Forskjell mellom versjoner av «Gording (fra Sandefjord) (slekt)»

(→‎Dødsfall)
(→‎Reidar Gordings utdannelse og yrkesvei)
Linje 6: Linje 6:
  
 
==Reidar Gordings utdannelse og yrkesvei==
 
==Reidar Gordings utdannelse og yrkesvei==
−
Gording ble cand.med. juni 1900 og praktiserte fra september 1903 i Kristiania (Oslo), siden 1905 som spesialist i øre-, nese- og halssykdommer. Han ble 1. juni 1914 kreert til dr.med. Avhandlingens tittel var ''Om den anatomiske utvikling av den lagterale næsevegs ethmoidalavsnit gjennem de første barneaar''. Fra 1918 til 1928 var han fastlønnet sensor ved medisinsk eksamen og fra november 1938 til januar 1943 var han otalaryngeolog ved Oslo sanitetsforenings reumatismesykehus. 23. mars 1934 ble han innvalgt som medlem av Det norske videnskapsakademi i Oslo, og fra 23. mars 1938 var han i 2 år formann i Det norske medicinske selskab i Oslo. Han var norsk hovedredaktør og representant for dette selskap i ''Nordisk medicin'' og var hovedredaktør for Norge i ''Nordisk medicinsk tidsskrift'' fra dets grunnleggelse i 1935, inntil dette tidsskrift i 1939 gikk inn i ''Nordisk medicin'' sammen med en rekke andre nordiske vitenskapelige tidsskrifter. I august 1932 ble han ridder første klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, i november 1939 kommandør andre klasse.<ref>Kobro, I. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101032 Tillegg til Norges læger. 1800-1908]'', Oslo: Aschehoug, 1944.</ref>
+
Gording ble cand.med. juni 1900, tok spesialstudium i øre-, nese- og halssykdommer i Wien 1902&ndash;1903, hospitant, kandidat og reservelege Rikshospitalet 1903&ndash;1907,<ref>''[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0175.html Hvem er hvem? 1948]'', s. 175.</ref> siden 1905 privatpraksis i Kristiania (Oslo) som spesialist i øre-, nese- og halssykdommer. Han ble 1. juni 1914 kreert til dr.med. Avhandlingens tittel var ''Om den anatomiske utvikling av den lagterale næsevegs ethmoidalavsnit gjennem de første barneaar''. Fra 1918 til 1928 var han fastlønnet sensor ved medisinsk eksamen og fra november 1938 til januar 1943 var han otalaryngeolog ved Oslo sanitetsforenings reumatismesykehus. 23. mars 1934 ble han innvalgt som medlem av Det norske videnskapsakademi i Oslo, og fra 23. mars 1938 var han i 2 år formann i Det norske medicinske selskab i Oslo. Han var norsk hovedredaktør og representant for dette selskap i ''Nordisk medicin'' og var hovedredaktør for Norge i ''Nordisk medicinsk tidsskrift'' fra dets grunnleggelse i 1935, inntil dette tidsskrift i 1939 gikk inn i ''Nordisk medicin'' sammen med en rekke andre nordiske vitenskapelige tidsskrifter. I august 1932 ble han ridder første klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, i november 1939 kommandør andre klasse.<ref>Avsnittet bygger på Kobro, I. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101032 Tillegg til Norges læger. 1800-1908]'', Oslo: Aschehoug, 1944, hvis ikke annet er nevnt.</ref>
  
 
==Dødsfall og minneord==
 
==Dødsfall og minneord==

Revisjonen fra 24. nov. 2016 kl. 23:22

Portrett av Reidar Gording (1873–1952), ca. 1908.
({{{2}}})}}

Slekten Gording stammer fra Sandefjord-fødte Reidar Christensen (1873–1952), som ifølge Norges læger. 1800-1908 tok Gording som familienavn som 16-åring i 1889.<ref>Kobro, I. Norges læger. 1800-1908, bind 1, Kristiania : Centraltrykkeriet, 1908, s. 358.</ref> Det er ukjent hvor navnet er tatt fra.<ref>Konfirmasjasjonsprotokollen, jf. SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1883-1895, s. 347, nr. 1, bekrefter at Reidar brukte navnet allerede 28. april 1889. Ett av oldebarna skriver i en e-post til Dag T. Hoelseth 21. november 2016 at familien ikke har noen tilknytning til de andre som bruker slektsnavnet Gording i dag og at bakgrunnen for navnevalget er ukjent. I folketellingen 1900 var han den eneste som var oppført med Gording som etternavn, men man finner navnet brukt både på 1700-tallet, i folketellingen 1865 og i folketellingen 1910. Det finnes også familie(r) som staver navnet Gaarding.</ref> Slektsnavnet er nå utdødd på mannssiden.

Reidar Gording var sønn av lege Julius Christensen, f. Sandefjord 6. desember 1840,<ref>Folketellingen for Sandefjord kjøpstad 1910.</ref> d. 19. oktober 1923,<ref>SAKO, Sandefjord kirkebøker, G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1920-1931, s. 169, nr. 30.</ref>,<ref>Disnorge.no/gravminner, id. 4759058.</ref>,<ref>Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref> sønn av skipsreder Søren Lorentz Christensen (1810–1862) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903),<ref>Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref> og husstellærer og kokebokforfatter Dorothea von der Lippe Frost, f. Veøy 19. desember 1847,<ref>Folketellingen 1900 for Sandefjord kjøpstad.</ref> d. Sandefjord 27. februar 1908,<ref>SAKO, Sandefjord kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1906-1915, s. 234, nr. 12, jf. også SAKO, Sandefjord kirkebøker, G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. 3, 1903-1920, s. 400. Mens Norsk Biografisk Leksikon skriver at Dorothea døde 28. februar 1908, står det helt tydelig 27. februar i ministerial- og klokkerbøkene. Det siste står også på gravplaten på Sandar kirkegård, Sandefjord.</ref>,<ref>Disnorge.no/gravminner, id. 4759057.</ref>,<ref>Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref> datter av sogneprest Christian Frost (1810–1862) og Jensine Henriette Brodtkorb (1811–1851).<ref>Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref>.<ref>Julius Christensen og Dorothea von der Lippe Frost ble gift 3. september 1871, jf. Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref>

Reidar Gordings utdannelse og yrkesvei

Gording ble cand.med. juni 1900, tok spesialstudium i øre-, nese- og halssykdommer i Wien 1902–1903, hospitant, kandidat og reservelege Rikshospitalet 1903–1907,<ref>Hvem er hvem? 1948, s. 175.</ref> siden 1905 privatpraksis i Kristiania (Oslo) som spesialist i øre-, nese- og halssykdommer. Han ble 1. juni 1914 kreert til dr.med. Avhandlingens tittel var Om den anatomiske utvikling av den lagterale næsevegs ethmoidalavsnit gjennem de første barneaar. Fra 1918 til 1928 var han fastlønnet sensor ved medisinsk eksamen og fra november 1938 til januar 1943 var han otalaryngeolog ved Oslo sanitetsforenings reumatismesykehus. 23. mars 1934 ble han innvalgt som medlem av Det norske videnskapsakademi i Oslo, og fra 23. mars 1938 var han i 2 år formann i Det norske medicinske selskab i Oslo. Han var norsk hovedredaktør og representant for dette selskap i Nordisk medicin og var hovedredaktør for Norge i Nordisk medicinsk tidsskrift fra dets grunnleggelse i 1935, inntil dette tidsskrift i 1939 gikk inn i Nordisk medicin sammen med en rekke andre nordiske vitenskapelige tidsskrifter. I august 1932 ble han ridder første klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, i november 1939 kommandør andre klasse.<ref>Avsnittet bygger på Kobro, I. Tillegg til Norges læger. 1800-1908, Oslo: Aschehoug, 1944, hvis ikke annet er nevnt.</ref>

Dødsfall og minneord

Reidar Gording ble søndag 15. juni 1952 «i 19-tiden påkjørt av en av Holmenkollbanens vogner ved Slemdal. Han ble i bevisstløs tilstand kjørt til Ullevål, hvor man øyeblikkelig tok ham under behandling. Livet stod imidlertid ikke til å redde. Dr. Gording døde litt før klokken 24.»<ref>Aftenposten 16. juni 1952 nr. 272, s. 1, jf. Aftenposten 17. juni 1952 nr. 273, s. 2, nekrolog.</ref> Aftenposten skrev videre i aftennummeret 16. juni 1952<ref>Aftenposten 16. juni 1952 nr. 272, s. 2.</ref> at «TUK har opptatt forklaringer av begge vognførerne, og likså av øyenvidner tkil påkjørselen ved Slemdal, og det synes efter dette ikke å være noe å legge vognførerne til last. Dr. Gording ventet ved planovergangen til nedgående vogn, som han var oppmerksom på, hadde passert. Han hadde sterkt nedsatt hørsel og har formodentlig ikke hørt fløytesignalet fra den andre vognen, som i samme øyeblikk kom oppover. Da han ble oppmerksom på den, ble han i forfjamselsen stående midt i sporet, og vognen var da så nær at det var umulig å bremse. Denne fremstilling av hendelsesforløpet bekreftes av passasjerer, som var med vognene.»

I Aftenpostens nekrolog<ref>Aftenposten 17. juni 1952 nr. 273, s. 2, signatur «E. O.»</ref> stod det at «Dr. Gording var en meget grundig lege, – han nøyet seg ikke med uten videre å akseptere nye retninger i sitt fag, uten at han selv gjennom omhyggelige praktiske undersøkelser kunne fastslå deres verd». Videre kunne man lese at «Få academici har med større rett båret en så velfortjent St. Olavsorden, og et kommandørkors av svenske Nordstjernen for godt og fortjenstfullt arbeid innen sitt fag. Reidar Gording var en åndens adelsmann, en fin herre i ordets beste betydning. Et snit, godt menneske med helstøpt, rettlinjet karakter.»

Den svenske øre-, nese og halsspesialisten Gunnar Holmgren (1875–1954) skrev i sitt minneord om Gording at «His doctoral thesis may be said to have constituted the advent of modern otolaryngology in Norway. For several decades he was the most frequently consulted car, nose and throat specialist in Norway, and he was held in the highest esteem by all who knew him, by virtue of his kindliness and urbanity, his helpfulness and his wisdom.»<ref>Acta Oto-Laryngologica Vol. 42 , Iss. 4-5, 1952. Se Wikipedia, svensk for informasjon om Holmgren.</ref>

Slektsoversikt

Reidar Christensen Gording, dr. med., f. Sandefjord 3. februar 1873,<ref>SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1872-1882, s. 29, nr. 46.</ref>,<ref>SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1883-1895, s. 347, nr. 1.</ref>,<ref>Folketellingen 1875 for Sandeherred prestegjeld, Sandar sokn.</ref>,<ref>Folketellingen 1910 for Aker herred.</ref> d. --- 15. juni 1952;<ref>Gravlagt på Ris gravlund, gravnr. 18.003.00.010, sammen med kona Borghild og sønnen Reidar, jr., jf. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune). Jf. også Disnorge.no/gravminner, id. 3434432.</ref> g. Porsgrunn 18. september 1902<ref>SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1895-1919, s. 330, nr. 14.</ref> Borghild Jeremiassen, f. Porsgrunn 3. oktober 1878,<ref>Folketellingen 1885 for Porsgrunn kjøpstad.</ref> d. --- 15. mai 1965,<ref>Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), jf. Disnorge.no/gravminner, id. 3434433.</ref>,<ref>Elisabeth Gording (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).</ref> datter av skipsreder og industrigründer Johan Elias Jeremiassen, Kviteseid (1843–1889)<ref>Jonas Jeremiassen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).</ref> og Ellen Serine Knudsen, Arendal (1846–1937).<ref>Jonas Jeremiassen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).</ref> 4 barn:

  1. Dorothea «Motte» von der Lippe Frost Gording,<ref>Dorothea von der Lippe Klem var nevnt i artikkelen «Tragedie knyttet til kjent barnebilde» i Aftenposten 5. januar 1971 nr. 6, s. 2. Maleriet av Mathias Stoltenberg, 1845, viste farmoren Dorothea og to av hennes søstre.</ref> f. Hjertnes, Sandefjord<ref>Fødestedet oppgis som Sandefjord både i dåps- og vielsesprotokollene, mens Kristiania oppgis i folketellingen 1910. Sandefjord legges til grunn.</ref> 7. april 1904,<ref>SAKO, Sandefjord kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1905, s. 102, nr. 32.</ref>,<ref>Folketellingen 1910 for Aker herred.</ref> d. --- 7. februar 1993;<ref>Jf. proklama i Aftenposten 8. mars 1993 nr. 111, del 2, s. 18.</ref> g. Garnisonskirken (Akershus slottskirke) Oslo 6. mars 1928<ref>SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0016: Ministerialbok nr. 16, 1922-1930, s. 200, nr. 14.</ref><ref>Kobro, I. Norges læge: 1926-1936, Oslo: Aschehoug, 1938, s. 569.</ref> Arne Klem, cand.med., f. Arendal 11. januar 1895,<ref>Folketellingen 1900 for Arendal kjøpstad.</ref>,<ref>Folketelling 1910 for Arendal kjøpstad.</ref>,<ref>Kobro, I. Norges læge: 1926-1936, Oslo: Aschehoug, 1938, s. 569.</ref> d. --- 2. september 1987,<ref>Disnorge.no/gravminner, id. 970389. Gravlagt på Arendal kirkegård, gravnr. C-d-02.</ref> sønn av byfogd Gottfrid Gustav Klem, Vågå<ref>Folketellijngen 1900 for Arendal kjøpstad.</ref> (1851–1907)<ref>SAH, Vågå prestekontor, Ministerialbok nr. 5 /1, 1842-1856, s. 55, nr. 54, SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. A 10, 1900-1919, s. 368, nr. 2, jf. Disnorge.no/gravminner, id. 970385.</ref> og Margrethe Elisabeth Smith, Tvedestrand<ref>SAK, Holt sokneprestkontor, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1849-1860, s. 83, nr. 68. Navnerekkefølgen Margrethe Elisabeth i dåpsprotokollen, i folketellingen 1885 og dødsfallsprotokollen for Arendal, men motsatt rekkefølge i folketellingen 1900 og kun Elisabeth eller Elisabeth M. i folketellingene 1865 og 1910. Elisabeth synes å ha vært kallenavnet.</ref><ref>Folketellingen 1900 for Arendal kjøpstad.</ref> (1856–1935).<ref>SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fb/L0008: Klokkerbok nr. B 8, 1928-1939, s. 338, nr. 40, jf. Disnorge.no/gravminner, id. 970386.</ref> Ingen barn.<ref>Kobro, I. Norges læge: 1926-1936, Oslo: Aschehoug, 1938, s. 569. Jf. også e-post fra ett av oldebarna til Reidar Christensen Gording 21. november 2016.</ref>
  2. Ellen Serine «Lilleba» Gording, f. Kristiania 26. september 1905,<ref>SAO, Uranienborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1895-1907, s. 275, nr. 8.</ref>,<ref>Folketellingen 1910 for Aker herred.</ref> d. --- 4. februar 2012;<ref>Dødsannonse i Aftenposten 9. februar 2012 nr. 39, del «Kultur og meninger», s. 17.</ref>,<ref>Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune). Gravlagt på Ris urnelund, gravnr. 18.019.22.018, sammen med mannen Alf Ihlen.</ref> g1. Garnisonskirken (Akershus slottskirke), Oslo 25. mars 1930<ref>[SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0019: Ministerialbok nr. 19, 1928-1938, s. 25, nr. 22].</ref> Finn Borchgrevink, diplomingeniør, f. Hamar 17. desember 1897,<ref>Folketellingen 1900 for Hamar kjøpstad.</ref>,<ref>Folketellingen 1910 for Vang herred.</ref> d. --- 27. mars 1936,<ref>Jf. notis i Aftenposten 28. mars 1936 nr. 163, s. 2. Ifølge dødsannonsen i Aftenposten 30. mars 1936 nr. 164, s. 10. døde Borchgrevink «igår», hvilket må være feil (dødsannonsen rakk åpenbart ikke deadline i utgaven lørdag 28. mars), jf. også dødsannonsen i Aftenposten 31. mars 1936 nr. 166, s. 12, hvor det ble presisert at «Finn Borchgrevink døde igår, 38 år gammel. 28. mars 1936. Lilleba Borchgrevink, f. Gording. [....]» Bisettelsen fant sted i Det nye krematorium onsdag 1. april 1936 kl. 11.15. Borchgrevink ble gravlagt på Hamar kirkegård, jf. Disnorge.no/gravminner, id. 4882847, gravnr. 47-03-048. Ifølge bisettelsesreferatet i Aftenposten 2. april 1936 nr. 170, s. 9, lå «Øverst på katafalken [...] en praktfull krans fra Kongen» [dvs. kong Haakon VII].</ref> sønn av banksjef Carl Axel Borchgrevink, Hamar<ref>Folketellingen 1900 for Hamar kjøpstad.</ref> og Frederikke Helene Hagerup, Kristiania;<ref>Folketellingen 1900 for Hamar Kjøpstad.</ref>,<ref>Kommunal folketelling 1920 for Hamar kjøpstad.</ref> g2. --- 9. juli 1938<ref>Berset, Inger (red.). Studentene fra 1918. Et jubileumsskrift, Oslo : Bokkomitéen, 1950, s. 194.</ref>,<ref>Som Alf Ihlens andre hustru, jf. Alf Ihlen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).</ref> Alf(red) Nilssøn Ihlen, ingeniør og industrimann, f. Skedsmo 30. juni 1900, d. Oslo 6. april 2006,<ref>Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune). Gravlagt på Ris urnelund, gravnr. 18.019.22.018. Alf Ihlen hadde to barn fra sitt første ekteskap (1933, skilt 1938) med Helene Marie Busch (4. mai 1908–19. juli 1995), datter av grosserer Peter Joachim Busch (1878–1926) og Dorothea Sophie Mørch (1886–1926), Lillelien, Per. «Kjærlighet til siste blikk. Ellen og Alf kan være Norges eldste ektepar», VG.no 20. juni 2005, Nofrsk Biografisk Leksikon (Nbl.snl.no)</ref>,<ref>Alf Ihlen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no.</ref> sønn av ingeniør og utenriksminister Nils Claus Ihlen (1855–1925),<ref>Alf Ihlen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no.</ref> Kristiania<ref>Folketelling 1910 for Skedsmo herred.</ref> og Henriette Marie Lund (1870–1962),<ref>Alf Ihlen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no.</ref> Kristiania.<ref>Folketelling 1910 for Skedsmo herred.</ref> 3 barn, hvorav 2 i første ekteskap.<ref>Dødsannonse i Aftenposten 9. februar 2012 nr. 39, del «Kultur og meninger», s. 17.</ref>
  3. Elisabeth Jeremiassen Gording, skuespiller, instruktør, teaterskoleleder,<ref>Elisabeth Gording (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).</ref> f. Kristiania 2. oktober 1907,<ref>SAO, Uranienborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1907-1928, s. 13, nr. 17.</ref>,<ref>Folketellingen 1910 for Aker herred.</ref>,<ref>SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0016: Ministerialbok nr. 16, 1922-1930, s. 102, nr. 55.</ref> d. Oslo 29. oktober 2001;<ref>Dødsannonse i Aftenposten 8. november 2001 nr. 516, s. 19.</ref>,<ref>Elisabeth Gording (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).</ref> g. --- 5. januar<ref>Kobro, I. Norges læger. 1926-1936, Oslo: Aschehoug, 1938, s. 170.</ref> 1932 (skilt 1940)<ref>Elisabeth Gording (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).</ref> Odd Wåge Havrevold, lege, psykiater og psykoanalytiker,<ref>Odd Havrevold (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).</ref> f. Vestre Aker [Oslo] 3. juli 1900,<ref>SAO, Vestre Aker prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1886-1903, s. 269, nr. 122.</ref> d. Oslo 1. mai 1991,<ref>Odd Havrevold (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).</ref> sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859–1940),<ref>Odd Havrevold (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).</ref> Ryfylke<ref>Folketellingen 1910 for Kristiania kjøpstad.</ref> og Marta Malena Nielsen (1873–1927),<ref>Odd Havrevold (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).</ref> Sandnes.<ref>Folketellingen 1910 for Kristiania kjøpstad.</ref> 1 barn.<ref>Dødsannonse i Aftenposten 8. november 2001 nr. 516, s. 19.</ref>
  4. Reidar Julius Gording, f. Slemdal, Aker [Oslo] 17. oktober 1913,<ref>[SAO, Vestre Aker prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. 14, 1903-1921, s. 168, nr. 4 https://media.digitalarkivet.no/kb10040903190174].</ref> d. --- 24. januar 1996.<ref>Dødsannonse i Aftenposten 26. januar 1996 nr. 43, s. 11.</ref> Antagelig ugift.<ref>Ingen ektefelle eller barn i dødsannonsen i Aftenposten 26. januar 1996 nr. 43, s. 11. Dødsannonsen var signert gjenlevende søstre Elisabeth Gording og Ellen Ihlen samt dennes ektefelle Alf Ihlen foruten nevøer og nieser. Ett av oldebarna til Reidar Christensen Gording skriver i en e-post til Dag T. Hoelseth 21. november 2016 at Reidar jr. ikke hadde barn (men nevner ikke eksplisitt om han hadde vært gift eller ikke).</ref>

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

<references group=""></references>

Litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Gording_(fra_Sandefjord)_(slekt)&oldid=25308»