Fleischer (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Skjoldtegning i moderne stil fra Norske slektsvåpen (1969), s. 97.

Slekten Fleischer stammer fra Elbing i Preussen (i dag Elbląg i Nord-Polen). Slektens stamfar, Philip Fleischer (ca. 1600–1644), var «Ratsherr »(rådsherre, medlem av byrådet/bystyret) i Elbing. Fra ham stammer familiene i Danmark og Norge med forgreninger til Sverige, Finland, Russland, Grønland og USA. Philip døde i ung alder og etterlot seg enke og tre barn.[1]

Slekten innvandret til Norge med sønnen Tobias Fleischer (ca. 1630–90), som hadde ulike stillinger ved hoffene i Oldenburg og Hannover før han i 1685 ble beskikket som protokollfører i bergkommisjonen på Kongsberg. Etterslekt i Danmark. Broren Philip Fleischer (1635–81), som blant annet var i hollandsk og dansk tjeneste, var gift med Marie Margarethe Kieszer (d. 1712). Hans sønn Herman Reinhold Fleischer (1656–1712) er stamfar til den nålevende Fleischer-slekten gjennom sønnene kaptein Philip Johan Fleischer (1699–1763) (Jarlsberglinjen), etatsråd Johan Seckman Fleischer (1702–1789) (Bergenhuslinjen) og etatråd Baltazar Seckman Fleischer (1703–1767) (Smålenslinjen).

Fleischer’s Hotel

Johan Seckman Fleischer, som ble født i 1702 i Dragsholm, Sjælland, tok avskjed fra den danske marinen som secondløytnant i 1724, studerte jus og ble i 1733 utnevnt til sorenskriver på Voss. Ifølge Fleischer's Hotell slo «sorenskriver over Voss, Hardanger og Lysekloster» Fleischer seg ned på Voss først i 1760 da han kjøpte gården Grovendal. Tidligere hadde han bodde på Hesthammer i Kinsarvik. Fleischer, som døde på Voss i 1789, var gift med Catharina Geelmuyden (1705–1774), som han fikk 11 barn med. En av hans sønner, Michael Fleischer (1747–1814) tok også juridisk embetseksamen og ble sorenskriver over Indre Sogn og Nordre Bergenhus amt, mens sønnedatteren Karen Henriette Fleischer (1789–1861) ble gift med baron Christian Henrik Hoff-Rosenkrone til baroniet Rosendal.[2]

Fredrik Fleischer, oldebarn av Johan Seckman Fleischer (1702–1789), solgte i 1864 Voss kirke, som hadde vært i familiens eie siden 1752 og kjøpte gjestehuset som ble starten til Fleischer’s Hotel.[3]

Slektsvåpen

Våpenet føres av slekten siden siste del av 1700-tallet og føres av en tysk slekt med samme navn. Våpenet kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: Venstreskrådelt (heraldisk) i rødt og blått; i 1. felt en springende venstrevendt hund med et lår i kjeften, alt sølv, i 2. felt tre seksoddete gull stjerner stilt i venstreskråbjelke. På hjelmen en oppstigende hund med et lår i kjeften, alt sølv. Også ført deling og figurer motsatt vei, samt andre våpen.[4]

Palle Fleischers segl på Grunnloven 17. mai 1814 viser et skjold i rokokko-stil der hunden og stjernene er tatt ut av skjoldet. Det er plassert en stor F over skrådelingen, og hunden er brukt som skjoldholder slik at forkroppen er bak skjoldet, mens den holder skjoldet i en snor i lukket kjeft.[5]

Kjente medlemmer

  • Carl Gustav Fleischer (1883–1942), generalmajor.
  • Carl August Fleischer (f. 1936), jusprofessor ved Universitetet i Oslo.
  • Palle Rømer Fleischer (1781–1851), generalløytnant, eidsvollsmann, statsråd.
  • Generalløytnant og hoffsjef Hans Kirkgaard Fleischer (1803–84), sønn av eidsvollsmannen.
  • Jernbaneingeniør August Konow Fleischer (1841–1931), sønn av hoffsjefen.
  • Biskop Andreas Fleischer (1878–1957).
  • Ambassadør Julius Christian August Fleischer (f. 1907–) onkel til professor Carl August Fleischer.
  • Søstrene Nanna Fleischer (1862–1946) og Agnes Fleischer (1865–1909), grunnleggerne av arbeidet for Norges vanføre.

Referanser

  1. Fleischer, C.J. Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936, Oslo, 1937, s. 17.
  2. Ebbing, Nanna. Fleischer's hotel – tradisjon og atmosfære. Slekten Fleischer og litt om reiselivets utvikling på Voss, Voss, 1995, s. 10–11.
  3. Nettsiden Fleischer’s Hotel. Om hotellet, jf. Fleischer:1937, tavle 3.
  4. Norske slektsvåpen, side 97.
  5. Eidsvollsmennene – Hvem var de?, side 265.

Litteratur

  • Bjønnes, Anders m. fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de? Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med biografi av eidsvollsmannen, hans nære slekt og bilde med omtale av seglet på Grunnloven 17. mai 1814.
  • Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. utgave 1976), side 97.
  • Cappelen, Hans: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467
  • Ebbing, Nanna. Fleischer's hotel – tradisjon og atmosfære. Slekten Fleischer og litt om reiselivets utvikling på Voss, Voss, 1995.
  • Fleischer, C. J. Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936, Oslo, 1937.
  • Fleischer, Johan Seckman. Etatsraad Johan Seckman Fleischers Efterretninger om sine Forfædre og sig selv, København, 1788.
  • Fleischer, Otto. «Johan Diderich Fleischer's ansøgning om erstatning for uforskyldt tab av generalauditørchargen i Norge», NST (1953), s. 37–47.
  • Lengnick, J.C.L. Tavle, 1845 (Trykt tavle av genealogien over Fleischer-slekten, jf. Fleischer:1936, s. 5.)
  • Ostermann, Hother. «Slegten Fleischer paa Grønland og presten Peter Abildgaards selvbiografi», NST 4 (1933), s. 97–118.

Eksterne lenker