Forskjell mellom versjoner av «Ordliste for ættegranskere (bok) – K»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
 
(11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 124: Linje 124:
 
|-
 
|-
 
|'''Kastellan'''
 
|'''Kastellan'''
|= = borgfoged, slottskommandant, undertiden borggreve.
+
|= borgfoged, slottskommandant, undertiden borggreve.
 
|-
 
|-
 
|'''Kataster'''
 
|'''Kataster'''
Linje 146: Linje 146:
 
|'''[[Stephan Kekulé von Stradonitz|Kekulé von Stradonitz']] system'''
 
|'''[[Stephan Kekulé von Stradonitz|Kekulé von Stradonitz']] system'''
 
|= et nummereringsystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til [[Ordliste for ættegranskere (bok) – P|probanten]].
 
|= et nummereringsystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til [[Ordliste for ættegranskere (bok) – P|probanten]].
 +
|-
 +
|'''Kilian'''
 +
|= Kjeld sviebyg, [[11. juli]].<ref>Rettet fra [[8. juli]] til [[11. juli]], jf. Krag-Rønne, Cato. [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Ordliste for ættegranskere]], 1946, [s. 71].</ref>
 +
|-
 +
|'''Kirkegang'''
 +
|= også den skikk at en hustru ved første besøk etter barsel mottas i kirkedøren med prestens velsignelse, og også ofte nevnes fra prekestolen. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – I|Introduction]].
 +
|-
 +
|'''Kirkemesse-dag'''
 +
|= årsdag for en kirkes innvielse.
 +
|-
 +
|'''Kirkens tjener'''
 +
|= både prest og klokker.
 +
|-
 +
|'''Kirkesogn'''
 +
|= [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|sogn]], se der.
 +
|-
 +
|'''Kirkestol'''
 +
|= kirkens regnskap og regnskapsbok.
 +
|-
 +
|'''Kirkeværge''' [Kirkeverge]
 +
|= kirkens tilsynshavende og regnskapsfører.
 +
|-
 +
|'''Kjeld sviebyg'''
 +
|= Kilian, [[11. juli]].<ref>Rettet fra [[8. juli]] til [[11. juli]], jf. Krag-Rønne, Cato. [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Ordliste for ættegranskere]], 1946, [s. 71].</ref>
 +
|-
 +
|'''Kjertesvend''' [Kjertesvenn]
 +
|= pasje ved kongens hoff.
 +
|-
 +
|'''Kjæremål'''
 +
|= klage, besværing.
 +
|-
 +
|'''Kjæreste'''
 +
|= også ektefelle.
 +
|-
 +
|'''Kjætter''' [Kjetter]
 +
|= en person som bevisst bryter med kirkens lære.
 +
|-
 +
|'''Kjøgemester'''
 +
|= leder av hoffhusholdning eller av større festlighet.
 +
|-
 +
|'''Kjøkkenskriver'''
 +
|= regnskapsfører for et kongelig kjøkken.
 +
|-
 +
|'''Kjørlag''',
 +
|se Kyrlag.
 +
|-
 +
|'''Kjøtt-søndag'''
 +
|= fastelavns søndag.
 +
|-
 +
|'''Klan'''
 +
|= ætt, stamme.
 +
|-
 +
|'''Klementsmesse'''
 +
|= [[23. november]].
 +
|-
 +
|'''Klemmebrev'''
 +
|=kongelig brev fra 1500&ndash;1600-tallet angående forbedring av prestekallsinntekter.
 +
|-
 +
|'''Klenodie'''
 +
|= [[Ordliste for ættegranskere (bok) – H|hjelmtegn]], se der.
 +
|-
 +
|'''Kleresi'''
 +
|= prestestand.
 +
|-
 +
|'''Klerk'''
 +
|prestelært mann, geistlig eller rettslig skriver.
 +
|-
 +
|'''Klerus'''
 +
|= presteskap.
 +
|-
 +
|'''Klipping'''
 +
|= firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl.a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger.
 +
|-
 +
|'''Knape'''
 +
|= følgesvenn. Laveste adelsklasse.
 +
|-
 +
|'''Knarr'''
 +
|= stort handelsskip.
 +
|-
 +
|'''Knecht'''
 +
|= knekt, hjelpemann ved et bergverk.
 +
|-
 +
|'''Knut med ljaaen''' [Knut med ljåen]
 +
|= Knutsmesse, [[10. juli]].
 +
|-
 +
|'''Knut hertug'''
 +
|= [[Ordliste for ættegranskere (bok) – E|Eldbjørgdagen]], [[7. januar]].
 +
|-
 +
|'''Ko-''',
 +
|se også [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|Co-]].
 +
|-
 +
|'''Kodicil''' [Kodisill]
 +
|= tillegg til et testamente.
 +
|-
 +
|'''Koffardi'''
 +
|= handelsskipsfart.
 +
|-
 +
|'''Kognater'''
 +
|= mødrene frender, slektninger gjennom ett eller flere kvinneledd.
 +
|-
 +
|'''Kognatisk ascendens''' eller 'descendens'''
 +
|= avstamning gjennom ett eller flere kvinneledd. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – A|Agnater]].
 +
|-
 +
|'''Kollbjørn med laxen'''
 +
|= Columbamesse, [[9. juni]].
 +
|-
 +
|'''Kollegium'''
 +
|= forsamling, råd av fagfeller og av stats deputerte under enevelden i Danmark. Fribolig for studenter.
 +
|-
 +
|'''Kommercelæst''',
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – L|Læst]].
 +
|-
 +
|'''Kommerceraad'''
 +
| = handelsråd; ærestitel for forretningsmenn, rang i 6te eller 7de rangklasse
 +
|-
 +
|'''Kommissarius'''
 +
|= kommissær, agent, ofte representant for en offentlig institusjon eller myndighet.
 +
|-
 +
|'''Kommunalt selvstyre'''
 +
|trådte i kraft [[1. januar]] [[1838]].
 +
|-
 +
|'''Kommunikant'''
 +
|= nattverdsgjest. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|Confitent]].
 +
|-
 +
|'''Komparenten'''
 +
|= den innstevnte.
 +
|-
 +
|'''Komputation'''
 +
|= beregning, opptelling.
 +
|-
 +
|'''Komputation civil'''
 +
|= beregning av slektskapsgraden etter antall ledd mellom to slektninger via den felles stamfar, inkludert angjeldende slektninger, men ekskludert stamfaren.
 +
|-
 +
|'''Komputation kanonisk'''
 +
|= beregning av slektskapsgraden etter antall ledd som hver av angjeldende to slektninger er fjernet fra stamfaren, inkludert disse slektninger, men ekskludert stamfaren. Er antall ledd forskjellig for hver av slektningene beregnes slektskapsgraden etter det største antall. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – P|Parentelsystemet]] og [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Slektskapsgrad]].
 +
|-
 +
|'''Konditionere'''
 +
|= tjene, være i stilling. ''De konditionerte'' = personer av stand og stilling.
 +
|-
 +
|'''Konduktør'''
 +
|= leder av oppmålings- og byggearbeider.
 +
|-
 +
|'''Konferensraad''' [Konferensråd]
 +
|= høy dansk ærestitel med rang i 2nen rangklasse.
 +
|-
 +
|'''Konfirmation''' [Konfirmasjon]
 +
|innført i Norge 1736, tvungen fra 1764, frivillig fra 1911.
 +
|-
 +
|'''Konfrater'''
 +
|= embets- eller ordensbror.
 +
|-
 +
|'''Kongebrev'''
 +
|= i alm. offentlige resolusjoner, forleningsbrev, kancelliskrivelser etc.; også tillatelse til vielse uten trolovelse og lysning.
 +
|-
 +
|'''Kongelig fuldmægtig''' [Kongelig fullmektig]
 +
|= departementsstilling mellom sekretær og byråsjef.
 +
|-
 +
|'''Kongens foged'''
 +
|= byfogd (København).
 +
|-
 +
|'''Kongespeilet'''
 +
|= et verk forfattet i Namdal på 1200-tallet om liv, sed og skikk i kjøpmannsstanden og ved kongens hoff. Utgitt flere ganger.
 +
|-
 +
|'''Kongetiende'''
 +
|= kongens eller statens andel av tienden. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – T|Tiende]].
 +
|-
 +
|'''Konjektur'''
 +
|= formodning.
 +
|-
 +
|'''Konkubine'''
 +
|= friville.
 +
|-
 +
|'''Konkubinat'''
 +
|= ekteskapelig samliv mellom ugifte.
 +
|-
 +
|'''Konrektor'''
 +
|= vice-rektor.
 +
|-
 +
|'''Konsanguinitet'''
 +
|= slektskap. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|Consanguinitas]].
 +
|-
 +
|'''Konsanguinitetstavle'''
 +
|= slektskapstavle, en kombinasjon av ane- og etterslektstavle, visende et menneskes nærmeste forfedre med avkom.
 +
|-
 +
|'''Konseil'''
 +
|= statsråd [[1670]]&ndash;[[1770]].
 +
|-
 +
|'''Konseilspræsident'''
 +
|= 1855&ndash;1915 statsministeren i Danmark.
 +
|-
 +
|'''Konsistorium'''
 +
|= kirke-, professorråd.
 +
|-
 +
|'''Konsistorialraad''' [Konsistorialråd]
 +
|= geistlig ærestitel.
 +
|-
 +
|'''Kontrafei'''
 +
|= billede, portrett.
 +
|-
 +
|'''Kontrafeier'''
 +
|= portrettmaler.
 +
|-
 +
|'''Kontraministerialbok'''
 +
|= klokkerens eksemplar av kirkeboken. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – H|Hovedministerialbok]].
 +
|-
 +
|'''Kontrasignet'''
 +
|= et segl som bekrefter hovedseglets ekthet.
 +
|-
 +
|'''Kontubernal'''
 +
|= værelse-kammerat.
 +
|-
 +
|'''Konvent'''
 +
|= geistlig forsamling, kloster.
 +
|-
 +
|'''Konventikel''' [Konventikkel]
 +
|= hemmelig oppbyggelse.
 +
|-
 +
|'''Konventikelplakat''' [Konventikkelplakat]
 +
|= forordning mot oppbyggelser utenfor kirken, gjeldende [[1741]]&ndash;[[1842]].
 +
|-
 +
|'''Konvertit''' [Konvertitt]
 +
|= en omvendt, i alm. til katolisismen.
 +
|-
 +
|'''Konvikt'''
 +
|= studenterfribolig ved et universitet.
 +
|-
 +
|'''Kopist'''
 +
|= skriver på off. kontor; før 1899 departementsassistent.
 +
|-
 +
|'''[[Koppskatt|Kopskat]]''' [Koppskatt]
 +
|= skatt pr. Kopf, hode.
 +
|-
 +
|'''Kopulation'''
 +
|= vielse. [I moderne form skrevet ''kopulasjon'' med betydningen ''paring'' eller ''samleie''.]
 +
|-
 +
|'''Kopulere'''
 +
|= vie.
 +
|-
 +
|'''Kordegn'''
 +
|= klokker.
 +
|-
 +
|'''Korduan'''
 +
|= et slags fint lær.
 +
|-
 +
|'''Kornet'''
 +
|= fenrik i kavaleriet. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – F|Fænrik]] [Fenrik].
 +
|-
 +
|'''Korsbroder'''
 +
|= kannik.
 +
|-
 +
|'''Korsmesse om vaaren''' [Korsmesse om våren]
 +
|= [[3. mai]].
 +
|-
 +
|'''Korsmesse om høsten'''
 +
|= [[14. september]]. Faller korsmesse på onsdag flyttes Imbrudagen til Mathæusmesse, [[21. september]].
 +
|-
 +
|'''Kossat'''
 +
|= husmann, inderst.
 +
|-
 +
|'''Kravel'''
 +
|= karavel, se der.
 +
|-
 +
|'''Kredensbrev'''
 +
|= fullmakt, kreditbrev.
 +
|-
 +
|'''Kreiert'''
 +
|= mindre handelsfartøy med tre master og faste rær.
 +
|-
 +
|'''Kreoler'''
 +
|= den innfødte hvite befolkning av romansk opprinnelse i Vest-India, Mellom- og Sør-Amerika.
 +
|-
 +
|'''Krigskommissær'''
 +
|= opprinnelig embetsmann i den militære administrasjon; fra begynnelsen av 1800-tallet leder av et utskrivningsdistrikt.
 +
|-
 +
|'''Kristi''',
 +
|se også [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|Christi]].
 +
|-
 +
|'''Kristiania stift'''
 +
|= Oslo bispedømme.
 +
|-
 +
|'''Kristians amt'''
 +
|= Opland [Oppland] fylke.
 +
|-
 +
|'''Kristiansands stift'''
 +
|= Agder bispedømme.
 +
|-
 +
|'''Kristkirke'''
 +
|= domkirke.
 +
|-
 +
|'''Kristmesse'''
 +
|= 1ste juledag, [[25. desember]].
 +
|-
 +
|'''Kristmaaned''' [Kristmåned]
 +
|= desember.
 +
|-
 +
|'''Krone'''
 +
|= også mynt preget [[1618]]&ndash;[[1771]] = 1 <sup>1</sup>/<sub>2</sub> daler, fra 1625 = 1 <sup>1</sup>/<sub>3</sub> daler. Også benevnelse på halvkroner.
 +
|-
 +
|'''Kroneskilling''',
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Skilling]].
 +
|-
 +
|'''Kronologisk'''
 +
|= efter tidsfølgen.
 +
|-
 +
|'''Krossmesse''',
 +
|se Korsmesse.
 +
|-
 +
|'''Kræmmerleie''' [Kremmerleie]
 +
|= handelssted på leiet grunn.
 +
|-
 +
|'''Krønike'''
 +
|= oppregning av historiske begivenheter.
 +
|-
 +
|'''Kuld-lysning''' [Kullysning]
 +
|= en manns offentliggjorte erklæring om at hans uekte barn er hans eget, og sikres like arverett med ekte barn. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – A|Adoption]] [Adopsjon].
 +
|-
 +
|'''Kumpan'''
 +
|= kompan, kompagnon [Forretningspartner, deleier, medeier].
 +
|-
 +
|'''Kurantdaler''',
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – D|Daler]].
 +
|-
 +
|'''Kurator'''
 +
|= verge, forstander for offentlig stiftelse.
 +
|-
 +
|'''Kurland'''
 +
|= landet sør for Rigabukten, sørlige Latvia.
 +
|-
 +
|'''Kurteisi'''
 +
|= belevenhet, høflighet.
 +
|-
 +
|'''Kustode''', '''kustos'''
 +
|= vokter, oppsynsmann.
 +
|-
 +
|'''Kvantumsag'''
 +
|= priviligert sagbruk som mot avgift fikk rett til å skjære et visst kvantum trelast avpasset etter sagbrukets og tømmertilgangens størrelse.
 +
|-
 +
|'''Kvarter'''
 +
|= i genealogien anens plass på [[anetavle|anetavlen]].
 +
|-
 +
|'''Kvartermester'''
 +
|= underoffiser som sørger for troppenes kvarter etc.; materialforvalter.
 +
|-
 +
|'''Kvartgaard''' [Kvartgård]
 +
|= [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Ø|Ødegård]], se der.
 +
|-
 +
|'''Kvernkarren'''
 +
|= Ædismesse, Egidiusmesse, [[1. september]].
 +
|-
 +
|'''Kvint'''
 +
| = 1/100 pund = 5 g.
 +
|-
 +
|'''Kvintin''',
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Q|Quintin]].
 +
|-
 +
|'''Kvit''',
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – H|Hvit]].
 +
|-
 +
|'''Kvistet'''
 +
|= [[Heraldikk|heraldisk]] uttrykk for rått tilhugd.
 +
|-
 +
|'''Kvitesøndag'''
 +
|= 1. pinsedag.
 +
|-
 +
|'''Kvæker''' [Kveker],
 +
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Q|Quaker]].
 +
|-
 +
|'''Kvæsthus''' [Kvesthus]
 +
|= krigshospital.
 +
|-
 +
|'''Kvæstor'''
 +
|= kasserer.
 +
|-
 +
|'''[[Kyndelsmesse]]'''
 +
|= midtvinterdag, [[2. februar]].
 +
|-
 +
|'''Kyper'''
 +
|= den som forestår vinens behandling.
 +
|-
 +
|'''Kyrlag'''
 +
|= verdi av 1 ku.
 +
|-
 +
|'''Kyrleie'''
 +
|= jord med 1 kyrlag landskyld.
 +
|-
 +
|'''Kaar''' [Kår]
 +
|= [[Ordliste for ættegranskere (bok) – F|føderåd]], se der.
 
|}
 
|}
  
<!--
+
==Referanser==
|-
+
{{Referanser| }}
|
 
|
 
 
 
KiLian = Kjeld sviebyg, 8. juli
 
Kirkegang = også den skikk at en hustru
 
ved første besøk etter barsel
 
mottas i kirkedøren med prestens
 
velsignelse, og også ofte nevnes fra
 
prekestolen. Kfr. Introduction
 
IGrkemeiJiJe-dag = årsdag for en kirkes
 
innvielse
 
KirkeniJ tjener = både prest og klokker
 
KirkeiJogn = sogn, se der
 
IGrkeJtoL = kirkens regnskap og regnskapsbok
 
Kirkeværge = kirkens tilsynshavende og
 
regnskapsfører
 
KjeLd Jviebyg = Kilian, 8 . juli
 
KjerleJvend = pasje ved kongens hoff
 
KjæremåL = klage, besværing
 
KjæreJte = også ektefelle
 
I(jætter = en person som bevisst bryter
 
med kirkens lære
 
KjøgemeJter = leder av hoffhusholdning
 
eller av større festlighet
 
I(jøkkenJkriver = regnskapsfører for et
 
kongelig kjøkken
 
Kjørlag, se Kyrlag
 
I(jøtl-Jøndag = fastelavns søndag
 
KLan = ætt, stamme
 
IOemenLiJmeJJe = 23. november
 
KLemmebrev = kongelig brev fra 1500-
 
] 600-tallet angående forbedring av
 
prestekallsinntekter
 
KLenodie = hjelmtegn, se der
 
KLereJi = prestestand
 
KLerk = prestelært mann, geistlig elJer
 
rettslig skriver
 
KLeruiJ = presteskap
 
KLipping = firkantet mynt fra 1500-tallet,
 
preget bl. a. som 18-penninger
 
samt som 2-, 4- og 8-skillinger
 
Knape = følgesvenn. Laveste adelsklasse
 
Knarr = stort handelsskip
 
Knecht = knekt, hjelpemann ved et
 
bergverk
 
Knul med ljaaen = Knutsmesse, 10.
 
juli
 
Knut hertug = Eldbjørgdagen, 7. jan.
 
Ko-, se også Co-
 
KOdiciL = tillegg til et testamente
 
Koffardi = handelsskipsfart
 
]{ogllater = mødrene frender, slektninger
 
gjennom ett eller flere kvinneledd.
 
Kognalidk adcendend eller dedcendeIld
 
= avstamning gjennom ett eller
 
flere kvinneledd. Kfr. Agnater
 
]{o/~iørn med Laxen = Columbamesse,
 
. 9, Jum
 
KoLLegium = forsamling , råd av fagfeller
 
og av stats deputerte under enevelden
 
i Danmark. Fribolig for studenter
 
]( ommerceLædl, se Læst
 
]{ommerceraad = handelsråd; ærestitel
 
for forretningsmenn, rang l 6te
 
eller 7de rangklasse
 
]{ommiJdariuJ = kommissær, agent, ofte
 
representant for en offentlig institusjon
 
eller myndighet
 
](ommllnaLl deLvJlyre trådte i kraft 1.
 
januar 1838
 
]{ommllnikanl = nattverdsgjest. Kfr.
 
Confitent
 
](omparenlen = den innstevnte
 
Kompulalion = beregning, opptelling
 
- civiL = beregning av slektskapsgraden
 
etter antall ledd mellom to slektninger
 
via den felles stamfar, inkl.
 
angjeldende slektninger, men ekskl.
 
stamfaren
 
- kanoniJk = beregning av slektskapsgraden
 
etter antall ledd som hver
 
av angjeldende to slektninger er
 
fjernet fra stamfaren, inkl. disse
 
slektninger, men ekskl. stamfaren.
 
Er antall ledd forskjellig for hver
 
ay slektningene beregnes slektskapsgraden
 
etter det største antall. Kfr.
 
Parentelsystemet og Slektskapsgrad
 
]{ondiLionere = tjene, være i stilling. De
 
konditionerle = personer av stand og
 
stilling
 
](ondllklør = leder av oppmålings- og
 
byggearbeider
 
KonferenJraad = høy dansk ærestitel
 
med rang i 2nen rangklasse
 
](onfirmation innført i Norge 1736,
 
tvungen fra 1764, frivillig fra 1911
 
KonfraLer = embets- eller ordensbror
 
Kongebrev = i alm. offentlige resolusjoner,
 
forleningsbrev, kaneeIliskrivelser
 
etc.; også tillatelse til vielse
 
uten trolovelse og lysning
 
KongeLig fllLdmæglig = departementsstilling
 
mellom sekretær og byråsjef
 
Kongend foged = byfoged (København)
 
KongedpeiLel = et verk forfattet i N amdal
 
på 1200-tallet om liv, sed og
 
skikk i kjøpmannsstanden og ved
 
kongens hoff. Utgitt flere ganger
 
Kongeliende = kongens eller statens andel
 
av tienden. Kfr. Tiende
 
](onjektur = formodning
 
Konkubine = frille. Konkubinat = ekteskapelig
 
samliv mellom ugifte
 
KonrekLor = vice-rektor
 
](ondanguinitel = slektskap. Kfr. Consanguinitas
 
KondanguiniteLJlavLe = slektskapstavle,
 
en kombinasjon av ane- og etterslektstavle,
 
visende et menneskes
 
nærmeste forfedre med avkom
 
KondeiL = statsråd 1670~1770.
 
](ondeiLdprædidenl = 1855 ~1915 statsministeren
 
i Danmark
 
](onJiJtorium = kirke-, professorråd.
 
](onJidloriaLraad = geistlig ærestitel
 
Konlrafei = billede, portrett. Konlrafeier
 
= portrettmaler
 
KonlraminidleriaLbok = klokkerens eksemplar
 
av kirkeboken. Kfr. Hovedministerialbok
 
Konlradignel = et segl som bekrefter
 
hovedseglets ekthet
 
Konlubernal = værelse-kammerat
 
Konvenl = geistlig forsamling, kloster.
 
Konvenlikel = hemmelig oppbyggelse.
 
Konvenlikelplakal = forordning mot
 
oppbyggeIser utenfor kirken, gjeldende
 
1741 - 18 .. 1'2
 
]{onverlil = en omvendt, i alm. til katolisismen
 
]{onvikl = studenterfribolig ved et universitet
 
Kopidl = skriver på off. kontor; før
 
1899 departementsassistent
 
KopJkal = skatt pr. Kopf, hode
 
](opulalion = vielse. KopuLere = vie
 
Kordegn = klokker
 
Korduan = et slags fint lær
 
Kornel = fenrik i kavaleriet. Kfr. Fænrik
 
KorJbrOder = kannik
 
](orJmedJe om vaaren = 3. mal
 
- - hødlen = 14. sept. Faller korsmesse
 
på onsdag flyttes Imbrudagen til
 
Mathæusmesse, 21. september
 
](oJJal = husmann, inderst
 
KraveL = kara vel, se der
 
](redenJbrev = fullmakt, kredittbrev
 
](reierl = mindre handelsfartøy med tre
 
master og faste rær
 
.,..I](reoLer = den innfødte hvite befolkning
 
av romansk opprinnelse i VestIndia,
 
Mellom- og Sør-Amerika
 
KrigJkommiJJær = opprinnelig embetsmann
 
i den militære administrasjon ;
 
fra beg. av 1800-tallet leder a," et
 
utskrivningsdistrikt
 
KriJli, se også Christi
 
Kridliania Jlijl = Oslo bispedømme
 
KridlianJ aml = Opland fylke
 
](riJliandandJ Jlijl = Agder bispedømme
 
Kridlkirke = domkirke
 
KriJlmeJJe = lste juledag, 25. desember
 
KriJlmaaned = desember
 
Krone = også mynt preget 1618- 1771
 
= l Y2 daler, fra 1625 = l Yl daler.
 
Også benevnelse på halvkroner.
 
Kronedkilling, se Skilling
 
KronologiJk = efter tidsfølgen
 
KrOJdmedde, se Korsmesse
 
Kræmmerleie = handelssted på lei et
 
grunn
 
Krønike = oppregning av historiske begivenheter
 
Kuld-lYdning = en manns offentliggjorte
 
erklæring om at hans uekte barn er
 
hans eget, og sikres like arverett
 
med ekte barn. Kfr. AdoptioD
 
Kumpan = kompan, kompagnon
 
KuranldaLer, se Daler
 
Kuralor = verge, forstander for offentlig
 
stiftelse
 
](urland = landet sør for Rigabukten,
 
sørlige Latvia
 
Kurleidi = belevenhet, høflighet
 
KUdlode, kUdlod = vokter, oppsynsmann
 
Kvanlumdag = priviligert sagbruk som
 
mot avgift fikk rett til å skjære et
 
visst kvantum trelast avpasset etter
 
sagbrukets og tømmertilgangens størrelse
 
]("arler = i genealogien anens plass på
 
anetavlen
 
]{varlerme<3ler = underoffiser som sørger
 
for troppenes kvarter etc.; materialforvalter
 
K"arlgaard = Ødegård, se der
 
K"ernknarren = Ædismesse, Egidiusmesse,
 
1. september
 
K"int= 1/100 pund = 5 g
 
K"inlin, se Quintin
 
K"it, se Hvit
 
K"i<3let = heraldisk uttrykk for rått tilhugd
 
K"ile<3ondag = 1. pinsedag
 
K"æker, se Quaker
 
K"æ<3thu<3 = krigshospital
 
K"æ<3lor = kasserer
 
KyndeL<3me<3<3e = midtvinterdag, 2. febr.
 
Kyper = den som forestår vinens behandling
 
Kyrlag = verdi av 1 ku
 
Kyrleie = jord med 1 kyrlag landskyld
 
Kaar = føderåd, se der
 
 
 
 
 
-->
 
  
 
==Se også==
 
==Se også==

Nåværende revisjon fra 23. jan. 2020 kl. 22:43

Dette er oppslagsord under bokstaven K i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

K, se også C.
Kabinetskammerherre [Kabinettskammerherre] = hoffstilling med rang over kammerherre.
Kabinetssekretær [Kabinettssekretær] = den som forestår kongens eller fyrstens kontor og personlige korrespondanse.
Kaldsbok [Kallsbok] = prestens embets bok, hvori opptegnes opplysninger bl.a. om embetets prester.
Kaldsbrev [Kallsbrev] = utnevnelsesdokument for prester.
Kaldsret [Kallsrett] = rett til å ansette prest.
Kalenderreformen = overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender 1582, i Norge-Danmark 1700, i Sverige omkring 1753.
Kammerherre = oppvartende kavaler ved hoffet.
Kammerjunker = oppvartende kavaler ved hoffet; rangerer under kammerherre.
Kammermester = hoffintendant, skattmester.
Kammerraad [Kammerråd] = = opprinnelig titel på medlemmene av rentekammeret, senere bare en lavere ærestitel.
Kancelli = opprinnelig kongens sekretariat, senere regjeringskontor.
Kancelliraad = opprinnelig titel på medlemmene av kancellikollegiet, senere ærestitel med rang i 6te eller 7de rangklasse.
Kancellist = departements sekretær.
Kande = hulmål, 2 potter, ca. 2 liter.
Kannik = høyere geistlig, medlem av domkapitlet.
Kannikgjæld [Kannikgjeld] = et større prestegjeld, hvis sogneprest var medlem av stiftets domkapitel. Sognepresten bodde da i alm. i stiftsstaden, og lot en kapellan bestyre kannikgjeldet.
Kanonisk komputation, se Komputation.
Kanonisk ret [Kanonisk rett] = katolsk kirkerett.
Kansler = kongens fornemste rådgiver og sekretær, som utferdiget hans skrivelser og forordninger. Senere sjef for kanselliet. Embetet bortfalt 1679.
Kaper = fribytter, privat skip med offentlig tillatelse til å oppbringe fiendens fartøyer.
Kapitel [Kapittel], se Domkapitel [Domkapittel].
Kaplaken = skipperens part i fraktinntekten.
Karavel = skipstype fra middelalderen, lite skip med høy akterdel og lav baug.
Kardinal = en av de 70 høyeste geistlige i den katolske kirke, nest etter paven. [Antallet 70 senere forhøyet til 120.]
Karduan, se Korduan.
Karimesse = Catharina, 25. november.
Kartun, se Kattun.
Karve = stor robåt.
Karvestok [Karvestokk] = en liten trestokk med innskårne hakk, hvis antall eller størrelse angir en viss pengesum. Benyttet ved oppgjør av økonomiske mellomværender.
Kastellan = borgfoged, slottskommandant, undertiden borggreve.
Kataster = matrikkel, jordebok.
Katheket [Kateket] = lærer og hjelpeprest.
Kattun = bomullstøy.
Kaupang = kjøpstad.
Kavere = garantere.
Kaveringsmand [Kaveringsmann] = forlover som garanterer at brud og brudgom ikke er bundet av tidligere ekteskap.
Kekulé von Stradonitz' system = et nummereringsystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til probanten.
Kilian = Kjeld sviebyg, 11. juli.[1]
Kirkegang = også den skikk at en hustru ved første besøk etter barsel mottas i kirkedøren med prestens velsignelse, og også ofte nevnes fra prekestolen. Kfr. Introduction.
Kirkemesse-dag = årsdag for en kirkes innvielse.
Kirkens tjener = både prest og klokker.
Kirkesogn = sogn, se der.
Kirkestol = kirkens regnskap og regnskapsbok.
Kirkeværge [Kirkeverge] = kirkens tilsynshavende og regnskapsfører.
Kjeld sviebyg = Kilian, 11. juli.[2]
Kjertesvend [Kjertesvenn] = pasje ved kongens hoff.
Kjæremål = klage, besværing.
Kjæreste = også ektefelle.
Kjætter [Kjetter] = en person som bevisst bryter med kirkens lære.
Kjøgemester = leder av hoffhusholdning eller av større festlighet.
Kjøkkenskriver = regnskapsfører for et kongelig kjøkken.
Kjørlag, se Kyrlag.
Kjøtt-søndag = fastelavns søndag.
Klan = ætt, stamme.
Klementsmesse = 23. november.
Klemmebrev =kongelig brev fra 1500–1600-tallet angående forbedring av prestekallsinntekter.
Klenodie = hjelmtegn, se der.
Kleresi = prestestand.
Klerk prestelært mann, geistlig eller rettslig skriver.
Klerus = presteskap.
Klipping = firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl.a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger.
Knape = følgesvenn. Laveste adelsklasse.
Knarr = stort handelsskip.
Knecht = knekt, hjelpemann ved et bergverk.
Knut med ljaaen [Knut med ljåen] = Knutsmesse, 10. juli.
Knut hertug = Eldbjørgdagen, 7. januar.
Ko-, se også Co-.
Kodicil [Kodisill] = tillegg til et testamente.
Koffardi = handelsskipsfart.
Kognater = mødrene frender, slektninger gjennom ett eller flere kvinneledd.
Kognatisk ascendens eller 'descendens = avstamning gjennom ett eller flere kvinneledd. Kfr. Agnater.
Kollbjørn med laxen = Columbamesse, 9. juni.
Kollegium = forsamling, råd av fagfeller og av stats deputerte under enevelden i Danmark. Fribolig for studenter.
Kommercelæst, se Læst.
Kommerceraad = handelsråd; ærestitel for forretningsmenn, rang i 6te eller 7de rangklasse
Kommissarius = kommissær, agent, ofte representant for en offentlig institusjon eller myndighet.
Kommunalt selvstyre trådte i kraft 1. januar 1838.
Kommunikant = nattverdsgjest. Kfr. Confitent.
Komparenten = den innstevnte.
Komputation = beregning, opptelling.
Komputation civil = beregning av slektskapsgraden etter antall ledd mellom to slektninger via den felles stamfar, inkludert angjeldende slektninger, men ekskludert stamfaren.
Komputation kanonisk = beregning av slektskapsgraden etter antall ledd som hver av angjeldende to slektninger er fjernet fra stamfaren, inkludert disse slektninger, men ekskludert stamfaren. Er antall ledd forskjellig for hver av slektningene beregnes slektskapsgraden etter det største antall. Kfr. Parentelsystemet og Slektskapsgrad.
Konditionere = tjene, være i stilling. De konditionerte = personer av stand og stilling.
Konduktør = leder av oppmålings- og byggearbeider.
Konferensraad [Konferensråd] = høy dansk ærestitel med rang i 2nen rangklasse.
Konfirmation [Konfirmasjon] innført i Norge 1736, tvungen fra 1764, frivillig fra 1911.
Konfrater = embets- eller ordensbror.
Kongebrev = i alm. offentlige resolusjoner, forleningsbrev, kancelliskrivelser etc.; også tillatelse til vielse uten trolovelse og lysning.
Kongelig fuldmægtig [Kongelig fullmektig] = departementsstilling mellom sekretær og byråsjef.
Kongens foged = byfogd (København).
Kongespeilet = et verk forfattet i Namdal på 1200-tallet om liv, sed og skikk i kjøpmannsstanden og ved kongens hoff. Utgitt flere ganger.
Kongetiende = kongens eller statens andel av tienden. Kfr. Tiende.
Konjektur = formodning.
Konkubine = friville.
Konkubinat = ekteskapelig samliv mellom ugifte.
Konrektor = vice-rektor.
Konsanguinitet = slektskap. Kfr. Consanguinitas.
Konsanguinitetstavle = slektskapstavle, en kombinasjon av ane- og etterslektstavle, visende et menneskes nærmeste forfedre med avkom.
Konseil = statsråd 16701770.
Konseilspræsident = 1855–1915 statsministeren i Danmark.
Konsistorium = kirke-, professorråd.
Konsistorialraad [Konsistorialråd] = geistlig ærestitel.
Kontrafei = billede, portrett.
Kontrafeier = portrettmaler.
Kontraministerialbok = klokkerens eksemplar av kirkeboken. Kfr. Hovedministerialbok.
Kontrasignet = et segl som bekrefter hovedseglets ekthet.
Kontubernal = værelse-kammerat.
Konvent = geistlig forsamling, kloster.
Konventikel [Konventikkel] = hemmelig oppbyggelse.
Konventikelplakat [Konventikkelplakat] = forordning mot oppbyggelser utenfor kirken, gjeldende 17411842.
Konvertit [Konvertitt] = en omvendt, i alm. til katolisismen.
Konvikt = studenterfribolig ved et universitet.
Kopist = skriver på off. kontor; før 1899 departementsassistent.
Kopskat [Koppskatt] = skatt pr. Kopf, hode.
Kopulation = vielse. [I moderne form skrevet kopulasjon med betydningen paring eller samleie.]
Kopulere = vie.
Kordegn = klokker.
Korduan = et slags fint lær.
Kornet = fenrik i kavaleriet. Kfr. Fænrik [Fenrik].
Korsbroder = kannik.
Korsmesse om vaaren [Korsmesse om våren] = 3. mai.
Korsmesse om høsten = 14. september. Faller korsmesse på onsdag flyttes Imbrudagen til Mathæusmesse, 21. september.
Kossat = husmann, inderst.
Kravel = karavel, se der.
Kredensbrev = fullmakt, kreditbrev.
Kreiert = mindre handelsfartøy med tre master og faste rær.
Kreoler = den innfødte hvite befolkning av romansk opprinnelse i Vest-India, Mellom- og Sør-Amerika.
Krigskommissær = opprinnelig embetsmann i den militære administrasjon; fra begynnelsen av 1800-tallet leder av et utskrivningsdistrikt.
Kristi, se også Christi.
Kristiania stift = Oslo bispedømme.
Kristians amt = Opland [Oppland] fylke.
Kristiansands stift = Agder bispedømme.
Kristkirke = domkirke.
Kristmesse = 1ste juledag, 25. desember.
Kristmaaned [Kristmåned] = desember.
Krone = også mynt preget 16181771 = 1 1/2 daler, fra 1625 = 1 1/3 daler. Også benevnelse på halvkroner.
Kroneskilling, se Skilling.
Kronologisk = efter tidsfølgen.
Krossmesse, se Korsmesse.
Kræmmerleie [Kremmerleie] = handelssted på leiet grunn.
Krønike = oppregning av historiske begivenheter.
Kuld-lysning [Kullysning] = en manns offentliggjorte erklæring om at hans uekte barn er hans eget, og sikres like arverett med ekte barn. Kfr. Adoption [Adopsjon].
Kumpan = kompan, kompagnon [Forretningspartner, deleier, medeier].
Kurantdaler, se Daler.
Kurator = verge, forstander for offentlig stiftelse.
Kurland = landet sør for Rigabukten, sørlige Latvia.
Kurteisi = belevenhet, høflighet.
Kustode, kustos = vokter, oppsynsmann.
Kvantumsag = priviligert sagbruk som mot avgift fikk rett til å skjære et visst kvantum trelast avpasset etter sagbrukets og tømmertilgangens størrelse.
Kvarter = i genealogien anens plass på anetavlen.
Kvartermester = underoffiser som sørger for troppenes kvarter etc.; materialforvalter.
Kvartgaard [Kvartgård] = Ødegård, se der.
Kvernkarren = Ædismesse, Egidiusmesse, 1. september.
Kvint = 1/100 pund = 5 g.
Kvintin, se Quintin.
Kvit, se Hvit.
Kvistet = heraldisk uttrykk for rått tilhugd.
Kvitesøndag = 1. pinsedag.
Kvæker [Kveker], se Quaker.
Kvæsthus [Kvesthus] = krigshospital.
Kvæstor = kasserer.
Kyndelsmesse = midtvinterdag, 2. februar.
Kyper = den som forestår vinens behandling.
Kyrlag = verdi av 1 ku.
Kyrleie = jord med 1 kyrlag landskyld.
Kaar [Kår] = føderåd, se der.

Referanser

  1. Rettet fra 8. juli til 11. juli, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].
  2. Rettet fra 8. juli til 11. juli, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].

Se også

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden