fader vår. |
Patria | = fedreland, hjemsted. |
Patriarkat | = fadervelde, med faren som overhode for familien, ætten og samfunnet. Kfr. Matriarkat. |
Patriciat | = øverste samfunnslag i borgerskapet. Patricier = en som tilhører det øverste borgerskap. |
Patricius ep. Hibern | = St. Patricks dag, 17de mars. |
Patricks dag | = 17. mars. |
Patrimonium | = arvegods. |
Patrinus | = farbror, undertiden fadder. |
Patronatsret | = rett til å besette et presteembete. Kfr. Kaldsret. |
Patronymikon | = slektsnavn avledet fra fars fornavn. |
Patruelis | = brorsønn. |
Pauli commemoratio | = 30. juni. |
– conversio | = Paulsmesse, 25. januar. |
Pax | = fred. |
Pebling | = elev i en lærd skole, undertiden student. |
Pedel | = universitetsportner, skoletjener. |
Pellifex | = buntmaker, pelshandler. |
Penater | = husguder. Kfr. Lares et penates. |
Penning (d. = dinarius) | Landskyldverdi fra 1300-tallet = 1 ½ skilling = 1/192 mark i Danmark samt i østen- og nordenfjelske Norge, 1/216 mark i vestenfjelske. Mynt = 1/10 ørtug = 1/30 øre = 1/240 mark. |
Pentade | = antall av fem. |
Pentecoste (Pent.) | = pinsedag. Pentecoste media = onsdag etter pinse. |
Peria | se Feria. |
Periodica | = tidsskrifter som utkommer med bestemte mellomrom. |
Per procura (P. P.) | = ifølge fullmakt. |
Persevant | = under-herold. |
Persok | = Petersmesse, Petri og Pauli dag, 29. juni. |
Personelkapellan | = hjelpeprest hos sognepresten. |
Per varmstein | se Petersmesse. |
Peters lænker | = 1. august. |
Petersmesse om vaaren | = Peters stol, Per varmstein, 20., senere 22. februar. |
Petersmesse | = Petri og Pauli dag, Persok, 29. juni. |
Peterspenge | = årlig kirkeskatt på 1 penning. |
Peters stol | se Petersmesse. |
Petition | = bønn, ansøkning. |
Petri ad vincula | = Peters lenker, 1. august. |
– cathedra | se Petersmesse. |
Petrus et Paulus | = Petri og Pauli dag, Persok, 29. juni. |
Pfalzgreve | = Palatin, se der. |
Pfetter | = fetter, fadder. |
Philippus et Jacobus ap. | = Philips og Jacobs dag, Filippusmesse, 1. mai. |
Pictor | = maler. |
Pietet | = ærbødighet for forfedre og fortid. |
Pietismen | = religiøs vekkelse fra 1700-tallet med utpreget personlig fromhetsliv. |
Pinse | = 50de dag, 7de søndag etter påske. |
Pinxit (Pinx) | = malt av. |
Pipe | vinmål = 400–600 liter. |
Piscator | = fisker. |
Pistor, pistorius | = baker. |
Plebeier | = de ikke-adelige, personer tilhørende almuen. |
Plebs | = folkets store masse. |
Plog | flatemål. 1 plogs jord i alm. = 32–36 tønder land eller ca. 160–180 dekar. |
Plutokrati | = rikmannsvelde. Kfr. Timokrati. |
Poll-tax | = koppskatt. |
Polyandri | = ekteskap mellom én kvinne og flere menn. |
Polygami | = flerkoneri. |
Portgreve | = havnefoged. |
Positis ponendis (P. P.) | = etter at det er satt som skal settes. (Brevoverskrift i stedet for navn og titel). |
Possessionarius, possessionær | = godseier. |
Posteri | = etterkommere. |
Posteritas | = avkom. |
Posthumus, posthuma | = født etter farens død. |
Postillon | = postfører. |
Post meridiem (P. m.) | = etter middag. |
Postolamesse | = kirkelig festdag viet én eller flere apostler. |
Postridie | = dagen etter. |
Post scriptum (P. S.) | = etterskrift. |
Pot, potte, | hulmål = 0,965 liter. |
Povel Huitfeldts stiftsbog | = Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574–1577. Trykt utgave 1929. |
Prae- | se også Pre- og Præ-. |
Praesentatio Mariae | = 21. november. |
Praesentibus | = i (vitners) nærvær. |
Pragmatisk historieskriving | = reflekterende historieskriving. Kfr. Episk. |
Pranger | = oppkjøper. |
Pre- | se også Prae- og Præ-. |
Presbyterianere | = engelske og skotske kalvinister. |
Prestebord | = prestens underhold. |
Prestelodd | = den del av tienden som tilfaller presten. Kfr. Tiende. |
Prestetiende | = tiende av prestens avling. |
Pridie | = dagen før. |
Primas | = kirkelig overhode. |
Primo | = først, for det første, i begynnelsen av. |
Primogenitur | = førstefødselsrett. Primogeniturordenen = den orden eller rekkefølge hvori slektsmedlemmene opføres i stamtavler og etterslektstavler i listeform, og som er overensstemmende med regelen om førstefødselsretten. |
Primstav | = trestav med innskårne merker for årets dager etter den julianske kalender. |
Primær | = opprinnelig. |
Prinsessestyr | = skatt til en prinsesses brudeutstyr. |
Prior | = klosterforstander. |
Prise | = skib og ladning, tatt av fienden. |
Privignus | = farens stesønn fra morens første ekteskap. |
Privilegium | = sær-rettighet. |
Pro anno (P. a.) | = for året, årlig. |
Proavus | = oldefar, stamfar. Proavia = oldemor. |
Probandus, probant | = stamfar, ætling. Egentlig den som prøves, – i genealogien med hensyn til aner. |
Proberer | se Bergproberer. |
Procurator | = offentlig autorisert sakfører, fra 1736 jurister, 1810–48 utnevnt som embetsmann. |
Profos | = militær polititjenestemann med underoffisers grad. Kfr. Gevaldiger. |
Progenies | = byrd, herkomst. Progenitores = forfedre. |
Proklama | = innkallelse. Præklusivt proklama = innkallelse av arvinger til å melde seg innen en viss tid. Kfr. Præklusion. |
Proles | = avkom. Proles spura = uekte barn. |
Pronepos, pronepus | = barnebarns barn. |
Propinquus | = beslektet. |
Pro-rektor | = konrektor, vise-rektor. |
Proskribere | = gjøre fredløs. Proskription = fredløshetserklæring, landsforvisning, ofte med tap av eiendom. Kfr. Exul og Utlæg. |
Pro tempora (P. T.) | = for tiden. |
Proveniens | = opprinnelse, herkomst. |
Provent | = underhold, «bord for livstid». Proventfolk = legbrødre og legsøstre i et kloster. |
Provenu | = inntekt, utbytte. |
Provideringskommissionen | 1810–21 – forestod forsyning, fordeling og lagring av korn i Norge. |
Provisor | = proviantforvalter, også anatomassistent. Provisor puerorum = formynder. |
Provisorietiden i Danmark | = en politisk urotid 1885–94, da regjeringen under konseilspresident J. B. Estrup gikk utenfor konstitusjonen ved sine provisoriske finanslover. |
Provisorium | = midlertidig styre eller lov. |
Provsteret | = en underrett for geistlige, sammensatt av 1 prost, 2 prester og 1 underdommer. Opphevet 1887. |
Provsti | = et kirkelig område bestående av flere prestegjeld og styrt av en prost. |
Præ- | se også Prae- og Pre-. |
Præbende | = underhold, ytelse av stiftelse eller geistlig jordegods. |
Præceptor | = lærer. |
Prædikat | = utsagn, egenskap som tillegges en person. |
Præklusion | = opphør av et kravs rettsgyldighet. Kfr. Proklama. |
Prærogativ | = forrett, fortrinn, særrett. |
Præsentslister | = slektskalendrenes stamtavler i listeform, hovedsakelig over de ved kalenderens fremkomst levende slektsmedlemmer. |
Præses | = president, formann i vitenskapelig sammenslutning; doktorand. |
Præstegjæld | = et sognekall, et kirkelig område i alm. bestående av et hovedsogn og ett eller flere annekser, undertiden, især i byene, bare av et hovedsogn. Styres av en sogneprest. Tilsvarer på landet i alm. et herred. Flere prestegjeld danner et prosti. Kfr. Sogn. |
Psalterium | = samling religiøse sanger. |
Pseudonym | = lånt, oppdiktet navn. Kfr. Anonym. |
Puelli | = pike. |
Puer | = gutt. |
Pund (pd., phd., pudh., eller lb = libra) |
vektenhet = ½ kg i nutiden. Bismerpund (bpd., b, B), smørvekt = ¾ lispund = 12 skålpund = 24 merker eller bismermerker = 5,14 kg. Lispund (lpd., l, L), vekt for lin og lette, voluminøse varer = 16 skålpund = 1/29 skippund = 9,26 kg østenfjells eller 1/24 skippund = 6,17 kg vesten- og nordenfjells. Skippund, vekt for korn og tunge varer = 2 sold = 4 fjerdinger eller vætter = 20 lispund = 24 spand = 185,17 kg østenfjells eller = 8 våg = 24 lispund = 148,14 kg vesten- og nordenfjells. I nutiden = 160 kg. Skaalpund = 2 mark, merker eller bismermerker = 428 g. |
Pupillus, pupil | = morløst barn, elev. |
Purificatio Mariae | = kyndelsmesse, 2. februar. |
Puritanere | = strengt pietistisk parti i England på 1500–1600-tallet. Også utbredt i U.S.A. blant tidlige innvandrere. |
Pusafé | = betaling til presten for vielse. |
Putativægteskab | = ekteskap som av en eller begge parter anses gyldig, mens det i realiteten er ugyldig. Fremkommer ved at den ene parts tidligere ektefelle uriktig anses død. |
Pægl | hulmål = ¼ pot = 0,24 liter. |
Pønitens | = anger, bot. |
Paafjær | = heraldisk uttrykk for påfuglfjær. |
Paalsmesse | = Pauli conversio, 25. januar. |
Rettelser
--
Under bokens «Rettelser» s. [71] står det: «[Side] 47: [Philippus] et Paulus = 29. juni, utgår». Oppslagsordet er derfor fjernet fra oversikten over.
Se også
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden