Forskjell mellom versjoner av «Henrik Jørgenssønn (Staur)»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Henrik Jørgenssønn (Staur))
 
(9 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
== Henrik Jørgenssønn (Staur) ==
+
'''Henrik Jørgenssønn (Staur)''' – Kjent 1575–1609 – [[Lagmann]] i [[Trondheim]] 1589–1609.
  
Kjent -1575-1609- . [[Lagmann]] i [[Trondheim]] 1589-1609
+
Han blir utnevnt til lagmann i Trondheim 1589,<ref> NRR, III, s. 52&ndash;53.</ref> og omtales som nylig død 22. juni 1609.<ref>NRR 4, side 321</ref> Det er antatt av flere, så også av [[Tore Hermundsson Vigerust]]<ref>[http://www.vigerust.net/adel/setegard_sunnmore.html Tore H. Vigerust: Katalog over adelige hovedgårder og setegårder (1992, ufullstendig)]. Bremsnes: Henrik Jørgensson [kvistet gren] skrev seg til Bremsnes 1578 (NHD 1578 s. 207).</ref> at [[fogden]] Henrik Jørgenssønn på [[Bremsnes]] på [[Nordmøre]] var identisk med den senere lagmannen i Trondheim. Dog foreligger det ingen endelige beviser for dette, skjønt det er nærliggende å tro at det rører seg om en og samme mann. At lagmannen var en [[Staur]] hersker det ingen tvil om, herom taler hans [[segl]] ved hyllingen i 1591 for seg selv.<ref> Akstykker til de norske stændermøders historie I, side 108</ref> Seglet er avbildet i [[Norsk Slektshistorisk Forening]]s publikasjon ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'' s. 222. At lagmannen Henrik Jørgenssønn (Staur) må være en sønn av [[væpner]] [[Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.]], kjent –1525-1560-, og ''ikke'' en sønn av lagmannen [[Jørgen Pederssønn (Staur) d.y.]] –kjent –1565-1589-, fremkommer indirekte av  en sak fra 1592, der lagmannens fire gjenlevende barn nevnes, men ingen av disse het Henrik.<ref>NRR III, side 263</ref> Henrik Jørgenssønn (Staur) må derfor være sønn av d.e. Jørgen Pederssønn.
  
Han blir utnevnt til lagmann i Trondheim 1589 <ref> NRR, III, side 52/53 </ref> , og omtales som nylig død 22. juni 1609 <ref> NRR 4, side 321 </ref> Det er antatt av flere, så også av [[Tore Hermundsson Vigerust]] <ref> [http://www.vigerust.net/adel/setegard_sunnmore.html Tore H. Vigerust: Katalog over adelige hovedgårder og setegårder (1992, ufullstendig): Bremsnes : Henrik Jørgensson [kvistet gren] skrev seg til Bremsnes 1578 (NHD 1578 s. 207). ] </ref> , at [[fogden]] Henrik Jørgenssønn på [[Bremsnes]] på [[Nordmøre]] var identisk med den senere lagmannen i Trondheim. Dog foreligger det ingen endelige beviser for dette, skjønt det er nærliggende å tro at det rører seg om en og samme mann. At lagmannen var en [[Staur]] , hersker det ingen tvil om, herom taler hans [[segl]] ved hyllingen i 1591 for seg selv <ref> Akstykker til de norske stændermøders historie I,side 108 </ref> . Seglet er avbildet i [[Norsk slektshitorisk forening]]`s publikasjon Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 <ref> side 222 </ref> At lagmannen Henrik Jørgenssønn (Staur) må være en sønn av [[væpner]] [[Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.]] , kjent –1525-1560-, og ''ikke'' en sønn av lagmannen [[Jørgen Pederssønn (Staur) d.y.]] –kjent –1565-1589-, fremkommer indirekte av  en sak fra 1592, der lagmannens fire gjenlevende barn nevnes, men ingen av disse het Henrik <ref> NRR III, side 263 </ref> . Henrik Jørgenssønn (Staur) må derfor være sønn av d.e. Jørgen Pederssønn
+
Fogden Henrik Jørgenssønn fikk brev i 1575 på stiftens to gårder Bremsnes (4 spann) og [[Folland]] (5 spann) på [[Averøya]] avgiftsfritt.<ref>NRR II, side 46</ref> Av teksten fremkommer det at denne forleningen skyldes Henrik Jørgenssøns deltagelse under krigen mot Sverige (1563-1570): «Disse efter. Knegte, som have ladet dem bruge udi forleden Feide, fik K. Mal Breve paa efterne Gaarde, kvit og fri uden afgift, at have, nyde, bruge og beholde, ad gratiam. Dog skulle de vær K. Maj og Riget huld og troe.» Med andre ord fikk Henrik Jørgenssønn disse to gårdene for sin innsats i krigen mot svenskene og ikke ved en utnevnelse til fogd. Hvorvidt han allerede var fogd på Nordmøre i 1575, vet vi ikke, dog ser vi under at han i det minste var fogd der i 1577. De egentlige krigshandlinger med svenskene i Midt-Norge (Trøndelag, Nord-Møre, Romsdal), foregikk i begynnelsen av mai 1564, både til sjøs (ved [[Agdenes]]) og til lands (Nord-Møre og Trøndelag).<ref>Se for øvrig Daae, L. ''Krigen Nordenfjelds 1564'', 1872, s. 28&ndash;30.</ref> Det er nærliggende å tro at det er i disse krigshandlingene som Henrik Jørgenssønn deltok, og som han nå i 1575 ble belønnet for. Han nevnes som fogd på Nord-Møre i 1578.<ref>NHD 1578, side 170</ref> Av den samme saken fremkommer det at han før 1576 hadde kjøpt et skip av en Jon Ellitz, og at saken om betaling hadde vært oppe i Bergen i 1576. Han omtales som fogd nok en gang i 1578,<ref>NHD 1578, s. 205.</ref> og der det omtales en dom fra [[fylkestinget]] [[Thingvold]] fra 1577, og der det fremgår klart at Henrik Jørgenssønn da også opptrådte som fogd. Han kalles ''erlig og velbyrdig'' Henrik Jørgenssønn til Bremsnes, fogd. Senere samme år representerte han [[Audun Torsteinssønn]] i [[Aspa]] i en sak for [[herredagen]] i Trondheim.<ref>NHD 1578, s. 207</ref> I 1581 ble det stilt spørsmålstegn ved hvorfor han hadde gårdene Bremsnes og Folland i forlening.<ref>NRR II, s. 410. Hele denne innførselen i NRR II side 410 er noe merkelig: Det stilles spørsmål med hvorfor en del navngitte personer satt på gårder i Midt-Norge uten å betale leding mv. For Henrik Jørgenssønns del fremgår det som vi så av innførselen i 1575 at han fikk sine to gårder etter krigsinnsatsen i årene 1563&ndash;1570 Hvorfor det så ble stilt spørsmålstegn med dette bare 6 år senere, er uforståelig. Flere av de andre personene som nevnes i samme kategori i 1581, fikk beviselig også sine respektive forleninger etter krigsinnsatsen i årene 1563&ndash;1570, og er omtalt i 1573 (NRR II, side 71), der flere personer fra Selbu, Holtålen og andre steder mottar forleninger etter krigsinnsatsen. Hvorfor det nå, få år etter blir stilt spørsmålstegn ved dette, er merkelig. En skulle nesten tro at originaldokumentene for dette for en tid var bortkommet, og at bakgrunnen for at disse personene satt med frie gårder var gått i glemselen...</ref>
  
Fogden Henrik Jørgenssønn fikk brev i 1575 stigtens to gårder Bremsnes (4 spann) og [[Folland]] (5 spann) på [[Averøya]] avgiftsfritt. <ref> NRR II, side 46 </ref> Av teksten fremkommer det at denne forleningen skyldes Henrik Jørgenssøns deltagelse under krigen mot Sverige (1563-1570): ”Disse efter. Knegte, som have ladet dem bruge udi forleden Feide, fik K. Mal Breve paa efterne Gaarde, kvit og fri uden afgift, at have, nyde, bruge og beholde, ad gratiam. Dog skulle de vær K. Maj og Riget huld og troe.” Med andre ord fikk Henrik Jørgenssønn disse to gårdene for sin innsats i krigen mot svenskene og ikke ved en utnevnelse til fogd. Hvorvidt han allerede var fogd på Nordmøre i 1575, vet vi ikke, dog ser vi under at han i det minste var fogd der i 1577. De egentlige krigshandlinger med svenskene i Midt-Norge (Trøndelag, Nord-Møre, Romsdal), foregikk i begynnelsen av mai 1564, både til sjøs (ved [[Agdenes]] ) og til lands (Nord-Møre og Trøndelag) <ref> Se for øvrig: L. Daae: Krigen Nordenfjelds 1564 (1872), side 28-30 </ref>. Det er nærliggende å tro at det er i disse krigshandlingene som Henrik Jørgenssønn deltok, og som han nå i 1575 ble belønnet for. Han nevnes som fogd på Nord-Møre i 1578 <ref> NHD 1578, side 170 </ref> . Av den samme saken, fremkommer det at han før 1576 hadde kjøpt et skip av en Jon Ellitz, og at saken om betaling hadde vært oppe i Bergen i 1576. Han omtales som fogd nok en gang i 1578 <ref> NHD 1578, side 205 </ref> , og der det omtales en dom fra [[fylkestinget]] på [[Thingvold]] fra 1577, og der det fremgår klart at Henrik Jørgenssønn da også opptrådte som fogd. Han kalles ''erlig og velbyrdig'' Henrik Jørgenssønn til Bremsnes, fogd. Senere samme år representerte han [[Audun Torsteinssønn]] i [[Aspa]] i en sak for [[herredagen]] i Trondheim <ref> NHD 1578, side 207 </ref>  I 1581, ble det stilt spørsmålstegn ved hvorfor han hadde gårdene Bremsnes og Folland i forlening <ref> NRR II, side 410 </ref> <ref> Hele denne innførselen i NRR II, side 410,er noe merkelig: Det stilles spørsmål med hvorfor en del navngitte personer satt på gårder i Midt-Norge uten å betale leding mv. For Henrik Jørgenssønns del fremgår det som vi så av innførselen i 1575 at han fikk sine to gårder etter krigsinnsatsen i årene 1563-1570 Hvorfor det så ble stilt spørsmålstegn med dette bare 6 år senere, er uforståelig. Flere av de andre personene som nevnes i samme kategori i 1581, fikk beviselig også sine respektive forleninger etter krigsinnsatsen i årene 1563-1570, og er omtalt i 1573 (NRR II, side 71), der flere personer fra Selbu, Holtålen og andre steder mottar forleninger etter krigsinnsatsen. Hvorfor det nå, få år etter blir stilt spørsmålstegn ved dette, er merkelig. En skulle nesten tro at originaldokumentene for dette for en tid var bortkommet, og at bakgrunnen for at disse personene satt med frie gårder var gått i glemselen…</ref>
+
Det kan og være samme person, Henrik Jørgenssønn, som i Herredagen 1585 opptrer vegne av presten Hr. [[Haakon Lauritssønn]] om en tvist om retten til kallet i [[Tromsø]] [[prestegjeld]]. Her legger Henrik Jørgenssønn frem en [[geistlig]] [[kapitteldom]] fra 1583, og som hadde avsagt dom i den samme saken. Henrik Jørgenssønn kalles her for [[beskjeden mann]], [[borger]] av Trondheim. Henrik Jørgenssønn (Staur) blir utnevnt til lagmann i Trondheim i 1589.<ref>NRR III, side 52/53</ref> Han nevnes og i 1595 da han fikk utlagt en gård som ble avglemt ved utnevnelsen.<ref>NRR III s. 171</ref> I 1597 blir han også utnevnt til lagmann i [[Jemtland]] i tillegg til lagmannsembetet i Trondheim.<ref>NRR III side 522</ref> Han nevnes i Herredagen i Bergen i 1599 som meddommer i nær sagt hver eneste sak.<ref>NHD 1599, s. 3&ndash;215</ref>
  
Det kan og være samme person, Henrik Jørgenssønn, som i Herredagen 1585, opptrer på vegne av presten Hr. [[Haakon Lauritssønn]] om en tvist om retten til kallet i [[Tromsø]] [[prestegjeld]]. Her legger Henrik Jørgenssønn frem en [[geistlig]] [[kapitteldom]] fra 1583, og som hadde avsagt dom i den samme saken. Henrik Jørgenssønn kalles her for [[beskjeden mann]], [[borger]] av Trondheim. Henrik Jørgenssønn (Staur) blir utnevnt til lagmann i Trondheim i 1589 <ref> NRR, III, side 52/53 </ref>. Han nevnes og i 1595, da han fikk utlagt en gård som ble avglemt ved utnevnelsen <ref> NRR, III, side 171 </ref> . I 1597, blir han også utnevnt til lagmann i [[Jemtland]] i tillegg til lagmannsembetet i Trondheim  <ref> NRR III, side 522 </ref> Han nevnes i Herredagen i Bergen i 1599 som meddommer, i nær sagt hver eneste sak <ref> NHD 1599, side 3-215 </ref> .
+
Noen av disse sakene/dommene er  viktige i forhold til vurderingen av  Henrik Jørgenssøns slektsforhold. Han skal etter sigende altså være en sønn av Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. og [[Margrete Christoffersdatter (Tronds)]], men det er flere forhold som taler i mot dette. For det første sies det i [[DAA]] at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. i 1561 var gift med [[Bodil Pallesdatter Splid]].<ref> DAA 1892, s. 133</ref> Jørgen og Margretes datter, [[Bodil Jørgensdatter]], kan slikt sett gjerne være oppkalt etter Bodil Pallesdatter, men giftemålet mellom Jørgen og Margrete må naturlig nok være inngått etter 1561, men før 1565, da Margrete dette året giftet seg med Amund Lassessønn (Dall).<ref>Lars Løberg: "En sosio-demografisk krise &ndash; slekten Dall i fire generasjoner", [[NST]] b. 36 (1997), s. 150.</ref> Vi så over at Henrik Jørgenssønn nevnes i 1575, og at han muligens da allerede var fogd på Nordmøre. At han også deltok i krigshandlingene 1563-1570, gjør at han ''umulig'' kan være født så sent som 1561&ndash;1565. Av dette alene følger det at Margrete ikke kan ha vært fogdens mor. Men, vi har ingen egentlige avgjørende bevis for at Jørgen fra 1575&ndash;1578 er lik den senere lagmannen. Fogden og lagmannen kan godt ha vært to forskjellige personer, men dersom den siste skulle være Margrete og Jørgen sin sønn, var han bare om lag 24&ndash;27 år da han ble utnevnt som lagmann i 1589 (forutsetter fødsel 1561-1565). En utnevnelse til lagmann i så ung alder har vel neppe vært mulig. Et annet moment, og som taler imot at Henrik Jørgenssønn (Staur) skulle være Margrete Christoffersdatter (Tronds) sin sønn, er arvesaken fra 1604,<ref>NHD 1604, side 20f</ref> der [[Hans Jørgenssønn]] på [[Onarheim]] på sin kone Bodil Jørgensdatters vegne reiser sak mot [[Christoffer Amundssønn Dall]] om noe jordegods som var fallen etter deres moder Margrete Christoffersdatter (Tronds). I denne saken ''er ikke'' Henrik Jørgenssønn (Staur) part, og det er noe merkelig, dersom han skulle være Margretes sønn. Henrik Jørgenssønn (Staur) er som kjent stadig i live ved dette tilfellet, og døde først i 1609. Dessuten hadde arvesaken mellom Bodil Jørgensdatter og hennes halvbror, Christoffer Amundssønn Dall, allerede vært oppe ved Bergen rådstue den 14. august 1602 (refereres i saken). Det er vel lite trolig at Henrik som arving skulle la denne saken gå fra seg. At Bodil Jørgensdatter var Margretes datter fremkommer klart i en sak fra 1649.<ref>Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a</ref>
  
Noen av disse sakene/dommene er  viktige i forhold til vurderingen av  Henrik Jørgenssøns slektsforhold. Han skal etter sigende altså være en sønn av Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. og [[Margrete Christoffersdtr (Tronds)]], men det er flere forhold som taler i mot dette. For det første sies det i [[DAA]] at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. i 1561 var gift med [[Bodil Pallesdtr Splid]]  <ref> DAA 1892, side 133 </ref> . Jørgen og Margretes datter, [[Bodil Jørgensdtr]] , kan slikt sett gjerne være oppkalt etter Bodil Pallesdtr, men giftemålet mellom Jørgen og Margrete naturlig nok være inngått etter 1561, men før 1565, da Margrete dette året giftet seg med Amund Lassessønn (Dall) <ref> Lars Løberg: "En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner" NST 1997, side 150 </ref> Vi så over at Henrik Jørgenssønn nevnes i 1575, og at han muligens da allerede var fogd på Nordmøre. At han også deltok i krigshandlingene 1563-1570, gjør at han ''umulig'' kan være født så sent som 1561-1565. Av dette alene følger det at Margrete ikke kan ha vært fogdens mor. Men, vi har ingen egentlige avgjørende bevis for at Jørgen fra 1575-1578 er lik den senere lagmannen. Fogden og lagmannen kan godt ha vært to forskjellige personer, men dersom den siste skulle være Margrete og Jørgen sin sønn, var han bare om lag 24-27 år da han ble utnevnt som lagmann i 1589 (forutsetter fødsel 1561-1565). En utnevnelse til lagmann i så ung alder har vel neppe vært mulig. Et annet moment, og som taler imot at Henrik Jørgenssønn (Staur) skulle være Margrete Christoffersdtr(Tronds) sin sønn, er arvesaken fra 1604  <ref> NHD 1604, side 20f </ref> , der [[Hans Jørgenssønn]] på [[Onarheim]] på sin kones vegne, Bodil Jørgensdtr, reiser sak mot [[Christoffer Amundssønn Dall]] om noe jordegods som var fallen etter deres moder Margrete Christoffersdtr(Tronds). I denne saken ''er ikke'' Henrik Jørgenssønn (Staur) part, og det er noe merkelig, dersom han skulle være Margretes sønn. (..Henrik Jørgenssønn (Staur) er som kjent stadig i live ved dette tilfellet, og døde først i 1609, dessuten hadde arvesaken mellom Bodil Jørgensdtr og hennes halvbror, Christoffer Amundssønn Dall, allerede vært oppe ved Bergen rådstue den 14. august 1602 (refereres i saken). Det er vel lite trolig at Henrik som arving skulle la denne saken gå fra seg..At Bodil Jørgensdtr var Margretes datter, fremkommer klart i en sak fra 1649 <ref> Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a </ref> .
+
I en publikasjon fra mai 2012 argumenteres det for ''hvorfor'' Henrik Jørgenssønn (Staur) ikke kan være Margretes sønn, og han derfor etter konklusjonen som fremkommer i denne publikasjonen, ekskluderes som en sønn av Margrete Christoffersdatter (Tronds).<ref>[http://www.wangensteen.net/diverse/setsaas.pdf Johan Marius Setsaas: Nye funn og betraktninger rundt Margrete Christoffersdtr (Tronds) til nå aksepterte sønn, Henrik Jørgenssønn (Staur)] </ref>
  
I en publikasjon fra mai 2012 argumenteres det for ''hvorfor'' Henrik Jørgenssønn (Staur)ikke kan være Margretes sønn, og han må derfor etter konklusjonen som fremkommer i denne publikasjonen, ekskluderes som en sønn av Margrete Christoffersdtr (Tronds) <ref> [http://www.wangensteen.net/diverse/setsaas.pdf Johan Marius Setsaas: Nye funn og betraktninger rundt Margrete Christoffersdtr (Tronds) til nå aksepterte sønn, Henrik Jørgenssønn (Staur)]  </ref>
+
Henrik Jørgenssønn (Staur) skal ha vært gift med [[Adelus Andersdtr Benkestokk]] Den eneste kilden til dette ekteskapet, er likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) fra 1685.<ref>[http://www.vigerust.net/adel/likpreken_staur1685.html Likpreken etter Maren Jørgensdtr (Staur)].</ref> Troverdigheten rundt opplysningene i denne likprekenen er debattert av [[Tore Hermundsson Vigerust]] i den såkalte [[Benkestokk-seminaret (rapport)|Benkestokk-rapporten]] <ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/5504a8600459dcce63a0f44fc3c6d6ae#&struct=DIV8 Tore H. Vigerust: Benkestokk-rapporten (1999)] s. 9.</ref>
 
 
Henrik Jørgenssønn (Staur) skal ha vært gift med [[Adelus Andersdtr Benkestokk]] Den eneste kilden til dette ekteskapet, er likpreken etter Maren Jørgensdtr (Staur) fra 1685 <ref> [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_staur1685.html Likpreken etter Maren Jørgensdtr (Staur) ] </ref>Troverdigheten rundt opplysningene i denne likprekenen er debattert av [[Tore Hermundsson Vigerust]] i den sk. [[Benkestokk-rapporten]] <ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/5504a8600459dcce63a0f44fc3c6d6ae#&struct=DIV8 Tore H. Vigerust: Benkestokk rapporten (1999) side 9] </ref>
 
  
 
Henrik Jørgenssønn (Staur) og (?) Adelus Andersdtr Benkestokk hadde følgende barn:
 
Henrik Jørgenssønn (Staur) og (?) Adelus Andersdtr Benkestokk hadde følgende barn:
 
+
# [[Axel Henrikssønn (Staur)]]
1. [[Axel Henrikssønn (Staur)]]
+
# [[Henrik Henrikssønn (Staur)]]
 
+
# [[Jørgen Henrikssønn (Staur)]]
2. [[Henrik Henrikssønn (Staur)]]
 
 
 
3. [[Jørgen Henrikssønn (Staur)]]
 
 
 
 
 
 
 
----
 
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 
+
{{referanser}}
<references/>
 
 
 
 
 
----
 
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
 +
* Brodahl, Joh. E. Litt om adelsslegtene Staur, Schønnebøl og Munchegaard i Nordland (1915).
 +
* [[Lars Løberg|Løberg, Lars]]. "En sosio-demografisk krise &ndash; slekten Dall i fire generasjoner", [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] (36), 1997, s. 143&ndash;157.
 +
* Samlinger til det norske folks sprog og historie V, s. 282&ndash;288 (1835).
 +
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore H.]] ''[[Benkestokk-seminaret (rapport)|Benkestokk-rapporten]]'', 1999.
  
Lars Løberg: "En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner" [[NST]] 1997
+
{{DEFAULTSORT:Staur, Henrik Jørgenssønn}}
 
 
Tore H. Vigerust: Benkestokk-rapporten (1999)
 
 
 
Samlinger til det norske folks sprog og historie V, side 282-288 (1835)
 
 
 
Joh. E. Brodahl: Litt om adelsslegtene Staur, Schønnebøl og Munchegaard i Nordland (1915)
 
 
 
  
----
+
[[Kategori:Biografier]]
--J.M.Setsaas 28. sep 2012 kl. 23:38 (CEST)
 

Nåværende revisjon fra 20. okt. 2015 kl. 22:48

Henrik Jørgenssønn (Staur) – Kjent 1575–1609 – Lagmann i Trondheim 1589–1609.

Han blir utnevnt til lagmann i Trondheim 1589,[1] og omtales som nylig død 22. juni 1609.[2] Det er antatt av flere, så også av Tore Hermundsson Vigerust[3] at fogden Henrik Jørgenssønn på BremsnesNordmøre var identisk med den senere lagmannen i Trondheim. Dog foreligger det ingen endelige beviser for dette, skjønt det er nærliggende å tro at det rører seg om en og samme mann. At lagmannen var en Staur hersker det ingen tvil om, herom taler hans segl ved hyllingen i 1591 for seg selv.[4] Seglet er avbildet i Norsk Slektshistorisk Forenings publikasjon Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s. 222. At lagmannen Henrik Jørgenssønn (Staur) må være en sønn av væpner Jørgen Pederssønn (Staur) d.e., kjent –1525-1560-, og ikke en sønn av lagmannen Jørgen Pederssønn (Staur) d.y. –kjent –1565-1589-, fremkommer indirekte av en sak fra 1592, der lagmannens fire gjenlevende barn nevnes, men ingen av disse het Henrik.[5] Henrik Jørgenssønn (Staur) må derfor være sønn av d.e. Jørgen Pederssønn.

Fogden Henrik Jørgenssønn fikk brev i 1575 på stiftens to gårder Bremsnes (4 spann) og Folland (5 spann) på Averøya avgiftsfritt.[6] Av teksten fremkommer det at denne forleningen skyldes Henrik Jørgenssøns deltagelse under krigen mot Sverige (1563-1570): «Disse efter. Knegte, som have ladet dem bruge udi forleden Feide, fik K. Mal Breve paa efterne Gaarde, kvit og fri uden afgift, at have, nyde, bruge og beholde, ad gratiam. Dog skulle de vær K. Maj og Riget huld og troe.» Med andre ord fikk Henrik Jørgenssønn disse to gårdene for sin innsats i krigen mot svenskene og ikke ved en utnevnelse til fogd. Hvorvidt han allerede var fogd på Nordmøre i 1575, vet vi ikke, dog ser vi under at han i det minste var fogd der i 1577. De egentlige krigshandlinger med svenskene i Midt-Norge (Trøndelag, Nord-Møre, Romsdal), foregikk i begynnelsen av mai 1564, både til sjøs (ved Agdenes) og til lands (Nord-Møre og Trøndelag).[7] Det er nærliggende å tro at det er i disse krigshandlingene som Henrik Jørgenssønn deltok, og som han nå i 1575 ble belønnet for. Han nevnes som fogd på Nord-Møre i 1578.[8] Av den samme saken fremkommer det at han før 1576 hadde kjøpt et skip av en Jon Ellitz, og at saken om betaling hadde vært oppe i Bergen i 1576. Han omtales som fogd nok en gang i 1578,[9] og der det omtales en dom fra fylkestingetThingvold fra 1577, og der det fremgår klart at Henrik Jørgenssønn da også opptrådte som fogd. Han kalles erlig og velbyrdig Henrik Jørgenssønn til Bremsnes, fogd. Senere samme år representerte han Audun Torsteinssønn i Aspa i en sak for herredagen i Trondheim.[10] I 1581 ble det stilt spørsmålstegn ved hvorfor han hadde gårdene Bremsnes og Folland i forlening.[11]

Det kan og være samme person, Henrik Jørgenssønn, som i Herredagen 1585 opptrer på vegne av presten Hr. Haakon Lauritssønn om en tvist om retten til kallet i Tromsø prestegjeld. Her legger Henrik Jørgenssønn frem en geistlig kapitteldom fra 1583, og som hadde avsagt dom i den samme saken. Henrik Jørgenssønn kalles her for beskjeden mann, borger av Trondheim. Henrik Jørgenssønn (Staur) blir utnevnt til lagmann i Trondheim i 1589.[12] Han nevnes og i 1595 da han fikk utlagt en gård som ble avglemt ved utnevnelsen.[13] I 1597 blir han også utnevnt til lagmann i Jemtland i tillegg til lagmannsembetet i Trondheim.[14] Han nevnes i Herredagen i Bergen i 1599 som meddommer i nær sagt hver eneste sak.[15]

Noen av disse sakene/dommene er viktige i forhold til vurderingen av Henrik Jørgenssøns slektsforhold. Han skal etter sigende altså være en sønn av Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. og Margrete Christoffersdatter (Tronds), men det er flere forhold som taler i mot dette. For det første sies det i DAA at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. i 1561 var gift med Bodil Pallesdatter Splid.[16] Jørgen og Margretes datter, Bodil Jørgensdatter, kan slikt sett gjerne være oppkalt etter Bodil Pallesdatter, men giftemålet mellom Jørgen og Margrete må naturlig nok være inngått etter 1561, men før 1565, da Margrete dette året giftet seg med Amund Lassessønn (Dall).[17] Vi så over at Henrik Jørgenssønn nevnes i 1575, og at han muligens da allerede var fogd på Nordmøre. At han også deltok i krigshandlingene 1563-1570, gjør at han umulig kan være født så sent som 1561–1565. Av dette alene følger det at Margrete ikke kan ha vært fogdens mor. Men, vi har ingen egentlige avgjørende bevis for at Jørgen fra 1575–1578 er lik den senere lagmannen. Fogden og lagmannen kan godt ha vært to forskjellige personer, men dersom den siste skulle være Margrete og Jørgen sin sønn, var han bare om lag 24–27 år da han ble utnevnt som lagmann i 1589 (forutsetter fødsel 1561-1565). En utnevnelse til lagmann i så ung alder har vel neppe vært mulig. Et annet moment, og som taler imot at Henrik Jørgenssønn (Staur) skulle være Margrete Christoffersdatter (Tronds) sin sønn, er arvesaken fra 1604,[18] der Hans JørgenssønnOnarheim på sin kone Bodil Jørgensdatters vegne reiser sak mot Christoffer Amundssønn Dall om noe jordegods som var fallen etter deres moder Margrete Christoffersdatter (Tronds). I denne saken er ikke Henrik Jørgenssønn (Staur) part, og det er noe merkelig, dersom han skulle være Margretes sønn. Henrik Jørgenssønn (Staur) er som kjent stadig i live ved dette tilfellet, og døde først i 1609. Dessuten hadde arvesaken mellom Bodil Jørgensdatter og hennes halvbror, Christoffer Amundssønn Dall, allerede vært oppe ved Bergen rådstue den 14. august 1602 (refereres i saken). Det er vel lite trolig at Henrik som arving skulle la denne saken gå fra seg. At Bodil Jørgensdatter var Margretes datter fremkommer klart i en sak fra 1649.[19]

I en publikasjon fra mai 2012 argumenteres det for hvorfor Henrik Jørgenssønn (Staur) ikke kan være Margretes sønn, og han må derfor etter konklusjonen som fremkommer i denne publikasjonen, ekskluderes som en sønn av Margrete Christoffersdatter (Tronds).[20]

Henrik Jørgenssønn (Staur) skal ha vært gift med Adelus Andersdtr Benkestokk Den eneste kilden til dette ekteskapet, er likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) fra 1685.[21] Troverdigheten rundt opplysningene i denne likprekenen er debattert av Tore Hermundsson Vigerust i den såkalte Benkestokk-rapporten [22]

Henrik Jørgenssønn (Staur) og (?) Adelus Andersdtr Benkestokk hadde følgende barn:

  1. Axel Henrikssønn (Staur)
  2. Henrik Henrikssønn (Staur)
  3. Jørgen Henrikssønn (Staur)

Referanser

  1. NRR, III, s. 52–53.
  2. NRR 4, side 321
  3. Tore H. Vigerust: Katalog over adelige hovedgårder og setegårder (1992, ufullstendig). Bremsnes: Henrik Jørgensson [kvistet gren] skrev seg til Bremsnes 1578 (NHD 1578 s. 207).
  4. Akstykker til de norske stændermøders historie I, side 108
  5. NRR III, side 263
  6. NRR II, side 46
  7. Se for øvrig Daae, L. Krigen Nordenfjelds 1564, 1872, s. 28–30.
  8. NHD 1578, side 170
  9. NHD 1578, s. 205.
  10. NHD 1578, s. 207
  11. NRR II, s. 410. Hele denne innførselen i NRR II side 410 er noe merkelig: Det stilles spørsmål med hvorfor en del navngitte personer satt på gårder i Midt-Norge uten å betale leding mv. For Henrik Jørgenssønns del fremgår det som vi så av innførselen i 1575 at han fikk sine to gårder etter krigsinnsatsen i årene 1563–1570 Hvorfor det så ble stilt spørsmålstegn med dette bare 6 år senere, er uforståelig. Flere av de andre personene som nevnes i samme kategori i 1581, fikk beviselig også sine respektive forleninger etter krigsinnsatsen i årene 1563–1570, og er omtalt i 1573 (NRR II, side 71), der flere personer fra Selbu, Holtålen og andre steder mottar forleninger etter krigsinnsatsen. Hvorfor det nå, få år etter blir stilt spørsmålstegn ved dette, er merkelig. En skulle nesten tro at originaldokumentene for dette for en tid var bortkommet, og at bakgrunnen for at disse personene satt med frie gårder var gått i glemselen...
  12. NRR III, side 52/53
  13. NRR III s. 171
  14. NRR III side 522
  15. NHD 1599, s. 3–215
  16. DAA 1892, s. 133
  17. Lars Løberg: "En sosio-demografisk krise – slekten Dall i fire generasjoner", NST b. 36 (1997), s. 150.
  18. NHD 1604, side 20f
  19. Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a
  20. Johan Marius Setsaas: Nye funn og betraktninger rundt Margrete Christoffersdtr (Tronds) til nå aksepterte sønn, Henrik Jørgenssønn (Staur)
  21. Likpreken etter Maren Jørgensdtr (Staur).
  22. Tore H. Vigerust: Benkestokk-rapporten (1999) s. 9.

Litteratur

  • Brodahl, Joh. E. Litt om adelsslegtene Staur, Schønnebøl og Munchegaard i Nordland (1915).
  • Løberg, Lars. "En sosio-demografisk krise – slekten Dall i fire generasjoner", NST (36), 1997, s. 143–157.
  • Samlinger til det norske folks sprog og historie V, s. 282–288 (1835).
  • Vigerust, Tore H. Benkestokk-rapporten, 1999.