Grunnlovens soldater (bok)
| {{{1}}} | |||
|---|---|---|---|
| [[Bilde:|200px|center|]] | |||
| Grunnlovens soldater | Tittel | ||
| Tittel | Grunnlovens soldater | ||
| Holm, Terje Harald | Forfatter(e) | ||
| Forfatter(e) | Holm, Terje Harald | ||
| Bidragsyter | |||
| Bidragsyter | |||
| Redaktør(er) | |||
| Redaktør(er) | |||
| Redaksjonsmedlem(mer) | |||
| Redaksjonsmedlem(mer) | |||
| Forsvarsmuseet | Utgiver | ||
| Utgiver | Forsvarsmuseet | ||
| Oslo | Utgivelsessted | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| 2014 | Årstall | ||
| Årstall | 2014 | ||
| 227 s. | Sideantall | ||
| Sideantall | 227 s. | ||
| Format | |||
| Format | |||
| Innbinding | |||
| Innbinding | |||
| Norsk (bokmål) | Språk | ||
| Språk | Norsk (bokmål) | ||
| Forsvarsmuseets skrifter, nr. 10 | Noter | ||
| Noter | Forsvarsmuseets skrifter, nr. 10 | ||
| ID | |||
| ID | |||
| Oria | Bibliotekkatalog | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | |||
| Digitalt tilgjengelig | |||
}}{{#if:| [[:commons:Category:{{{comcat}}}|Grunnlovens soldater (bok) på Commons]] }}{{#if:|[[:commons:{{{commons}}}|Grunnlovens soldater (bok) på Commons]] }}{{#if:|[[:wikiquote:no:{{{wquote}}}|Grunnlovens soldater (bok) på Wikiquote]] }}{{#if:|{{{endcomment}}} }}{{#if:| | |||
Terje Harald Holm (1951–) ga ut Grunnlovens soldater<ref>Holm, Terje Harald. Grunnlovens soldater. Forsvarsmuseet, Oslo, 2014.</ref> i Oslo 2014.
Bokens hoveddel handler om den militære organisasjonen. Her gis det blant annet en fremstilling om hvordan soldater og underbefal rundt 1814, i garnison og på ekserserplassen, ble utdannet, og hvordan treningen ga fellesskapsfølelse og forståelse for sin egen plass i avdelingen. Ved hjelp av de detaljerte reglementene som det refereres fra, kan slektsforskeren plassere egne aner, om de var gevorbene soldater eller hadde andre militære titler, i det daglige soldatlivet. Ifølge anmelderen var boken vanskelig tilgjengelig, men likevel anbefalelsesverdig.
Omtaler og anmeldelser
Carsten Berg Høgenhoff anmeldte Grunnlovens soldater i Genealogen 2014.<ref>Høgenhoff, Carsten Berg. «Grunnlovens soldater», Genealogen, nr 1, 2014, s. 63–65.</ref>
«[…] Dette er ikke den typiske boken man rydder spalteplass til i Genealogen. Når jeg mener den likevel fortjener omtale, er det fordi den kan være et godt hjelpeverktøy i slektsforskningen. Her finner du knapt nok personnavn og i enda mindre grad personalhistorie, men det du finner, er koloritt.
Grunnlovens soldater kan være vanskelig tilgjengelig, og Holms prosjekt er på flere plan. At året og tittelen henger sammen er unødvendig å nevne. På våren og forsommeren 1814 var svenske soldater opptatt på andre krigsskueplasser, og Norge fikk vente.
Slik hadde det ofte vært når de to landene lå i krig med hverandre – sist våren 1808 da vi slo tilbake de svenske angrepene. Den svenske militærmakten la ingen virkelig tyngde bak angrepene da – de var opptatt på andre fronter. Mot sensommeren 1814 hadde Sverige to ting på sin side: De hadde Kieltraktaten som gav dem et folkerettslig krav på Norge. Og viktigere: For en gangs skyld hadde de ikke annet å gjøre annet steds samtidig. Kronprinsen, Karl Johan, la full tyngde bak angrepet.
Hva kan så forsvare en tittel som Grunnlovens soldater når ting gikk som de gikk? Holm har ikke satt seg som oppgave å forklare hvordan de militære oppdragene ble løst. Detaljer om slagmarken 1814 må du lese om andre steder. De politiske implikasjoner av seire og tap er heller ikke et tema, selv om det nok kan argumenteres at den militære motstanden vi tross alt bød på i 1814 kan ha påvirket Karl Johans sinnelag.
Men dette er som nevnt ikke hovedtemaet for boken: Det den viser, er at militærapparatet stod helt sentralt i det norske samfunnslivet. Som utdanningsinstitusjon stod det i en særklasse, og staten la ned store ressurser i å utdanne titusener av menn med svært ulik bakgrunn. Som forfatteren skriver: Forhåpentligvis vil leseren la seg imponere over kompleksiteten, over mengden av kunnskap som var forutsatt nødvendig å beherske og av systemet som var etablert for å nå målene.
Holm bruker to rammer for å forklare boken – hvor innledningskapittelet Ramme 2 Politisk og militær oversikt 1817–1814 gir det historiske fundamentet bak hendelsene i 1814. Det kapittelet er på sju sider, og det er mer eller mindre også den eneste plassen som er gitt det temaet. Kapittelet foran er plattformen boken bygger på: Ramme 1 Organisasjon.
I hoveddrag er Grunnlovens soldater en beretning om utdannelsen av soldater og underbefal. Den forteller om utdanningen av den enkelte soldat i garnison og på ekserserplassen, om fellestrening slik at man forsto sin plass i avdelingen og lærte å stole på hverandre, om trening for de store slagene med de store formasjonene, og om trening i å være soldat i felt – dvs. å takle ulike gjøremål i felten. Sist, men ikke minst, gir boken en innføring i den lille krig. Det var trening i taktiske feltsituasjoner der en mindre gruppe soldater opererte alene, og uten direkte styring av høyere befal.
Terje Holm er leder av Forsknings- og formidlingsavdelingen ved Forsvarets museer (FM)/Forsvarsmuseet (FMU), og noe av tanken bak Grunnlovens soldater er å formidle det museene ikke så lett får vist frem. Soldatens liv lar seg ikke stille ut i montere på samme måte som kanoner og musketter. Men: Militæret sitter på noe ikke så mange andre kan vise til: De har reglementer, og fra de militæres rekker finnes nitidige nedtegnelser av ymse slag i deres egne og andre ar kiver. Som slektsforskere nyter vi godt av mange av disse kildene – en militærrulle kan for eksempel inneholde data om en persons geografiske opphav du ikke finner i noen andre kilder. Når Holm gjør et så realt dypdykk i de militære reglementene som han her gjør, skaper han samtidig et pedagogisk verktøy å plassere dem i, alle disse gevorb. soldaterog andre militære yrkestitler du finner i folketellingene og andre steder. Her er bokens styrke sett fra en genealogs ståsted: Tar du deg tid til dypdykket sammen med forfatteren, har du virkelig mulighet for å danne tidsriktig og sannsynligvis også korrekt koloritt for dine aner. Eller som Holm allerede har påpekt overfor denne anmelderen: Vi liker jo så godt å lete opp detaljer, vi slektsforskere.
Grunnlovens soldater av Terje H. Holm er den første i en serie på tre Forsvarsmuseet utgir i sammenheng med Grunnlovsjubileet 1814–2014. De to andre er Krig på sjø og land – Norden i Napoleonskrigene, redigert av forsker ved Forsvarsmuseet Knut Arstad (Forsvarsmuseets skrifter nr 11, en artikkelsamling på drøye 500 sider), samt The Prince of Scandinavia av professor emeritus Lee Sather, Weber State University Utah. Den sistnevnte er i skrivende stund ennå ikke publisert.
Jeg siterer fra det siste avsnittet i Ramme 1: Å presentere en hærs oppgave og organisasjon på en lett og pedagogisk måte er ikke enkelt. For leseren kan i starten alt virke overveldende. Da er det viktig å ta til seg informasjonen litt etter litt.
Det kan stå som en god oppskrift for å lese Grunnlovens soldater. For den interesserte: Det er absolutt bryet verdt! Undertegnede har gitt boken i gave til foreningens bibliotek. Carsten Berg Høgenhoff»
Referanser
Litteratur
- {{#if:Holm, Terje Harald||{{#if:|{{{redaktør}}} red., |Anonym}}}} {{#if:2014|(2014)|({{{år}}})}}. {{#if:|«{{{artikkel}}}». I:|}} {{#if:|[ Grunnlovens soldater]|Grunnlovens soldater}}{{#if:|, {{{utgave}}}. utg.|}}{{#if:|, bind {{{bind}}}|}}{{#if:|{{#if:Holm, Terje Harald| (red. {{{redaktør}}})|}}|}}{{#if:|, s. {{{side}}}|}}. {{#if:Forsvarsmuseet|{{#if:Oslo|Forsvarsmuseet, Oslo|Forsvarsmuseet}}|{{#if:Oslo|Oslo|{{#if:|{{{sted}}}|uten stedsangivelse}}}}}}{{#if:| ({{{språk}}})|}}{{#if:|. ISBN {{{isbn}}}|}}{{#if:|. {{{id}}}}}{{#if:| [{{{kommentar}}}]</small>|}}{{#if: 227 s| – 227 s|}}.
Se også
Eksterne lenker
- 1814 - Det selvstendige Norges fødsel (Store norske leksikon/snl.no).
