Forskjell mellom versjoner av «Lagmann»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
 
(En mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
En lagmann er en fast utnevnt embetsdommer i en [[lagmannsrett]]. Alle lagdommere som er leder av en avdeling i lagmannsretten har denne tittelen (gjelder [[Borgarting]] og [[Gulating]]), men det er også lagmenn som ikke er avdelingsledere.  
+
En '''lagmann''' er en fast utnevnt embetsdommer i en [[lagmannsrett]]. Alle lagdommere som er leder av en avdeling i lagmannsretten har denne tittelen (gjelder [[Borgarting]] og [[Gulating]]), men det er også lagmenn som ikke er avdelingsledere.  
  
 
Navnet stammer opprinnelig fra gammelt av, da en lagmann fungerte som en tillitsmann for [[bonde|bøndene]]. Lagmannen ble under kong [[Sverre]] gjort om til kongelig tjenestemann, og fungerte i perioden [[1274]] til [[1797]] som en dommer. I nyere tid var lagmann tittelen på lagmannsrettens leder, men fra 1980-tallet ble det utnevnt flere lagmenn i lagmannsrettene og embetslederen fikk da tittelen førstelagmann.
 
Navnet stammer opprinnelig fra gammelt av, da en lagmann fungerte som en tillitsmann for [[bonde|bøndene]]. Lagmannen ble under kong [[Sverre]] gjort om til kongelig tjenestemann, og fungerte i perioden [[1274]] til [[1797]] som en dommer. I nyere tid var lagmann tittelen på lagmannsrettens leder, men fra 1980-tallet ble det utnevnt flere lagmenn i lagmannsrettene og embetslederen fikk da tittelen førstelagmann.
Linje 7: Linje 7:
 
Landet har vært delt opp i en rekke [[lagstol|lagsogn]] eller lagstoler. Se de enkelte av disse for en oversikt over lagmennene.
 
Landet har vært delt opp i en rekke [[lagstol|lagsogn]] eller lagstoler. Se de enkelte av disse for en oversikt over lagmennene.
  
[[Kategori: Verdslige embeter]]
+
Lagmennene var tidligere, i alle fall fram til omkring 1600 (trenger referanse), å anse som [[adel]].
 +
 
 +
[[Kategori:Verdslige embeter]]
 +
[[Kategori:Adel]]

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2013 kl. 11:51

En lagmann er en fast utnevnt embetsdommer i en lagmannsrett. Alle lagdommere som er leder av en avdeling i lagmannsretten har denne tittelen (gjelder Borgarting og Gulating), men det er også lagmenn som ikke er avdelingsledere.

Navnet stammer opprinnelig fra gammelt av, da en lagmann fungerte som en tillitsmann for bøndene. Lagmannen ble under kong Sverre gjort om til kongelig tjenestemann, og fungerte i perioden 1274 til 1797 som en dommer. I nyere tid var lagmann tittelen på lagmannsrettens leder, men fra 1980-tallet ble det utnevnt flere lagmenn i lagmannsrettene og embetslederen fikk da tittelen førstelagmann.

Tidligere bestemte domstolloven at alle lagmenn, i likhet med høyesterettsdommere, måtte ha fylt 30 år og avlagt juridisk embetseksamen med «beste karakter» (laud), men etter omlegning av karaktersystemet ved juridisk embetseksamen, falt dette kravet falt bort i 2010. Men det kreves fortsatt solide juridiske kvalifikasjoner for å bli utnevnt til lagmann.

Landet har vært delt opp i en rekke lagsogn eller lagstoler. Se de enkelte av disse for en oversikt over lagmennene.

Lagmennene var tidligere, i alle fall fram til omkring 1600 (trenger referanse), å anse som adel.