Forskjell mellom versjoner av «Ordliste for ættegranskere (bok) – K»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til:navigasjon, søk
(Bokstaven K under arbeid.)
Linje 272: Linje 272:
 
|'''Komparenten'''
 
|'''Komparenten'''
 
|= den innstevnte.
 
|= den innstevnte.
 +
|-
 +
|'''Komputation'''
 +
|= beregning, opptelling.
 +
|-
 +
|'''Komputation civil'''
 +
|= beregning av slektskapsgraden etter antall ledd mellom to slektninger via den felles stamfar, inkludert angjeldende slektninger, men ekskludert stamfaren.
 +
|-
 +
|'''Komputation kanonisk'''
 +
|= beregning av slektskapsgraden etter antall ledd som hver av angjeldende to slektninger er fjernet fra stamfaren, inkludert disse slektninger, men ekskludert stamfaren. Er antall ledd forskjellig for hver av slektningene beregnes slektskapsgraden etter det største antall. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – P|Parentelsystemet]] og [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Slektskapsgrad]].
 +
|-
 +
|'''Konditionere'''
 +
|= tjene, være i stilling. ''De konditionerte'' = personer av stand og stilling.
 +
|-
 +
|'''Konduktør'''
 +
|= leder av oppmålings- og byggearbeider.
 +
|-
 +
|'''Konferensraad''' [Konferensråd]
 +
|= høy dansk ærestitel med rang i 2nen rangklasse.
 +
|-
 +
|'''Konfirmation''' [Konfirmasjon]
 +
|innført i Norge 1736, tvungen fra 1764, frivillig fra 1911.
 +
|-
 +
|'''Konfrater'''
 +
|= embets- eller ordensbror.
 +
|-
 +
|'''Kongebrev'''
 +
|= i alm. offentlige resolusjoner, forleningsbrev, kancelliskrivelser etc.; også tillatelse til vielse uten trolovelse og lysning.
 +
|-
 +
|'''Kongelig fuldmægtig''' [Kongelig fullmektig]
 +
|= departementsstilling mellom sekretær og byråsjef.
 +
|-
 +
|'''Kongens foged'''
 +
|= byfogd (København).
 +
|-
 +
|'''Kongespeilet'''
 +
|= et verk forfattet i Namdal på 1200-tallet om liv, sed og skikk i kjøpmannsstanden og ved kongens hoff. Utgitt flere ganger.
 +
|-
 +
|'''Kongetiende'''
 +
|= kongens eller statens andel av tienden. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – T|Tiende]].
 +
|-
 +
|'''Konjektur'''
 +
|= formodning.
 +
|-
 +
|'''Konkubine'''
 +
|= friville.
 +
|-
 +
|'''Konkubinat'''
 +
|= ekteskapelig samliv mellom ugifte.
 +
|-
 +
|'''Konrektor'''
 +
|= vice-rektor.
 +
|-
 +
|'''Konsanguinitet'''
 +
|= slektskap. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|Consanguinitas]].
 +
|-
 +
|'''Konsanguinitetstavle'''
 +
|slektskapstavle, en kombinasjon av ane- og etterslektstavle, visende et menneskes nærmeste forfedre med avkom.
 
|}
 
|}
  
Linje 279: Linje 336:
 
|
 
|
  
Kompulalion = beregning, opptelling
 
- civiL = beregning av slektskapsgraden
 
etter antall ledd mellom to slektninger
 
via den felles stamfar, inkl.
 
angjeldende slektninger, men ekskl.
 
stamfaren
 
- kanoniJk = beregning av slektskapsgraden
 
etter antall ledd som hver
 
av angjeldende to slektninger er
 
fjernet fra stamfaren, inkl. disse
 
slektninger, men ekskl. stamfaren.
 
Er antall ledd forskjellig for hver
 
ay slektningene beregnes slektskapsgraden
 
etter det største antall. Kfr.
 
Parentelsystemet og Slektskapsgrad
 
]{ondiLionere = tjene, være i stilling. De
 
konditionerle = personer av stand og
 
stilling
 
](ondllklør = leder av oppmålings- og
 
byggearbeider
 
KonferenJraad = høy dansk ærestitel
 
med rang i 2nen rangklasse
 
](onfirmation innført i Norge 1736,
 
tvungen fra 1764, frivillig fra 1911
 
KonfraLer = embets- eller ordensbror
 
Kongebrev = i alm. offentlige resolusjoner,
 
forleningsbrev, kaneeIliskrivelser
 
etc.; også tillatelse til vielse
 
uten trolovelse og lysning
 
KongeLig fllLdmæglig = departementsstilling
 
mellom sekretær og byråsjef
 
Kongend foged = byfoged (København)
 
KongedpeiLel = et verk forfattet i N amdal
 
på 1200-tallet om liv, sed og
 
skikk i kjøpmannsstanden og ved
 
kongens hoff. Utgitt flere ganger
 
Kongeliende = kongens eller statens andel
 
av tienden. Kfr. Tiende
 
](onjektur = formodning
 
Konkubine = frille. Konkubinat = ekteskapelig
 
samliv mellom ugifte
 
KonrekLor = vice-rektor
 
](ondanguinitel = slektskap. Kfr. Consanguinitas
 
KondanguiniteLJlavLe = slektskapstavle,
 
en kombinasjon av ane- og etterslektstavle,
 
visende et menneskes
 
nærmeste forfedre med avkom
 
 
KondeiL = statsråd 1670~1770.
 
KondeiL = statsråd 1670~1770.
 
](ondeiLdprædidenl = 1855 ~1915 statsministeren
 
](ondeiLdprædidenl = 1855 ~1915 statsministeren

Revisjonen fra 8. sep. 2016 kl. 21:47

Dette er oppslagsord under bokstaven K i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

K, se også C.
Kabinetskammerherre [Kabinettskammerherre] = hoffstilling med rang over kammerherre.
Kabinetssekretær [Kabinettssekretær] = den som forestår kongens eller fyrstens kontor og personlige korrespondanse.
Kaldsbok [Kallsbok] = prestens embets bok, hvori opptegnes opplysninger bl.a. om embetets prester.
Kaldsbrev [Kallsbrev] = utnevnelsesdokument for prester.
Kaldsret [Kallsrett] = rett til å ansette prest.
Kalenderreformen = overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender 1582, i Norge-Danmark 1700, i Sverige omkring 1753.
Kammerherre = oppvartende kavaler ved hoffet.
Kammerjunker = oppvartende kavaler ved hoffet; rangerer under kammerherre.
Kammermester = hoffintendant, skattmester.
Kammerraad [Kammerråd] = = opprinnelig titel på medlemmene av rentekammeret, senere bare en lavere ærestitel.
Kancelli = opprinnelig kongens sekretariat, senere regjeringskontor.
Kancelliraad = opprinnelig titel på medlemmene av kancellikollegiet, senere ærestitel med rang i 6te eller 7de rangklasse.
Kancellist = departements sekretær.
Kande = hulmål, 2 potter, ca. 2 liter.
Kannik = høyere geistlig, medlem av domkapitlet.
Kannikgjæld [Kannikgjeld] = et større prestegjeld, hvis sogneprest var medlem av stiftets domkapitel. Sognepresten bodde da i alm. i stiftsstaden, og lot en kapellan bestyre kannikgjeldet.
Kanonisk komputation, se Komputation.
Kanonisk ret [Kanonisk rett] = katolsk kirkerett.
Kansler = kongens fornemste rådgiver og sekretær, som utferdiget hans skrivelser og forordninger. Senere sjef for kanselliet. Embetet bortfalt 1679.
Kaper = fribytter, privat skip med offentlig tillatelse til å oppbringe fiendens fartøyer.
Kapitel [Kapittel], se Domkapitel [Domkapittel].
Kaplaken = skipperens part i fraktinntekten.
Karavel = skipstype fra middelalderen, lite skip med høy akterdel og lav baug.
Kardinal = en av de 70 høyeste geistlige i den katolske kirke, nest etter paven. [Antallet 70 senere forhøyet til 120.]
Karduan, se Korduan.
Karimesse = Catharina, 25. november.
Kartun, se Kattun.
Karve = stor robåt.
Karvestok [Karvestokk] = en liten trestokk med innskårne hakk, hvis antall eller størrelse angir en viss pengesum. Benyttet ved oppgjør av økonomiske mellomværender.
Kastellan = = borgfoged, slottskommandant, undertiden borggreve.
Kataster = matrikkel, jordebok.
Katheket [Kateket] = lærer og hjelpeprest.
Kattun = bomullstøy.
Kaupang = kjøpstad.
Kavere = garantere.
Kaveringsmand [Kaveringsmann] = forlover som garanterer at brud og brudgom ikke er bundet av tidligere ekteskap.
Kekulé von Stradonitz' system = et nummereringsystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til probanten.
Kilian = Kjeld sviebyg, 8. juli.
Kirkegang = også den skikk at en hustru ved første besøk etter barsel mottas i kirkedøren med prestens velsignelse, og også ofte nevnes fra prekestolen. Kfr. Introduction.
Kirkemesse-dag = årsdag for en kirkes innvielse.
Kirkens tjener = både prest og klokker.
Kirkesogn = sogn, se der.
Kirkestol = kirkens regnskap og regnskapsbok.
Kirkeværge [Kirkeverge] = kirkens tilsynshavende og regnskapsfører.
Kjeld sviebyg =Kilian, 8. juli.
Kjertesvend [Kjertesvenn] = pasje ved kongens hoff.
Kjæremål = klage, besværing.
Kjæreste = også ektefelle.
Kjætter [Kjetter] = en person som bevisst bryter med kirkens lære.
Kjøgemester = leder av hoffhusholdning eller av større festlighet.
Kjøkkenskriver = regnskapsfører for et kongelig kjøkken.
Kjørlag, se Kyrlag.
Kjøtt-søndag = fastelavns søndag.
Klan = ætt, stamme.
Klementsmesse = 23. november.
Klemmebrev =kongelig brev fra 1500–1600-tallet angående forbedring av prestekallsinntekter.
Klenodie = hjelmtegn, se der.
Kleresi = prestestand.
Klerk prestelært mann, geistlig eller rettslig skriver.
Klerus = presteskap.
Klipping = firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl.a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger.
Knape = følgesvenn. Laveste adelsklasse.
Knarr = stort handelsskip.
Knecht = knekt, hjelpemann ved et bergverk.
Knut med ljaaen [Knut med ljåen] = Knutsmesse, 10. juli.
Knut hertug = Eldbjørgdagen, 7. januar.
Ko-, se også Co-.
Kodicil [Kodisill] = tillegg til et testamente.
Koffardi = handelsskipsfart.
Kognater = mødrene frender, slektninger gjennom ett eller flere kvinneledd.
Kognatisk ascendens eller 'descendens = avstamning gjennom ett eller flere kvinneledd. Kfr. Agnater.
Kollbjørn med laxen = Columbamesse, 9. juni.
Kollegium = forsamling, råd av fagfeller og av stats deputerte under enevelden i Danmark. Fribolig for studenter.
Kommercelæst, se Læst.
Kommerceraad = handelsråd; ærestitel for forretningsmenn, rang i 6te eller 7de rangklasse
Kommissarius = kommissær, agent, ofte representant for en offentlig institusjon eller myndighet.
Kommunalt selvstyre trådte i kraft 1. januar 1838.
Kommunikant = nattverdsgjest. Kfr. Confitent.
Komparenten = den innstevnte.
Komputation = beregning, opptelling.
Komputation civil = beregning av slektskapsgraden etter antall ledd mellom to slektninger via den felles stamfar, inkludert angjeldende slektninger, men ekskludert stamfaren.
Komputation kanonisk = beregning av slektskapsgraden etter antall ledd som hver av angjeldende to slektninger er fjernet fra stamfaren, inkludert disse slektninger, men ekskludert stamfaren. Er antall ledd forskjellig for hver av slektningene beregnes slektskapsgraden etter det største antall. Kfr. Parentelsystemet og Slektskapsgrad.
Konditionere = tjene, være i stilling. De konditionerte = personer av stand og stilling.
Konduktør = leder av oppmålings- og byggearbeider.
Konferensraad [Konferensråd] = høy dansk ærestitel med rang i 2nen rangklasse.
Konfirmation [Konfirmasjon] innført i Norge 1736, tvungen fra 1764, frivillig fra 1911.
Konfrater = embets- eller ordensbror.
Kongebrev = i alm. offentlige resolusjoner, forleningsbrev, kancelliskrivelser etc.; også tillatelse til vielse uten trolovelse og lysning.
Kongelig fuldmægtig [Kongelig fullmektig] = departementsstilling mellom sekretær og byråsjef.
Kongens foged = byfogd (København).
Kongespeilet = et verk forfattet i Namdal på 1200-tallet om liv, sed og skikk i kjøpmannsstanden og ved kongens hoff. Utgitt flere ganger.
Kongetiende = kongens eller statens andel av tienden. Kfr. Tiende.
Konjektur = formodning.
Konkubine = friville.
Konkubinat = ekteskapelig samliv mellom ugifte.
Konrektor = vice-rektor.
Konsanguinitet = slektskap. Kfr. Consanguinitas.
Konsanguinitetstavle slektskapstavle, en kombinasjon av ane- og etterslektstavle, visende et menneskes nærmeste forfedre med avkom.


Se også

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden