Ordliste for ættegranskere (bok) – K
Fra Slektshistoriewiki
Revisjon per 28. aug. 2016 kl. 11:07 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag)
Dette er oppslagsord under bokstaven K i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden
K, | se også C. |
Kabinetskammerherre [Kabinettskammerherre] | = hoffstilling med rang over kammerherre. |
Kabinetssekretær [Kabinettssekretær] | = den som forestår kongens eller fyrstens kontor og personlige korrespondanse. |
Kaldsbok [Kallsbok] | = prestens embets bok, hvori opptegnes opplysninger bl.a. om embetets prester. |
Kaldsbrev [Kallsbrev] | = utnevnelsesdokument for prester. |
Kaldsret [Kallsrett] | = rett til å ansette prest. |
Kalenderreformen | = overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender 1582, i Norge-Danmark 1700, i Sverige omkring 1753. |
Kammerherre | = oppvartende kavaler ved hoffet. |
Kammerjunker | = oppvartende kavaler ved hoffet; rangerer under kammerherre. |
Kammermester | = hoffintendant, skattmester. |
Kammerraad [Kammerråd] | = = opprinnelig titel på medlemmene av rentekammeret, senere bare en lavere ærestitel. |
Kancelli | = opprinnelig kongens sekretariat, senere regjeringskontor. |
Kancelliraad | = opprinnelig titel på medlemmene av kancellikollegiet, senere ærestitel med rang i 6te eller 7de rangklasse. |
Kancellist | = departements sekretær. |
Kande | = hulmål, 2 potter, ca. 2 liter. |
Kannik | = høyere geistlig, medlem av domkapitlet. |
Kannikgjæld [Kannikgjeld] | = et større prestegjeld, hvis sogneprest var medlem av stiftets domkapitel. Sognepresten bodde da i alm. i stiftsstaden, og lot en kapellan bestyre kannikgjeldet. |
Kanonisk komputation, | se Komputation. |
Kanonisk ret [Kanonisk rett] | = katolsk kirkerett. |
Kansler | = kongens fornemste rådgiver og sekretær, som utferdiget hans skrivelser og forordninger. Senere sjef for kanselliet. Embetet bortfalt 1679. |
Kaper | = fribytter, privat skip med offentlig tillatelse til å oppbringe fiendens fartøyer. |
Kapitel [Kapittel], | se Domkapitel [Domkapittel]. |
Kaplaken | = skipperens part i fraktinntekten. |
Karavel | = skipstype fra middelalderen, lite skip med høy akterdel og lav baug. |
Kardinal | = en av de 70 høyeste geistlige i den katolske kirke, nest etter paven. [Antallet 70 senere forhøyet til 120.] |
Karduan, | se Korduan. |
Karimesse | = Catharina, 25. november. |
Kartun, | se Kattun. |
Karve | = stor robåt. |
Karvestok [Karvestokk] | = en liten trestokk med innskårne hakk, hvis antall eller størrelse angir en viss pengesum. Benyttet ved oppgjør av økonomiske mellomværender. |
Kastellan | = = borgfoged, slottskommandant, undertiden borggreve. |
Kataster | = matrikkel, jordebok. |
Katheket [Kateket] | = lærer og hjelpeprest. |
Kattun | = bomullstøy. |
Kaupang | = kjøpstad. |
Kavere | = garantere. |
Kaveringsmand [Kaveringsmann] | = forlover som garanterer at brud og brudgom ikke er bundet av tidligere ekteskap. |
Kekulé von Stradonitz' system | = et nummereringsystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til probanten. |
Kilian | = Kjeld sviebyg, 8. juli. |
Kirkegang | = også den skikk at en hustru ved første besøk etter barsel mottas i kirkedøren med prestens velsignelse, og også ofte nevnes fra prekestolen. Kfr. Introduction. |
Kirkemesse-dag | = årsdag for en kirkes innvielse. |
Kirkens tjener | = både prest og klokker. |
Kirkesogn | = sogn, se der. |
Kirkestol | = kirkens regnskap og regnskapsbok. |
Kirkeværge [Kirkeverge] | = kirkens tilsynshavende og regnskapsfører. |
Kjeld sviebyg | =Kilian, 8. juli. |
Kjertesvend [Kjertesvenn] | = pasje ved kongens hoff. |
Kjæremål | = klage, besværing. |
Kjæreste | = også ektefelle. |
Kjætter [Kjetter] | = en person som bevisst bryter med kirkens lære. |
Kjøgemester | = leder av hoffhusholdning eller av større festlighet. |
Kjøkkenskriver | = regnskapsfører for et kongelig kjøkken. |
Kjørlag, | se Kyrlag. |
Kjøtt-søndag | = fastelavns søndag. |
Klan | = ætt, stamme. |
Klementsmesse | = 23. november. |
Klemmebrev | =kongelig brev fra 1500–1600-tallet angående forbedring av prestekallsinntekter. |
Klenodie | = hjelmtegn, se der. |
Kleresi | = prestestand. |
Klerk | prestelært mann, geistlig eller rettslig skriver. |
Klerus | = presteskap. |
Klipping | = firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl. a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger. |
Knape | = følgesvenn. Laveste adelsklasse. |
Knarr | = stort handelsskip. |
Knecht | = knekt, hjelpemann ved et bergverk. |
Knut med ljaaen [Knut med ljåen] | = Knutsmesse, 10. juli. |
Knut hertug | = Eldbjørgdagen, 7. januar. |
Ko-, | se også Co-. |
Se også
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden