Ordliste for ættegranskere (bok) – M
Dette er oppslagsord under bokstaven M i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden
M | = romertall for 1000. |
Madame (mad., Madm.) | = min frue. Tidligere titel på fruer av høyere adel, senere på fruer av det høyere borgerskap. Kfr. Damoiselle. |
Mademoiselle | = frøken, fra 1600-tallet tittel på borgerdøtre. |
Magdalidag | = Maria Magdalena, 22. juli. |
Mageskifte [Makeskifte] | = bytte av fast eiendom mot annen fast eiendom, med eller uten mellomlag. |
Magister (M.) | = egentlig lærer, lavere akademisk grad. |
Magistrat | = en bys øverste styre. |
Magnus com. Orcad m. | = Magnusmesse, 16. april og 13. desember. |
Major domus | = hushovmester. |
Majorat | = udelelig gods, alltid tilhørende slektens eldstefødte. |
Majuskel | = skrift bestående av bare store trykkbokstaver. Kfr. Minuskel. |
Make-, | se Mage-. |
Malteserkors | = stjerneformet, likearmet kors, hvis armer ender i to spisser og innsnevres mot midten. |
Mamatabol, | se Maanedsmatbol. |
Mamertus | = 11. mai. |
Man, | norsk land, ca. 1100–1166. |
Mandatum | = mandat, oppdrag, fullmakt, verv, pålegg. |
Mandgerd | = del av et skibrede med plikt til å stille og utruste en mann for leding [leidang]. |
Mandsværk [Mannsverk] | = landskyldenhet = 2 løp smør og 2 huder, senere 3 løp smør. |
Mangere | = kjøpmann, kramkar. |
Mannedauen, | se Svartedauen |
Mansus | = mindre gård. |
Manuale | = håndbok over de kirkelige seremonier. |
Manufactur | = også tvangsarbeidsanstalt. |
Manu propria (M. p., Mria) | = med egen hånd. |
Marcus ev. | = 25. april. |
Margaretamesse | = Marit vassause, 20. juli (i Danmark 13. juli) |
Mariadagene | 1. Maria bebudelse = Maria annunciatio, 25. mars. 2. Maria renselse = Maria purificatio, Missa candelorum, kyndelsmesse, 2. februar. 3. Maria ubesmittede undfangelse [unnfangelse] = Maria conceptio, 8. desember. 4. Maria fødsel = Maria natalis eller nativitas, 8. september. 5. Maria besøkelse (hos Elisabeth) = Maria visitatio, 2. juli. 6. Maria fremstilling i templet = Maria praesentatio, 21. november. 7. Maria sju smerter = Maria compassio, fredag før langfredag 8. Maria himmelfart = Maria assumptio, Vor Frue dag dyre, 15. august. |
Maria Magdalena | = Magdalidag, 22. juli. |
Mariamesse | = særlig 25. mars, 25. august og 8. september. |
Marit vassause | = Margaretamesse, 20. juli. |
Marita | = ektehustru. |
Maritus | = ektemann. |
Mark , M., Mc., Mk., Mrc. | = Landdkyldenhet fra 1300-tallet. 1 skyldmark brent eller rent sølv = 5 mark tellet sølv = 8 øre sølv = 1 øre gull. 1 mark = 8 øre = 24 ørtuger = 16 skilling = 192 penninger østen- og nordenfjells, 216 penninger vestenfjells. Gangbar mynt fra 1500-tallet, kalles også Ort. Opprinnelig verdi 6–12 skilling, fra 1600-tallet 17–20 skilling = ca. 1,00 kr., fra 1800-tallet 24 skilling = ca. 0,80 kr. Vektenhet. 1 mark = 8 øre = 24 ørtuger eller 1/21 bismerpund = ca. 214 gram. |
Markabol | = jord med 1 mark landskyld. |
Marker | = Aremark og Øymark, Østfold. [Marker er også egen kommune, opprettet 1964 ved sammenslåing av Rødenes og Øymark kommuner.] |
Markgreve | = greve over et grenseområde. |
Marki | = markgreve, se der. |
Markscheider | = oppmåler og kartlegger av gruber [gruver] og grubeterreng [gruveterreng]. |
Marsk | = stallmester, øverste hærfører. |
Marsk | = fruktbart, meget lavtliggende land som så vidt når over havflaten. Utbredt langs Nordsjøen fra Slesvig-Holstein til Belgia. Kfr. Geest. |
Martinus ep. Turon | = Mortensmesse, 11. november. |
Martinus papa | = 10. november.<ref>Rettet fra 12. november til 10. november, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].</ref>,<ref>Martinus, PP. Martyr. Jf. Butler, Charles. A Continuation of the Rev. Alban Butler' Lives of the saints to the present time, London: Keating and Brown, 1823, s. 44.</ref> |
Martyres, decem millia | = 10 000 martyrer, 22. juni. |
Martyres, DCCC | = 800 martyrer, 4. mars. |
Martyres, XL militis | = firti<ref>Rettet fra 40 000 til firti, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].</ref> martyrer, 9. mars. |
Matador | = fremtredende, dominerende samfunnsmedlem. |
Mater (M.) | = mor. |
Materna, Matrina | = kvinnelig fadder. |
Matertera | = moster. |
Mathias ap. | = Mathiasmesse, Lauparmesse, Skudårsmesse [Skuddårsmesse], 24. februar, i skuddår 25. februar. |
Mathæus, | se Mattheus. |
Matriarkat | = modervelde, med moren som øverste ættemyndighet. Kfr. Patriarkat. |
Matrikelskyld [Matrikkelskyld], | se Landskyld og Skyldenheter |
Matrikul | = matrikel, fortegnelse over avgiftspliktig eiendom, jordebok. |
Matrikulering i Norge | 166S–70, 1723 (ikke gjort gyldig), 1836, 1886 (den nu gjeldende). Også personfortegnelse, f.eks. over studenter. |
Matrimonium | = ekteskap. Ex primo matrimonio = av første ekteskap. Per matrimonium subsequens (p.m.s.) = legitimert ved etterfølgende ekteskap. Kfr. Legitimatus. Matrimonium ad legem salicam = fullgyldig ekteskap mellom ujevnbyrdige. Matrimonio duxit (m.d.) = gift (sønn). |
Matruelis | = mosters sønn. |
Matsvein | = kokk. |
Mattheus Evang. ap. | Mathæusmess eom høsten, 21. september. |
Mattismesse | = Mathiasmesse, 24., evt. 25. februar og Mathæusmesse, 21. september. |
Matutina | = ottesang. |
Mauritius | = 22. september. |
Mechanicus | = håndverker. |
Mededsmand [Mededsmann] | = en av de tre, seks eller tolv mann som svor sammen med partene i en rettssak. Kaltes også Sandemand, se der. |
Medgift | = eiendom, løsøre og kontanter som en kvinne tar med inn i ekteskapet. Kfr. Hjemmefølge. |
Mediatisere | = berøve suverenitet. |
Medio | = i midten. |
Memoirer | = erindringer. |
Memorial | = dagbok. |
Mendels lov | = loven om egenskapenes nedarving efter bestemte regler, den såkalte spaltningslov som viser at dominerende og resessive egenskaper ved krysning nedarves i 2nen generasjon i forholdet 3:1. |
Mennonitter | = tilhengere av en opprinnelig nederlandsk sekt som forkastet barnedåpen. Fremstod på 1500-tallet. |
Mentor | = huslærer, reiseledsager for unge standspersoner. |
Mercator | = kjøpmann. |
Mercator ferri | = jernhandler. |
Meridies | = middag. |
Merkesmand [Merkesmann] | = fanebærer. |
Mesalliance | = forbindelse mellom ujevnbyrdige. |
Mestermand [Mestermann] | = bøddel, også håndverksmester. |
Mesterstykke | = håndverkssvennens prøvestykke, for å bli godkjent som mester. |
Mestersvend | = verkstedformann. |
Mestiz | = avkom av hvit og indianer, i spansk Amerika. |
Metardus | = 8. juni. |
Methodister [Metodister] | = engelsk sekt fra 1700-tallet. I Norge fra 1856. |
Michael archang. | = Mikkelsmesse, 29. september. |
Michael apparatio eller revelatio<ref>Rettet fra relatio til revelatio, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].</ref> | = 8. mai. |
Midfasten | = Laetare, midfastesøndag, 4de søndag i fasten, 3dje søndag før påske, samt uken, særlig onsdag før midfastesøndag. |
Midmunde | = midt mellom middag, kl. 12 og non, kl. 15. |
Midten af julen | = omkring 1. januar. |
Midtskjold | et våpenskjold anbrakt midt i slektsvåpnets hovedskjold. |
Midtsommerdag | = 14. juli |
Midtvinterdag | = 12. januar eller 2. febr. |
Mikkelsdag | = 29. september. |
Mikkelskorn, -told [-toll] | = kornavgift betalbar Mikkelsdag. |
Miklegard | = Konstantinopel. |
Mil, gamme norsk | = 11,29 km. |
Minister | = også sogneprest. |
Ministerialbok | = kirkebok. Hovedministerialbok = sogneprestens eksemplar av kirkeboken. Kontraministerialbok = klokkerens eksemplar av kirkeboken. |
Minuskel | = skrift bestående av bare små trykkbokstaver. Kfr. Majuskel. |
Misericordia | = barmhjertighet. |
Misericordia Domini | = 2nen søndag efter påske. |
Missa candelarum | = kyndelsmesse, 2. februar. |
Missale | = romersk-katolsk messebok. |
Missive | = kongelig skrivelse. |
Missilia | = løsøre. |
Mola, Molendarium, Molina | = mølle- |
Molitor, Molendinarius | = møller. |
Monsieur (Mons., Mons.) | = min herre. |
Monumentale kilder | = mobilier og immobilier som ved innskrifter, slektsvåpen eller på annen måte gir genealogiske eller personhistoriske opplysninger. |
Morganatisk ekteskap | = ujevnbyrdig ekteskap, «til venstre hånd». |
Morgen | = flatemål, ca. 2,5 dekar. |
Morgengave | = brudgommens gave til bruden morgenen etter bryllupet. Kfr. Livgeding. |
Mors | = lik død. |
Mors civilis | = tap av borgerrett. |
Morkinskinna | = islandsk håndskrift fra ca. 1250 med norske kongesagaer fra Magnus den gode, 1024, til Magnus Erlingsson og slaget på Re 1177. Trykt utg. Oslo 1867 og Kbh. 1928–32. |
Mortensdag | = Martinus ep. Turon, 11. november. |
Mortuna, mortus (m.) | = død. |
Mot | = tingmøte i en by. |
Mulat [Mulatt]] | = avkom av hvit og neger. Kfr. Terceron. |
Mundskjænk [Munnsjenk] | = øverste leder av serveringen ved hoffet, ceremonimester. |
Mundering, mundur | = soldatens uniform. |
Munire | = bekrefte ved sitt segl. |
Munkeskrift | = Minuskelskrift, se der. |
Mutation [Mutasjon] | = arvelig forandring. Kfr. Atavisme. |
Myklgagard | = Konstantinopel. |
Myndling | = person under formynderskap. |
Myntmester | = embetsmann som forestår fremstillingen av kongens mynt. |
Myntet sølv | hadde etter Harald Hårdråde (✝ 1066) bare halv verdi av rent veiet sølv. |
Mæle | = Skjeppe. |
Mæling | = 4–6 dekar. |
Mørefylke | = Nordmør [Nordmøre]. |
Mørk | = mark, se der. |
Maag[Måg, mágr] | = svigerfar, svigersønn, svoger, også fjernere svogerskap. |
Maal [Mål] | = flatemål, 1 dekar. Se også Skjeppe. |
Maanedsløitnant [Månedsløytnant] | = midlertidig ansatt løytnant i marinen – med en måneds oppsigelse. |
Maanedsmat [Månedsmat] | = verdienhet ved landskyld = mat for 1 mann 1 måned = 36 mark smør og 72–96 mark mel, eller 1 laup smør eller 1/3 mark forngild. |
Maanedsmatbol [Månedsmatbol] | = jord med en månedsmat landskyld. |
Referanser
<references group=""></references>
Se også
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden