Forskjell mellom versjoner av «Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)»
m (→‎Omtaler og anmeldelser)
 
(16 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
−
[[Bilde:Han_far_(bokomslag).jpg|thumb|300px|Omslaget til boken ''Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres'' av Kjell T. Lund, 1997.]]
+
{{Infoboks litteratur
 +
| bilde = Han_far_(bokomslag).jpg
 +
| bildetekst =
 +
| tittel = ''Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres''
 +
| forfatter(e) = Kjell Tærud Lund
 +
| bidragsyter = Anders Frøholm
 +
| redaktør(er) =
 +
| redaksjonsmedlem(mer) =
 +
| utgiver = Vang Historielag
 +
| utgivelsessted = Vang i Valdres
 +
| årstall = 1997
 +
| sideantall = 406
 +
| format =
 +
| innbinding =
 +
| språk = Norsk (bokmål – ordlisten på nynorsk)
 +
| noter = En ordliste over diverse uttrykk i boken er inkludert.
 +
| id =
 +
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/BIBSYS:default_scope:BIBSYS_ILS71507745080002201 Oria]
 +
| digitalt tilgjengelig = [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908000 Bokhylla]<br>[http://old.genealogi.no/kilder/biografier/vang_i_valdres/index.htm Genealogi.no]
 +
}}
 
Boken '''Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres''' av [[Kjell Tærud Lund]] (1919&ndash;2009) kom ut i 1997 etter bearbeidelse av statsarkivar Anders Frøholm og ble utgitt av Vang Historielag. Boken gir en biografisk fremstilling av prestene i Vang i Valdres fra 1300-tallet til 1994. Lund var selv prest i Vang fra 1969 til 1982.
 
Boken '''Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres''' av [[Kjell Tærud Lund]] (1919&ndash;2009) kom ut i 1997 etter bearbeidelse av statsarkivar Anders Frøholm og ble utgitt av Vang Historielag. Boken gir en biografisk fremstilling av prestene i Vang i Valdres fra 1300-tallet til 1994. Lund var selv prest i Vang fra 1969 til 1982.
  
Linje 13: Linje 32:
 
| Forord
 
| Forord
 
|
 
|
−
| 7
+
| style="text-align: right;" | 7
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Innhold
 
| Innhold
 
|
 
|
−
| 9
+
| style="text-align: right;" | 9
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| De aller første prester, 1300-tallet til 1537
 
| De aller første prester, 1300-tallet til 1537
 
|
 
|
−
| 11
+
| style="text-align: right;" | 11
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Nils Olufsen ca. 1537
 
| Nils Olufsen ca. 1537
 
| Den første lutherske prest
 
| Den første lutherske prest
−
| 14
+
| style="text-align: right;" | 14
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Prest i Valdres eller på Hedmark (Jon Narvesen)
 
| Prest i Valdres eller på Hedmark (Jon Narvesen)
 
|
 
|
−
| 15
+
| style="text-align: right;" | 15
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Jacob Christensen 1571&ndash;ca. 1598
 
| Jacob Christensen 1571&ndash;ca. 1598
 
| Prest i to bispers tid
 
| Prest i to bispers tid
−
| 17
+
| style="text-align: right;" | 17
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| "Hr. Hans, Hr. Nils og Hr. Jacob"
 
| "Hr. Hans, Hr. Nils og Hr. Jacob"
 
|
 
|
−
| 19
+
| style="text-align: right;" | 19
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Jens Andersen ca. 1598&ndash;ca.1607
 
| Jens Andersen ca. 1598&ndash;ca.1607
 
| Prest i Vang eller Slidre
 
| Prest i Vang eller Slidre
−
| 20
+
| style="text-align: right;" | 20
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Jens Michelsen ca. 1607&ndash;ca. 1622
 
| Jens Michelsen ca. 1607&ndash;ca. 1622
 
| Stavangerpresten
 
| Stavangerpresten
−
| 22
+
| style="text-align: right;" | 22
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Thue Avesøn (Auchesen) Bare ca.1622&ndash;1672
 
| Thue Avesøn (Auchesen) Bare ca.1622&ndash;1672
 
| Presten som var lengst her og fikk malt altertavlen i Vangskyrkja
 
| Presten som var lengst her og fikk malt altertavlen i Vangskyrkja
−
| 25
+
| style="text-align: right;" | 25
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Jørgen Jacobsen Grell 1672&ndash;1681
 
| Jørgen Jacobsen Grell 1672&ndash;1681
 
| Presten med hestekløven fra St. Tomaskyrkja
 
| Presten med hestekløven fra St. Tomaskyrkja
−
| 40
+
| style="text-align: right;" | 40
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Ove Ovesen 1682&ndash;1714
 
| Ove Ovesen 1682&ndash;1714
 
| Den mektige stamfar
 
| Den mektige stamfar
−
| 49
+
| style="text-align: right;" | 49
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Frederik Jørgensen Paj 1715
 
| Frederik Jørgensen Paj 1715
 
| Prest i Vang bare noen dager
 
| Prest i Vang bare noen dager
−
| 61
+
| style="text-align: right;" | 61
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Peder Jeppesen Hegelund 1715&ndash;1729
 
| Peder Jeppesen Hegelund 1715&ndash;1729
 
| Dansk prest med to norske prestebarn
 
| Dansk prest med to norske prestebarn
−
| 65
+
| style="text-align: right;" | 65
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Daniel Severin Poscholan 1729&ndash;1734
 
| Daniel Severin Poscholan 1729&ndash;1734
 
| Presten som forsvant
 
| Presten som forsvant
−
| 70
+
| style="text-align: right;" | 70
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Jens Christophersen Kraft 1735&ndash;1741
 
| Jens Christophersen Kraft 1735&ndash;1741
 
| Kirkeeieren og kallsbok-forfatteren
 
| Kirkeeieren og kallsbok-forfatteren
−
| 79
+
| style="text-align: right;" | 79
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Andreas Schougaard 1741
 
| Andreas Schougaard 1741
 
| Han rakk ikke fram til Vang
 
| Han rakk ikke fram til Vang
−
| 89
+
| style="text-align: right;" |  89
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Lars Christensen Lund 1741&ndash;1742
 
| Lars Christensen Lund 1741&ndash;1742
 
| St. Tomaskirkens redningsmann
 
| St. Tomaskirkens redningsmann
−
| 91
+
| style="text-align: right;" | 91
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Isaach Wilhelm Castberg 1743&ndash;1765
 
| Isaach Wilhelm Castberg 1743&ndash;1765
 
| Han var med på å berge øye stavkirke
 
| Han var med på å berge øye stavkirke
−
| 96
+
| style="text-align: right;" | 96
 
| [[Castberg (slekt)|Castberg]]
 
| [[Castberg (slekt)|Castberg]]
 
|-
 
|-
 
| Eric Ancher 1766&ndash;1773
 
| Eric Ancher 1766&ndash;1773
 
| Vangsprest av beste ætt. En lovende karriere som endte tragisk
 
| Vangsprest av beste ætt. En lovende karriere som endte tragisk
−
| 109
+
| style="text-align: right;" | 109
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Lauritz (Lars) Haaning 1774&ndash;1776
 
| Lauritz (Lars) Haaning 1774&ndash;1776
 
| Avsatt fra Nesodden, men tatt til nåde
 
| Avsatt fra Nesodden, men tatt til nåde
−
| 116
+
| style="text-align: right;" | 116
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Jacob Jacobsen Thode 1776&ndash;1785
 
| Jacob Jacobsen Thode 1776&ndash;1785
 
| Han som byttet seg til Vang presteembete
 
| Han som byttet seg til Vang presteembete
−
| 125
+
| style="text-align: right;" | 125
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Hartvig Irgens 1786
 
| Hartvig Irgens 1786
 
| Han som døde på vegen hjem fra besøk i Vang prestegård
 
| Han som døde på vegen hjem fra besøk i Vang prestegård
−
| 133
+
| style="text-align: right;" | 133
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Mads Stoud 1786&ndash;1792
 
| Mads Stoud 1786&ndash;1792
 
| 'Stut[en]' og 'Stuta'
 
| 'Stut[en]' og 'Stuta'
−
| 138
+
| style="text-align: right;" | 138
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Jens Holmboe 1792&ndash;1801
 
| Jens Holmboe 1792&ndash;1801
 
| Vangspresten med professorsønnene
 
| Vangspresten med professorsønnene
−
| 143
+
| style="text-align: right;" | 143
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Friderich Müller 1801&ndash;1821
 
| Friderich Müller 1801&ndash;1821
 
| Prest ved "St. Tomaskirkens NedbrydeIse"
 
| Prest ved "St. Tomaskirkens NedbrydeIse"
−
| 150
+
| style="text-align: right;" | 150
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Joachim Gamborg 1821&ndash;1826
 
| Joachim Gamborg 1821&ndash;1826
 
| Død i Vang &ndash; begravet i Eidsvoll
 
| Død i Vang &ndash; begravet i Eidsvoll
−
| 160
+
| style="text-align: right;" | 160
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Thomas Georg Münster 1826&ndash;1830
 
| Thomas Georg Münster 1826&ndash;1830
 
| Da prestefruen ble sint
 
| Da prestefruen ble sint
−
| 166
+
| style="text-align: right;" | 166
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Thomas Stang 1831&ndash;1837
 
| Thomas Stang 1831&ndash;1837
 
| Den første ordføreren i Vang
 
| Den første ordføreren i Vang
−
| 174
+
| style="text-align: right;" | 174
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Peter Schnitler 1838&ndash;1844
 
| Peter Schnitler 1838&ndash;1844
 
| Han verken solgte eller rev Vang stavkirke
 
| Han verken solgte eller rev Vang stavkirke
−
| 183
+
| style="text-align: right;" | 183
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Carl Andreas Hansen 1845&ndash;1866
 
| Carl Andreas Hansen 1845&ndash;1866
 
| Den temperamentsfulle skolepresten
 
| Den temperamentsfulle skolepresten
−
| 200
+
| style="text-align: right;" | 200
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Wollert Otto Konow 1867&ndash;1878
 
| Wollert Otto Konow 1867&ndash;1878
 
| Den gavmilde folkeoppdrager
 
| Den gavmilde folkeoppdrager
−
| 210
+
| style="text-align: right;" | 210
−
|
+
| [[Konow (slekt)|Konow]]
 
|-
 
|-
 
| Fredrik Wille 1879&ndash;1884
 
| Fredrik Wille 1879&ndash;1884
 
| Misjonspresten
 
| Misjonspresten
−
| 225
+
| style="text-align: right;" | 225
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Olaf Peter Monrad 1884&ndash;1890
 
| Olaf Peter Monrad 1884&ndash;1890
 
| Sanger- og ungdomsprest
 
| Sanger- og ungdomsprest
−
| 238
+
| style="text-align: right;" | 238
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Jacob Caspar Sørlie 1890&ndash;1900
 
| Jacob Caspar Sørlie 1890&ndash;1900
 
| Den allsidige og ivrige avholdsprest
 
| Den allsidige og ivrige avholdsprest
−
| 248
+
| style="text-align: right;" | 248
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Paul Knudsen Dybsjord 1901&ndash;1911
 
| Paul Knudsen Dybsjord 1901&ndash;1911
 
| Skolemannen som ble prest
 
| Skolemannen som ble prest
−
| 263
+
| style="text-align: right;" | 263
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Mikkel Mikkelsen Fønhus 1912&ndash;1918
 
| Mikkel Mikkelsen Fønhus 1912&ndash;1918
 
| Vangspresten med ekte valdresblod
 
| Vangspresten med ekte valdresblod
−
| 274
+
| style="text-align: right;" | 274
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Louis Albert Fyrwald 1920&ndash;1930
 
| Louis Albert Fyrwald 1920&ndash;1930
 
| Ungdoms-, sang og musikkpresten. Storm over Vang
 
| Ungdoms-, sang og musikkpresten. Storm over Vang
−
| 284
+
| style="text-align: right;" | 284
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| St. Tomaskyrkja i Fyrwalds tid og før
 
| St. Tomaskyrkja i Fyrwalds tid og før
 
|
 
|
−
| 300
+
| style="text-align: right;" | 300
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Mikael Gladhaug 1931&ndash;1946
 
| Mikael Gladhaug 1931&ndash;1946
 
| Enda en valdres i Vang
 
| Enda en valdres i Vang
−
| 314
+
| style="text-align: right;" | 314
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Arthur Wilhelm Aas 1947&ndash;1957
 
| Arthur Wilhelm Aas 1947&ndash;1957
 
| Sanger- og ungdomspresten
 
| Sanger- og ungdomspresten
−
| 322
+
| style="text-align: right;" | 322
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Ole Johan Bondahl 1958&ndash;1968
 
| Ole Johan Bondahl 1958&ndash;1968
 
| Misjonssekretærens første prestekall
 
| Misjonssekretærens første prestekall
−
| 327
+
| style="text-align: right;" | 327
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Nesten i mål. Ole Johan Bondahl og St.Tomaskyrkja
 
| Nesten i mål. Ole Johan Bondahl og St.Tomaskyrkja
 
|
 
|
−
| 332
+
| style="text-align: right;" | 332
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Tomaskyrkja gjenreist 1969 &ndash; 1971 &ndash; 1982
 
| Tomaskyrkja gjenreist 1969 &ndash; 1971 &ndash; 1982
 
|
 
|
−
| 335
+
| style="text-align: right;" | 335
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Utkast til St. Tomaskyrkja. Arkitektenes navn og tegningenes år
 
| Utkast til St. Tomaskyrkja. Arkitektenes navn og tegningenes år
 
|
 
|
−
| 344
+
| style="text-align: right;" | 344
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| [[Kjell Tærud Lund]] 1969&ndash;1982
 
| [[Kjell Tærud Lund]] 1969&ndash;1982
 
| Kirkebygger &ndash; O.L.prest &ndash; Lokalhistoriker
 
| Kirkebygger &ndash; O.L.prest &ndash; Lokalhistoriker
−
| 349
+
| style="text-align: right;" | 349
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Oddvar Andreas Johansen 1983&ndash;1994
 
| Oddvar Andreas Johansen 1983&ndash;1994
 
| Misjonssekretærens første prestekall
 
| Misjonssekretærens første prestekall
−
| 368
+
| style="text-align: right;" | 368
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Carl Philip Weisser 1994&ndash;
 
| Carl Philip Weisser 1994&ndash;
 
|
 
|
−
| 369
+
| style="text-align: right;" | 369
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Kapellaner og vikarprester
 
| Kapellaner og vikarprester
 
|
 
|
−
| 371
+
| style="text-align: right;" | 371
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| Anders Frøholm: Kjelde- og litteraturliste, Utrykte kjelder
 
| Anders Frøholm: Kjelde- og litteraturliste, Utrykte kjelder
 
|
 
|
−
| 382
+
| style="text-align: right;" | 382
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| D.S.: Trykte kjelder og litteratur
 
| D.S.: Trykte kjelder og litteratur
 
|
 
|
−
| 387
+
| style="text-align: right;" | 387
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| D.S. : Ordliste (Spesielle ord og uttrykk)
 
| D.S. : Ordliste (Spesielle ord og uttrykk)
 
|
 
|
−
| 393
+
| style="text-align: right;" | 393
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| D.S.: Forkortingar
 
| D.S.: Forkortingar
 
|
 
|
−
| 403
+
| style="text-align: right;" | 403
 
|
 
|
 
|-
 
|-
 
| D.S.: Etterord
 
| D.S.: Etterord
 
|
 
|
−
| 405
+
| style="text-align: right;" | 405
 
|
 
|
 
|}
 
|}
  
−
==Bokversjoner på Internett==
+
==Omtaler og anmeldelser==
−
Størstedelenn av boken ble publisert på [http://old.genealogi.no/kilder/biografier/vang_i_valdres/index.htm Genealogi.no i 2009]. Boken finnes også på [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908000 Bokhylla].
+
Historiker og museumsmann Halvard Bjørkvik (1924&ndash;)<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Halvard_Bj%C3%B8rkvik Halvard Bjørkvik] (Lokalhistoriewiki)</ref> anmeldte ''Han far. Prestehistorie og bygdeliv, Vang i Valdres'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1997&ndash;98.<ref>Bjørkvik, Halvard: «Han far. Prestehistorie og bygdeliv, Vang i Valdres», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 36, 1997&ndash;98, s. 309&ndash;313.</ref> 
 +
 
 +
«Kjell T. Lund (f. 1919) var sokneprest i Vang i Valdres frå 1969 til han drog seg tilbake av helsemessige grunnar i 1982. Han er oslogut og hadde inga tilknyting til denne øvre valdresbygda før han søkte og fekk soknekallet. Kirkebygger, 0.L.-prest, lokalhistoriker har han sett som overskrift på den biografien han har skrive om seg sjølv i boka (s. 349&ndash;67). Tida som O.L.-prest hadde han bak seg då han kom til bygda ndash; han fungerte som prest for den norske troppen under vinterleikane i Grenoble i 1968. Kyrkjebyggjar var han i si tid som prest, og Lund tenkjer nok først og fremst på det arbeidet han la ned for å få attreist St. Tomaskyrkja på Fillefjell. Interesse for lokalhistorie og historie generelt har han nok hatt frå langt tilbake, men det var truleg først då han gjekk ut av den slitande prestetenesta at han fekk tid og stunder ti å dyrka desse interessene. Resultatet har vorte ei bok som mange vil ha nytte og glede av å gjera seg kjent med.
 +
 
 +
I boka Han far får Kjell T. Lund vist at han er ein kunnig lokalhistorikar med innsikt og røynsle i slektsforsking. Han legg ikkje skjul på at han føler kjærleik til den bygda som han tente i 13 år. Boka er å sjå på som ein hyllest til Vang og eit minnesmerke over dei mange Herrens tenarar som i kortare eller lengere tid har arbeidt og slite i denne fjellbygda.
 +
 
 +
Boka er bygd opp som ei samling biografiar, med omtale av dei prestane ndash; over 40 i talet ndash; som har hatt Vang som soknekall; eit par frå mellomalderen er berre namn, frå tida etter reformasjonen er lista på det næraste komplett. Han legg vekt på å få fram kva slags menneske dei var desse prestane, av slekt og legning, og kva innsats dei gjorde medan dei utførde embetsgjerninga si i bygda. Han gjer særleg mykje ut av slektshistoria, både den slektssamanhengen prestane høyrer heime i, og eiterslekta. Korte og meir skissemessige biografiar over dei kapellanene og vikarprestane som har hatt teneste i bygda, avsluttar boka.
 +
 
 +
I arbeidet har Lund hatt god hjelp. I føreordet nemner han førstearkivar ''Sigurd Engelstad'', rektor ''Sigfried Hovda'' og tidlegare statsarkivar ''Anders Frøholm'', og han gjev kvar av dei ein del av æra for at boka har vorte til. Frøholms innsats har vore særleg stor, noko han sjølv gjer greie for i eit etterord. Lund har også hatt litteratur å støtta seg til, bygdebøker, utgreiingar og nedteikningar av ''Knut Hermundstad'', ''O. K. Ødegaards'' bøker ''Gamalt fraa Valdres'' og ''Valdrespresta'' og fleire, dessutan er han godt orientert i slektsforsking. Lund er meir varsam med å framheva eiga forsking, men det treng han heller ikkje gjera, for boka talar for seg sjølv: Oversynet over trykte og utrykte kjelder fyller saman med litteraturlista over 10 sider. Han er påpasseleg med å dokumentera, noko dei nær 600 fotnotane klårt viser.
 +
 
 +
''Alt Olav den Hellige fastsatte ved lov at hver kirke og hvert sokn skulle ha tilsatt en prest'', skriv Lund som opning på prestehistoriene sine (s. 11). Dette er nok ei mistyding. Dei eldste føresegnene om kristendomshald og presteteneste finn vi i Gulatingslova. Denne lovboka vart først nedskriven eit stykke ut på 1100-talet, etter ein til dels sterk revisjon på riksmøtet i Bergen i 1164. Det var særleg kristendomsbolken som vart endra, og slik lova vart nedskriven, inneheld ho både dei avsnitta som galdt fram til 1164 (kalla ''0lavsteksten'') og dei nye føresegnene (kalla Magnustekst etter ''kong Magnus Erlingsson''). At delar av Olavsteksten går tilbake til Olav den heilage, er det ikkje tvil om; mellom anna blir det vist til Mostratinget og vedtak som kongen og biskop Grimkjell gjorde der.
 +
 
 +
Men fleire føresegner i denne eldre delen må vera mykje yngre enn 1030. Det må til dømes vera tilfellet med det lova seier om hovudkyrkjer, fjordungskyrkjer, åttungskyrkjer og heradskyrkjer (kap. 12). Ei fastare inndeling i sokner kan vi tidlegast rekna med frå børjinga av 1100-talet. Før den tid var det ei lausare organisering med innsats både frå høvdingar (høgendeskyrkjer) og bønder, og kyrkjer som vart oppførde etter direkte initiativ frå kongen.
 +
 
 +
Noko av grunntanken med boka gjer Lund greie for i omtalen av ''Hartvig Irgens''. Han søkte og fekk soknekallet i 1786, reiste opp i fjellheimen for å gjera seg kjent med tilhøva, men døydde på veg tilbake for å førebu reisa og overflyttinga. Irgens rakk såleis ikkje å ta over det embetet han fekk, men det blir likevel sett av fire sider (s. 133&ndash;136), der vi får opplysning om prestens liv fram til 1786, hans slektsbakgrunn, ætta til kona, borna deira og kva lagnad dei fekk. Avslutningsvis skriv han så:
 +
''Vi har tatt med så vidt mye om Irgens, enda han ikke tiltrådte embetet i Vang, for å vise hvor inngiftet prestestanden i Norge var; hvor innflytelsesrik slekten kunne være og hvor vanskelig det kunne være å få embeter også da ...''
 +
 
 +
Sentralt i kvar biografi og i boka som heilskap står slektshistoria. ''Skal en få rette data og opplysninger om et menneske, bør en finne fram til slekten'', skriv han s. 49, og det er dette han har gjort. Presteslektene blir rulla opp, og Lund får fram korleis dei var innfletta i kvarandre. I denne bygda oppe under Fillefjell, eit av dei hardaste soknekalla i landet, finn vi prestemenn med nære slektsliner til framståande ætter som [[Kraft (slekt)|Kraft]], [[Castberg (slekt)|Castberg]], [[Stang I (slekt)|Stang]], Irgens, [[Konow (slekt)|Konow]] og fleire.
 +
 
 +
Slektslinene dreg han både bakover, framover og til sidene. ''Thomas Stang'' (prest i Vang 1831&ndash;1837) var bror tiI statsminister ''Fredrik Stang'' (1808&ndash;1884). I slekta til ''Wollert Otto Konow'' (prest i Vang 1867&ndash;1878) finn vi ein eidsvollsmann og (visstnok) ti stortingsmenn! I etterslekta til prestekona ''Cathrine Holst'' (gift med ''Jens Holmboe'', vangstid 1792&ndash;1801) finn vi riksarkivar ''Christian C. A. Lange'', og ekteparet Holmboe vart foreldre til to professorar (''Bernt Michael'' og ''Christopher Andreas Holmboe''). Fleire døme kunne nemnast.
 +
 
 +
Det er denne klårgjerande dokumentasjonen som er Lunds største forteneste. Slik han skriv, blir det sosialhistorie av beste merke. Rekrutteringa til presteteneste var sterk i desse embetsfamiliane; om ei kvinne i ætta til ''Olav Peter Monrad'' (prest i Vang 1885ndash;1890) blir del fortalt at ho hadde elleve born, og av dei vart ein biskop, fire vart prestar, og seks vart prestekoner! (s. 246).
 +
 
 +
Eit unntak var familien Stang. Om far til ''Thomas Stang'' skreiv prost ''Alex Lange'' at han er visstnok blottet for kirkelig erkjennelse og tro (s. 180), og Thomas var den einaste av borna som gjekk den geistlege vegen. Men i den tidlegare stangslekta var det prestar: Farmor til Thomas Stang, ''Anna Sylvia Leganger'', var datter til sokneprest ''Lauritz Leganger'' i Aremark, som var bror til vangspresten ''Isaach Wilhelm Castbergs'' første kone (sjå s. 97 og andre stader). Det var frå desse slekts- og embetsmannskrinsane dei fleste prestane som kom til Vang, vart rekrutterte heilt fram til slutten av 1800-talet.
 +
 
 +
Ein heilt annan bakgrunn hadde fråhaldspresten ''Jacob Caspar Sørlie'' (1890&ndash;1900). Han kom frå Skedsmo på Romerike, var son til vurderingsmann ''Andreas Johnsen Sørlie'' og ''Bolette Borgen'', og han vart etterfølgd av ''Paul Knudsen Dybsjord'' (1901&ndash;1911), bondegut frå Hol i Hallingdal.  
 +
 
 +
Dette er god og opplysande sosialhistorie, men ein kunne ha ønskt at Lund til jamføring og utfylling hadde drege inn ''Dagfinn Mannsåkers'' doktoravhandling frå 1955: ''Det norske presteskapet i det nittande hundreåret. Sosialhistoriske studiar.''
 +
 
 +
Det er mange ulike lagnader som blir skildra. […] Halvard Bjørkvik»
 +
 
 +
==Referanser==
 +
{{Referanser| }}
  
 
==Rettigheter==
 
==Rettigheter==
−
Arvingene etter Kjell T. Lund ga i 2009 Lars Ove Wangensteen rett ti å utnytte boken. Rettighetene er videreført til [[Norsk Slektshistorisk Forening]].  
+
Arvingene etter Kjell T. Lund ga i 2009 Lars Ove Wangensteen rett til å utnytte boken. Rettighetene er videreført til [[Norsk Slektshistorisk Forening]].
  
 
==Ordliste==
 
==Ordliste==
−
Boken inneholder en ordliste over spesielle ord og uttrykk som vil bli lagt inn på Slektshistoriewiki.
+
Boken inneholder en [[:Kategori:Ordliste i «Han far» av Kjell T. Lund|ordliste]] over spesielle ord og uttrykk som er lagt inn på Slektshistoriewiki.
 +
 
 +
==Litteratur==
 +
* {{ Kilde bok | forfatter =  Lund, Kjell Tærud  | utgivelsesår = 1997 | tittel =    Han far. Prestehistorie og bygdeliv, Vang i Valdres    | utgivelsessted = Vang i Valdres | forlag =  Vang historielag  | url =  https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908000    | 406 s}}
 +
 
 +
==Se også==
 +
* [[Norsk prestehistorie – Hallingdal og Valdres prosti]]
  
 
[[Kategori:Norske slektsbøker]]
 
[[Kategori:Norske slektsbøker]]
 
[[Kategori:Prester i Vang i Valdres]]
 
[[Kategori:Prester i Vang i Valdres]]
 +
[[Kategori:Ordlister]]

Nåværende revisjon fra 2. mai 2021 kl. 10:03

{{#ifeq:def|def||}}{{#ifeq:def|def||}}{{#if:|}}{{#if:
Han far (bokomslag).jpg
|{{#if:Han_far_(bokomslag).jpg||}}|}}{{#ifeq:Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres|def-value-check3|{{#ifeq:Titteldef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdresdef-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:Kjell Tærud Lund|def-value-check3|{{#ifeq:Forfatter(e)def-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:Kjell Tærud Lunddef-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:Anders Frøholm|def-value-check3|{{#ifeq:Bidragsyterdef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:Anders Frøholmdef-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:|def-value-check3|{{#ifeq:Redaktør(er)def-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:def-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:|def-value-check3|{{#ifeq:Redaksjonsmedlem(mer)def-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:def-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:Vang Historielag|def-value-check3|{{#ifeq:Utgiverdef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:Vang Historielagdef-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:Vang i Valdres|def-value-check3|{{#ifeq:Utgivelsessteddef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:Vang i Valdresdef-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:1997|def-value-check3|{{#ifeq:Årstalldef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:1997def-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:406|def-value-check3|{{#ifeq:Sideantalldef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:406def-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:|def-value-check3|{{#ifeq:Formatdef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:def-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:|def-value-check3|{{#ifeq:Innbindingdef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:def-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:Norsk (bokmål – ordlisten på nynorsk)|def-value-check3|{{#ifeq:Språkdef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:Norsk (bokmål – ordlisten på nynorsk)def-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:En ordliste over diverse uttrykk i boken er inkludert.|def-value-check3|{{#ifeq:Noterdef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:En ordliste over diverse uttrykk i boken er inkludert.def-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:|def-value-check3|{{#ifeq:IDdef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:def-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:Oria|def-value-check3|{{#ifeq:Bibliotekkatalogdef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:Oriadef-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#ifeq:Bokhylla
Genealogi.no|def-value-check3|{{#ifeq:Digitalt tilgjengeligdef-value-check2|def-value-check2||}}|{{#ifeq:Bokhylla
Genealogi.nodef-value-check1|def-value-check1||}}}}{{#if:|}}
{{{over}}}
{{{1}}}
Han far (bokomslag).jpg
Han_far_(bokomslag).jpg
Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i ValdresTittel
TittelHan far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres
Kjell Tærud LundForfatter(e)
Forfatter(e)Kjell Tærud Lund
Anders FrøholmBidragsyter
BidragsyterAnders Frøholm
Redaktør(er)
Redaktør(er)
Redaksjonsmedlem(mer)
Redaksjonsmedlem(mer)
Vang HistorielagUtgiver
UtgiverVang Historielag
Vang i ValdresUtgivelsessted
UtgivelsesstedVang i Valdres
1997Årstall
Årstall1997
406Sideantall
Sideantall406
Format
Format
Innbinding
Innbinding
Norsk (bokmål – ordlisten på nynorsk)Språk
SpråkNorsk (bokmål – ordlisten på nynorsk)
En ordliste over diverse uttrykk i boken er inkludert.Noter
NoterEn ordliste over diverse uttrykk i boken er inkludert.
ID
ID
OriaBibliotekkatalog
BibliotekkatalogOria
Bokhylla
Genealogi.no		Digitalt tilgjengelig
Digitalt tilgjengeligBokhylla
Genealogi.no
}}{{#if:|
[[:commons:Category:{{{comcat}}}|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok) på Commons]]
}}{{#if:|
[[:commons:{{{commons}}}|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok) på Commons]]
}}{{#if:|
[[:wikiquote:no:{{{wquote}}}|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok) på Wikiquote]]
}}{{#if:|
{{{endcomment}}}
}}{{#if:|

Boken Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres av Kjell Tærud Lund (1919–2009) kom ut i 1997 etter bearbeidelse av statsarkivar Anders Frøholm og ble utgitt av Vang Historielag. Boken gir en biografisk fremstilling av prestene i Vang i Valdres fra 1300-tallet til 1994. Lund var selv prest i Vang fra 1969 til 1982.

Innholdsfortegnelse

Kapittelnavn Ev. undertittel Sidetall Slektsartikkel
Forord 7
Innhold 9
De aller første prester, 1300-tallet til 1537 11
Nils Olufsen ca. 1537 Den første lutherske prest 14
Prest i Valdres eller på Hedmark (Jon Narvesen) 15
Jacob Christensen 1571–ca. 1598 Prest i to bispers tid 17
"Hr. Hans, Hr. Nils og Hr. Jacob" 19
Jens Andersen ca. 1598–ca.1607 Prest i Vang eller Slidre 20
Jens Michelsen ca. 1607–ca. 1622 Stavangerpresten 22
Thue Avesøn (Auchesen) Bare ca.1622–1672 Presten som var lengst her og fikk malt altertavlen i Vangskyrkja 25
Jørgen Jacobsen Grell 1672–1681 Presten med hestekløven fra St. Tomaskyrkja 40
Ove Ovesen 1682–1714 Den mektige stamfar 49
Frederik Jørgensen Paj 1715 Prest i Vang bare noen dager 61
Peder Jeppesen Hegelund 1715–1729 Dansk prest med to norske prestebarn 65
Daniel Severin Poscholan 1729–1734 Presten som forsvant 70
Jens Christophersen Kraft 1735–1741 Kirkeeieren og kallsbok-forfatteren 79
Andreas Schougaard 1741 Han rakk ikke fram til Vang 89
Lars Christensen Lund 1741–1742 St. Tomaskirkens redningsmann 91
Isaach Wilhelm Castberg 1743–1765 Han var med på å berge øye stavkirke 96 Castberg
Eric Ancher 1766–1773 Vangsprest av beste ætt. En lovende karriere som endte tragisk 109
Lauritz (Lars) Haaning 1774–1776 Avsatt fra Nesodden, men tatt til nåde 116
Jacob Jacobsen Thode 1776–1785 Han som byttet seg til Vang presteembete 125
Hartvig Irgens 1786 Han som døde på vegen hjem fra besøk i Vang prestegård 133
Mads Stoud 1786–1792 'Stut[en]' og 'Stuta' 138
Jens Holmboe 1792–1801 Vangspresten med professorsønnene 143
Friderich Müller 1801–1821 Prest ved "St. Tomaskirkens NedbrydeIse" 150
Joachim Gamborg 1821–1826 Død i Vang – begravet i Eidsvoll 160
Thomas Georg Münster 1826–1830 Da prestefruen ble sint 166
Thomas Stang 1831–1837 Den første ordføreren i Vang 174
Peter Schnitler 1838–1844 Han verken solgte eller rev Vang stavkirke 183
Carl Andreas Hansen 1845–1866 Den temperamentsfulle skolepresten 200
Wollert Otto Konow 1867–1878 Den gavmilde folkeoppdrager 210 Konow
Fredrik Wille 1879–1884 Misjonspresten 225
Olaf Peter Monrad 1884–1890 Sanger- og ungdomsprest 238
Jacob Caspar Sørlie 1890–1900 Den allsidige og ivrige avholdsprest 248
Paul Knudsen Dybsjord 1901–1911 Skolemannen som ble prest 263
Mikkel Mikkelsen Fønhus 1912–1918 Vangspresten med ekte valdresblod 274
Louis Albert Fyrwald 1920–1930 Ungdoms-, sang og musikkpresten. Storm over Vang 284
St. Tomaskyrkja i Fyrwalds tid og før 300
Mikael Gladhaug 1931–1946 Enda en valdres i Vang 314
Arthur Wilhelm Aas 1947–1957 Sanger- og ungdomspresten 322
Ole Johan Bondahl 1958–1968 Misjonssekretærens første prestekall 327
Nesten i mål. Ole Johan Bondahl og St.Tomaskyrkja 332
Tomaskyrkja gjenreist 1969 – 1971 – 1982 335
Utkast til St. Tomaskyrkja. Arkitektenes navn og tegningenes år 344
Kjell Tærud Lund 1969–1982 Kirkebygger – O.L.prest – Lokalhistoriker 349
Oddvar Andreas Johansen 1983–1994 Misjonssekretærens første prestekall 368
Carl Philip Weisser 1994– 369
Kapellaner og vikarprester 371
Anders Frøholm: Kjelde- og litteraturliste, Utrykte kjelder 382
D.S.: Trykte kjelder og litteratur 387
D.S. : Ordliste (Spesielle ord og uttrykk) 393
D.S.: Forkortingar 403
D.S.: Etterord 405

Omtaler og anmeldelser

Historiker og museumsmann Halvard Bjørkvik (1924–)<ref>Halvard Bjørkvik (Lokalhistoriewiki)</ref> anmeldte Han far. Prestehistorie og bygdeliv, Vang i Valdres i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1997–98.<ref>Bjørkvik, Halvard: «Han far. Prestehistorie og bygdeliv, Vang i Valdres», NST, bind 36, 1997–98, s. 309–313.</ref>

«Kjell T. Lund (f. 1919) var sokneprest i Vang i Valdres frå 1969 til han drog seg tilbake av helsemessige grunnar i 1982. Han er oslogut og hadde inga tilknyting til denne øvre valdresbygda før han søkte og fekk soknekallet. Kirkebygger, 0.L.-prest, lokalhistoriker har han sett som overskrift på den biografien han har skrive om seg sjølv i boka (s. 349–67). Tida som O.L.-prest hadde han bak seg då han kom til bygda ndash; han fungerte som prest for den norske troppen under vinterleikane i Grenoble i 1968. Kyrkjebyggjar var han i si tid som prest, og Lund tenkjer nok først og fremst på det arbeidet han la ned for å få attreist St. Tomaskyrkja på Fillefjell. Interesse for lokalhistorie og historie generelt har han nok hatt frå langt tilbake, men det var truleg først då han gjekk ut av den slitande prestetenesta at han fekk tid og stunder ti å dyrka desse interessene. Resultatet har vorte ei bok som mange vil ha nytte og glede av å gjera seg kjent med.

I boka Han far får Kjell T. Lund vist at han er ein kunnig lokalhistorikar med innsikt og røynsle i slektsforsking. Han legg ikkje skjul på at han føler kjærleik til den bygda som han tente i 13 år. Boka er å sjå på som ein hyllest til Vang og eit minnesmerke over dei mange Herrens tenarar som i kortare eller lengere tid har arbeidt og slite i denne fjellbygda.

Boka er bygd opp som ei samling biografiar, med omtale av dei prestane ndash; over 40 i talet ndash; som har hatt Vang som soknekall; eit par frå mellomalderen er berre namn, frå tida etter reformasjonen er lista på det næraste komplett. Han legg vekt på å få fram kva slags menneske dei var desse prestane, av slekt og legning, og kva innsats dei gjorde medan dei utførde embetsgjerninga si i bygda. Han gjer særleg mykje ut av slektshistoria, både den slektssamanhengen prestane høyrer heime i, og eiterslekta. Korte og meir skissemessige biografiar over dei kapellanene og vikarprestane som har hatt teneste i bygda, avsluttar boka.

I arbeidet har Lund hatt god hjelp. I føreordet nemner han førstearkivar Sigurd Engelstad, rektor Sigfried Hovda og tidlegare statsarkivar Anders Frøholm, og han gjev kvar av dei ein del av æra for at boka har vorte til. Frøholms innsats har vore særleg stor, noko han sjølv gjer greie for i eit etterord. Lund har også hatt litteratur å støtta seg til, bygdebøker, utgreiingar og nedteikningar av Knut Hermundstad, O. K. Ødegaards bøker Gamalt fraa Valdres og Valdrespresta og fleire, dessutan er han godt orientert i slektsforsking. Lund er meir varsam med å framheva eiga forsking, men det treng han heller ikkje gjera, for boka talar for seg sjølv: Oversynet over trykte og utrykte kjelder fyller saman med litteraturlista over 10 sider. Han er påpasseleg med å dokumentera, noko dei nær 600 fotnotane klårt viser.

Alt Olav den Hellige fastsatte ved lov at hver kirke og hvert sokn skulle ha tilsatt en prest, skriv Lund som opning på prestehistoriene sine (s. 11). Dette er nok ei mistyding. Dei eldste føresegnene om kristendomshald og presteteneste finn vi i Gulatingslova. Denne lovboka vart først nedskriven eit stykke ut på 1100-talet, etter ein til dels sterk revisjon på riksmøtet i Bergen i 1164. Det var særleg kristendomsbolken som vart endra, og slik lova vart nedskriven, inneheld ho både dei avsnitta som galdt fram til 1164 (kalla 0lavsteksten) og dei nye føresegnene (kalla Magnustekst etter kong Magnus Erlingsson). At delar av Olavsteksten går tilbake til Olav den heilage, er det ikkje tvil om; mellom anna blir det vist til Mostratinget og vedtak som kongen og biskop Grimkjell gjorde der.

Men fleire føresegner i denne eldre delen må vera mykje yngre enn 1030. Det må til dømes vera tilfellet med det lova seier om hovudkyrkjer, fjordungskyrkjer, åttungskyrkjer og heradskyrkjer (kap. 12). Ei fastare inndeling i sokner kan vi tidlegast rekna med frå børjinga av 1100-talet. Før den tid var det ei lausare organisering med innsats både frå høvdingar (høgendeskyrkjer) og bønder, og kyrkjer som vart oppførde etter direkte initiativ frå kongen.

Noko av grunntanken med boka gjer Lund greie for i omtalen av Hartvig Irgens. Han søkte og fekk soknekallet i 1786, reiste opp i fjellheimen for å gjera seg kjent med tilhøva, men døydde på veg tilbake for å førebu reisa og overflyttinga. Irgens rakk såleis ikkje å ta over det embetet han fekk, men det blir likevel sett av fire sider (s. 133–136), der vi får opplysning om prestens liv fram til 1786, hans slektsbakgrunn, ætta til kona, borna deira og kva lagnad dei fekk. Avslutningsvis skriv han så: Vi har tatt med så vidt mye om Irgens, enda han ikke tiltrådte embetet i Vang, for å vise hvor inngiftet prestestanden i Norge var; hvor innflytelsesrik slekten kunne være og hvor vanskelig det kunne være å få embeter også da ...

Sentralt i kvar biografi og i boka som heilskap står slektshistoria. Skal en få rette data og opplysninger om et menneske, bør en finne fram til slekten, skriv han s. 49, og det er dette han har gjort. Presteslektene blir rulla opp, og Lund får fram korleis dei var innfletta i kvarandre. I denne bygda oppe under Fillefjell, eit av dei hardaste soknekalla i landet, finn vi prestemenn med nære slektsliner til framståande ætter som Kraft, Castberg, Stang, Irgens, Konow og fleire.

Slektslinene dreg han både bakover, framover og til sidene. Thomas Stang (prest i Vang 1831–1837) var bror tiI statsminister Fredrik Stang (1808–1884). I slekta til Wollert Otto Konow (prest i Vang 1867–1878) finn vi ein eidsvollsmann og (visstnok) ti stortingsmenn! I etterslekta til prestekona Cathrine Holst (gift med Jens Holmboe, vangstid 1792–1801) finn vi riksarkivar Christian C. A. Lange, og ekteparet Holmboe vart foreldre til to professorar (Bernt Michael og Christopher Andreas Holmboe). Fleire døme kunne nemnast.

Det er denne klårgjerande dokumentasjonen som er Lunds største forteneste. Slik han skriv, blir det sosialhistorie av beste merke. Rekrutteringa til presteteneste var sterk i desse embetsfamiliane; om ei kvinne i ætta til Olav Peter Monrad (prest i Vang 1885ndash;1890) blir del fortalt at ho hadde elleve born, og av dei vart ein biskop, fire vart prestar, og seks vart prestekoner! (s. 246).

Eit unntak var familien Stang. Om far til Thomas Stang skreiv prost Alex Lange at han er visstnok blottet for kirkelig erkjennelse og tro (s. 180), og Thomas var den einaste av borna som gjekk den geistlege vegen. Men i den tidlegare stangslekta var det prestar: Farmor til Thomas Stang, Anna Sylvia Leganger, var datter til sokneprest Lauritz Leganger i Aremark, som var bror til vangspresten Isaach Wilhelm Castbergs første kone (sjå s. 97 og andre stader). Det var frå desse slekts- og embetsmannskrinsane dei fleste prestane som kom til Vang, vart rekrutterte heilt fram til slutten av 1800-talet.

Ein heilt annan bakgrunn hadde fråhaldspresten Jacob Caspar Sørlie (1890–1900). Han kom frå Skedsmo på Romerike, var son til vurderingsmann Andreas Johnsen Sørlie og Bolette Borgen, og han vart etterfølgd av Paul Knudsen Dybsjord (1901–1911), bondegut frå Hol i Hallingdal.

Dette er god og opplysande sosialhistorie, men ein kunne ha ønskt at Lund til jamføring og utfylling hadde drege inn Dagfinn Mannsåkers doktoravhandling frå 1955: Det norske presteskapet i det nittande hundreåret. Sosialhistoriske studiar.

Det er mange ulike lagnader som blir skildra. […] Halvard Bjørkvik»

Referanser

<references group=""></references>

Rettigheter

Arvingene etter Kjell T. Lund ga i 2009 Lars Ove Wangensteen rett til å utnytte boken. Rettighetene er videreført til Norsk Slektshistorisk Forening.

Ordliste

Boken inneholder en ordliste over spesielle ord og uttrykk som er lagt inn på Slektshistoriewiki.

Litteratur

  • {{#if:Lund, Kjell Tærud|Lund, Kjell Tærud|{{#if:|{{{redaktør}}} red., |Anonym}}}} {{#if:1997|(1997)|({{{år}}})}}. {{#if:|«{{{artikkel}}}». I:|}} {{#if:https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908000%7CHan far. Prestehistorie og bygdeliv, Vang i Valdres|Han far. Prestehistorie og bygdeliv, Vang i Valdres}}{{#if:|, {{{utgave}}}. utg.|}}{{#if:|, bind {{{bind}}}|}}{{#if:|{{#if:Lund, Kjell Tærud| (red. {{{redaktør}}})|}}|}}{{#if:|, s. {{{side}}}|}}. {{#if:Vang historielag|{{#if:Vang i Valdres|Vang historielag, Vang i Valdres|Vang historielag}}|{{#if:Vang i Valdres|Vang i Valdres|{{#if:|{{{sted}}}|uten stedsangivelse}}}}}}{{#if:| ({{{språk}}})|}}{{#if:|. ISBN {{{isbn}}}|}}{{#if:|. {{{id}}}}}{{#if:| [{{{kommentar}}}]</small>|}}{{#if: 406 s| –  406 s|}}.

Se også

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Han_far._Prestehistorie_og_bygdeliv._Vang_i_Valdres_(bok)&oldid=35345»