Forskjell mellom versjoner av «Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre (bok)»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
m
Linje 24: Linje 24:
 
«Aneforskning har normalt lite med tradisjonell historieskrivning å gjøre. Det eneste som binder anene sammen, er en felles etterkommer mange, mange generasjoner etter deres egen tid. Bildet blir likevel et annet når en, som her, i en og samme bok kan ta for seg alle de tett sammenflettede ættene på toppen av det norske samfunnet i middelalderen. Løberg poengterer da også i forordet at det er bemerkelsesverdig hvor stort rom disse forfedrene til sammen fyller i norsk administrasjon og politikk. Boka blir følgelig en norgeshistorie i slektsformat som blant annet omfatter eierne av sentrale setegårder som Holma, Tom, Borregård, Sem (Jarlsberg), Fresje (Fritzøehus), Brunla, Giske, Austrått og Bjarkøy.
 
«Aneforskning har normalt lite med tradisjonell historieskrivning å gjøre. Det eneste som binder anene sammen, er en felles etterkommer mange, mange generasjoner etter deres egen tid. Bildet blir likevel et annet når en, som her, i en og samme bok kan ta for seg alle de tett sammenflettede ættene på toppen av det norske samfunnet i middelalderen. Løberg poengterer da også i forordet at det er bemerkelsesverdig hvor stort rom disse forfedrene til sammen fyller i norsk administrasjon og politikk. Boka blir følgelig en norgeshistorie i slektsformat som blant annet omfatter eierne av sentrale setegårder som Holma, Tom, Borregård, Sem (Jarlsberg), Fresje (Fritzøehus), Brunla, Giske, Austrått og Bjarkøy.
  
Løberg beskriver ikke bare slektene, men belyser interessante trekk ved norsk samfunnsutvikling blant annet ved å diskutere om danske adelsmenn som gkiftet seg inn i den norske eliten var lykkejegere eller om de faktisk var de beste garantene for å videreføre den norske ættas makt og innflytelse. Han diskuterer også slektenes heraldiske død og beskriver maktkampen om økonomiske interesser i nord. Idet begge Havtoresønnene figurerer blant anene, er det også en gren inn til norske fyrsteslekter, og Løberg beskriver følgelig maktkamp mellom kongemakt og stormenn sett fra begge sider.
+
Løberg beskriver ikke bare slektene, men belyser interessante trekk ved norsk samfunnsutvikling blant annet ved å diskutere om danske adelsmenn som giftet seg inn i den norske eliten var lykkejegere eller om de faktisk var de beste garantene for å videreføre den norske ættas makt og innflytelse. Han diskuterer også slektenes heraldiske død og beskriver maktkampen om økonomiske interesser i nord. Idet begge Havtoresønnene figurerer blant anene, er det også en gren inn til norske fyrsteslekter, og Løberg beskriver følgelig maktkamp mellom kongemakt og stormenn sett fra begge sider.
  
 
Av slekter som omtales i boka kan nevnes Galle, Kane, Gyldenløve, Rømer, Bolt, Rose/Sørum, Bjarkøy, Ståreim og Giske samt Biskopsætta, Reinsætta og Sverreætta. Boka er utstyrt med helt nye slektstavler utarbeidet av Jo Rune Ugulen og illustrert med en rekke hittil upubliserte adelsvåpen samlet og tilrettelagt av [[Tore Hermundsson Vigerust|Tore H. Vigerust]].»<ref>Innholdsbeskrivelsen er hentet fra bokens bakside.</ref>
 
Av slekter som omtales i boka kan nevnes Galle, Kane, Gyldenløve, Rømer, Bolt, Rose/Sørum, Bjarkøy, Ståreim og Giske samt Biskopsætta, Reinsætta og Sverreætta. Boka er utstyrt med helt nye slektstavler utarbeidet av Jo Rune Ugulen og illustrert med en rekke hittil upubliserte adelsvåpen samlet og tilrettelagt av [[Tore Hermundsson Vigerust|Tore H. Vigerust]].»<ref>Innholdsbeskrivelsen er hentet fra bokens bakside.</ref>

Revisjonen fra 15. nov. 2016 kl. 19:15

Ugerup bok forside.jpg
TittelKaren Iversdatter og Henrik Ugerups
norske forfedre med hovedvekt på
perioden 1200–1571
Forfatter(e)Lars Løberg
BidragsyterJo Rune Ugulen (stamtavler),
Tore H. Vigerust (adelsvåpen)
UtgiverSlektshistorisk Forlag
UtgivelsesstedOslo
Årstall2014
Sideantall103
InnbindingPaperback.
SpråkNorsk (bokmål).
NoterSlektsregistre, noter.
IDISBN 9788299842853
BibliotekkatalogNSF
Oria

Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre med hovedvekt på perioden 1200–1571 av Lars Løberg er en bok om norske middelalderslekter i kretsen rundt Karen Iversdatter (1538–1587) og Henrik Ugerup (d. 1567). Boken ble utgitt på Slektshistorisk Forlag i desember 2014.[1] Boken er illustrert med stamtavler av Jo Rune Ugulen og med adelsvåpen samlet og tilrettelagt av Tore H. Vigerust.

Innholdsbeskrivelse

«Aneforskning har normalt lite med tradisjonell historieskrivning å gjøre. Det eneste som binder anene sammen, er en felles etterkommer mange, mange generasjoner etter deres egen tid. Bildet blir likevel et annet når en, som her, i en og samme bok kan ta for seg alle de tett sammenflettede ættene på toppen av det norske samfunnet i middelalderen. Løberg poengterer da også i forordet at det er bemerkelsesverdig hvor stort rom disse forfedrene til sammen fyller i norsk administrasjon og politikk. Boka blir følgelig en norgeshistorie i slektsformat som blant annet omfatter eierne av sentrale setegårder som Holma, Tom, Borregård, Sem (Jarlsberg), Fresje (Fritzøehus), Brunla, Giske, Austrått og Bjarkøy.

Løberg beskriver ikke bare slektene, men belyser interessante trekk ved norsk samfunnsutvikling blant annet ved å diskutere om danske adelsmenn som giftet seg inn i den norske eliten var lykkejegere eller om de faktisk var de beste garantene for å videreføre den norske ættas makt og innflytelse. Han diskuterer også slektenes heraldiske død og beskriver maktkampen om økonomiske interesser i nord. Idet begge Havtoresønnene figurerer blant anene, er det også en gren inn til norske fyrsteslekter, og Løberg beskriver følgelig maktkamp mellom kongemakt og stormenn sett fra begge sider.

Av slekter som omtales i boka kan nevnes Galle, Kane, Gyldenløve, Rømer, Bolt, Rose/Sørum, Bjarkøy, Ståreim og Giske samt Biskopsætta, Reinsætta og Sverreætta. Boka er utstyrt med helt nye slektstavler utarbeidet av Jo Rune Ugulen og illustrert med en rekke hittil upubliserte adelsvåpen samlet og tilrettelagt av Tore H. Vigerust[2]

Bokomtaler

  • Hagen, Carl Birger van der. «Bokomtale. Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre», DISputten 1/2015, s. 15.

Referanser

  1. Se salgsartikkelenNorsk Slektshistorisk Forenings nettside.
  2. Innholdsbeskrivelsen er hentet fra bokens bakside.