Forskjell mellom versjoner av «Kannik»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Rekrutteringsbakgrunn)
 
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Kannik''', også kjent som ''korsbror'', var en geistlig person, og prest av yrke. Kannikene var i middelalderen knyttet til en av domkirkene i et av bispedømmene i Norge: [[Nidaros erkebispedømme]], [[Bergen bispedømme]], [[Stavanger bispedømme]], [[Oslo bispedømme]],[[Hamar bispedømme]], [[Skálholt bispedømme]], [[Holar bispedømme]], [[Kirkjubø bispedømme]], [[Kirkjuvåg bispedømme]], [[Garðar bispedømme]] og [[Man bispedømme]]. Kollegiet av kanniker ved et bispesete ble kallt for et [[domkapitel]]. Dets øverste leder tituleres [[dekan]], og dets nestleder [[erkedekan (officialis)]]. Men avvik fra dette forekom også: I Oslo kalles denne lederen for [[erkeprest]] fra om lag midten av 1300-tallet.<ref>E. Bull: Kristianias historie. 1 : Oslos historie (1922), s. 100.</ref> I Bergen var det ''antagelig'' erkedekanen som var domkapitlets leder, i det mindste i siste del av middelalderen.<ref> Yngvar Nielsen slår fast (1877) at det var erkedekanen som var leder av domkapitlet i Bergen. Det er mulig dette er riktig, da i hvert fall de to siste biskopene i Bergen ved reformasjonen, [[Olav Torkildssønn]] (biskop fra 1523) og [[Gjeble Pederssønn]] (valgt til biskop i 1535), begge ganske riktig hadde vært erkedekaner før de ble valgt til biskop, men trolig må en nærmere kildestudie til for å ''sikkert'' kunne fastslå dette. Derimot tar Yngvar Nielsen feil når han på samme sted fastslår at lederen for domkapitlet i Trondheim var erkedekanen. Lederen for Trondheim domkapitel var uten tvil dekanen. Nielsen, Yngvar. ''Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden : en historisk-topografisk Skildring'', 1877, s. 23.</ref>  
+
'''Kannik''', også kjent som ''korsbror'', var en geistlig person, og prest av yrke. Kannikene var i middelalderen knyttet til en av domkirkene i et av bispedømmene i Norge: [[Nidaros erkebispedømme]], [[Bergen bispedømme]], [[Stavanger bispedømme]], [[Oslo bispedømme]],[[Hamar bispedømme]], [[Skálholt bispedømme]], [[Holar bispedømme]], [[Kirkjubø bispedømme]], [[Kirkjuvåg bispedømme]], [[Garðar bispedømme]] og [[Man bispedømme]]. Kollegiet av kanniker ved et bispesete ble kallt for et [[domkapitel]]. Dets øverste leder tituleres [[dekan]], og dets nestleder [[erkedekan (officialis)]]. Men avvik fra dette forekom også: I Oslo kalles denne lederen for [[erkeprest]] fra om lag midten av 1300-tallet.<ref>E. Bull: Kristianias historie. 1 : Oslos historie (1922), s. 100.</ref> I Bergen var det ''antagelig'' erkedekanen som var domkapitlets leder, i det minste i siste del av middelalderen.<ref> Yngvar Nielsen slår fast (1877) at det var erkedekanen som var leder av domkapitlet i Bergen. Det er mulig dette er riktig, da i hvert fall de to siste biskopene i Bergen ved reformasjonen, [[Olav Torkildssønn]] (biskop fra 1523) og [[Gjeble Pederssønn]] (valgt til biskop i 1535), begge ganske riktig hadde vært erkedekaner før de ble valgt til biskop, men trolig må en nærmere kildestudie til for å ''sikkert'' kunne fastslå dette. Derimot tar Yngvar Nielsen feil når han på samme sted fastslår at lederen for domkapitlet i Trondheim var erkedekanen. Lederen for Trondheim domkapitel var uten tvil dekanen. Nielsen, Yngvar. ''Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden : en historisk-topografisk Skildring'', 1877, s. 23.</ref>  
  
 
I tillegg til å residere ved sin domkirke, var også kannikene sogneprester ved et av kirkesognene i bispedømmet. Av særlige titler og embeter som kannikene hadde, kjenner vi i tillegg til dekanen, erkedekanen og erkepresten, også følgende særlige titler: [[Kantor|kantor]], [[succentor]] (visekantor, [[præpositus]], [[sacrestan]], [[notarius]] & [[bibleothecarius]], og [[choralus]].
 
I tillegg til å residere ved sin domkirke, var også kannikene sogneprester ved et av kirkesognene i bispedømmet. Av særlige titler og embeter som kannikene hadde, kjenner vi i tillegg til dekanen, erkedekanen og erkepresten, også følgende særlige titler: [[Kantor|kantor]], [[succentor]] (visekantor, [[præpositus]], [[sacrestan]], [[notarius]] & [[bibleothecarius]], og [[choralus]].
  
 
==Antall kanniker==
 
==Antall kanniker==
Antallet kanniker var 24 i Trondheim, og 12 ved bispesetene Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar. Hvor mange kanniker som var ved de øvrige bispesetene, vet vi ikke sikkert. Det er spekulert i hvorvidt det i Trondheim virkelig var 24 kanniker samtidig.<ref> F.eks hos Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536&ndash;1700 (2000), side 8 </ref> En klar indikasjon på antallet kanniker som residerte i Trondheim, er ''antallet'' ''kannikedømmer''. Av Schønnings oversikt, og hos L. Daae, fremkommer det klart at det var 24 kannikedømmer i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 231&ndash;233</ref><sup>,</sup><ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), s. 37.</ref>
+
Antallet kanniker var 24 i Trondheim, og 12 ved bispesetene Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar. Hvor mange kanniker som var ved de øvrige bispesetene, vet vi ikke sikkert. Det er spekulert i hvorvidt det i Trondheim virkelig var 24 kanniker samtidig.<ref>F.eks hos Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536&ndash;1700 (2000), s. 8.</ref> En klar indikasjon på antallet kanniker som residerte i Trondheim, er ''antallet'' ''kannikedømmer''. Av Schønnings oversikt, og hos L. Daae, fremkommer det klart at det var 24 kannikedømmer i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 231&ndash;233.</ref><sup>,</sup><ref> L. Daae: ''Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen'' (1869), s. 37.</ref>
  
 
==Rekrutteringsbakgrunn==
 
==Rekrutteringsbakgrunn==
Kannikene var myndige og innflytelsesrike personer. Gjennomgående kom de også fra det øvre skikt av befolkningen, [[adelen]], hovedsakelig fra [[lavadelen]] den sk. [[knapeadel]], men det er også flere eksempler på kanniker som tilhørte familier innen [[høyadelen]], og flere kanniker var selv  beslektet med erkebiskopen eller med biskopen. Et kannikeembetet (kannikedømme) var ettertraktet. Avlønningen var svært god, og en kannik ble som en hovedregel stående i dette embetet livet ut.<ref> En kannik kunne også fratre ved resignasjon, men dette måtte godkjennes av paven. F.eks. fratrådte erkebiskop Olav Engelbregtssøns ''antatte'' farbror, dekanen og kanniken [[Saxe Gunnarssønn]] på grunn av alderdom (eller sykdom) i 1506. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14847&s=n&str= D.N.17, nr. 794]</ref> Kannikene (eg. domkapitlet) hadde et felles kannikebord (''Mensa communis''). Kannikebordet bekostet alle utgiftene for kannikene ved bispesetet: kost, losji, betaling av tjenere og drenger og andre daglige utgifter. Inntektene som lå til kannikebordet, kom fra en større ansamling av jordegods. Utover dette hadde kannikene en personlig inntekt fra et [[prebende]] , samt inntekter fra den [[sognekirke]], der den enkelte kannik var [[sogneprest]]. Kannikenes [[prestegjeld]] kalles for [[Kannikegjeld]], og benevnelsen kannikedømme (''Kanonikedom'') betegner selve kannike embetet og dets inntekter.   
+
Kannikene var myndige og innflytelsesrike personer. Gjennomgående kom de også fra det øvre skikt av befolkningen, [[Adel|adelen]], hovedsakelig fra [[lavadelen]] den sk. [[knapeadel]], men det er også flere eksempler på kanniker som tilhørte familier innen [[høyadelen]], og flere kanniker var selv  beslektet med erkebiskopen eller med biskopen. Et kannikeembetet (kannikedømme) var ettertraktet. Avlønningen var svært god, og en kannik ble som en hovedregel stående i dette embetet livet ut.<ref> En kannik kunne også fratre ved resignasjon, men dette måtte godkjennes av paven. F.eks. fratrådte erkebiskop Olav Engelbregtssøns ''antatte'' farbror, dekanen og kanniken [[Saxe Gunnarssønn]] på grunn av alderdom (eller sykdom) i 1506. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14847&s=n&str= D.N.17, nr. 794]</ref> Kannikene (eg. domkapitlet) hadde et felles kannikebord (''Mensa communis''). Kannikebordet bekostet alle utgiftene for kannikene ved bispesetet: kost, losji, betaling av tjenere og drenger og andre daglige utgifter. Inntektene som lå til kannikebordet, kom fra en større ansamling av jordegods. Utover dette hadde kannikene en personlig inntekt fra et [[prebende]] , samt inntekter fra den [[sognekirke]], der den enkelte kannik var [[sogneprest]]. Kannikenes [[prestegjeld]] kalles for [[kannikegjeld]], og benevnelsen kannikedømme (''Kanonikedom'') betegner selve kannike embetet og dets inntekter.   
  
Kannikene som katolsk kirkeordning ''overlevde'' [[reformasjonen]]. Edsformularet for kannikene i Trondheim fra omlag 1550,er kjent. Her sees det at denne eden ble undetegnet av kanniker i Trondheim i hvert fall frem til midten av 1600-tallet.<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11123&s=n&str= D.N.12, nr. 667] </ref>
+
Kannikene som katolsk kirkeordning ''overlevde'' [[reformasjonen]]. Edsformularet for kannikene i Trondheim fra omlag 1550, er kjent. Her sees det at denne eden ble undetegnet av kanniker i Trondheim i hvert fall frem til midten av 1600-tallet.<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11123&s=n&str= D.N.12, nr. 667] </ref>
  
 
Vi hører om kannikene i kildene gjennom hele middelalderen. Forbausende nok, er det ikke publisert noe omfattende overordnet litteratur om kannikene eller om domkapitlene i Norge.
 
Vi hører om kannikene i kildene gjennom hele middelalderen. Forbausende nok, er det ikke publisert noe omfattende overordnet litteratur om kannikene eller om domkapitlene i Norge.
Linje 29: Linje 29:
 
== Eksempler på kanniker med adelig bakgrunn ==
 
== Eksempler på kanniker med adelig bakgrunn ==
  
* [[Jakop Matsson (Rømer)]]. Omtalt som kannik i Trondheim i 1458,<ref>Upubl. diplom datert 11/11-1458, utst. Sundby,referert i NST 7, side 64 </ref> 1472,<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2017&s=n&str= D.N.2, nr. 885] </ref> og i 1488.<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=959&s=n&str= D.N.1, nr. 958] </ref> Han var sønn av [[ridder]] og [[riksråd]] [[Mats Jakopsson (Rømer)]], og bror av ridder og riksråd [[Otte Matsson (Rømer)]]. Han solgte gården [[Store Bør]] i 1488 til [[væpner]] [[Bertil Jensson]]<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5540&s=n D.N.5, nr. 938] </ref>
+
* [[Jakop Matsson (Rømer)]]. Omtalt som kannik i Trondheim i 1458,<ref>Upubl. diplom datert 11/11-1458, utst. Sundby,referert i NST 7, s. 64 </ref> 1472,<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2017&s=n&str= D.N.2, nr. 885] </ref> og i 1488.<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=959&s=n&str= D.N.1, nr. 958] </ref> Han var sønn av [[ridder]] og [[riksråd]] [[Mats Jakopsson (Rømer)]], og bror av ridder og riksråd [[Otte Matsson (Rømer)]]. Han solgte gården [[Store Bør]] i 1488 til [[væpner]] [[Bertil Jensson]]<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5540&s=n D.N.5, nr. 938] </ref>
  
* [[Henrik Nilssønn (Gyldenløve)]]. Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518,<ref> L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 77 </ref> og omtales som ''miles Nidrosiensis''. Han var en ''uekte'' sønn av ridder og riksråd [[Nils Henrikssønn (Gyldenløve)]] (død 1523). Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop [[Olav Engelbregtssønn]] svært nære, og var i 1532 erkebiskopens kansler.<ref> OER, side 2. </ref> Han får gården Store Bør som gave av sin stemor, Fru [[Inger Ottesdatter (Rømer)]] på [[Austråt]] i 1547.<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1109&s=n&str= D.N.1, nr. 1108] </ref> Han var ellers en erklært motstander av den danske kongemakten, og tok velvillig i mot svenskene under syvårskrigen 1563-1570, og er omtalt i "kategorien" ''Civbus capitalis hostis regis Danorum''.<ref> Norske Magasin I, side 177 </ref> Han døde 12. februar 1568.<ref> APB, som har følgende notis under 12. februar 1568:  ''Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar'' (Norske Magasin I, side 337) </ref>
+
* [[Henrik Nilssønn (Gyldenløve)]]. Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518,<ref> L. Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), s. 77 </ref> og omtales som ''miles Nidrosiensis''. Han var en ''uekte'' sønn av ridder og riksråd [[Nils Henrikssønn (Gyldenløve)]] (død 1523). Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop [[Olav Engelbregtssønn]] svært nære, og var i 1532 erkebiskopens kansler.<ref>OER, s. 2. </ref> Han får gården Store Bør som gave av sin stemor, Fru [[Inger Ottesdatter (Rømer)]] på [[Austråt]] i 1547.<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1109&s=n&str= D.N.1, nr. 1108] </ref> Han var ellers en erklært motstander av den danske kongemakten, og tok velvillig i mot svenskene under syvårskrigen 1563&ndash;1570, og er omtalt i "kategorien" ''Civbus capitalis hostis regis Danorum''.<ref> Norske Magasin I, s. 177 </ref> Han døde 12. februar 1568.<ref> APB, som har følgende notis under 12. februar 1568:  ''Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar'' (Norske Magasin I, s. 337) </ref>
  
* [[Elling Pederssønn (Oxe)]]. I [[Benkestokk-rapporten]], side 28-33, redegjør [[Tore Hermundsson Vigerust]] for slekten [[Oksehode (Oxe)]], og skriver at kanniken Elling Pederssønn Oksehode(Oxe), trolig var en direkte etterkommer i mannslinjen etter ridder [[Peder Torleivsson]] (kjent 1458-1465). Elling Pederssønn (Oxe) ble inmatrikulert ved universitetet i Rostock i april 1523.<ref> L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 79 </ref> Nevnes som kannik i Trondheim i 1531/32.<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10300&s=n&str= D.N.11, nr. 581] </ref> I 1566 fikk han Rødø kirkes inntekt og rente.<ref> NRR I, side 531 </ref> Han tok avskjed i 1576 og døde den 17. mai 1580.<ref> Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1700(2000), side 284 </ref> Likt Henrik Nilssønn (Gyldenløve), viste også Elling Pederssønn (Oxe) stor velvilje ovenfor svenskene under syvårskrigen 1563-1570.<ref> L. Daae: Trondhjems stifts geistlige historie (1863), side 37 flg. </ref><ref> L. Daae: Krigen Nordenfjelds 1563 (1872), side 16. </ref>
+
* [[Elling Pederssønn (Oxe)]]. I [[Benkestokk-seminaret (rapport)|Benkestokk-rapporten]], s. 28&ndash;33, redegjør [[Tore Hermundsson Vigerust]] for slekten [[Oksehode (Oxe)]], og skriver at kanniken Elling Pederssønn Oksehode(Oxe), trolig var en direkte etterkommer i mannslinjen etter ridder [[Peder Torleivsson]] (kjent 1458&ndash;1465). Elling Pederssønn (Oxe) ble inmatrikulert ved universitetet i Rostock i april 1523.<ref> L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), s. 79 </ref> Nevnes som kannik i Trondheim i 1531/32.<ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10300&s=n&str= D.N.11, nr. 581] </ref> I 1566 fikk han Rødø kirkes inntekt og rente.<ref> NRR I, s. 531 </ref> Han tok avskjed i 1576 og døde den 17. mai 1580.<ref> Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1700 (2000), s. 284 </ref> Likt Henrik Nilssønn (Gyldenløve), viste også Elling Pederssønn (Oxe) stor velvilje ovenfor svenskene under syvårskrigen 1563&ndash;1570.<ref> L. Daae: Trondhjems stifts geistlige historie (1863), s. 37 flg. </ref><ref> L. Daae: Krigen Nordenfjelds 1563 (1872), s. 16. </ref>
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
<references/>
+
{{Referanser|2}}
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
Linje 46: Linje 46:
 
* Daae, L. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006092000012 ''Trondhjems stifts geistlige historie''], 1863.
 
* Daae, L. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006092000012 ''Trondhjems stifts geistlige historie''], 1863.
 
* Daae, L. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041608144 ''Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen''], 1869.
 
* Daae, L. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041608144 ''Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen''], 1869.
* Daae, L. [http://www.wangensteen.net/Middelalder/Bergenmiddelalder-Daae.ocr.pdf ''Om Bergen bispedømme i middelalderen''], H.T. 4 rekke, 1 bind, side 238&ndash;288.
+
* Daae, L. [http://www.wangensteen.net/Middelalder/Bergenmiddelalder-Daae.ocr.pdf ''Om Bergen bispedømme i middelalderen''], H.T. 4 rekke, 1 bind, s. 238&ndash;288.
* Daae, L. [http://www.wangensteen.net/Middelalder/StavangerMiddelalder-Daae.ocr.pdf ''Om Stavanger stift i Middelalderen''], H.T. 3 rekke, 5 bind, side 218&ndash;336.
+
* Daae, L. [http://www.wangensteen.net/Middelalder/StavangerMiddelalder-Daae.ocr.pdf ''Om Stavanger stift i Middelalderen''], H.T. 3 rekke, 5 bind, s. 218&ndash;336.
 
* Erlandsen, A. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=erlandsen ''Biographiske efterrettninger om geistligheden i Trondhjems stift''].
 
* Erlandsen, A. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=erlandsen ''Biographiske efterrettninger om geistligheden i Trondhjems stift''].
 
* Lampe, A. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121903002 ''Biografiske meddelelser om biskoperne i Oslo bispedømme under katholicismen''], 1891.
 
* Lampe, A. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121903002 ''Biografiske meddelelser om biskoperne i Oslo bispedømme under katholicismen''], 1891.

Nåværende revisjon fra 30. des. 2019 kl. 20:56

Kannik, også kjent som korsbror, var en geistlig person, og prest av yrke. Kannikene var i middelalderen knyttet til en av domkirkene i et av bispedømmene i Norge: Nidaros erkebispedømme, Bergen bispedømme, Stavanger bispedømme, Oslo bispedømme,Hamar bispedømme, Skálholt bispedømme, Holar bispedømme, Kirkjubø bispedømme, Kirkjuvåg bispedømme, Garðar bispedømme og Man bispedømme. Kollegiet av kanniker ved et bispesete ble kallt for et domkapitel. Dets øverste leder tituleres dekan, og dets nestleder erkedekan (officialis). Men avvik fra dette forekom også: I Oslo kalles denne lederen for erkeprest fra om lag midten av 1300-tallet.[1] I Bergen var det antagelig erkedekanen som var domkapitlets leder, i det minste i siste del av middelalderen.[2]

I tillegg til å residere ved sin domkirke, var også kannikene sogneprester ved et av kirkesognene i bispedømmet. Av særlige titler og embeter som kannikene hadde, kjenner vi i tillegg til dekanen, erkedekanen og erkepresten, også følgende særlige titler: kantor, succentor (visekantor, præpositus, sacrestan, notarius & bibleothecarius, og choralus.

Antall kanniker

Antallet kanniker var 24 i Trondheim, og 12 ved bispesetene Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar. Hvor mange kanniker som var ved de øvrige bispesetene, vet vi ikke sikkert. Det er spekulert i hvorvidt det i Trondheim virkelig var 24 kanniker samtidig.[3] En klar indikasjon på antallet kanniker som residerte i Trondheim, er antallet kannikedømmer. Av Schønnings oversikt, og hos L. Daae, fremkommer det klart at det var 24 kannikedømmer i Nidaros.[4],[5]

Rekrutteringsbakgrunn

Kannikene var myndige og innflytelsesrike personer. Gjennomgående kom de også fra det øvre skikt av befolkningen, adelen, hovedsakelig fra lavadelen den sk. knapeadel, men det er også flere eksempler på kanniker som tilhørte familier innen høyadelen, og flere kanniker var selv beslektet med erkebiskopen eller med biskopen. Et kannikeembetet (kannikedømme) var ettertraktet. Avlønningen var svært god, og en kannik ble som en hovedregel stående i dette embetet livet ut.[6] Kannikene (eg. domkapitlet) hadde et felles kannikebord (Mensa communis). Kannikebordet bekostet alle utgiftene for kannikene ved bispesetet: kost, losji, betaling av tjenere og drenger og andre daglige utgifter. Inntektene som lå til kannikebordet, kom fra en større ansamling av jordegods. Utover dette hadde kannikene en personlig inntekt fra et prebende , samt inntekter fra den sognekirke, der den enkelte kannik var sogneprest. Kannikenes prestegjeld kalles for kannikegjeld, og benevnelsen kannikedømme (Kanonikedom) betegner selve kannike embetet og dets inntekter.

Kannikene som katolsk kirkeordning overlevde reformasjonen. Edsformularet for kannikene i Trondheim fra omlag 1550, er kjent. Her sees det at denne eden ble undetegnet av kanniker i Trondheim i hvert fall frem til midten av 1600-tallet.[7]

Vi hører om kannikene i kildene gjennom hele middelalderen. Forbausende nok, er det ikke publisert noe omfattende overordnet litteratur om kannikene eller om domkapitlene i Norge.

Underkategorier

Eksempler på kanniker med adelig bakgrunn

  • Elling Pederssønn (Oxe). I Benkestokk-rapporten, s. 28–33, redegjør Tore Hermundsson Vigerust for slekten Oksehode (Oxe), og skriver at kanniken Elling Pederssønn Oksehode(Oxe), trolig var en direkte etterkommer i mannslinjen etter ridder Peder Torleivsson (kjent 1458–1465). Elling Pederssønn (Oxe) ble inmatrikulert ved universitetet i Rostock i april 1523.[17] Nevnes som kannik i Trondheim i 1531/32.[18] I 1566 fikk han Rødø kirkes inntekt og rente.[19] Han tok avskjed i 1576 og døde den 17. mai 1580.[20] Likt Henrik Nilssønn (Gyldenløve), viste også Elling Pederssønn (Oxe) stor velvilje ovenfor svenskene under syvårskrigen 1563–1570.[21][22]

Referanser

  1. E. Bull: Kristianias historie. 1 : Oslos historie (1922), s. 100.
  2. Yngvar Nielsen slår fast (1877) at det var erkedekanen som var leder av domkapitlet i Bergen. Det er mulig dette er riktig, da i hvert fall de to siste biskopene i Bergen ved reformasjonen, Olav Torkildssønn (biskop fra 1523) og Gjeble Pederssønn (valgt til biskop i 1535), begge ganske riktig hadde vært erkedekaner før de ble valgt til biskop, men trolig må en nærmere kildestudie til for å sikkert kunne fastslå dette. Derimot tar Yngvar Nielsen feil når han på samme sted fastslår at lederen for domkapitlet i Trondheim var erkedekanen. Lederen for Trondheim domkapitel var uten tvil dekanen. Nielsen, Yngvar. Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden : en historisk-topografisk Skildring, 1877, s. 23.
  3. F.eks hos Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536–1700 (2000), s. 8.
  4. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 231–233.
  5. L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), s. 37.
  6. En kannik kunne også fratre ved resignasjon, men dette måtte godkjennes av paven. F.eks. fratrådte erkebiskop Olav Engelbregtssøns antatte farbror, dekanen og kanniken Saxe Gunnarssønn på grunn av alderdom (eller sykdom) i 1506. D.N.17, nr. 794
  7. D.N.12, nr. 667
  8. Upubl. diplom datert 11/11-1458, utst. Sundby,referert i NST 7, s. 64
  9. D.N.2, nr. 885
  10. D.N.1, nr. 958
  11. D.N.5, nr. 938
  12. L. Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), s. 77
  13. OER, s. 2.
  14. D.N.1, nr. 1108
  15. Norske Magasin I, s. 177
  16. APB, som har følgende notis under 12. februar 1568: Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar (Norske Magasin I, s. 337)
  17. L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), s. 79
  18. D.N.11, nr. 581
  19. NRR I, s. 531
  20. Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1700 (2000), s. 284
  21. L. Daae: Trondhjems stifts geistlige historie (1863), s. 37 flg.
  22. L. Daae: Krigen Nordenfjelds 1563 (1872), s. 16.

Litteratur