Norske Gaardnavne
Norske Gaardnavne ble utgitt i årene fra 1897 til 1924 etter manuskript utarbeidet av professor Oluf Rygh. Verket inneholder opplysninger som uttale og historisk skrivemåte for navnene til matrikkelgårdene i Norge. Det er blitt et standardverk for stedsnavn i Norge.
Innhold
Arbeidet i kommisjonen
Ved lov av 6. juni 1863 påbudte Stortinget en alminnelig revisjon av matrikkelen i Norge. Under arbeidet kom det framlegg om å få rette på inkonsekvenser og feil i gårdsnavnene. I 1878 ble professorene Sophus Bugge, Oluf Rygh og prost Johan Fritzner oppnevnt som medlemmer i en kommisjon for revisjon av navnene i matrikkelen.
I arbeidet samlet de informasjon om skrivemåter av navnene fra tiden før den store språklige endringen mot slutten av middelalderen. Videre samlet de opplysninger om hvordan navnene ble uttalt i folkelig uttale. Kommisjonen kom til at skrivemåten for gårdsnavnene så vidt som mulig måtte ligge nær uttaleformene.
Siden språket har endret seg fra gårdsnavnet ble til, vil de eldste skriftlige kildene ha størst verdi når vi skal finne fram til betydningen av et gårdsnavn. Derfor letet kommisjonen etter navneformer fra tidlig middelalder — i jordebøker og brev samlet i Diplomatarium Norvegicum. Men skrifttradisjonen er ikke eldre enn at mange navn kan være tusen år eldre enn den eldste skriftlige kilde for navnet. For store deler av landet mangler skriftlige middelalderkilder for de aller fleste gårdsnavn.
Det andre hovedhjelpemiddelet var den muntlige uttalen. Kommisjonen holdt seg utelukkende til uttalen som ble brukt i daglig tale blant allmuen. Her så de at de nåværende uttaleformene sto i samme forhold til de opprinnelige navn som det nåværende bygdemålet til oldspråket. Nær byene hadde feilaktige skriftformer påvirket uttalen, men også i slike bygder kunne en uttale nedarvet fra de opprinnelige navneformene vært brukt blant en mindre del av folket.
Undersøkelsene rundt uttaleformene var det Bugge og Rygh som sørget for, et arbeid de hovedsakelig utførte i sommerferiene sine. De kunne ikke besøke hver bygd i landet; de fleste opplysningene fikk de ved ekserserplasser, lærerseminar og andre steder landsfolk var samlet.
I verket er det drøftet hvilken grammatisk form navn har – herunder kjønn, tall, kasus og om navnet står i bestemt eller ubestemt form. Det er også gjort rede for fonetiske forandringer gjennom tidene, om slikt er dokumentert.
Tydningen av navnet er satt i sammenheng med hvordan gårdsnavn blir til:
- Naturnavn (høyder, skråninger, skar, nes, øyer, fosser, myrer, flater o.s.v.)
- Navn avledet av bruken av landet (havner, veier, eid o.l.)
- Navn fra tre, busker og planter
- Navn knyttet til dyr og dyreliv
- Navn knyttet til hvordan gården er blitt til, bygninger på gården eller andre menneskeverk på stedet
- Navn som kommer fra andre ord for bosted eller dyrket land
- Navn avledet av bruken av gården eller andre forhold knyttet til gårdshistorien
- Navn fra vesen knyttet til folketroen
- Sammenligningsnavn, f.eks. med klesstykke o.l., eller med kroppsdeler, dyr eller redskap
- Navn avledet fra elvenavn
- Navn som inneholder personnavn eller klengenavn
- Rosende og nedsettende navn
Navn som gjenspeiler menneskers bruk eller utnyttelse av naturen, kalles vanligvis kulturnavn, f.eks. navn på bruer, hus, havner o.s.v. Gårdsnavn er dermed i praksis kulturnavn, enten de opprinnelig viser til menneskelig aktivitet, eller om de er opprinnelige naturnavn.
Publisering
Etter at matrikkelen var ferdigstilt i 1892, ble materialet oversendt Riksarkivet. Interessen for arbeidet var så stor at Stortinget i 1896 bevilget penger til trykking av opplysningene som var samlet til bruk ved matrikkelrevisjonen. I 1897 ble det første bindet i serien Norske Gaardnavne trykket.
Norske Gaardnavne ble utgitt med ett bind for hvert amt og et bind med forord og innledning, slik at folk kunne kjøpe enkeltbind. Da Oluf Rygh døde, var innledningsbindet og de to første amtsbindene (Smaalenenes Amt og Akershus Amt) utgitt, og bind 3 og første halvdel av bind 4 var på det nærmeste ferdige til å trykkes (Hedemarkens Amt og Kristians Amt, første halvdel). Manuskriptet til de neste bindene ble bearbeidet av Albert Kjær (bind 4 [del 2], 6, 7, 9, 12 og 19), Hjalmar Falk (bind 5), Amund B. Larsen (bind 8), Magnus Olsen (bind 10 og 11) og Karl Ditlev Rygh (bind 13, 14, 15, 16 og 17).
I 1924 ble det ved Just Knud Qvigstad og Magnus Olsen utgitt et 18. bind med navn på matrikulerte jordeiendommer i Finmarkens amt.
Det er siden gitt ut flere faksimile utgaver av verket.
Med stønad fra Norsk kulturråd og 9 fylkeskommuner er det laget en digital utgave av Norske Gaardnavne, slik at en nå kan søke i oppslagsverket på nettet. Professor Tom Schmidt ved Navnegransking, Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, har hatt det faglige ansvaret for den digitale utgaven.
I Norge er Norske Gaardnavne ett av nokså få nasjonale standardverk. I 18 bind er nær alle de circa 50 000 gårdsnavn i landet vårt tolket og drøftet på forskjellige vis. Verket tar også opp navn på sokn og herred slik de var ved forrige hundreårsskifte.
Serien Norske Gaardnavne er blitt stående som standardverket for skrivning og tydning av stedsnavn i Norge. Det betyr ikke at alle navn er tolket riktig. Men i senere tolkninger er det ofte vist til tolkningen i O. Rygh. I 1949 fikk Norsk stadnamnarkiv støtte fra forskningsrådet til å samle materiale til en revidert og utvidet utgave av 'Norske Gaardnavne'. Det ble samlet inn om lag 100 000 "bustadnavn", altså navn på både gårder, bruk og (tidligere) husmannsplasser. Manus ble utarbeidet av førstamanuensis Kåre Hoel for Østfold, 7789 håndskrevne A-5 sider. Dette materialet blir nå redigert og utgitt av Navnegransking ved Institutt for lingvistiske og nordiske studer (ILN). Pr. 2009 er åtte bind utgitt under navnet Bustadnavn i Østfold.
Skrivemåten i Norske Gaardnavne kan ikke stå som noen fasit, siden Rygh normerte navnene til dansk anno 1890 med visse norske drag i enkelte navn. I dag vil vi normere navnene etter gjeldende rettskrivingsprinsipp. Men med uttaleformene i lydskrift er verket en god hjelp når vi vil følge stedsnavnsloven og ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen.
- Forord og innledning (O. Rygh 1898)
- I Smaalenenes Amt (O. Rygh 1897)
- II Akershus Amt (O. Rygh 1898)
- III Hedemarkens Amt (O. Rygh 1900)
- IV-1 Kristians Amt (O. Rygh 1900)
- IV-2 Kristians Amt (O. Rygh, utg. ved Albert Kjær 1902)
- V Buskeruds Amt (O. Rygh, utg. ved Hjalmar Falk 1909)
- VI Jarlsberg og Larviks Amt (O. Rygh, utg. ved Albert Kjær 1907)
- VII Bratsberg Amt (O. Rygh, utg. ved Albert Kjær 1914)
- VIII Nedenes Amt (O. Rygh, utg. ved Amund B. Larsen 1905)
- IX Lister og Mandals Amt (O. Rygh, utg. ved Albert Kjær 1912)
- X Stavanger Amt (O. Rygh, utg. ved Magnus Olsen 1915)
- XI Søndre Bergenhus Amt (O. Rygh, utg. ved Magnus Olsen 1910)
- XII Nordre Bergenhus Amt (O. Rygh, utg. ved Albert Kjær 1919)
- XIII Romsdals Amt (O. Rygh, utg. ved Karl Rygh 1908)
- XIV Søndre Trondhjems Amt (O. Rygh, utg. ved Karl Rygh 1901)
- XV Nordre Trondhjems Amt (O. Rygh, utg. ved Karl Rygh 1903)
- XVI Nordlands Amt (O. Rygh, utg. ved Karl Rygh 1905)
- XVII Troms Amt (O. Rygh, utg. ved Karl Rygh 1911)
- XVIII (Tillægsbind) Finmarkens Amt (O. Rygh, utg. ved Just Qvigstad og Magnus Olsen)
- XIX (Fællesregister) ved Albert Kjær 1936
Andre etterlatte arbeider etter Oluf Rygh var
- Gamle Personnavne i norske Stedsnavne (utgitt 1901)
- Norske Elvenavne (utgitt ved Karl Ditlev Rygh 1904)