Forskjell mellom versjoner av «Mathiesen (slekt)»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til:navigasjon, søk
m (Kat)
(våpen)
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
Slekten '''Mathiesen''' kommer opprinnelig fra Schleswig. Det eldste kjente medlem av slekten, kjøpmann i Flensburg Hans Hansen (ca.1525&ndash;1594) var far til borgermester og rådmann i København Mathias Hansen (ca. 1555&ndash;1628). Hans sønn, Jørgen Mathiesen (ca. 1592&ndash;1656), var stadskaptein i København og ble far til kjøpmann i København Henrik Mathiesen (1633&ndash;1668). Han var gift med Maria Klouman (1633&ndash;1718). Da hun i sitt 2. ekteskap i 1675 ble gift med amtmann Nils Adeler til Jomfruland og Gimse kloster, flyttet hun og barna fra 1. ekteskap til Norge. Ett av barna var fogd i Helgeland Jørgen Mathiesen (1663&ndash;1742) som fikk sønnen kanselliråd og [[magistrat]]spresident i Bergen Henrik Mathiesen (1696&ndash;1764) var far til kanselliråd og lagmann Jørgen Mathiesen (1725&ndash;1764). Dennes sønn, assessor og generalkrigskommisær Haagen Mathiesen (1759&ndash;1842) ble eier av gården Linderud i Aker og en rekke store og verdifulle skogeiendommer.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 198.</ref><ref>''[[Norsk Slektskalender]]'' 1949, s. 174.</ref> Slekten eier fortsatt store skogeiendommer gjennom firmaene Mathiesen Eidsvold Værk ANS (med et totalt areal på ca. 350.000 dekar) og Mathiesen-Atna AS (med et totalt areal på ca. 330.000 dekar), som begge er blant Norges største privateide eiendommer.
+
Slekten '''Mathiesen''' kommer opprinnelig fra Schleswig. Det eldste kjente medlem av slekten, kjøpmann i Flensburg Hans Hansen (ca.1525&ndash;1594) var far til borgermester og rådmann i København Mathias Hansen (ca. 1555&ndash;1628). Hans sønn, Jørgen Mathiesen (ca. 1592&ndash;1656), var stadskaptein i København og ble far til kjøpmann i København Henrik Mathiesen (1633&ndash;1668). Han var gift med Maria Klouman (1633&ndash;1718). Da hun i sitt 2. ekteskap i 1675 ble gift med amtmann Nils Adeler til Jomfruland og Gjemsø kloster, flyttet hun og barna fra 1. ekteskap til Norge. Ett av barna var fogd i Helgeland Jørgen Mathiesen (1663&ndash;1742) som fikk sønnen kanselliråd og [[magistrat]]spresident i Bergen Henrik Mathiesen (1696&ndash;1764) var far til kanselliråd og lagmann Jørgen Mathiesen (1725&ndash;1764). Dennes sønn, assessor og generalkrigskommisær Haagen Mathiesen (1759&ndash;1842) ble eier av gården Linderud i Aker og en rekke store og verdifulle skogeiendommer.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 198.</ref><ref>''[[Norsk Slektskalender]]'' 1949, s. 174.</ref> Slekten eier fortsatt store skogeiendommer gjennom firmaene Mathiesen Eidsvold Værk ANS (med et totalt areal på ca. 350.000 dekar) og Mathiesen-Atna AS (med et totalt areal på ca. 330.000 dekar), som begge er blant Norges største privateide eiendommer.
 +
[[Fil:J Mathiesen hos Krag.png|thumb|200px|Fogden Jørgen Mathiesens våpen i segl 1715. Tegnet av [[Hans Krag]].]]
  
 
== Slektsvåpen==
 
== Slektsvåpen==
Jørgen Mathiesen (død 1742) førte [[slektsvåpen]]et i segl. Våpenet kan beskrives [[heraldikk|heraldisk]] (blasoneres) slik: I blått skjold en gull stjerne foran en opprett sølv halvmåne. Hjelmtegnet er en seksoddet gull stjerne over en liggende sølv måne.
+
Jørgen Mathiesen (død 1742) førte [[slektsvåpen]]et i segl. Våpenet kan beskrives [[heraldikk|heraldisk]] ([[blasonering|blasoneres]]) slik: I blått skjold en gull stjerne foran en opprett sølv halvmåne. Hjelmtegnet er en seksoddet gull stjerne over en liggende sølv måne.
  
 
Våpenet er senere i slekten også ført med stjernen med åtte odder samt med en opprett måne på hjelmen.
 
Våpenet er senere i slekten også ført med stjernen med åtte odder samt med en opprett måne på hjelmen.
 
 
  
 
==Referanser==
 
==Referanser==
Linje 16: Linje 15:
 
* Cato Holmsen og Jørgen Gløersen: ''Slegten Gløersen.'' Oslo 1929.
 
* Cato Holmsen og Jørgen Gløersen: ''Slegten Gløersen.'' Oslo 1929.
 
* Jørgen Mathiesen: Slekten Mathiesen (Linderud). Om dens oprindelse. ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', b. IV.
 
* Jørgen Mathiesen: Slekten Mathiesen (Linderud). Om dens oprindelse. ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', b. IV.
* Hans Krag: ''Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 31 (fogden Jørgen Mathiesens segl fra 1715 med våpenkappe i stedet for hjelmklede).
+
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 31 (fogden Jørgen Mathiesens segl fra 1715 med våpenkappe i stedet for hjelmklede).
 
* Henning Sollied: ''Slekten Mathiesen.'' Trykt for familien 1946.
 
* Henning Sollied: ''Slekten Mathiesen.'' Trykt for familien 1946.
 
* Andreas Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk.'' Oslo 1946.
 
* Andreas Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk.'' Oslo 1946.

Nåværende revisjon fra 18. mar. 2015 kl. 17:10

Slekten Mathiesen kommer opprinnelig fra Schleswig. Det eldste kjente medlem av slekten, kjøpmann i Flensburg Hans Hansen (ca.1525–1594) var far til borgermester og rådmann i København Mathias Hansen (ca. 1555–1628). Hans sønn, Jørgen Mathiesen (ca. 1592–1656), var stadskaptein i København og ble far til kjøpmann i København Henrik Mathiesen (1633–1668). Han var gift med Maria Klouman (1633–1718). Da hun i sitt 2. ekteskap i 1675 ble gift med amtmann Nils Adeler til Jomfruland og Gjemsø kloster, flyttet hun og barna fra 1. ekteskap til Norge. Ett av barna var fogd i Helgeland Jørgen Mathiesen (1663–1742) som fikk sønnen kanselliråd og magistratspresident i Bergen Henrik Mathiesen (1696–1764) var far til kanselliråd og lagmann Jørgen Mathiesen (1725–1764). Dennes sønn, assessor og generalkrigskommisær Haagen Mathiesen (1759–1842) ble eier av gården Linderud i Aker og en rekke store og verdifulle skogeiendommer.[1][2] Slekten eier fortsatt store skogeiendommer gjennom firmaene Mathiesen Eidsvold Værk ANS (med et totalt areal på ca. 350.000 dekar) og Mathiesen-Atna AS (med et totalt areal på ca. 330.000 dekar), som begge er blant Norges største privateide eiendommer.

Fogden Jørgen Mathiesens våpen i segl 1715. Tegnet av Hans Krag.

Slektsvåpen

Jørgen Mathiesen (død 1742) førte slektsvåpenet i segl. Våpenet kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: I blått skjold en gull stjerne foran en opprett sølv halvmåne. Hjelmtegnet er en seksoddet gull stjerne over en liggende sølv måne.

Våpenet er senere i slekten også ført med stjernen med åtte odder samt med en opprett måne på hjelmen.

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 198.
  2. Norsk Slektskalender 1949, s. 174.

Litteratur

  • Haagen Krog Steffens: Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen, Kristiania 1899.
  • Norske Slægter 1912, s. 198–199.
  • Cato Holmsen og Jørgen Gløersen: Slegten Gløersen. Oslo 1929.
  • Jørgen Mathiesen: Slekten Mathiesen (Linderud). Om dens oprindelse. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, b. IV.
  • Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 31 (fogden Jørgen Mathiesens segl fra 1715 med våpenkappe i stedet for hjelmklede).
  • Henning Sollied: Slekten Mathiesen. Trykt for familien 1946.
  • Andreas Holmsen: Fra Linderud til Eidsvold Værk. Oslo 1946.
  • Norsk Slektskalender 1949, s. 174–178.
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976).

Eksterne lenker