Forskjell mellom versjoner av «Ordliste for ættegranskere (bok) – K»
 
(14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 64: Linje 64:
 
|-
 
|-
 
|'''Kammerraad''' [Kammerråd]
 
|'''Kammerraad''' [Kammerråd]
−
|= = opprinnelig titel på medlemmene av rentekammeret, senere bare en lavere ærestitel.
+
|= opprinnelig titel på medlemmene av rentekammeret, senere bare en lavere ærestitel.
 
|-
 
|-
 
|'''Kancelli'''
 
|'''Kancelli'''
Linje 78: Linje 78:
 
|= hulmål, 2 potter, ca. 2 liter.
 
|= hulmål, 2 potter, ca. 2 liter.
 
|-
 
|-
−
|'''Kannik'''
+
|'''[[Kannik]]'''
 
|= høyere geistlig, medlem av domkapitlet.
 
|= høyere geistlig, medlem av domkapitlet.
 
|-
 
|-
Linje 124: Linje 124:
 
|-
 
|-
 
|'''Kastellan'''
 
|'''Kastellan'''
−
|= = borgfoged, slottskommandant, undertiden borggreve.
+
|= borgfoged, slottskommandant, undertiden borggreve.
 
|-
 
|-
 
|'''Kataster'''
 
|'''Kataster'''
Linje 138: Linje 138:
 
|= kjøpstad.
 
|= kjøpstad.
 
|-
 
|-
−
|'''Kavere'''
+
|'''[[Kavere]]'''
 
|= garantere.
 
|= garantere.
 
|-
 
|-
Linje 148: Linje 148:
 
|-
 
|-
 
|'''Kilian'''
 
|'''Kilian'''
−
|= Kjeld sviebyg, [[8. juli]].
+
|= Kjeld sviebyg, [[11. juli]].<ref>Rettet fra [[8. juli]] til [[11. juli]], jf. Krag-Rønne, Cato. [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Ordliste for ættegranskere]], 1946, [s. 71].</ref>
 
|-
 
|-
 
|'''Kirkegang'''
 
|'''Kirkegang'''
Linje 169: Linje 169:
 
|-
 
|-
 
|'''Kjeld sviebyg'''
 
|'''Kjeld sviebyg'''
−
|=Kilian, [[8. juli]].
+
|= Kilian, [[11. juli]].<ref>Rettet fra [[8. juli]] til [[11. juli]], jf. Krag-Rønne, Cato. [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Ordliste for ættegranskere]], 1946, [s. 71].</ref>
 
|-
 
|-
 
|'''Kjertesvend''' [Kjertesvenn]
 
|'''Kjertesvend''' [Kjertesvenn]
Linje 202: Linje 202:
 
|-
 
|-
 
|'''Klemmebrev'''
 
|'''Klemmebrev'''
−
|=kongelig brev fra 1500&ndash;1600-tallet angående forbedring av prestekallsinntekter.
+
|= kongelig brev fra 1500&ndash;1600-tallet angående forbedring av prestekallsinntekter.
 
|-
 
|-
 
|'''Klenodie'''
 
|'''Klenodie'''
Linje 211: Linje 211:
 
|-
 
|-
 
|'''Klerk'''
 
|'''Klerk'''
−
|prestelært mann, geistlig eller rettslig skriver.
+
|= prestelært mann, geistlig eller rettslig skriver.
 
|-
 
|-
 
|'''Klerus'''
 
|'''Klerus'''
Linje 217: Linje 217:
 
|-
 
|-
 
|'''Klipping'''
 
|'''Klipping'''
−
|= firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl. a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger.
+
|= firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl.a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger.
 
|-
 
|-
 
|'''Knape'''
 
|'''Knape'''
Linje 266: Linje 266:
 
|'''Kommunalt selvstyre'''
 
|'''Kommunalt selvstyre'''
 
|trådte i kraft [[1. januar]] [[1838]].
 
|trådte i kraft [[1. januar]] [[1838]].
 +
|-
 +
|'''Kommunikant'''
 +
|= nattverdsgjest. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|Confitent]].
 +
|-
 +
|'''Komparenten'''
 +
|= den innstevnte.
 +
|-
 +
|'''Komputation'''
 +
|= beregning, opptelling.
 +
|-
 +
|'''Komputation civil'''
 +
|= beregning av slektskapsgraden etter antall ledd mellom to slektninger via den felles stamfar, inkludert angjeldende slektninger, men ekskludert stamfaren.
 +
|-
 +
|'''Komputation kanonisk'''
 +
|= beregning av slektskapsgraden etter antall ledd som hver av angjeldende to slektninger er fjernet fra stamfaren, inkludert disse slektninger, men ekskludert stamfaren. Er antall ledd forskjellig for hver av slektningene beregnes slektskapsgraden etter det største antall. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – P|Parentelsystemet]] og [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Slektskapsgrad]].
 +
|-
 +
|'''Konditionere'''
 +
|= tjene, være i stilling. ''De konditionerte'' = personer av stand og stilling.
 +
|-
 +
|'''Konduktør'''
 +
|= leder av oppmålings- og byggearbeider.
 +
|-
 +
|'''Konferensraad''' [Konferensråd]
 +
|= høy dansk ærestitel med rang i 2nen rangklasse.
 +
|-
 +
|'''Konfirmation''' [Konfirmasjon]
 +
|innført i Norge 1736, tvungen fra 1764, frivillig fra 1911.
 +
|-
 +
|'''Konfrater'''
 +
|= embets- eller ordensbror.
 +
|-
 +
|'''Kongebrev'''
 +
|= i alm. offentlige resolusjoner, forleningsbrev, kancelliskrivelser etc.; også tillatelse til vielse uten trolovelse og lysning.
 +
|-
 +
|'''Kongelig fuldmægtig''' [Kongelig fullmektig]
 +
|= departementsstilling mellom sekretær og byråsjef.
 +
|-
 +
|'''Kongens foged'''
 +
|= byfogd (København).
 +
|-
 +
|'''Kongespeilet'''
 +
|= et verk forfattet i Namdal på 1200-tallet om liv, sed og skikk i kjøpmannsstanden og ved kongens hoff. Utgitt flere ganger.
 +
|-
 +
|'''Kongetiende'''
 +
|= kongens eller statens andel av tienden. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – T|Tiende]].
 +
|-
 +
|'''Konjektur'''
 +
|= formodning.
 +
|-
 +
|'''Konkubine'''
 +
|= friville.
 +
|-
 +
|'''Konkubinat'''
 +
|= ekteskapelig samliv mellom ugifte.
 +
|-
 +
|'''Konrektor'''
 +
|= vice-rektor.
 +
|-
 +
|'''Konsanguinitet'''
 +
|= slektskap. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|Consanguinitas]].
 +
|-
 +
|'''Konsanguinitetstavle'''
 +
|= slektskapstavle, en kombinasjon av ane- og etterslektstavle, visende et menneskes nærmeste forfedre med avkom.
 +
|-
 +
|'''Konseil'''
 +
|= statsråd [[1670]]&ndash;[[1770]].
 +
|-
 +
|'''Konseilspræsident'''
 +
|= 1855&ndash;1915 statsministeren i Danmark.
 +
|-
 +
|'''Konsistorium'''
 +
|= kirke-, professorråd.
 +
|-
 +
|'''Konsistorialraad''' [Konsistorialråd]
 +
|= geistlig ærestitel.
 +
|-
 +
|'''Kontrafei'''
 +
|= billede, portrett.
 +
|-
 +
|'''Kontrafeier'''
 +
|= portrettmaler.
 +
|-
 +
|'''Kontraministerialbok'''
 +
|= klokkerens eksemplar av kirkeboken. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – H|Hovedministerialbok]].
 +
|-
 +
|'''Kontrasignet'''
 +
|= et segl som bekrefter hovedseglets ekthet.
 +
|-
 +
|'''Kontubernal'''
 +
|= værelse-kammerat.
 +
|-
 +
|'''Konvent'''
 +
|= geistlig forsamling, kloster.
 +
|-
 +
|'''Konventikel''' [Konventikkel]
 +
|= hemmelig oppbyggelse.
 +
|-
 +
|'''Konventikelplakat''' [Konventikkelplakat]
 +
|= forordning mot oppbyggelser utenfor kirken, gjeldende [[1741]]&ndash;[[1842]].
 +
|-
 +
|'''Konvertit''' [Konvertitt]
 +
|= en omvendt, i alm. til katolisismen.
 +
|-
 +
|'''Konvikt'''
 +
|= studenterfribolig ved et universitet.
 +
|-
 +
|'''Kopist'''
 +
|= skriver på off. kontor; før 1899 departementsassistent.
 +
|-
 +
|'''[[Koppskatt|Kopskat]]''' [Koppskatt]
 +
|= skatt pr. Kopf, hode.
 +
|-
 +
|'''Kopulation'''
 +
|= vielse. [I moderne form skrevet ''kopulasjon'' med betydningen ''paring'' eller ''samleie''.]
 +
|-
 +
|'''[[Copuleret|Kopulere]]'''
 +
|= vie.
 +
|-
 +
|'''Kordegn'''
 +
|= klokker.
 +
|-
 +
|'''Korduan'''
 +
|= et slags fint lær.
 +
|-
 +
|'''Kornet'''
 +
|= fenrik i kavaleriet. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – F|Fænrik]] [Fenrik].
 +
|-
 +
|'''Korsbroder'''
 +
|= kannik.
 +
|-
 +
|'''Korsmesse om vaaren''' [Korsmesse om våren]
 +
|= [[3. mai]].
 +
|-
 +
|'''Korsmesse om høsten'''
 +
|= [[14. september]]. Faller korsmesse på onsdag flyttes Imbrudagen til Mathæusmesse, [[21. september]].
 +
|-
 +
|'''Kossat'''
 +
|= husmann, inderst.
 +
|-
 +
|'''Kravel'''
 +
|= karavel, se der.
 +
|-
 +
|'''Kredensbrev'''
 +
|= fullmakt, kreditbrev.
 +
|-
 +
|'''Kreiert'''
 +
|= mindre handelsfartøy med tre master og faste rær.
 +
|-
 +
|'''Kreoler'''
 +
|= den innfødte hvite befolkning av romansk opprinnelse i Vest-India, Mellom- og Sør-Amerika.
 +
|-
 +
|'''Krigskommissær'''
 +
|= opprinnelig embetsmann i den militære administrasjon; fra begynnelsen av 1800-tallet leder av et utskrivningsdistrikt.
 +
|-
 +
|'''Kristi''',
 +
|se også [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|Christi]].
 +
|-
 +
|'''Kristiania stift'''
 +
|= Oslo bispedømme.
 +
|-
 +
|'''Kristians amt'''
 +
|= Opland [Oppland] fylke.
 +
|-
 +
|'''Kristiansands stift'''
 +
|= Agder bispedømme.
 +
|-
 +
|'''Kristkirke'''
 +
|= domkirke.
 +
|-
 +
|'''Kristmesse'''
 +
|= 1ste juledag, [[25. desember]].
 +
|-
 +
|'''Kristmaaned''' [Kristmåned]
 +
|= desember.
 +
|-
 +
|'''Krone'''
 +
|= også mynt preget [[1618]]&ndash;[[1771]] = 1 <sup>1</sup>/<sub>2</sub> daler, fra 1625 = 1 <sup>1</sup>/<sub>3</sub> daler. Også benevnelse på halvkroner.
 +
|-
 +
|'''Kroneskilling''',
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Skilling]].
 +
|-
 +
|'''Kronologisk'''
 +
|= efter tidsfølgen.
 +
|-
 +
|'''Krossmesse''',
 +
|se Korsmesse.
 +
|-
 +
|'''Kræmmerleie''' [Kremmerleie]
 +
|= handelssted på leiet grunn.
 +
|-
 +
|'''Krønike'''
 +
|= oppregning av historiske begivenheter.
 +
|-
 +
|'''Kuld-lysning''' [Kullysning]
 +
|= en manns offentliggjorte erklæring om at hans uekte barn er hans eget, og sikres like arverett med ekte barn. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – A|Adoption]] [Adopsjon].
 +
|-
 +
|'''Kumpan'''
 +
|= kompan, kompagnon [Forretningspartner, deleier, medeier].
 +
|-
 +
|'''Kurantdaler''',
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – D|Daler]].
 +
|-
 +
|'''Kurator'''
 +
|= verge, forstander for offentlig stiftelse.
 +
|-
 +
|'''Kurland'''
 +
|= landet sør for Rigabukten, sørlige Latvia.
 +
|-
 +
|'''Kurteisi'''
 +
|= belevenhet, høflighet.
 +
|-
 +
|'''Kustode''', '''kustos'''
 +
|= vokter, oppsynsmann.
 +
|-
 +
|'''Kvantumsag'''
 +
|= priviligert sagbruk som mot avgift fikk rett til å skjære et visst kvantum trelast avpasset etter sagbrukets og tømmertilgangens størrelse.
 +
|-
 +
|'''Kvarter'''
 +
|= i genealogien anens plass på [[anetavle|anetavlen]].
 +
|-
 +
|'''Kvartermester'''
 +
|= underoffiser som sørger for troppenes kvarter etc.; materialforvalter.
 +
|-
 +
|'''Kvartgaard''' [Kvartgård]
 +
|= [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Ø|Ødegård]], se der.
 +
|-
 +
|'''Kvernkarren'''
 +
|= Ædismesse, Egidiusmesse, [[1. september]].
 +
|-
 +
|'''Kvint'''
 +
| = 1/100 pund = 5 g.
 +
|-
 +
|'''Kvintin''',
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Q|Quintin]].
 +
|-
 +
|'''Kvit''',
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – H|Hvit]].
 +
|-
 +
|'''Kvistet'''
 +
|= [[Heraldikk|heraldisk]] uttrykk for rått tilhugd.
 +
|-
 +
|'''Kvitesøndag'''
 +
|= 1. pinsedag.
 +
|-
 +
|'''Kvæker''' [Kveker],
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Q|Quaker]].
 +
|-
 +
|'''Kvæsthus''' [Kvesthus]
 +
|= krigshospital.
 +
|-
 +
|'''Kvæstor'''
 +
|= kasserer.
 +
|-
 +
|'''[[Kyndelsmesse]]'''
 +
|= midtvinterdag, [[2. februar]].
 +
|-
 +
|'''Kyper'''
 +
|= den som forestår vinens behandling.
 +
|-
 +
|'''Kyrlag'''
 +
|= verdi av 1 ku.
 +
|-
 +
|'''Kyrleie'''
 +
|= jord med 1 kyrlag landskyld.
 +
|-
 +
|'''Kaar''' [Kår]
 +
|= [[Ordliste for ættegranskere (bok) – F|føderåd]], se der.
 
|}
 
|}
  
−
<!--
+
==Referanser==
−
|-
+
{{Referanser| }}
−
|
 
−
|
 
−
 
 
−
]{ommllnikanl = nattverdsgjest. Kfr.
 
−
Confitent
 
−
](omparenlen = den innstevnte
 
−
Kompulalion = beregning, opptelling
 
−
- civiL = beregning av slektskapsgraden
 
−
etter antall ledd mellom to slektninger
 
−
via den felles stamfar, inkl.
 
−
angjeldende slektninger, men ekskl.
 
−
stamfaren
 
−
- kanoniJk = beregning av slektskapsgraden
 
−
etter antall ledd som hver
 
−
av angjeldende to slektninger er
 
−
fjernet fra stamfaren, inkl. disse
 
−
slektninger, men ekskl. stamfaren.
 
−
Er antall ledd forskjellig for hver
 
−
ay slektningene beregnes slektskapsgraden
 
−
etter det største antall. Kfr.
 
−
Parentelsystemet og Slektskapsgrad
 
−
]{ondiLionere = tjene, være i stilling. De
 
−
konditionerle = personer av stand og
 
−
stilling
 
−
](ondllklør = leder av oppmålings- og
 
−
byggearbeider
 
−
KonferenJraad = høy dansk ærestitel
 
−
med rang i 2nen rangklasse
 
−
](onfirmation innført i Norge 1736,
 
−
tvungen fra 1764, frivillig fra 1911
 
−
KonfraLer = embets- eller ordensbror
 
−
Kongebrev = i alm. offentlige resolusjoner,
 
−
forleningsbrev, kaneeIliskrivelser
 
−
etc.; også tillatelse til vielse
 
−
uten trolovelse og lysning
 
−
KongeLig fllLdmæglig = departementsstilling
 
−
mellom sekretær og byråsjef
 
−
Kongend foged = byfoged (København)
 
−
KongedpeiLel = et verk forfattet i N amdal
 
−
på 1200-tallet om liv, sed og
 
−
skikk i kjøpmannsstanden og ved
 
−
kongens hoff. Utgitt flere ganger
 
−
Kongeliende = kongens eller statens andel
 
−
av tienden. Kfr. Tiende
 
−
](onjektur = formodning
 
−
Konkubine = frille. Konkubinat = ekteskapelig
 
−
samliv mellom ugifte
 
−
KonrekLor = vice-rektor
 
−
](ondanguinitel = slektskap. Kfr. Consanguinitas
 
−
KondanguiniteLJlavLe = slektskapstavle,
 
−
en kombinasjon av ane- og etterslektstavle,
 
−
visende et menneskes
 
−
nærmeste forfedre med avkom
 
−
KondeiL = statsråd 1670~1770.
 
−
](ondeiLdprædidenl = 1855 ~1915 statsministeren
 
−
i Danmark
 
−
](onJiJtorium = kirke-, professorråd.
 
−
](onJidloriaLraad = geistlig ærestitel
 
−
Konlrafei = billede, portrett. Konlrafeier
 
−
= portrettmaler
 
−
KonlraminidleriaLbok = klokkerens eksemplar
 
−
av kirkeboken. Kfr. Hovedministerialbok
 
−
Konlradignel = et segl som bekrefter
 
−
hovedseglets ekthet
 
−
Konlubernal = værelse-kammerat
 
−
Konvenl = geistlig forsamling, kloster.
 
−
Konvenlikel = hemmelig oppbyggelse.
 
−
Konvenlikelplakal = forordning mot
 
−
oppbyggeIser utenfor kirken, gjeldende
 
−
1741 - 18 .. 1'2
 
−
]{onverlil = en omvendt, i alm. til katolisismen
 
−
]{onvikl = studenterfribolig ved et universitet
 
−
Kopidl = skriver på off. kontor; før
 
−
1899 departementsassistent
 
−
KopJkal = skatt pr. Kopf, hode
 
−
](opulalion = vielse. KopuLere = vie
 
−
Kordegn = klokker
 
−
Korduan = et slags fint lær
 
−
Kornel = fenrik i kavaleriet. Kfr. Fænrik
 
−
KorJbrOder = kannik
 
−
](orJmedJe om vaaren = 3. mal
 
−
- - hødlen = 14. sept. Faller korsmesse
 
−
på onsdag flyttes Imbrudagen til
 
−
Mathæusmesse, 21. september
 
−
](oJJal = husmann, inderst
 
−
KraveL = kara vel, se der
 
−
](redenJbrev = fullmakt, kredittbrev
 
−
](reierl = mindre handelsfartøy med tre
 
−
master og faste rær
 
−
.,..I](reoLer = den innfødte hvite befolkning
 
−
av romansk opprinnelse i VestIndia,
 
−
Mellom- og Sør-Amerika
 
−
KrigJkommiJJær = opprinnelig embetsmann
 
−
i den militære administrasjon ;
 
−
fra beg. av 1800-tallet leder a," et
 
−
utskrivningsdistrikt
 
−
KriJli, se også Christi
 
−
Kridliania Jlijl = Oslo bispedømme
 
−
KridlianJ aml = Opland fylke
 
−
](riJliandandJ Jlijl = Agder bispedømme
 
−
Kridlkirke = domkirke
 
−
KriJlmeJJe = lste juledag, 25. desember
 
−
KriJlmaaned = desember
 
−
Krone = også mynt preget 1618- 1771
 
−
= l Y2 daler, fra 1625 = l Yl daler.
 
−
Også benevnelse på halvkroner.
 
−
Kronedkilling, se Skilling
 
−
KronologiJk = efter tidsfølgen
 
−
KrOJdmedde, se Korsmesse
 
−
Kræmmerleie = handelssted på lei et
 
−
grunn
 
−
Krønike = oppregning av historiske begivenheter
 
−
Kuld-lYdning = en manns offentliggjorte
 
−
erklæring om at hans uekte barn er
 
−
hans eget, og sikres like arverett
 
−
med ekte barn. Kfr. AdoptioD
 
−
Kumpan = kompan, kompagnon
 
−
KuranldaLer, se Daler
 
−
Kuralor = verge, forstander for offentlig
 
−
stiftelse
 
−
](urland = landet sør for Rigabukten,
 
−
sørlige Latvia
 
−
Kurleidi = belevenhet, høflighet
 
−
KUdlode, kUdlod = vokter, oppsynsmann
 
−
Kvanlumdag = priviligert sagbruk som
 
−
mot avgift fikk rett til å skjære et
 
−
visst kvantum trelast avpasset etter
 
−
sagbrukets og tømmertilgangens størrelse
 
−
]("arler = i genealogien anens plass på
 
−
anetavlen
 
−
]{varlerme<3ler = underoffiser som sørger
 
−
for troppenes kvarter etc.; materialforvalter
 
−
K"arlgaard = Ødegård, se der
 
−
K"ernknarren = Ædismesse, Egidiusmesse,
 
−
1. september
 
−
K"int= 1/100 pund = 5 g
 
−
K"inlin, se Quintin
 
−
K"it, se Hvit
 
−
K"i<3let = heraldisk uttrykk for rått tilhugd
 
−
K"ile<3ondag = 1. pinsedag
 
−
K"æker, se Quaker
 
−
K"æ<3thu<3 = krigshospital
 
−
K"æ<3lor = kasserer
 
−
KyndeL<3me<3<3e = midtvinterdag, 2. febr.
 
−
Kyper = den som forestår vinens behandling
 
−
Kyrlag = verdi av 1 ku
 
−
Kyrleie = jord med 1 kyrlag landskyld
 
−
Kaar = føderåd, se der
 
−
 
 
−
 
 
−
-->
 
  
 
==Se også==
 
==Se også==

Nåværende revisjon fra 10. mar. 2023 kl. 22:29

Dette er oppslagsord under bokstaven K i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

K, se også C.
Kabinetskammerherre [Kabinettskammerherre] = hoffstilling med rang over kammerherre.
Kabinetssekretær [Kabinettssekretær] = den som forestår kongens eller fyrstens kontor og personlige korrespondanse.
Kaldsbok [Kallsbok] = prestens embets bok, hvori opptegnes opplysninger bl.a. om embetets prester.
Kaldsbrev [Kallsbrev] = utnevnelsesdokument for prester.
Kaldsret [Kallsrett] = rett til å ansette prest.
Kalenderreformen = overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender 1582, i Norge-Danmark 1700, i Sverige omkring 1753.
Kammerherre = oppvartende kavaler ved hoffet.
Kammerjunker = oppvartende kavaler ved hoffet; rangerer under kammerherre.
Kammermester = hoffintendant, skattmester.
Kammerraad [Kammerråd] = opprinnelig titel på medlemmene av rentekammeret, senere bare en lavere ærestitel.
Kancelli = opprinnelig kongens sekretariat, senere regjeringskontor.
Kancelliraad = opprinnelig titel på medlemmene av kancellikollegiet, senere ærestitel med rang i 6te eller 7de rangklasse.
Kancellist = departements sekretær.
Kande = hulmål, 2 potter, ca. 2 liter.
Kannik = høyere geistlig, medlem av domkapitlet.
Kannikgjæld [Kannikgjeld] = et større prestegjeld, hvis sogneprest var medlem av stiftets domkapitel. Sognepresten bodde da i alm. i stiftsstaden, og lot en kapellan bestyre kannikgjeldet.
Kanonisk komputation, se Komputation.
Kanonisk ret [Kanonisk rett] = katolsk kirkerett.
Kansler = kongens fornemste rådgiver og sekretær, som utferdiget hans skrivelser og forordninger. Senere sjef for kanselliet. Embetet bortfalt 1679.
Kaper = fribytter, privat skip med offentlig tillatelse til å oppbringe fiendens fartøyer.
Kapitel [Kapittel], se Domkapitel [Domkapittel].
Kaplaken = skipperens part i fraktinntekten.
Karavel = skipstype fra middelalderen, lite skip med høy akterdel og lav baug.
Kardinal = en av de 70 høyeste geistlige i den katolske kirke, nest etter paven. [Antallet 70 senere forhøyet til 120.]
Karduan, se Korduan.
Karimesse = Catharina, 25. november.
Kartun, se Kattun.
Karve = stor robåt.
Karvestok [Karvestokk] = en liten trestokk med innskårne hakk, hvis antall eller størrelse angir en viss pengesum. Benyttet ved oppgjør av økonomiske mellomværender.
Kastellan = borgfoged, slottskommandant, undertiden borggreve.
Kataster = matrikkel, jordebok.
Katheket [Kateket] = lærer og hjelpeprest.
Kattun = bomullstøy.
Kaupang = kjøpstad.
Kavere = garantere.
Kaveringsmand [Kaveringsmann] = forlover som garanterer at brud og brudgom ikke er bundet av tidligere ekteskap.
Kekulé von Stradonitz' system = et nummereringsystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til probanten.
Kilian = Kjeld sviebyg, 11. juli.<ref>Rettet fra 8. juli til 11. juli, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].</ref>
Kirkegang = også den skikk at en hustru ved første besøk etter barsel mottas i kirkedøren med prestens velsignelse, og også ofte nevnes fra prekestolen. Kfr. Introduction.
Kirkemesse-dag = årsdag for en kirkes innvielse.
Kirkens tjener = både prest og klokker.
Kirkesogn = sogn, se der.
Kirkestol = kirkens regnskap og regnskapsbok.
Kirkeværge [Kirkeverge] = kirkens tilsynshavende og regnskapsfører.
Kjeld sviebyg = Kilian, 11. juli.<ref>Rettet fra 8. juli til 11. juli, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].</ref>
Kjertesvend [Kjertesvenn] = pasje ved kongens hoff.
Kjæremål = klage, besværing.
Kjæreste = også ektefelle.
Kjætter [Kjetter] = en person som bevisst bryter med kirkens lære.
Kjøgemester = leder av hoffhusholdning eller av større festlighet.
Kjøkkenskriver = regnskapsfører for et kongelig kjøkken.
Kjørlag, se Kyrlag.
Kjøtt-søndag = fastelavns søndag.
Klan = ætt, stamme.
Klementsmesse = 23. november.
Klemmebrev = kongelig brev fra 1500–1600-tallet angående forbedring av prestekallsinntekter.
Klenodie = hjelmtegn, se der.
Kleresi = prestestand.
Klerk = prestelært mann, geistlig eller rettslig skriver.
Klerus = presteskap.
Klipping = firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl.a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger.
Knape = følgesvenn. Laveste adelsklasse.
Knarr = stort handelsskip.
Knecht = knekt, hjelpemann ved et bergverk.
Knut med ljaaen [Knut med ljåen] = Knutsmesse, 10. juli.
Knut hertug = Eldbjørgdagen, 7. januar.
Ko-, se også Co-.
Kodicil [Kodisill] = tillegg til et testamente.
Koffardi = handelsskipsfart.
Kognater = mødrene frender, slektninger gjennom ett eller flere kvinneledd.
Kognatisk ascendens eller 'descendens = avstamning gjennom ett eller flere kvinneledd. Kfr. Agnater.
Kollbjørn med laxen = Columbamesse, 9. juni.
Kollegium = forsamling, råd av fagfeller og av stats deputerte under enevelden i Danmark. Fribolig for studenter.
Kommercelæst, se Læst.
Kommerceraad = handelsråd; ærestitel for forretningsmenn, rang i 6te eller 7de rangklasse
Kommissarius = kommissær, agent, ofte representant for en offentlig institusjon eller myndighet.
Kommunalt selvstyre trådte i kraft 1. januar 1838.
Kommunikant = nattverdsgjest. Kfr. Confitent.
Komparenten = den innstevnte.
Komputation = beregning, opptelling.
Komputation civil = beregning av slektskapsgraden etter antall ledd mellom to slektninger via den felles stamfar, inkludert angjeldende slektninger, men ekskludert stamfaren.
Komputation kanonisk = beregning av slektskapsgraden etter antall ledd som hver av angjeldende to slektninger er fjernet fra stamfaren, inkludert disse slektninger, men ekskludert stamfaren. Er antall ledd forskjellig for hver av slektningene beregnes slektskapsgraden etter det største antall. Kfr. Parentelsystemet og Slektskapsgrad.
Konditionere = tjene, være i stilling. De konditionerte = personer av stand og stilling.
Konduktør = leder av oppmålings- og byggearbeider.
Konferensraad [Konferensråd] = høy dansk ærestitel med rang i 2nen rangklasse.
Konfirmation [Konfirmasjon] innført i Norge 1736, tvungen fra 1764, frivillig fra 1911.
Konfrater = embets- eller ordensbror.
Kongebrev = i alm. offentlige resolusjoner, forleningsbrev, kancelliskrivelser etc.; også tillatelse til vielse uten trolovelse og lysning.
Kongelig fuldmægtig [Kongelig fullmektig] = departementsstilling mellom sekretær og byråsjef.
Kongens foged = byfogd (København).
Kongespeilet = et verk forfattet i Namdal på 1200-tallet om liv, sed og skikk i kjøpmannsstanden og ved kongens hoff. Utgitt flere ganger.
Kongetiende = kongens eller statens andel av tienden. Kfr. Tiende.
Konjektur = formodning.
Konkubine = friville.
Konkubinat = ekteskapelig samliv mellom ugifte.
Konrektor = vice-rektor.
Konsanguinitet = slektskap. Kfr. Consanguinitas.
Konsanguinitetstavle = slektskapstavle, en kombinasjon av ane- og etterslektstavle, visende et menneskes nærmeste forfedre med avkom.
Konseil = statsråd 1670–1770.
Konseilspræsident = 1855–1915 statsministeren i Danmark.
Konsistorium = kirke-, professorråd.
Konsistorialraad [Konsistorialråd] = geistlig ærestitel.
Kontrafei = billede, portrett.
Kontrafeier = portrettmaler.
Kontraministerialbok = klokkerens eksemplar av kirkeboken. Kfr. Hovedministerialbok.
Kontrasignet = et segl som bekrefter hovedseglets ekthet.
Kontubernal = værelse-kammerat.
Konvent = geistlig forsamling, kloster.
Konventikel [Konventikkel] = hemmelig oppbyggelse.
Konventikelplakat [Konventikkelplakat] = forordning mot oppbyggelser utenfor kirken, gjeldende 1741–1842.
Konvertit [Konvertitt] = en omvendt, i alm. til katolisismen.
Konvikt = studenterfribolig ved et universitet.
Kopist = skriver på off. kontor; før 1899 departementsassistent.
Kopskat [Koppskatt] = skatt pr. Kopf, hode.
Kopulation = vielse. [I moderne form skrevet kopulasjon med betydningen paring eller samleie.]
Kopulere = vie.
Kordegn = klokker.
Korduan = et slags fint lær.
Kornet = fenrik i kavaleriet. Kfr. Fænrik [Fenrik].
Korsbroder = kannik.
Korsmesse om vaaren [Korsmesse om våren] = 3. mai.
Korsmesse om høsten = 14. september. Faller korsmesse på onsdag flyttes Imbrudagen til Mathæusmesse, 21. september.
Kossat = husmann, inderst.
Kravel = karavel, se der.
Kredensbrev = fullmakt, kreditbrev.
Kreiert = mindre handelsfartøy med tre master og faste rær.
Kreoler = den innfødte hvite befolkning av romansk opprinnelse i Vest-India, Mellom- og Sør-Amerika.
Krigskommissær = opprinnelig embetsmann i den militære administrasjon; fra begynnelsen av 1800-tallet leder av et utskrivningsdistrikt.
Kristi, se også Christi.
Kristiania stift = Oslo bispedømme.
Kristians amt = Opland [Oppland] fylke.
Kristiansands stift = Agder bispedømme.
Kristkirke = domkirke.
Kristmesse = 1ste juledag, 25. desember.
Kristmaaned [Kristmåned] = desember.
Krone = også mynt preget 1618–1771 = 1 1/2 daler, fra 1625 = 1 1/3 daler. Også benevnelse på halvkroner.
Kroneskilling, se Skilling.
Kronologisk = efter tidsfølgen.
Krossmesse, se Korsmesse.
Kræmmerleie [Kremmerleie] = handelssted på leiet grunn.
Krønike = oppregning av historiske begivenheter.
Kuld-lysning [Kullysning] = en manns offentliggjorte erklæring om at hans uekte barn er hans eget, og sikres like arverett med ekte barn. Kfr. Adoption [Adopsjon].
Kumpan = kompan, kompagnon [Forretningspartner, deleier, medeier].
Kurantdaler, se Daler.
Kurator = verge, forstander for offentlig stiftelse.
Kurland = landet sør for Rigabukten, sørlige Latvia.
Kurteisi = belevenhet, høflighet.
Kustode, kustos = vokter, oppsynsmann.
Kvantumsag = priviligert sagbruk som mot avgift fikk rett til å skjære et visst kvantum trelast avpasset etter sagbrukets og tømmertilgangens størrelse.
Kvarter = i genealogien anens plass på anetavlen.
Kvartermester = underoffiser som sørger for troppenes kvarter etc.; materialforvalter.
Kvartgaard [Kvartgård] = Ødegård, se der.
Kvernkarren = Ædismesse, Egidiusmesse, 1. september.
Kvint = 1/100 pund = 5 g.
Kvintin, se Quintin.
Kvit, se Hvit.
Kvistet = heraldisk uttrykk for rått tilhugd.
Kvitesøndag = 1. pinsedag.
Kvæker [Kveker], se Quaker.
Kvæsthus [Kvesthus] = krigshospital.
Kvæstor = kasserer.
Kyndelsmesse = midtvinterdag, 2. februar.
Kyper = den som forestår vinens behandling.
Kyrlag = verdi av 1 ku.
Kyrleie = jord med 1 kyrlag landskyld.
Kaar [Kår] = føderåd, se der.

Referanser

<references group=""></references>

Se også

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Ordliste_for_ættegranskere_(bok)_–_K&oldid=38150»