Forskjell mellom versjoner av «Ordliste for ættegranskere (bok) – K»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 146: Linje 146:
 
|'''[[Stephan Kekulé von Stradonitz|Kekulé von Stradonitz']] system'''
 
|'''[[Stephan Kekulé von Stradonitz|Kekulé von Stradonitz']] system'''
 
|= et nummereringsystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til [[Ordliste for ættegranskere (bok) – P|probanten]].
 
|= et nummereringsystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til [[Ordliste for ættegranskere (bok) – P|probanten]].
 +
|-
 +
|'''Kilian'''
 +
|= Kjeld sviebyg, [[8. juli]].
 +
|-
 +
|'''Kirkegang'''
 +
|= også den skikk at en hustru ved første besøk etter barsel mottas i kirkedøren med prestens velsignelse, og også ofte nevnes fra prekestolen. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – I|Introduction]].
 +
|-
 +
|'''Kirkemesse-dag'''
 +
|= årsdag for en kirkes innvielse.
 +
|-
 +
|'''Kirkens tjener'''
 +
|= både prest og klokker.
 +
|-
 +
|'''Kirkesogn'''
 +
|= [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|sogn]], se der.
 +
|-
 +
|'''Kirkestol'''
 +
|= kirkens regnskap og regnskapsbok.
 +
|-
 +
|'''Kirkeværge''' [Kirkeverge]
 +
|= kirkens tilsynshavende og regnskapsfører.
 +
|-
 +
|'''Kjeld sviebyg'''
 +
|=Kilian, [[8. juli]].
 +
|-
 +
|'''Kjertesvend''' [Kjertesvenn]
 +
|= pasje ved kongens hoff.
 +
|-
 +
|'''Kjæremål'''
 +
|= klage, besværing.
 +
|-
 +
|'''Kjæreste'''
 +
|= også ektefelle.
 +
|-
 +
|'''Kjætter''' [Kjetter]
 +
|= en person som bevisst bryter med kirkens lære.
 +
|-
 +
|'''Kjøgemester'''
 +
|= leder av hoffhusholdning eller av større festlighet.
 +
|-
 +
|'''Kjøkkenskriver'''
 +
|= regnskapsfører for et kongelig kjøkken.
 +
|-
 +
|'''Kjørlag''',
 +
|se Kyrlag.
 +
|-
 +
|'''Kjøtt-søndag'''
 +
|= fastelavns søndag.
 +
|-
 +
|'''Klan'''
 +
|= ætt, stamme.
 +
|-
 +
|'''Klementsmesse'''
 +
|= [[23. november]].
 +
|-
 +
|'''Klemmebrev'''
 +
|=kongelig brev fra 1500–1600-tallet angående forbedring av prestekallsinntekter.
 +
|-
 +
|'''Klenodie'''
 +
|= [[Ordliste for ættegranskere (bok) – H|hjelmtegn]], se der.
 +
|-
 +
|'''Kleresi'''
 +
|= prestestand.
 +
|-
 +
|'''Klerk'''
 +
|prestelært mann, geistlig eller rettslig skriver.
 +
|-
 +
|'''Klerus'''
 +
|= presteskap.
 +
|-
 +
|'''Klipping'''
 +
|= firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl. a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger.
 +
|-
 +
|'''Knape'''
 +
|= følgesvenn. Laveste adelsklasse.
 +
|-
 +
|'''Knarr'''
 +
|= stort handelsskip.
 +
|-
 +
|'''Knecht'''
 +
|= knekt, hjelpemann ved et bergverk.
 +
|-
 +
|'''Knut med ljaaen''' [Knut med ljåen]
 +
|= Knutsmesse, [[10. juli]].
 +
|-
 +
|'''Knut hertug'''
 +
|= [[Ordliste for ættegranskere (bok) – E|Eldbjørgdagen]], [[7. januar]].
 +
|-
 +
|'''Ko-''',
 +
|se også [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|Co-]].
 
|}
 
|}
  
Linje 153: Linje 243:
 
|
 
|
  
KiLian = Kjeld sviebyg, 8. juli
+
Kodicil = tillegg til et testamente
Kirkegang = også den skikk at en hustru
 
ved første besøk etter barsel
 
mottas i kirkedøren med prestens
 
velsignelse, og også ofte nevnes fra
 
prekestolen. Kfr. Introduction
 
IGrkemeiJiJe-dag = årsdag for en kirkes
 
innvielse
 
KirkeniJ tjener = både prest og klokker
 
KirkeiJogn = sogn, se der
 
IGrkeJtoL = kirkens regnskap og regnskapsbok
 
Kirkeværge = kirkens tilsynshavende og
 
regnskapsfører
 
KjeLd Jviebyg = Kilian, 8 . juli
 
KjerleJvend = pasje ved kongens hoff
 
KjæremåL = klage, besværing
 
KjæreJte = også ektefelle
 
I(jætter = en person som bevisst bryter
 
med kirkens lære
 
KjøgemeJter = leder av hoffhusholdning
 
eller av større festlighet
 
I(jøkkenJkriver = regnskapsfører for et
 
kongelig kjøkken
 
Kjørlag, se Kyrlag
 
I(jøtl-Jøndag = fastelavns søndag
 
KLan = ætt, stamme
 
IOemenLiJmeJJe = 23. november
 
KLemmebrev = kongelig brev fra 1500-
 
] 600-tallet angående forbedring av
 
prestekallsinntekter
 
KLenodie = hjelmtegn, se der
 
KLereJi = prestestand
 
KLerk = prestelært mann, geistlig elJer
 
rettslig skriver
 
KLeruiJ = presteskap
 
KLipping = firkantet mynt fra 1500-tallet,
 
preget bl. a. som 18-penninger
 
samt som 2-, 4- og 8-skillinger
 
Knape = følgesvenn. Laveste adelsklasse
 
Knarr = stort handelsskip
 
Knecht = knekt, hjelpemann ved et
 
bergverk
 
Knul med ljaaen = Knutsmesse, 10.
 
juli
 
Knut hertug = Eldbjørgdagen, 7. jan.
 
Ko-, se også Co-
 
KOdiciL = tillegg til et testamente
 
 
Koffardi = handelsskipsfart
 
Koffardi = handelsskipsfart
 
]{ogllater = mødrene frender, slektninger
 
]{ogllater = mødrene frender, slektninger

Revisjonen fra 28. aug. 2016 kl. 13:07

Dette er oppslagsord under bokstaven K i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

K, se også C.
Kabinetskammerherre [Kabinettskammerherre] = hoffstilling med rang over kammerherre.
Kabinetssekretær [Kabinettssekretær] = den som forestår kongens eller fyrstens kontor og personlige korrespondanse.
Kaldsbok [Kallsbok] = prestens embets bok, hvori opptegnes opplysninger bl.a. om embetets prester.
Kaldsbrev [Kallsbrev] = utnevnelsesdokument for prester.
Kaldsret [Kallsrett] = rett til å ansette prest.
Kalenderreformen = overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender 1582, i Norge-Danmark 1700, i Sverige omkring 1753.
Kammerherre = oppvartende kavaler ved hoffet.
Kammerjunker = oppvartende kavaler ved hoffet; rangerer under kammerherre.
Kammermester = hoffintendant, skattmester.
Kammerraad [Kammerråd] = = opprinnelig titel på medlemmene av rentekammeret, senere bare en lavere ærestitel.
Kancelli = opprinnelig kongens sekretariat, senere regjeringskontor.
Kancelliraad = opprinnelig titel på medlemmene av kancellikollegiet, senere ærestitel med rang i 6te eller 7de rangklasse.
Kancellist = departements sekretær.
Kande = hulmål, 2 potter, ca. 2 liter.
Kannik = høyere geistlig, medlem av domkapitlet.
Kannikgjæld [Kannikgjeld] = et større prestegjeld, hvis sogneprest var medlem av stiftets domkapitel. Sognepresten bodde da i alm. i stiftsstaden, og lot en kapellan bestyre kannikgjeldet.
Kanonisk komputation, se Komputation.
Kanonisk ret [Kanonisk rett] = katolsk kirkerett.
Kansler = kongens fornemste rådgiver og sekretær, som utferdiget hans skrivelser og forordninger. Senere sjef for kanselliet. Embetet bortfalt 1679.
Kaper = fribytter, privat skip med offentlig tillatelse til å oppbringe fiendens fartøyer.
Kapitel [Kapittel], se Domkapitel [Domkapittel].
Kaplaken = skipperens part i fraktinntekten.
Karavel = skipstype fra middelalderen, lite skip med høy akterdel og lav baug.
Kardinal = en av de 70 høyeste geistlige i den katolske kirke, nest etter paven. [Antallet 70 senere forhøyet til 120.]
Karduan, se Korduan.
Karimesse = Catharina, 25. november.
Kartun, se Kattun.
Karve = stor robåt.
Karvestok [Karvestokk] = en liten trestokk med innskårne hakk, hvis antall eller størrelse angir en viss pengesum. Benyttet ved oppgjør av økonomiske mellomværender.
Kastellan = = borgfoged, slottskommandant, undertiden borggreve.
Kataster = matrikkel, jordebok.
Katheket [Kateket] = lærer og hjelpeprest.
Kattun = bomullstøy.
Kaupang = kjøpstad.
Kavere = garantere.
Kaveringsmand [Kaveringsmann] = forlover som garanterer at brud og brudgom ikke er bundet av tidligere ekteskap.
Kekulé von Stradonitz' system = et nummereringsystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til probanten.
Kilian = Kjeld sviebyg, 8. juli.
Kirkegang = også den skikk at en hustru ved første besøk etter barsel mottas i kirkedøren med prestens velsignelse, og også ofte nevnes fra prekestolen. Kfr. Introduction.
Kirkemesse-dag = årsdag for en kirkes innvielse.
Kirkens tjener = både prest og klokker.
Kirkesogn = sogn, se der.
Kirkestol = kirkens regnskap og regnskapsbok.
Kirkeværge [Kirkeverge] = kirkens tilsynshavende og regnskapsfører.
Kjeld sviebyg =Kilian, 8. juli.
Kjertesvend [Kjertesvenn] = pasje ved kongens hoff.
Kjæremål = klage, besværing.
Kjæreste = også ektefelle.
Kjætter [Kjetter] = en person som bevisst bryter med kirkens lære.
Kjøgemester = leder av hoffhusholdning eller av større festlighet.
Kjøkkenskriver = regnskapsfører for et kongelig kjøkken.
Kjørlag, se Kyrlag.
Kjøtt-søndag = fastelavns søndag.
Klan = ætt, stamme.
Klementsmesse = 23. november.
Klemmebrev =kongelig brev fra 1500–1600-tallet angående forbedring av prestekallsinntekter.
Klenodie = hjelmtegn, se der.
Kleresi = prestestand.
Klerk prestelært mann, geistlig eller rettslig skriver.
Klerus = presteskap.
Klipping = firkantet mynt fra 1500-tallet, preget bl. a. som 18-penninger samt som 2-, 4- og 8-skillinger.
Knape = følgesvenn. Laveste adelsklasse.
Knarr = stort handelsskip.
Knecht = knekt, hjelpemann ved et bergverk.
Knut med ljaaen [Knut med ljåen] = Knutsmesse, 10. juli.
Knut hertug = Eldbjørgdagen, 7. januar.
Ko-, se også Co-.


Se også

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden