Forskjell mellom versjoner av «Ingvaldsen (Nils Ingvaldsen (1770–1842) fra Lunner, Hadeland) (etterslekt)»

Revisjonen fra 7. jun. 2017 kl. 13:48

Dette er en oversikt over etterslekten til husmann Nils Ingvaldsen (1770–1842) fra Lunner på Hadeland. Av hans barn ble blant annet en sønn opphav til en kjent Nordmarksslekt, en datter ble gårdbrukerkone i Lunner, to døtre ble gift med arbeidere ved Bærums Verk og tre sønner slo seg ned i samme område i nordre Frogn i Follo. Etterkommere har så spredt seg videre, av disse finnes blant annet grener med slektsnavn som Ballangrud, Bratlie, Dahl, Due, Forsberg, Fredbo, Furu, Gjersøyen, Gløtta, Gullheim, Hilde, Holen, Holtet, Höglund, Jørve, Kallerud, Kamphaug, Kjelstad, Kjensli, Klætte. Kvamme, Langfjeld, Lie, Lundheim, Lyseng, Lørenskogen, Nordli, Prinsdal, Rosse, Rønning, Skjønhaug, Smith, Svensbråten, Tomte, Vamnes og Watterud. I USA finnes etterkommere med slektsnavn som Acres, Bates, Bredeson, Carlson, Claude, Dobra, Erlandson, Fouts, Hamill, Pearce, Rude, Vander Linde, Ware, Wasbotten, Wilse og Wiuff. <Artikkelen er under arbeid, mer kommer ...>

Innhold

1 Slektsoversikt
2 Litt om Nils Ingvaldsens foreldre og søsken
3 Referanser
4 Litteratur
5 Eksterne lenker
6 Se også

Slektsoversikt

1. Nils Ingvaldsen (1770–1842), født på Fragot i Lunner av foreldre Ingvald Nilsen og Anne Eriksdatter,<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 3 (1752-1799), Kronologisk liste 1770, Side 220-221</ref> konfirmert 1788 i Lunner med oppgitt bosted Mælrud (Mellerud under Melås gnr. 57 i Lunner eller Mellerud, Mellerudødegården under Jevnaker prestegård).<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 3 (1752-1799), Kronologisk liste 1788, Side 356-357</ref> Nils Ingvaldsen var 1789 reservedragon i Hadelandske kompani under Akershusiske dragonregiment.<ref>Akershus, Buskerud, Oppland, Vestfold fylke, Militærrulle nr. 4 (1786-1789), Dokumentside, Side 277, nr. 11.</ref> I en militærulle fra 1800 red han som dragon en sort hingst for dragonkvarteret Undelie i Gran, og hadde da tjent som dragon siden han ble innrullert i juni 1792.<ref>Akershus, Buskerud, Oppland, Vestfold fylke, Militærrulle nr. 7 (1800-1804), Dokumentside, Side 213, nr. 39.</ref> Gift 1. 16. februar 1794 i Nittedal med Anne Andersdatter (ca. 1766–1812) fra Hakadals verk.<ref>Akershus fylke, Hakadal, Nittedal i Nittedal, Ministerialbok nr. I 2 (1779-1814), Viede 1793-1795, Side 219</ref> Da ekteparet døpte sønnen Ingvald sommeren etter var de bosatt i en plass under Burås i Hakadal,<ref>Kirkeby, Birger. Bygdebok for Nittedal og Hakadal : gardshistorie. 2 : Hakadal, Nittedal : Nittedal kommune, 1968, s. 135</ref> men de var våren 1797 flyttet til Fragot i Lunner. Ved folketellingen 1801 var de husmannsfolk under Bjøralt.<ref>Folketelling 1801 for 0532P Jevnaker prestegjeld, Biøralt i Lunner</ref> Anne Andersdatter døde i Bjøralteie og ble begravet 46 år gammel 12. juli 1812 i Lunner.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 4 (1800-1861), Kronologisk liste 1812, Side 222-223</ref> Det ble holdt skiftet etter Anne Andersdatter Bjøraltengen i 1813 hvor boet gikk med overskudd. I boet fantes det en del snekkerredskap som sag, diverse høvler, navere, økser, borvinne, huggjern og en høvelbenk.<ref>Oppland fylke, Hadeland og Land, Skifteprotokoll nr. 1 (1802-1821), Skifteprotokollside, Side 650b-651a, skifte 1813 Anne Andersdatter Bjøraltengen.</ref> Dette sammen med en fordring for en forferdiget likkiste i skiftet etter sin 2. kones mor Marthe Bentsdatter tyder på Nils Ingvaldsen til dels livnærte seg med snekkerarbeide som et tillegg til husmannsgjerningen. Gift 2. den 3. januar 1813 i Lunner med Goro Gundersdatter Bolken (1780–1844),<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 4 (1800-1861), Kronologisk liste 1813, Side 234-235</ref> født på Sognseie i Jevnaker av foreldre Gunder Johansen Sogn og Marthe Bentsdatter.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 3 (1752-1799), Kronologisk liste 1780, Side 292-293, Goro Gundersdatter døpt 21. mai 1780.</ref>^,<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 3 (1752-1799), Kronologisk liste 1796, Side 430-431, konfirmant nr. 25.</ref>^,<ref>Oppland fylke, Hadeland, Land og Valdres, Skifteprotokoll nr. 8 (1783-1802), Skifteprotokollside, Side 358b-359a, skifte 1789–1790 etter Gunder Johansen Sogn.</ref>^,<ref>Oppland fylke, Hadeland og Land, Skifteprotokoll nr. 2 (1806-1843), Skifteprotokollside, Side 26b-27a, skifte 1821–1822 etter Marthe Bentsdatter Sognsengen.</ref> Nils og Goro var i 1817 bosatt i Bjøraltengen ved begravelsen av deres første datter Anne, og i 1820–1822 bosatt i Felbergstuen ved dåpen av datteren Ingeborg samt ved skiftebehandlingen etter svigermoren Marthe Bentsdatter Sognsengen.<ref>Oppland fylke, Hadeland og Land, Skifteprotokoll nr. 2 (1806-1843), Skifteprotokollside, Side 26b-27a, skifte 1821–1822 etter Marthe Bentsdatter Sognsengen.</ref> I 1841 ble det opprettet en fletføringskontrakt mellom Nils Ingvaldsen og svigersønnen Peder Eriksen Ballangrud, hvor sistnevnte på sedvanlig vis skulle sørge for varmt hus, føde og klær for Nils og kona Goro frem til deres død, i mot at svigersønnen skulle overta alt det de eide eller kom til å eie ved deres død.<ref>Oppland fylke, Hadeland og Land, Pantebok nr. 11 (1840-1847), Pantebokside, Side 72, fol. 72.</ref> Husmann Nils Ingvaldsen døde 1. desember 1842 og ble begravet den 11. s. måned, han var da bosatt i en plass under Greftegrev.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Døde og begravede 1842, Side 245</ref> Det ble holdt skifte 23. februar 1843. Skiftebehandlingen forteller blant annet at plassen han brukte under Greftegrev het Tomte, og at sønnene Johannes, Gulbrand og Erik befant seg på Garder og Gullerud i Frogn.<ref>Oppland fylke, Hadeland og Land sorenskriveri, Skifteprotokoll 2 , 1806-1843, oppb: Statsarkivet i Hamar., fol. 843b.]</ref> Goro Gundersdatter døde 1844 i Greftegreveie.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Døde og begravede 1843-1848, Side 247, nr. 13.</ref>

Ingvald Nilsen

Fortjernsbråten i Nordmarka ca. 1930. Ukjent fotograf.

2a. Ingvald Nilsen (1795–1876), født i en plass under Burås i Hakadal,<ref>Akershus fylke, Hakadal, Nittedal i Nittedal, Ministerialbok nr. I 2 (1779-1814), Fødte og døpte 1795, Side 52</ref> konfirmert fra Bjøralt i Lunner 1812.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 4 (1800-1861), Kronologisk liste 1812, Side 228-229, nr. 15.</ref> Gift fra Felbergstuen i 1818 med Ingeborg Eriksdatter Toshaug (ca. 1792–1872).<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 5 (1815-1837), Viede 1819, Side 197, nr. 24.</ref> Deres første barn fikk de senere i vielsesåret, de holdt da til i en plass under Felberg og som da vel er Felbergstuen, senere i plasser under Halvorsrud og Olimb. I 1830 ved et av barnas dåpsinnførsel navngis plassen Slåtbråten under sistnevnte gård. Ingvald Nilsen og Ingeborg Eriksdatter flyttet i begynnelsen av 1830–årene inn til Sandungskalven i Nordmarka. Stedet var en gammel finneplass men måtte ryddes på nytt. Familien bodde i Fortjernsbråten mens det ble bygget og ryddet i Sandungskalven. Egil Collett Aabel skriver i boka Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år at Ingvald med familie da kom fra Grasbergbakken ved Mylla, noe som godt kan stemme, men dokumentasjon for dette er så langt ikke funnet.<ref>Aabel, Egil Collett. Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år, Oslo : Grøndahl, 1985, s. 136–140.</ref> Aabel har antagelig hentet sin opplysning fra Reidar Holtvedts bok Fra Nordmarka og Krokskogen,<ref>Holtvedt, Reidar. Fra Nordmarka og Krokskogen, Oslo : Aschehoug, 1972, s. 68.</ref> og samtidig rettet på det omtrentlige årstallet 1800 i sistnevnte bok som uten tvil er feil. Da datteren Ingeborg ble døpt i 1834 holdt de til i Fortjernsbråten og det gir en omtrentlig datering på når dette skjedde. Ved folketellingen 1865 var Ingvald og Ingeborg fødrerådsfolk hos sønnen Ingvald Ingvaldsen i Sandungkalven.<ref>Folketelling 1865 for 0532P Jevnaker prestegjeld Lunner sogn, Sandungskalven</ref> Ingeborg Eriksdatter døde der i 1872,<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Døde og begravede 1872, Side 258, nr. 18.</ref> mens Ingvald fulgte med til Kamphaug da sønnen flyttet dit i 1872 eller 1873.<ref>Aabel, Egil Collett. Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år, Oslo : Grøndahl, 1985, s. 95, 136–140.</ref> Ingvald Nilsen døde på Kamphaug i 1876.<ref>Akershus, Oslo fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Ministerialbok nr. 6 (1873-1886), Døde og begravede 1876, Side 79, nr. 211.</ref>

Skildring av Bærums verk. Kunstner: Peter Christian Frederik Wergmann (1802–1869), utført e. 1831.

Carl Sigurd Forsberg (1852–1922).

Alfhild Forsberg (1884–1955.)

Faksimile fra Aftenposten 6. juli 1922.

3a. Anne Ingvaldsdatter (1818–1905), født i en plass under Felberg,<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 5 (1815-1837), Fødte og døpte 1818-1819, Side 16, nr. 2.</ref> konfirmert 1837.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Konfirmerte 1837, Side 91, nr. 21.</ref> Gift 1842 i Aker med Carl Olsen Forsberg (1821–1883) som var født på Helgebo bruk i Eda annexförsamling, Värmland. Ved vielsen hadde Anne opphold på Hammeren i Maridalen.<ref>Akershus, Oslo fylke, Aker i Aker, Ministerialbok nr. 19 (1842-1852), Viede 1843, Side 406, nr. 133.</ref>^,<ref>Eda C:7 (1797-1845) Bild 125 / sid 242 (AID: v6052.b125.s242, NAD: SE/VA/13091)</ref> Ekteparet flyttet til Bærum jernverk hvor Carl Forsberg arbeidet som smed, nevnt som smedmester der fra 1863. Samtlige barn er født på eller under Bærum jernverk, i 1865 er bostedet navngitt som Ulleren, som var en plass under Gommerud.<ref>Folketelling 1865 for 0220P Asker prestegjeld, Westre Bærum sogn, Bærum Jern Værk, Ulleren</ref> Ved folketellingen 1875 er ekteparet fortsatt på Ulleren med datteren Elise og sønnen Johan Oluf.<ref>Folketelling 1875 for 0220P Asker prestegjeld, Ulleren under Gommerud</ref> Smedemester Carl Forsberg ble begravet fra Bærums Verk i 1883.<ref>Akershus fylke, Vestre Bærum i Asker, Vestre Bærum, Ministerialbok nr. II 1 (1879-1895), Døde og begravede 1883, Side 128, nr. 26.</ref> Anne var i 1900 bosatt som enke hos sønnen Carl Sigurd i Thereses gate i Kristiania og hadde pensjon fra Bærums Værk.<ref>Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad, Thereses Gade 42</ref> Enkefru Anne Forsberg ble etter dette boende hos sin sønn som i perioden 1900–1910 var bosatt flere steder i Kristiania, og hun døde hjemme hos ham i Parkveien 21 om ettermiddagen 3. oktober 1905 og ble gravlagt påfølgende 7. oktober på Bryn kirkegård i Vestre Bærum.<ref>Oslo fylke, Trefoldighet i Oslo, Ministerialbok nr. IV 4 (1897-1912), Døde og begravede 1905, Side 136</ref>^,<ref>Akershus fylke, Vestre Bærum i Vestre Bærum, Ministerialbok nr. 1 (1896-1923), Døde og begravede 1905, Side 157, nr. 21.</ref>^,<ref>Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll nr. B 3 (1905-1907), Dødsfallsprotokollside, Side 38, nr. 1478.</ref>

4a. Oluf Forsberg (1846–1847).<ref>Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 7 (1825-1864), Fødte og døpte 1846, Side 258, nr. 96</ref>^,<ref>Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 11 (1825-1878), Døde og begravede 1847, Side 114, nr. 72.</ref>
4b. Oluf Forsberg (1849–1850).<ref>Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 7 (1825-1864), Fødte og døpte 1849, Side 288, nr. 109.</ref>^,<ref>Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 11 (1825-1878), Døde og begravede 1850, Side 129, nr. 39.</ref>
4c. Ingeborg Forsberg (1851–1851).<ref>Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 7 (1825-1864), Fødte og døpte 1851, Side 312, nr. 109.</ref>^,<ref>Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 11 (1825-1878), Døde og begravede 1851, Side 136, nr. 126.</ref>

4d. Carl Sigurd Forsberg (1852–1922).<ref>Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 7 (1825-1864), Fødte og døpte 1853, Side 335, nr. 121.</ref> Cand.philol, organist og assistent i Kirkedepartementet. Var først organist i Kampen kirke og menighet før han ble overført til Fagerborg hvor han i 1918 hadde vært i 20 år.<ref>Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad, Paulus' Menighed, Fosveien 3b</ref>^,<ref>Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad, Thereses Gade 42</ref>^,<ref>Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad, Uranienborg menighet, Maries gate 6</ref>^,<ref>Gundersen, A. & Christie, W. Fagerborg Menighed i de første tyve Aar, Kristiania : L.E. Tvedte, 1918, s. 16.</ref> En firmaanmeldelse fra 1902 viser at han sto som nestformann i Aktieselskabet Holmsbo, et foretak opprettet for å utnytte gården Holmsbu i Hurum til hotellvirksomhet og badeanstalt med kontor i Holmsbu ladested.<ref>Norsk Kundgjørelsestidende 1902.05.26, Aktieselskabet Holmsbo, s. 1.</ref> Carl Sigurd Forsberg sto også bak pseudonymet «Onkel Sigurd» som ga ut boken Barneleker og viser. Ill. av V. v. P. Tekst og musik ved Onkel Sigurd.<ref>Kolstad, Stener. Norsk anonym- og psevdonymleksikon, Oslo : Kunnskapsforlaget, 1981, s. 123.</ref> En mer utfyllende selvbiografi finnes i boken Studenterne fra 1880 : biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum., sitat:

{{#ifeq:|inline|«Efter at have været elev ved Asker seminarium i aarene 1870–72 fik jeg høsten sidstnævnte aar ansættelse som andenlærer og lærer i musik ved Kristiania blindeintitut. Ved institutet læste jeg i mine fristunder harmonilære og kontrapunkt under Ludv. M. Lindemans veiledning, tog middelskoleeksamen og begyndte at forberede mig til eksamen artium. Høsten 1879 fratraadte jeg min stilling ved institutet for at deltage i det af skolebestyrerne Holan og Qvam arrangerede kursus for realartianere ved Maribogadens skole, og jeg havde saaledes idethele 9 à 10 maaneders undervisning til eksamen. Straks jeg var færdig, var jeg nødt til at søge arbeide og kom paa sagførerkontor. Der dæmrede kanske ogsaa i min sjæl en tanke paa jus. Andeneksamensfagene tog jeg straks fat paa og aflagde prøver i filosofi, zoologi og tysk, læste saa latin og endog græsk med sigte paa at aflægge prøverne efter artiumspensumet, men – jeg er ikke kommet til at optræde i nogen af disse materier. Mine musikalske interesser begyndte stadig at staa mere og mere iveien for læsning. Det faldt mig nemlig adskillig lettere at følge min lyst, da jeg i 1883 fikk en kopipost i kirkedepartementet omtrent samtidig med at jeg fik ansættelse som organist ved Kampens kirke efter da omtrent uafbrudt fra mit 14de aar at have været dels vikarierende dels fast ansat som organist først ved Bryn kirke i Bærum og siden ved Akershus strafanstalt og ved Vestre Akers kirke. Fra 1898 er jeg organist ved Fagerborg kirke, og jeg er fremdeles i kirkedepartementet som assistent. Væsentlig af interesse for havedyrkning tilflyttede jeg i 1888 Østre Bærum. Et par aar senere var jeg en tur i Danmark nærmest for at se mindre haveanlæg og biskjøtsel i forbindelse med disse. I Bærum var jeg medlem af sogneselskabet, blev i 1889 medlem af ligningskommissionen og valgtes høsten samme aar til medlem af skolestyret og var formand i tilsynsudvalget for Lysaker skolekreds indtil høsten 1897, da jeg paa grund af mine forskjellige gjøremaal i byen, bl. a. instruktørvirksomhed, nødtes til at skille mig ved min eiendom og flytte tilbage til Kristiania. I Bærum var jeg med at danne en musikforening, som engang tællede mere end 100 medlemmer. Her optraadte foruden foreningens egne flere af vore mest kjendte kunstnere som fru Elen Gulbranson, fru Ida Basilier Magelssen og Martin Knutzen. Her opførtes stundom kompositioner af Bærumsfolk saaledes f. eks. sang- og pianokompositioner af dr. Elling Holst og her opførtes ogsaa første gang – vinteren 1892–93 – min komposition til Chr. Richardts digt «Fjeld og Dal» for soli, kor og piano. Med koret førstærket med medlemmer af Kristiania musikforenings kor m. fl. blev denne kantate derefter i juni 1893 opført paa Tivoli under tilstelningerne der til fordel for de skadelidte i Værdalen. Foruden denne kantate har jeg skrevet forskjellige sager for blandet kor samt en del mandskvartetter. Til indvielsen af Fagerborg kirke den 22/12 1903 blev det mig overdraget at skrive musiken til den af stiftsprovst Gustav Jensen forfattede kantate. Til julen 1894 har jeg paa Emil Ellingsen & co`s forlag under navnet «Onkel Sigurd» udgivet en illustreret samling barneleker og viser. <ref>Studenterne fra 1880 : biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum, Kristiania : Malling, 1905, s. 98–100</ref>» {{#if:|– }}|{{#if:|}}

Efter at have været elev ved Asker seminarium i aarene 1870–72 fik jeg høsten sidstnævnte aar ansættelse som andenlærer og lærer i musik ved Kristiania blindeintitut. Ved institutet læste jeg i mine fristunder harmonilære og kontrapunkt under Ludv. M. Lindemans veiledning, tog middelskoleeksamen og begyndte at forberede mig til eksamen artium. Høsten 1879 fratraadte jeg min stilling ved institutet for at deltage i det af skolebestyrerne Holan og Qvam arrangerede kursus for realartianere ved Maribogadens skole, og jeg havde saaledes idethele 9 à 10 maaneders undervisning til eksamen. Straks jeg var færdig, var jeg nødt til at søge arbeide og kom paa sagførerkontor. Der dæmrede kanske ogsaa i min sjæl en tanke paa jus. Andeneksamensfagene tog jeg straks fat paa og aflagde prøver i filosofi, zoologi og tysk, læste saa latin og endog græsk med sigte paa at aflægge prøverne efter artiumspensumet, men – jeg er ikke kommet til at optræde i nogen af disse materier. Mine musikalske interesser begyndte stadig at staa mere og mere iveien for læsning. Det faldt mig nemlig adskillig lettere at følge min lyst, da jeg i 1883 fikk en kopipost i kirkedepartementet omtrent samtidig med at jeg fik ansættelse som organist ved Kampens kirke efter da omtrent uafbrudt fra mit 14de aar at have været dels vikarierende dels fast ansat som organist først ved Bryn kirke i Bærum og siden ved Akershus strafanstalt og ved Vestre Akers kirke. Fra 1898 er jeg organist ved Fagerborg kirke, og jeg er fremdeles i kirkedepartementet som assistent. Væsentlig af interesse for havedyrkning tilflyttede jeg i 1888 Østre Bærum. Et par aar senere var jeg en tur i Danmark nærmest for at se mindre haveanlæg og biskjøtsel i forbindelse med disse. I Bærum var jeg medlem af sogneselskabet, blev i 1889 medlem af ligningskommissionen og valgtes høsten samme aar til medlem af skolestyret og var formand i tilsynsudvalget for Lysaker skolekreds indtil høsten 1897, da jeg paa grund af mine forskjellige gjøremaal i byen, bl. a. instruktørvirksomhed, nødtes til at skille mig ved min eiendom og flytte tilbage til Kristiania. I Bærum var jeg med at danne en musikforening, som engang tællede mere end 100 medlemmer. Her optraadte foruden foreningens egne flere af vore mest kjendte kunstnere som fru Elen Gulbranson, fru Ida Basilier Magelssen og Martin Knutzen. Her opførtes stundom kompositioner af Bærumsfolk saaledes f. eks. sang- og pianokompositioner af dr. Elling Holst og her opførtes ogsaa første gang – vinteren 1892–93 – min komposition til Chr. Richardts digt «Fjeld og Dal» for soli, kor og piano. Med koret førstærket med medlemmer af Kristiania musikforenings kor m. fl. blev denne kantate derefter i juni 1893 opført paa Tivoli under tilstelningerne der til fordel for de skadelidte i Værdalen. Foruden denne kantate har jeg skrevet forskjellige sager for blandet kor samt en del mandskvartetter. Til indvielsen af Fagerborg kirke den 22/12 1903 blev det mig overdraget at skrive musiken til den af stiftsprovst Gustav Jensen forfattede kantate. Til julen 1894 har jeg paa Emil Ellingsen & co`s forlag under navnet «Onkel Sigurd» udgivet en illustreret samling barneleker og viser. <ref>Studenterne fra 1880 : biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum, Kristiania : Malling, 1905, s. 98–100</ref>
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}
}}

Gift 1. i 1883 med Zephania Magdalena Olsen (1860–1899), født i Trondeim og datter av tollbetjent Zephanius Olsen og Magdalene Kristine Olsen f. Gran.<ref>Oslo fylke, Uranienborg i Oslo, Ministerialbok nr. 2 (1880-1896), Viede 1883, Side 113, nr. 16.</ref> Hun døde forholdsvis ung i 1899 og etterlot enkemannen med tre unge døtre.<ref>Oslo fylke, Gamle Aker i Oslo, Ministerialbok nr. 11 (1896-1901), Døde og begravede 1899, Side 350, nr. 103.</ref> Gift 2. mellom 1907 og 1910 med Caroline Mathilde Heidenreich f. Stibolt – «Caro Heidenreich» (1868–1952), født i Kristiania som datter av skipsfører Petter August Stibolt og Fredrikke Hermana Steen,<ref>Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 16 (1863-1871), Fødte og døpte 1869, Side 335, nr. 31.</ref> og hadde tidligere vært gift med overrettssakfører Carl Fredrik Christopher Randus Heidenreich fra hvilket ekteskap hun hadde sønnen Johan Christian August Heidenreich og datteren Fredrikke Marie Heidenreich.<ref>Oslo fylke, Uranienborg i Oslo, Ministerialbok nr. 1 (1880-1895), Fødte og døpte 1891, Side 195, nr. 20.</ref>^,<ref>Oslo fylke, Uranienborg i Oslo, Ministerialbok nr. 1 (1880-1895), Fødte og døpte 1893, Side 244, nr. 41</ref> Carl Sigurd Forsberg flyttet omkring 1912 fra Kristiania til eiendommen «Blida» på Høvik i Bærum.<ref>Oslo fylke, Adressebøker nr. 1914 (1914-1914), Bokside, Side 442</ref>^,<ref>Oslo fylke, Adressebøker nr. 1918 (1918-1918), Bokside, Side 535</ref> Denne eiendommen var den samme som han kjøpte i 1888 av F. G. Gundersen og H. D. Olsen,<ref>Akershus fylke, Aker, Pantebok nr. I 30 (1886-1890), Pantebokside, Side 374-375</ref> og hvor han var bosatt frem til 1897 da han solgte til kapteinløytnant Christen Edvard Prydz og flyttet til Kristiania.<ref>Akershus fylke, Aker, Pantebok nr. I 34 (1897-1898), Pantebokside, Side 304-305</ref>^,<ref>Akershus fylke, Bærum i Aker, Panteregister nr. III 1 (1891-1950), Realregisterside, Side 263</ref>^,<ref>Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-8 : Akershus Amt Aker og Follo Fogderi, Kristiania : s.n., 1888.</ref>^,<ref>Finansdepartementet. Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1. april 1903 Akershus amt, Kristiania : Stenersen, 1904, s. 173.</ref> Datteren Dagny Forsberg kjøpte tilbake eiendommen av enkefru Prydz i 1912 og Carl Sigurd Forsberg flyttet så tilbake til sitt tidligere hjem på Høvik. Han døde 1922 på legevakten i Kristiania og ble gravlagt på Vestre Gravlund.<ref>Akershus fylke, Østre Bærum i Østre Bærum, Ministerialbok nr. 1 (1905-1924), Døde og begravede 1922, Side 238,</ref>^,<ref>Akershus fylke, Bærum lensmann, Dødsfallsprotokoll 5 (Fba 0005), 1920-1922, oppb: Statsarkivet i Oslo.</ref> Caroline Mathilde giftet seg for 3. gang 1930 i Frol i Levanger NT med brukseier på Mo gård, Karl Ludvig Severin Jelstrup (1863–1947). Han hadde tidligere vært gift med en søster av Caroline Mathilde som døde i 1922.<ref>Nord-Trøndelag fylke, Frol (Levanger landsokn) i Levanger, Ministerialbok nr. 1 (1912-1935), Viede 1930, Side 198</ref>^,<ref>Nord-Trøndelag fylke, Frol (Levanger landsokn) i Levanger, Klokkerbok nr. 721C02 (1918-1940), Viede 1930, Side 188</ref>^,<ref>Studentene fra 1881 : fest- og minneskrift ved 50-års studenterjubileet 1931, Oslo : Nationaltrykkeriet, 1931, s. 57.</ref>^,<ref>Halse, Leif (medvirker). Skogn historie. 6 2 : Frol : folk og heimar 1801-1950, Levanger : I kommisjon hos B. Turn-Paulsen, 1976, s. 7–72.</ref> Karl og Caroline Jelstrup er gravlagt på Jelstrup private gravplass i Levanger.<ref>Disnorge.no/gravminner Slekt og Data, Karl Jelstrup. Brukseier, Mo gård. f. 12091863, d. 1947: id. 4931317 Jelstrup private gravplass i Levanger.</ref>^,<ref>Disnorge.no/gravminner Slekt og Data, Caroline (Caro) Jelstrup f. Stibolt, Mo gård, f. 1868, d. 04101952: id. 4931318 Jelstrup private gravplass i Levanger.</ref>

5a. Alfhild Forsberg (1884–1955).<ref>Oslo fylke, Gamlebyen (Oslo) i Oslo, Ministerialbok nr. 5 (1878-1889), Fødte og døpte 1884, Side 99, nr. 74.</ref> Student 1902.<ref>Studenterne fra 1880 : biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum, Kristiania : Malling, 1905, s. 98–100</ref> Emigrerte 1908 til Chicago USA.<ref>Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave</ref> Var i 1910 i tjeneste hos en privat familie; Russel R. Whiteman, Newton Ward 3, Middlesex, Massachusetts, USA.<ref>"United States Census, 1910," database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:M2VG-M4Q : accessed 4 June 2016), Alfhild Forsberg in household of Russell R Whiteman, Newton Ward 3, Middlesex, Massachusetts, United States; citing enumeration district (ED) ED 965, sheet 5A, NARA microfilm publication T624 (Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.); FHL microfilm 1,374,616.</ref> Tilbake til Norge etter 4 år. I 1914, 1922 og 1927 bosatt på Høvik i Bærum.<ref>Oslo fylke, Adressebøker nr. 1914 (1914-1914), Bokside, Side 442</ref>^,<ref>Oslo fylke, Adressebøker nr. 1927 (1927-1927), Bokside, Side 336</ref> Sitat hentet fra Alfhild Forsbergs egen biografi i Studentene fra 1902:

{{#ifeq:|inline|«Jeg har gått på fru Nielsens skole i Kr.a og tok middelskoleeksamen og artium der. Senere var jeg guvernante i 2 år, et år på Romerike og et år i Ryfylke. Derefter gikk jeg et år på Kr.a handelsgymnasium; men da det var vanskelig å få kontorposter den gang, reiste jeg, efter nogen forgjeves forsøk på å få noget at gjøre, til Amerika, hvor jeg blev i over 4 år. En lærerik tid som jeg er glad for, skjønt jeg kun hadde en beskjeden huspost. Siden jeg kom hjem har jeg hatt kontorpost, nu sist fra 1918 som assistant i Styret for det Industrielle Retsvern. Foruten dette mitt arbeide har jeg hus og have å ta vare på, og en have blir man som bekjent aldri ferdig med, den krever en stor del av min fritid. Ellers er jeg like siden jeg blev voksen vært levende interessert i alt som jeg har trodd kunde gi enforklaring på mine mange spørsmål. I Amerika er der jo rik anledning til å bli kjent med de forskjelligste åndsretninger; de er vel alle representert der, og jeg benyttet mig godt av denne anledning. Og skal jeg si noget om det resultat min søken har bragt, min livsopfatning, så faller denne så temmelig nær sammen med teosofiens lære. Den er for mig absolutt tilfredsstillende i alle henseender.<ref>Studentene fra 1902 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927, Oslo : Grøndahl, 1927, s. 106–107.</ref>» {{#if:|– }}|{{#if:|}}

Jeg har gått på fru Nielsens skole i Kr.a og tok middelskoleeksamen og artium der. Senere var jeg guvernante i 2 år, et år på Romerike og et år i Ryfylke. Derefter gikk jeg et år på Kr.a handelsgymnasium; men da det var vanskelig å få kontorposter den gang, reiste jeg, efter nogen forgjeves forsøk på å få noget at gjøre, til Amerika, hvor jeg blev i over 4 år. En lærerik tid som jeg er glad for, skjønt jeg kun hadde en beskjeden huspost. Siden jeg kom hjem har jeg hatt kontorpost, nu sist fra 1918 som assistant i Styret for det Industrielle Retsvern. Foruten dette mitt arbeide har jeg hus og have å ta vare på, og en have blir man som bekjent aldri ferdig med, den krever en stor del av min fritid. Ellers er jeg like siden jeg blev voksen vært levende interessert i alt som jeg har trodd kunde gi enforklaring på mine mange spørsmål. I Amerika er der jo rik anledning til å bli kjent med de forskjelligste åndsretninger; de er vel alle representert der, og jeg benyttet mig godt av denne anledning. Og skal jeg si noget om det resultat min søken har bragt, min livsopfatning, så faller denne så temmelig nær sammen med teosofiens lære. Den er for mig absolutt tilfredsstillende i alle henseender.<ref>Studentene fra 1902 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927, Oslo : Grøndahl, 1927, s. 106–107.</ref>
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}
}}

I forbindelse med sitt arbeid er Alfhild Forsberg er nevnt og avbildet i boken Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) 50 år.<ref>Svinndal, Aasmund. Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) 50 år, Oslo : Styret for det industrielle rettsvern, 1961, s. 115, 265.</ref> Alfhild Forsberg var ugift, ingen barn. Død 1955.<ref>Dødsannonse i Aftenposten 27. september 1955: Alfhild Forsberg vår inderlig kjære søster og svigerinne, døde 21. ds. og ble bisatt 26. ds. Dagny Forsberg. Frida og Erling Lorck.</ref>

5b. Dagny Forsberg (1885–1956).<ref>Oslo fylke, Gamlebyen (Oslo) i Oslo, Ministerialbok nr. 5 (1878-1889), Fødte og døpte 1885, Side 124, nr. 97.</ref> Telegrafistinde.<ref>Studenterne fra 1880 : biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum, Kristiania : Malling, 1905, s. 98–100</ref> Kjøpte i 1912 tilbake barndomshjemmet, eiendommen «Blida» gnr. 11 bnr. 27 på Høvik i Østre Bærum av enkefru Mina Prydz.<ref>Akershus fylke, Asker, Bærum i Aker, Pantebok nr. II 4 (1910-1912), Pantebokside, Side 930-931</ref>^,<ref>Akershus fylke, Bærum i Aker, Panteregister nr. III 1 (1891-1950), Realregisterside, Side 263</ref> Dette var den samme eiendommen som hennes far i 1897 hadde solgt til kapteinløytnant Christen Edvard Prydz. Eiendommen som er beliggende mellom Høvik stasjon og Høvik kirke har i dag adresse Snoveien 7B. Dagny Forsberg eide i tillegg naboeiendommen Høvik søndre bnr. 52.<ref>Matrikkelutkastet av 1950: Akershus, Bærum, Høvik gnr. 11, Blida bnr. 27, 3 øre, Dagny Forsberg, og Høvik søndre bnr. 52, 6 øre, Dagny Forsberg.</ref> Ugift, ingen barn. Død 1956.<ref>Dødsannonse i Aftenposten 26. november 1956: Dagny Forsberg vår inderlig kjære søster og svigerinne, døde plutselig 23. ds. Frida Forsberg Lorck. Erling Lorck.</ref>
5c. Frida Forsberg (1887–1963).<ref>Oslo fylke, Uranienborg i Oslo, Ministerialbok nr. 1 (1880-1895), Fødte og døpte 1887, Side 118, nr. 48.</ref> Musikklærer, pianolærer og akkompagnatør. Gift 1922 i Frogner menighet med enkemann og tannlege Erling Lorck (1885–1966),<ref>Oslo fylke, Frogner i Oslo, Lysningsprotokoll nr. 5 (1919-1927), Lysninger 1922, Side 35, nr. 3.</ref> født i Trondheim av foreldre revisjonssjef i Norges Bank Karl Fredrik Sophus Lorck og h. Marie Beyer. Erling Lorch hadde tidligere vært gift med Ruth Sommerschild (1893–1918).<ref>Bjerke, Nils. Norges tannlæger. 1, Oslo : Hanche, 1929, s. 178.</ref> En mer utfyllende biografi om Erling Lorck finnes i boken Studentene fra 1904 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1929.<ref>Studentene fra 1904 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1929, Oslo : Grøndahl, 1929, s. 242–243.</ref> Ekteparet var i 1922 bosatt på Lysaker, senere i Oslo, ingen barn. Frida Forsberg Lorck døde i 1963 og Erling Lorck i 1966, begge ble gravlagt på Vestre Gravlund, Oslo.<ref>Gravferdsetaten i Oslo kommune. Gravnr. 20.073 Frida Lorck f. 18870327 d. 19631120, Vestre gravlund.</ref>^,<ref>Gravferdsetaten i Oslo kommune. Gravnr. 20.073 Erling Lorck f. 18850321 d. 19661125, Vestre gravvlunf.</ref>

4e. Hanna Marie Forsberg (1856–1864).<ref>Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 7 (1825-1864), Fødte og døpte 1856, Side 374, nr. 146.</ref>^,<ref>Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 11 (1825-1878), Døde og begravede 1864, Side 204, nr. 37.</ref>
4f. Elise Forsberg (1859–).<ref>Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 7 (1825-1864), Fødte og døpte 1859, Side 417, nr. 197.</ref> Hun var hjemme hos foreldrene på Ulleren under Gommerud i 1875, og emigrerte som ugift pike til New York i 1884.<ref>Folketelling 1875 for 0220P Asker prestegjeld, Ulleren under Gommerud</ref>^,<ref>Elise Forsberg. Emigranter over Oslo 1867-1930</ref> Ei Elise Forsberg og en Charles Rose i Chicago ser ut til å ha inngått et ekteskap i 1886, men det er på ingen måte verifisert at denne Elise Forsberg er rett person.<ref>Minnesota Historical Society: Swedish American Newspapers/Svensk-Amerikanska Tidningar, Svenska tribunen. Pub. Date October 9, 1886: Följande nordbor hafva från den 5 Nov till den 12 Nov. anmått sig såsom äktenskapskandidater å county-clercens office. Charles Rose & Elise Forsberg, Chicago.</ref>^,<ref>Minnesota Historical Society: Swedish American Newspapers/Svensk-Amerikanska Tidningar, Svenska amerikanaren. Pub. Date October 30, 1886: Giftermåslicences. Bland dem, som under de senaste veckorna å county-clerkens office anmält sig vilja ingå äktenskap, må nämnas följande skandinaver: Charles Rose & Elise Forsberg, Chicago.</ref>

4g. Johan Oluf Forsberg (1862–1918).<ref>Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 7 (1825-1864), Fødte og døpte 1863, Side 458, nr. 50.</ref> Hjemme hos foreldrene på Ulleren under Gommerud i 1875.<ref>Folketelling 1875 for 0220P Asker prestegjeld, Ulleren under Gommerud</ref> Emigrerte 1882 med destinasjon Boston Mass. USA.<ref>Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave</ref> Gift med Martha Felkner (ca. 1868–?1934), født i Berlin, Tyskland. Ekteparet var i 1900 bosatt på adressen Precinct 5 Jefferson Township Chicago city Ward 27, Cook, Illinois, USA,<ref>"United States Census, 1900," database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:MSQV-654 : accessed 4 June 2016), John Forseberg, Precinct 5 Jefferson Township Chicago city Ward 27, Cook, Illinois, United States; citing sheet 19B, family 362, NARA microfilm publication T623 (Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.); FHL microfilm 1,240,278.</ref> og i 1910 Chicago Ward 27, Cook, Illinois, USA.<ref>"United States Census, 1910," database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:MKZP-HLJ : accessed 4 June 2016), John Forsberg, Chicago Ward 27, Cook, Illinois, United States; citing enumeration district (ED) ED 1171, sheet 4B, NARA microfilm publication T624 (Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.); FHL microfilm 1,374,282.</ref> Da John Forsberg døde i 1918 var han bosatt i 4128 No Lawndale Ave., Cook, Ill. Begravet på Mt. Rose Cemetry.<ref>"Illinois Deaths and Stillbirths, 1916-1947," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N3W9-69K : accessed 4 June 2016), John Forsberg, 05 Aug 1918; Public Board of Health, Archives, Springfield; FHL microfilm 1,852,629.</ref>^,<ref>"Illinois, Cook County Deaths, 1878-1994," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q237-1QXT : accessed 4 June 2016), John Forsberg, 05 Aug 1918; citing Chicago, Cook, Illinois, United States, source reference 20834, record number , Cook County Courthouse, Chicago; FHL microfilm 1,309,165.</ref> Enken Martha var bosatt med sønnen George i 1920<ref>"United States Census, 1920," database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:MJQ5-N4H : accessed 4 June 2016), George E Forsberg in household of Forsberg, Chicago Ward 27, Cook (Chicago), Illinois, United States; citing sheet 9B, NARA microfilm publication T625 (Washington D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.); FHL microfilm 1,820,339.</ref> og 1930.<ref>"United States Census, 1930", database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:XSP5-6NZ : accessed 4 June 2016), G Edward Forsberg, 1930.</ref> I 1934 døde det en Martha Forsberg i Cook County som meget vel kan være henne, men det er usikkert om det er rette person.

5a. George Edward Philip Forsberg (1892–1965), født og død i Cook County, Chicago, Illinois. Gift med Anna M. Forsberg (ca. 1893–) født i Wisconsin, USA.<ref>"Illinois, Cook County, Birth Certificates, 1871-1940," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q23M-CNKB : accessed 4 June 2016), George Edward Philip Forsberg, 23 Jul 1892; citing Chicago, Cook, Illinois, United States, reference/certificate 81487, Cook County Courthouse, Chicago; FHL microfilm .</ref>^,<ref>"United States Census, 1920," database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:MJQ5-N4H : accessed 4 June 2016), George E Forsberg in household of Forsberg, Chicago Ward 27, Cook (Chicago), Illinois, United States; citing sheet 9B, NARA microfilm publication T625 (Washington D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.); FHL microfilm 1,820,339.</ref>^,<ref>"United States Census, 1930", database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:XSP5-6NZ : accessed 4 June 2016), G Edward Forsberg, 1930.</ref>^,<ref>"United States Census, 1940," database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:K4MH-ZCL : accessed 4 June 2016), George Forsberg, Ward 40, Chicago, Chicago City, Cook, Illinois, United States; citing enumeration district (ED) 103-2541, sheet 4A, family 74, NARA digital publication T627 (Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, 2012), roll 1002.</ref>^,<ref>"United States World War II Draft Registration Cards, 1942," database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:V1V1-NM6 : accessed 4 June 2016), George Edward Forsberg, 1942; citing NARA microfilm publication M1936, M1937, M1939, M1951, M1962, M1964, M1986, M2090, and M2097 (Washington D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.).</ref>^,<ref>"United States Social Security Death Index," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:JR25-R66 : accessed 4 June 2016), George Forsberg, Jul 1965; citing U.S. Social Security Administration, Death Master File, database (Alexandria, Virginia: National Technical Information Service, ongoing).</ref>

Sandungskalven i Nordmarka på midten av 1930–tallet. Foto: Markadatabasen.

3b. Gubjør Ingvaldsdatter (1821–1897), født i en plass under Halvorsrud,<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 5 (1815-1837), Fødte og døpte 1821, Side 34, nr. 48.</ref> konfirmert 1841.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Konfirmerte 1842, Side 103, nr. 23.</ref> Gift 1845 i Lunner med Anders Johannesen (ca. 1822–1871),<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Viede 1845, Side 186, nr. 15.</ref> forlovererklæringen forteller at han er født i Flåten og at han ved vielsen oppholdt seg i Sandungskalven, og at hun er født i Sandungskalven.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 4 (1800-1861), Forlovererklæringer 1845, Side 386-387</ref> At Gubjør var født i Sandungskalven er neppe riktig, men de er i alle fall begge to bosatt der ved dåpen til deres første barn i 1846. I 1856 er de husmannsfolk under Voksen i Sørkedalen i Aker, i 1859 er de fortsatt på en plass under Voksen og plassen de bor på er da navngitt som Melum, og i 1860 flytter hele familien til Sandungskalven.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Innflyttede 1861, Side 272</ref> I juli 1861 inngikk Anders Johannesen en husmannskontrakt for bruk og beboelse av plassen Bratholtjordet med eieren Hans Olsen Bolken på følgende vilkår: 1. En avgift på 12 speciedaler årlig. 2. På egen kost rydde en mæling hvert år og på gården slå 4 mæling og skjære 6 mål. 3. Forpliktelse til på egen bekostning å anskaffe og vedlikeholde gjerdene om plassen (hvilke gjerder tilfaller jorddrotten uten godtgjørelse til husmannen). 4. Forbud mot å gi noen tilhold på plassen uten eierens samtykke, forbud mot å holde geiter. 5. Havnegang til så mange krøtter som plassen kan føde i gårdens utmark untatt får og hester som han selv må skaffe sommerhavn for. 6. Erstatningsplikt for skade på hus, gjerder og jordvei. Ved fraflyttelse fra plassen har jorddrotten rett til å overta de på plassen stående hus og bygninger uten godtgjørelse og til enhver tid nyte panterett av disse og av plassens avling av alle slag, og i tillegg panterett i husmannens samtlige eiendeler som erstatning for ubetalt avgift, mislighold av kontraktens vilkår og eventuelle gitte ytelser fra jorddrotten. 7. Husmannen og hans familie skal ha tilsyn med eierens øvrige eiendeler så de ikke forringes eller kommer til skade, samt føre et ulastelig liv og levned. I tilfelle misligholdelse av kontraktens vilkår er husmannen forpliktet til uten lovmål og dom å fraflytte og ryddigjøre plassen til påfølgende 14. april. Denne kontrakten ble tinglyst 31. januar 1862,<ref>Oppland fylke, Hadeland og Land, Pantebok nr. 14a (1860-1864), Pantebokside, Side 151</ref> og i foketellingen 1865 finner man familien på denne plassen.<ref>Folketelling 1865 for 0532P Jevnaker prestegjeld, Lunner sogn, Bratholdt Jordet af Bratholt</ref> Da Anders Johannesen døde i 1871 var han på en plass under Mjør i Gran, men ble begravet i Lunner.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Døde og begravede 1872, Side 257, nr, 47.</ref> Enken Gubjør Ingvaldsdatter tjente i 1875 som budeie på Virstad og Svendsbråten.<ref>Folketelling 1875 for 0532P Jevnaker prestegjeld, Wirstad og Svendsbraaten (gaard)</ref> Hun er i ministerialboken for Jevnaker innført sammen med døtrene Mathea og Nicoline som utflyttet til Amerika 3. juni 1884,<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 8 (1877-1890), Utflyttede 1884-1885, Side 408, nr. 25, 26, 27, 28.</ref> men hun er ikke å finne i emigrantlistene. Årsaken ser ut til å være at de på veien har hatt et opphold hos datteren Jonette og hennes mann i Maridalen, og at hun av en eller annen grunn har ombestemt seg eller blitt forhindret fra å reise. I alle fall emigrerte døtrene den 11. juli samme år og de kom da fra Maridalen. Ved folketellingen 1891 befant Gubjør seg nettopp hos datteren Jonette på Kallerud i Maridalen.<ref>Akershus fylke, Aker herred, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet., Kallerud i Maridalen.</ref> Gubjør Ingvaldsdatter døde i 1897 som fattiglem på Løken i Lunner.<ref>Oppland fylke, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 10 (1891-1906), Døde og begravede 1897, Side 206, nr. 12.</ref>

4a. Johan Andersen (1846–), født i Sandungskalven.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Fødte og døpte 1846, Side 33, nr. 40.</ref> Husmann. Gift 1869 i Lunner med Kjersti Olsdatter (1844–),<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Viede 1869, Side 195, nr. 14.</ref> født i Østre Slide av foreldre innerster Ole Bendiksen Kirkevold og h. Ingeborg Fredriksdatter.<ref>Oppland fylke, Hegge, Rogne, Volbu i Slidre, Ministerialbok nr. 4 (1831-1848), Fødte og døpte 1844, Side 72, nr. 14.</ref> Ekteparet var bosatt på Bratholteie, Lunnereie, Løkkebakken under Haga,<ref>Folketelling 1875 for 0532P Jevnaker prestegjeld, Løkkebakken af Hagaeie under 54a, 54c</ref> Bjørgeeie i Gran og Flatla i Lunner. Familien emigrerte i desember 1880 til New York, USA.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 8 (1877-1890), Utflyttede 1881, Side 402, nr. 71, 72, 73, 74, 75, 76.</ref><ref>Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave</ref>^,<ref>Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave</ref>

5a. Anton Johansen (1869–1871), født i Bratholteie og død i Lunnereie, Lunner.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Fødte og døpte 1869, Side 63, nr. 74.</ref>^,<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Døde og begravede 1871, Side 256, nr. 33.</ref>
5b. Gudbjørg Johansdatter (1871–), født i Lunnereie i Lunner.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Fødte og døpte 1871, Side 69, nr. 49.</ref> Emigrerte 1880 med foreldrene til New York.<ref>Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave</ref>
5c. Ingeborg Johansdatter (1873–), født i Lunnereie i Lunner.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Fødte og døpte 1873, Side 77, nr. 60.</ref> Emigrerte 1880 med foreldrene til New York.<ref>Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave</ref>
5d. Oline Johansdatter (1875–), født i Løkkebakken under Haga i Lunner.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Fødte og døpte 1876, Side 86, nr. 2/1876.</ref> Emigrerte 1880 med foreldrene til New York.<ref>Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave</ref>
5e. Jonette Johansdatter (1878–), født i Bjørgeeie i Gran.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 8 (1877-1890), Fødte og døpte 1878, Side 12, nr. 56.</ref> Emigrerte 1880 med foreldrene til New York.<ref>Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave</ref>

4b. Mathea Andersdatter (1856–), født i en plass under Voksen i Sørkedalen, Aker.<ref>Akershus, Oslo fylke, Aker i Aker, Ministerialbok nr. 20 (1853-1857), Fødte og døpte 1856, Side 206, nr. 56.</ref> Var 1883 i tjeneste i Jevnaker og hadde tilhold i en plass under Grumstad hvor hun fikk en datter utenfor ekteskap med ungkaren Gustav Iversen Kingeeie. Emigrerte i 1884 fra Jevnaker til Amerika med søsteren Nicoline, og hadde underveis et opphold i Maridalen, trolig hos sin søster Jonette og hennes ektemann. Bestemmelsesstedet var Glenco, Minnesota.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 8 (1877-1890), Utflyttede 1884-1885, Side 408, nr. 25, 26, 27, 28.</ref>^,<ref>Emigranter over Kristiania 1867-1927, tilleggsliste</ref>

5a. Gina Gustavsdatter (1883–), født i Jevnaker.<ref>Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 8 (1877-1890), Fødte og døpte 1883, Side 57, nr. 64.</ref>

Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler

({{{2}}})}}

@@ Linje 442: / Linje 442: @@
 ::::*5b. '''Margit Sofie Julie Langfjeld''' (1896&ndash;1976), født i Langfjeld,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060306030050 Akershus fylke, Nesodden i Nesodden, Ministerialbok nr. I 9 (1880-1915), Fødte og døpte 1896, Side 45], nr. 12.</ref> konfirmert 1910 fra Langfjeld.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060306030179 Akershus fylke, Nesodden i Nesodden, Ministerialbok nr. I 9 (1880-1915), Konfirmerte 1910, Side 229], nr. 6-</ref> Gift 1919 i Nesodden med lagerarbeider, gårdbruker og senere fiskehandler '''Alf Nikolai Nikolaisen Heltorp''' (1891&ndash;1979),<ref>Norsk Kundgjørelsestidende 1919.08.25: lysninger: Alf Nikolai Nikolaisen Heltorp, lagermand, Solhøi i Østre Aker og Margit Sofie Julie Sørensen Langfjeld, hjv. Langfjeld i Nesodden – Sognepresten i Nesodden.</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060719040453 Akershus fylke, Nesodden i Nesodden, Klokkerbok nr. I 2 (1905-1924), Viede 1919, Side 167], nr. 3.</ref> født i Idd ØF av foreldre stenhugger, stenkjører og gårdbruker Johan Martin Oskar Nikolaisen Heltorp og h. Hulda Marie Augustsdatter på Heltorp gnr. 29 (senere 168) bnr. 2 i Idd.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10111404070193 Østfold fylke, Idd i Idd, Ministerialbok nr. III 7 (1904-1925), Konfirmerte 1905, Side 215], nr. 8.</ref><sup>,</sup><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037002002305 Folketelling 1900 for 0117 Idd herred], Heltorp (gaard) 29/2</ref><sup>,</sup><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036343001364 Folketelling 1910 for 0117 Idd herred], Heltorp 29/2</ref> Ekteparet var først bosatt i Østre Aker,<ref>[ https://media.digitalarkivet.no/db10151511040049 Akershus fylke, Aker, Adressebøker nr. 1922 (1922-1922), Bokside, Side 132]</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10151511040418 Akershus fylke, Adressebøker nr. 1924-1925 (1924-1925), Bokside, Side 145]</ref> men flyttet før desember 1925 til Hov i Idd som gårdbrukere (jf. dåpsinnførselen til datteren Solveig Gudrun). Samme år døde Alf Heltorps bror, Harald Martinius Heltorp, han var eier av gårdparten Lundtorp gnr. 29 bnr. 25 (nå gnr. 168 bnr. 25) som var utskilt fra foreldrenes bruk Heltorp gnr. 29 bnr. 2.  Enken etter ham solgte i 1927 denne eiendommen til sin svoger Alf,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10111403200008 Østfold fylke, Fredrikshald i Halden, Ministerialbok nr. I 20 (1925-1941), Døde og begravede 1925, Side 5], nr. 48.</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080922111490 Østfold fylke, Idd og Marker, Pantebok nr. 40 (1927-1928), Pantebokside, Side 85]</ref> som var bosatt på Lundtorp det samme året like etter denne eiendomshandelen da hans far døde av indre blødninger etter å ha blitt overkjørt av sin egen hest.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10111403200030 Østfold fylke, Fredrikshald i Halden, Ministerialbok nr. I 20 (1925-1941), Døde og begravede 1927, Side 27], nr. 52.</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10111405050305 Østfold fylke, Idd i Idd, Ministerialbok nr. III 8 (1926-1953), Døde og begravede 1927, Side 374], nr, 0.</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/sk20090526320305 Østfold fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 4 (1920-1929), Dødsfallsprotokollside, Side 83]</ref> …
-:::::*6a. '''Gunnar Normann Heltorp''' (1920&ndash;1993), født på Kvinneklinikken i Oslo mens foreldrene var bosatt i Østre Aker.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070430310084 Akershus fylke, Østre Aker i Østre Aker, Ministerialbok nr. I 12 (1913-1924), Fødte og døpte 1920, Side 83], nr. 0.</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20050830020899 Oslo fylke, Rikshospitalet i Oslo, Ministerialbok nr. 17 (1919-1922), Fødte og døpte 1920, Side 108], nr. 261.</ref> Vitnesbyrd 1939 fra mekanikerklassen ved yrkesskolen i Halden og arbeidet senere som møbelstapetserer.<ref>Halden Arbeiderblad 17. januar 1939: Artikkel angående gjennomførte kurs ved yrkesskolen.</ref><sup>,</sup><ref>Sætherskar, Johs. (medvirker). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111608098 Det Norske næringsliv. 8 : Østfold fylkesleksikon]'', Bergen : Det norske næringslivs forl., 1951, s. 988, (Landdistriktene) Møbelstoppere: Heltorp, Gunnar, Idd pr. Halden.</ref> Gunnar Normann Heltorp er gravlagt på Idd kirkegård, Halden.<ref>[http://www.ecclesia.no/publish_client/user_halden/ Kirgegårdene i Halden], Gunnar Normann Heltorp f. 28051920, d. 20051993, gravl. 27051993, Idd kirkegård, gravnr. 04.M : sletter.</ref><sup>,</sup><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/gen/vis/15/pa00000000201449 Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001]</ref>
+:::::*6a. '''Gunnar Normann Heltorp''' (1920&ndash;1993), født på Kvinneklinikken i Oslo mens foreldrene var bosatt i Østre Aker.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070430310084 Akershus fylke, Østre Aker i Østre Aker, Ministerialbok nr. I 12 (1913-1924), Fødte og døpte 1920, Side 83], nr. 0.</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20050830020899 Oslo fylke, Rikshospitalet i Oslo, Ministerialbok nr. 17 (1919-1922), Fødte og døpte 1920, Side 108], nr. 261.</ref> Vitnesbyrd 1939 fra mekanikerklassen ved yrkesskolen i Halden og arbeidet senere som møbelstapetserer.<ref>Halden Arbeiderblad 17. januar 1939: Artikkel angående gjennomførte kurs ved yrkesskolen.</ref><sup>,</sup><ref>Sætherskar, Johs. (medvirker). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111608098 Det Norske næringsliv. 8 : Østfold fylkesleksikon]'', Bergen : Det norske næringslivs forl., 1951, s. 988, (Landdistriktene) Møbelstoppere: Heltorp, Gunnar, Idd pr. Halden.</ref> Gift 18. desember 1943 med '''Ingerid Nathalie Ystrøm''' (1914&ndash;2001), født i Halden av foreldre sadelmaker og møbeltapetserer Hans Ystrøm (1883&ndash;1949) og h. Hanna Theresia Bergkvist (1887&ndash;1978).<ref>Vegelius, Jan. ''Den sägenomspunna släkten. Om Håbolssläkten från Dalsland.'', Infograf og Håbolsläktsföreningen 1987, ISBN : 9185836109. Sitat fra boken: ''Hans Yström, f. 28 oktober 1883 i Halden, Norge, d. 9 februari 1949, ”Sadelmaker, möbeltapetserer”, bosatt i Halden. G. 16 november 1912 m. Hanna Teresa Bergqvist, f. 21 september 1887 i Karlstad, d. 3. mars 1978. Barn: Ingerid Nathalie Yström, f. 7 oktober 1914 i Halden, ”husmor”, bosatt i Halden. G. 18 december 1943 m. Gunnar Normann Heltorp, f. 28 maj 1920 i Oslo, ”möbeltapetserer”. Uppgiftslämnare: Ingerid Heltorp''.</ref><sup>,</sup><ref>Halden Arbeiderblad 11. februar 1949. Dødsannonse: Min kjære mann, far og svigerfar, bror og svoger, tapetserer Hans Ystrøm hensov i dag. Halden, 10.2.49. Hanna Ystrøm. Ingrid og Gunnar Heltorp. føres fra St. Josephs Hospital til Idd gravkapell i dag kl. 17.</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10111504151966 Oslo fylke, Flytteprotokoller nr. 11 (1906-1914), Dokumentside, Side 982a]</ref><sup>,</sup><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036343001382 Folketelling 1910 for 0117 Idd herred, Mariedal 29/11</ref><sup>,</sup><ref>[http://www.ecclesia.no/publish_client/user_halden/ Kirkegårdene i Halden.] Gravnr. 04.B : slettet, Hanna Theresia Ystrøm f. 21091887 d. 04031978, gravl. 09031978 Idd kirkegård.</ref> Gunnar Normann og Ingerid Nathalie Heltorp er gravlagt på Idd kirkegård, Halden.<ref>[http://www.ecclesia.no/publish_client/user_halden/ Kirgegårdene i Halden], Gunnar Normann Heltorp f. 28051920, d. 20051993, gravl. 27051993, Idd kirkegård, gravnr. 04.M : slettet.</ref><sup>,</sup><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/gen/vis/15/pa00000000201449 Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001]</ref><sup>,</sup><ref>[http://www.ecclesia.no/publish_client/user_halden/ Kirkegårdene i Halden.] Gravnr. 04.M : slettet, Ingerid Nathalie Heltorp f. 07101914 d. 05122001, gravl. 14122001 Idd kirkegård.</ref>
 :::::*6b. '''Reidun Synnøve Heltorp''' (1922&ndash;2006), født i Østre Aker.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070430310144 Akershus fylke, Østre Aker i Østre Aker, Ministerialbok nr. I 12 (1913-1924), Fødte og døpte 1923, Side 143], nr. 18.</ref> Gift med '''Jens Kristian Holmberg''' (1908&ndash;1981),<ref>Arkivverket, Østfold fylke, Halden, Grunnboksblad (1935-1993), Grunnboksblad for Halden (0101), Gnr 168 / Bnr 25: Lundtorp.</ref> født på Holmberg i Idd av foreldre stenhugger og gårdbruker Hans Petter Pettersen og h. Andrine Bolette Jensen.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060906040421 Østfold fylke, Idd i Idd, Klokkerbok nr. II 2 (1907-1913), Fødte og døpte 1908, Side 9], nr. 19.</ref> Jens Kristian og Reidun Synnøve Holmberg er gravlagt på Os kirkegård, Halden.<ref>[http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner Slekt og Data], Reidun Synnøve Holmberg f. 22121922, d. 20022006, gravl. 28022006: id. 4124960, Os kirkegård Halden.</ref><sup>,</sup><ref>[http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner Slekt og Data], Jens Kristian Holmberg f. 28021908, d. 28021981, gravl. 07031981: id. 4124959, Os kirkegård Halden.</ref>

Anonym

Søk

Navigasjon

Navigasjon

Portaler

Annet

Hjelp

Ressurser

Kontakt

In English

Wikiverktøy

Wikiverktøy

Forskjell mellom versjoner av «Ingvaldsen (Nils Ingvaldsen (1770–1842) fra Lunner, Hadeland) (etterslekt)»

Navnerom

Sidehandlinger

Revisjonen fra 7. jun. 2017 kl. 13:48

Innhold

Slektsoversikt

Ingvald Nilsen

Johannes Nilsen

Gulbrand Nilsen

Erik Nilsen

Anders Nilsen

Anne Nilsdatter

Anne Nilsdatter

Ingeborg Nilsdatter

Litt om Nils Ingvaldsens foreldre og søsken

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Se også

	Efter at have været elev ved Asker seminarium i aarene 1870–72 fik jeg høsten sidstnævnte aar ansættelse som andenlærer og lærer i musik ved Kristiania blindeintitut. Ved institutet læste jeg i mine fristunder harmonilære og kontrapunkt under Ludv. M. Lindemans veiledning, tog middelskoleeksamen og begyndte at forberede mig til eksamen artium. Høsten 1879 fratraadte jeg min stilling ved institutet for at deltage i det af skolebestyrerne Holan og Qvam arrangerede kursus for realartianere ved Maribogadens skole, og jeg havde saaledes idethele 9 à 10 maaneders undervisning til eksamen. Straks jeg var færdig, var jeg nødt til at søge arbeide og kom paa sagførerkontor. Der dæmrede kanske ogsaa i min sjæl en tanke paa jus. Andeneksamensfagene tog jeg straks fat paa og aflagde prøver i filosofi, zoologi og tysk, læste saa latin og endog græsk med sigte paa at aflægge prøverne efter artiumspensumet, men – jeg er ikke kommet til at optræde i nogen af disse materier. Mine musikalske interesser begyndte stadig at staa mere og mere iveien for læsning. Det faldt mig nemlig adskillig lettere at følge min lyst, da jeg i 1883 fikk en kopipost i kirkedepartementet omtrent samtidig med at jeg fik ansættelse som organist ved Kampens kirke efter da omtrent uafbrudt fra mit 14de aar at have været dels vikarierende dels fast ansat som organist først ved Bryn kirke i Bærum og siden ved Akershus strafanstalt og ved Vestre Akers kirke. Fra 1898 er jeg organist ved Fagerborg kirke, og jeg er fremdeles i kirkedepartementet som assistent. Væsentlig af interesse for havedyrkning tilflyttede jeg i 1888 Østre Bærum. Et par aar senere var jeg en tur i Danmark nærmest for at se mindre haveanlæg og biskjøtsel i forbindelse med disse. I Bærum var jeg medlem af sogneselskabet, blev i 1889 medlem af ligningskommissionen og valgtes høsten samme aar til medlem af skolestyret og var formand i tilsynsudvalget for Lysaker skolekreds indtil høsten 1897, da jeg paa grund af mine forskjellige gjøremaal i byen, bl. a. instruktørvirksomhed, nødtes til at skille mig ved min eiendom og flytte tilbage til Kristiania. I Bærum var jeg med at danne en musikforening, som engang tællede mere end 100 medlemmer. Her optraadte foruden foreningens egne flere af vore mest kjendte kunstnere som fru Elen Gulbranson, fru Ida Basilier Magelssen og Martin Knutzen. Her opførtes stundom kompositioner af Bærumsfolk saaledes f. eks. sang- og pianokompositioner af dr. Elling Holst og her opførtes ogsaa første gang – vinteren 1892–93 – min komposition til Chr. Richardts digt «Fjeld og Dal» for soli, kor og piano. Med koret førstærket med medlemmer af Kristiania musikforenings kor m. fl. blev denne kantate derefter i juni 1893 opført paa Tivoli under tilstelningerne der til fordel for de skadelidte i Værdalen. Foruden denne kantate har jeg skrevet forskjellige sager for blandet kor samt en del mandskvartetter. Til indvielsen af Fagerborg kirke den 22/12 1903 blev det mig overdraget at skrive musiken til den af stiftsprovst Gustav Jensen forfattede kantate. Til julen 1894 har jeg paa Emil Ellingsen & co`s forlag under navnet «Onkel Sigurd» udgivet en illustreret samling barneleker og viser. <ref>Studenterne fra 1880 : biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum, Kristiania : Malling, 1905, s. 98–100</ref>
{{#if:\|– {{{2}}}}}{{#if:\| [[q:{{{side}}}\|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

	Jeg har gått på fru Nielsens skole i Kr.a og tok middelskoleeksamen og artium der. Senere var jeg guvernante i 2 år, et år på Romerike og et år i Ryfylke. Derefter gikk jeg et år på Kr.a handelsgymnasium; men da det var vanskelig å få kontorposter den gang, reiste jeg, efter nogen forgjeves forsøk på å få noget at gjøre, til Amerika, hvor jeg blev i over 4 år. En lærerik tid som jeg er glad for, skjønt jeg kun hadde en beskjeden huspost. Siden jeg kom hjem har jeg hatt kontorpost, nu sist fra 1918 som assistant i Styret for det Industrielle Retsvern. Foruten dette mitt arbeide har jeg hus og have å ta vare på, og en have blir man som bekjent aldri ferdig med, den krever en stor del av min fritid. Ellers er jeg like siden jeg blev voksen vært levende interessert i alt som jeg har trodd kunde gi enforklaring på mine mange spørsmål. I Amerika er der jo rik anledning til å bli kjent med de forskjelligste åndsretninger; de er vel alle representert der, og jeg benyttet mig godt av denne anledning. Og skal jeg si noget om det resultat min søken har bragt, min livsopfatning, så faller denne så temmelig nær sammen med teosofiens lære. Den er for mig absolutt tilfredsstillende i alle henseender.<ref>Studentene fra 1902 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927, Oslo : Grøndahl, 1927, s. 106–107.</ref>
{{#if:\|– {{{2}}}}}{{#if:\| [[q:{{{side}}}\|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

	{{{1}}}
{{#if:\|– {{{2}}}}}{{#if:\| [[q:{{{side}}}\|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

	Sjauer Nils Johannesen , f. 6/2 28 i Fron pr. Drøbak, 1,66, blondt, meget tyndt haar, bl. ø., midd. st., 1 stort ar indv. i h. haand, er 1/3 anh. for tyveri i Kr.a. Detektivchefen, Kr.a.<ref>Polititidende nr. 18, fredag 7. mars 1890.</ref>
{{#if:\|– {{{2}}}}}{{#if:\| [[q:{{{side}}}\|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

Anonym

Søk

Navigasjon

Wikiverktøy

Sideverktøy

Kategorier

Forskjell mellom versjoner av «Ingvaldsen (Nils Ingvaldsen (1770–1842) fra Lunner, Hadeland) (etterslekt)»

Revisjonen fra 7. jun. 2017 kl. 13:48

Innhold

Slektsoversikt

Ingvald Nilsen

Johannes Nilsen

Gulbrand Nilsen

Erik Nilsen

Anders Nilsen

Anne Nilsdatter

Anne Nilsdatter

Ingeborg Nilsdatter

Litt om Nils Ingvaldsens foreldre og søsken

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Se også