Forskjell mellom versjoner av «Ordliste for ættegranskere (bok) – K»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 217: Linje 217:
 
|-
 
|-
 
|'''Klipping'''
 
|'''Klipping'''
|= firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl. a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger.
+
|= firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl.a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger.
 
|-
 
|-
 
|'''Knape'''
 
|'''Knape'''

Revisjonen fra 29. aug. 2016 kl. 07:40

Dette er oppslagsord under bokstaven K i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

K, se også C.
Kabinetskammerherre [Kabinettskammerherre] = hoffstilling med rang over kammerherre.
Kabinetssekretær [Kabinettssekretær] = den som forestår kongens eller fyrstens kontor og personlige korrespondanse.
Kaldsbok [Kallsbok] = prestens embets bok, hvori opptegnes opplysninger bl.a. om embetets prester.
Kaldsbrev [Kallsbrev] = utnevnelsesdokument for prester.
Kaldsret [Kallsrett] = rett til å ansette prest.
Kalenderreformen = overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender 1582, i Norge-Danmark 1700, i Sverige omkring 1753.
Kammerherre = oppvartende kavaler ved hoffet.
Kammerjunker = oppvartende kavaler ved hoffet; rangerer under kammerherre.
Kammermester = hoffintendant, skattmester.
Kammerraad [Kammerråd] = = opprinnelig titel på medlemmene av rentekammeret, senere bare en lavere ærestitel.
Kancelli = opprinnelig kongens sekretariat, senere regjeringskontor.
Kancelliraad = opprinnelig titel på medlemmene av kancellikollegiet, senere ærestitel med rang i 6te eller 7de rangklasse.
Kancellist = departements sekretær.
Kande = hulmål, 2 potter, ca. 2 liter.
Kannik = høyere geistlig, medlem av domkapitlet.
Kannikgjæld [Kannikgjeld] = et større prestegjeld, hvis sogneprest var medlem av stiftets domkapitel. Sognepresten bodde da i alm. i stiftsstaden, og lot en kapellan bestyre kannikgjeldet.
Kanonisk komputation, se Komputation.
Kanonisk ret [Kanonisk rett] = katolsk kirkerett.
Kansler = kongens fornemste rådgiver og sekretær, som utferdiget hans skrivelser og forordninger. Senere sjef for kanselliet. Embetet bortfalt 1679.
Kaper = fribytter, privat skip med offentlig tillatelse til å oppbringe fiendens fartøyer.
Kapitel [Kapittel], se Domkapitel [Domkapittel].
Kaplaken = skipperens part i fraktinntekten.
Karavel = skipstype fra middelalderen, lite skip med høy akterdel og lav baug.
Kardinal = en av de 70 høyeste geistlige i den katolske kirke, nest etter paven. [Antallet 70 senere forhøyet til 120.]
Karduan, se Korduan.
Karimesse = Catharina, 25. november.
Kartun, se Kattun.
Karve = stor robåt.
Karvestok [Karvestokk] = en liten trestokk med innskårne hakk, hvis antall eller størrelse angir en viss pengesum. Benyttet ved oppgjør av økonomiske mellomværender.
Kastellan = = borgfoged, slottskommandant, undertiden borggreve.
Kataster = matrikkel, jordebok.
Katheket [Kateket] = lærer og hjelpeprest.
Kattun = bomullstøy.
Kaupang = kjøpstad.
Kavere = garantere.
Kaveringsmand [Kaveringsmann] = forlover som garanterer at brud og brudgom ikke er bundet av tidligere ekteskap.
Kekulé von Stradonitz' system = et nummereringsystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til probanten.
Kilian = Kjeld sviebyg, 8. juli.
Kirkegang = også den skikk at en hustru ved første besøk etter barsel mottas i kirkedøren med prestens velsignelse, og også ofte nevnes fra prekestolen. Kfr. Introduction.
Kirkemesse-dag = årsdag for en kirkes innvielse.
Kirkens tjener = både prest og klokker.
Kirkesogn = sogn, se der.
Kirkestol = kirkens regnskap og regnskapsbok.
Kirkeværge [Kirkeverge] = kirkens tilsynshavende og regnskapsfører.
Kjeld sviebyg =Kilian, 8. juli.
Kjertesvend [Kjertesvenn] = pasje ved kongens hoff.
Kjæremål = klage, besværing.
Kjæreste = også ektefelle.
Kjætter [Kjetter] = en person som bevisst bryter med kirkens lære.
Kjøgemester = leder av hoffhusholdning eller av større festlighet.
Kjøkkenskriver = regnskapsfører for et kongelig kjøkken.
Kjørlag, se Kyrlag.
Kjøtt-søndag = fastelavns søndag.
Klan = ætt, stamme.
Klementsmesse = 23. november.
Klemmebrev =kongelig brev fra 1500–1600-tallet angående forbedring av prestekallsinntekter.
Klenodie = hjelmtegn, se der.
Kleresi = prestestand.
Klerk prestelært mann, geistlig eller rettslig skriver.
Klerus = presteskap.
Klipping = firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl.a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger.
Knape = følgesvenn. Laveste adelsklasse.
Knarr = stort handelsskip.
Knecht = knekt, hjelpemann ved et bergverk.
Knut med ljaaen [Knut med ljåen] = Knutsmesse, 10. juli.
Knut hertug = Eldbjørgdagen, 7. januar.
Ko-, se også Co-.
Kodicil [Kodisill] = tillegg til et testamente.
Koffardi = handelsskipsfart.
Kognater = mødrene frender, slektninger gjennom ett eller flere kvinneledd.
Kognatisk ascendens eller 'descendens = avstamning gjennom ett eller flere kvinneledd. Kfr. Agnater.
Kollbjørn med laxen = Columbamesse, 9. juni.
Kollegium = forsamling, råd av fagfeller og av stats deputerte under enevelden i Danmark. Fribolig for studenter.
Kommercelæst, se Læst.
Kommerceraad = handelsråd; ærestitel for forretningsmenn, rang i 6te eller 7de rangklasse
Kommissarius = kommissær, agent, ofte representant for en offentlig institusjon eller myndighet.
Kommunalt selvstyre trådte i kraft 1. januar 1838.
Kommunikant = nattverdsgjest. Kfr. Confitent.
Komparenten = den innstevnte.


Se også

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden