Ferner (fra Nøtterøy) (slekt)

Revisjon per 15. nov. 2016 kl. 11:35 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag) (→‎Navnebevilling)
({{{2}}})}}

Slekten Ferner stammer fra forretningsmannen Ferner Jacobsen (f. Årøysund, Nøtterøy 20. juni 1885, d. Frogner, Oslo 7. juli 1964) og Ragnhild Olsen (f. Rekevik, Tromøy [Arendal] 16. juni 1889, d. Oslo 23. desember 1966). Ferner Jacobsen etablerte i 1926 klesforretningen med samme navn, som han drev til sin død i 1964, da forretningsdriften ble overtatt av sønnene. Ferner Jacobsens barn fikk i 1927 bevilling til å anta Ferner som slektsnavn. Yngstesønnen Johan Martin Ferner giftet seg i 1961 med prinsesse Astrid, nest eldste datter av kong Olav V.

Navnebevilling

Utsnitt av Norsk Kunngjørelsestidende 25. november 1927 nr. 295 s. 1 i anledning kunngjøringen av navnebevillingen.

Ferner og Ragnhild Jacobsens barn Inger, Finn Christian og Johan Martin fikk i november 1927 bevilling to å anta faren Ferners fornavn som etternavn. Bevillingen ble kunngjort i Norsk Kunngjørelsestidende 25. november 1927: «Ved Justisdepartementets bevilling av 21. november 1927 er kjøpmann Ferner Jacobsen og hustru Ragnhild Jacobsens barn Inger, Finn Christian Ferner og Johan Martin Ferner, Oslo meddelt tillatelse til å anta navnet Ferner som slektsnavn».<ref>Norsk Kunngjørelsestidende 25. november 1927 nr. 295 s. 1. I navnelovene 1923 og 1964 (Hoelseth.com) ble uttrykket «slektsnavn»/«slektsnamn» benyttet. Under dagens navnelov av 2002 (Lovdata.no), ikraftsatt 1. januar 2003, brukes utelukkende uttrykket «etternavn». Se også NOU 2001:1, særlig kapittel 8.</ref>

Navneloven 1923 sa blant annet at bevilling kunne bare «meddeles med samtykke av dem, som allerede bruker et navn som slektsnavn, eller som har rett til å anta det som slektsnavn».<ref>Navneloven 1923 (Hoelseth.com).</ref> I folketellingen 1910 var det to familier som var oppført med Ferner som etternavn.<ref>Her brukes dagens benevnelse selv om den ikke hadde samme rettslige betydning før navneloven 1923.</ref> Den ene familien bodde på plassen Helstad i Trysil med svenskfødte Vilhelm Ferner, f. 1872, som familiefar.<ref>Folketellingen 1910.</ref> Den andre familien var bosatt i Norderhovsgate 17 i Kristiania og hadde Per Edvard Ferner, f. 1866, også han i Sverige, som familiefar.<ref>Folketellingen 1910.</ref> Det er foreløbig ikke undersøkt om det er en slektsforbindelse mellom de to nevnte Ferner-familiene. Gjennom sin advokat Einar Sunde kontaktet Ferner Jacobsen Riksarkivet i oktober 1927 for å forhøre seg om andre Ferner-slekter, og fikk til svar at det var funnet to bærere av navnet Ferner, nemlig beskjærer Edvard Ferner, Granheim, Høibråten og bokholderske Karin Ferner, samme adresse. Trysil-familien ble ikke nevnt. Advokaten sikret seg familien Per Edvard Ferners samtykke før søknaden ble sendt til Justisdepartementet. Bevilling ble deretter gitt uten problemer. Ifølge skattelisten 2009 og telefonkatalogen finnes det i 2015 flere Ferner-slekter i Norge, antagelig uavhengig av de som er nevnt over, men hvorav minst én person kan knyttes til familien i Trysil.

Dokumentene som finnes om navnebevillingen i Riksarkivet forteller ikke noe om motivet bak ønsket om navneskiftet. Det antas at foreldrene ønsket et mer sjeldent og unikt etternavn for sine barn enn Jacobsen, som stammet fra Ferner Jacobsens farfar Jacob Andreas Knudsen (1819–1868). Dokumentene forteller heller ikke hvorvidt departementet vurderte spørsmålet om å anta fornavnet Ferner til etternavn.<ref>Fremstillingen her bygger på Hoelseth, Dag Trygsland. «Da Ferner Jacobsens barn fikk Ferner til etternavn», Genealogen 1/2015, s. 27–29. Se ellers Navnebevilling 21. november 1927.</ref>

I Norsk etternamnleksikon, 2000, står det for øvrig at navneopprinnelsen kommer «1: i tysk av innbyggjarnamn etter stader som Ferna. 2: slektsnamn etter Ferner Jacobsen, med løyve frå 1927».<ref>Veka, Olav. Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn – utbreiing, tyding og opphav, Oslo: Samlaget, 2000, s. 114. ISBN: 8252154328.</ref> Det kan derfor tenkes at de to forannevnte svenskene Vilhelm Ferner og Per Edvard Ferner var av tysk avstamning.

Ferner Jacobsen

Ferner Jacobsen var født og oppvokst på Nøtterøy, der faren Johan Martin Jacobsen (1850–1907) arbeidet som los. Ferner kunne derfor lett ha valgt sjøen som yrke slik som sine to brødre, men sønnen Johan Martin Ferner ga i sitt jubileumsskrift om forretningen Ferner Jacobsen, her gjengitt i Trond Norén Isaksens biografi om prinsesse Astrid, en mulig forklaring på farens yrkesvalg «at regneferdighetene allerede i ungdomsårene var mere [sic!] fremtredende enn fingerferdigheten».<ref>Isaksen: 2007, s. 230, hentet fra Ferner, Johan Martin. Ferner Jacobsen AS – 1916–1986 (jubileumsskrift, Oslo, 1986). Sitatet er også delvis gjengitt i Aftenposten 20. juli 1997 nr. 328, s. 13 (i anledning Johan Martin Ferners 70-årsdag 2 dager senere).</ref>

Ferner jobbet i ulike foretninger i Tønsberg før han flyttet til Kristiania, der han i 1912 giftet seg med Ragnhild Jacobsen. I flere år jobbet han som handelsreisende, blant annet hos konfeksjonsfabrikken Fred T. Møller, før han i 1916 overtok City Magazin, som den gang holdt til i Kirkegata, og ti år senere kjøpte han Hollendergården i Stortingsgata 14, der han etablerte den velkjente klesforretningen. City Magazin ble solgt i 1932, og satset deretter alt på forretningen i Hollendergården.

Familien bodde blant annet i Underhaugsveien 2 i Homansbyen, deretter på i Leiv Eriksøns gate 5 på Frogner og fra 1924 i Fritzners gate 14 på Frogner da huset der ble satt opp. Ferner Jacobsen utmerket seg som en «pasjonert idrettsmann, ivrig seiler, skiløper og skøyteløper», og han hadde «ved sitt rettskafne vesen, sin sans for humor og en godgjørenhet som [var] noe utenom det vanlige, vunnet seg en mengde venner og i sjelden grad skaffet seg sitt personales hengivenhet».<ref>Fremstillingen her bygger hovedsaklig på den usignerte artikkelen i Aftenposten mandag 20. juni 1955 nr. 275 s. 2 i anledning Ferner Jacobsens 70-årsdag, folketellingene 1900, 1910 og 1923, diverse kirkebokoppføringer (se slektsavsnittet for henvisninger), Ferner Jacobsen AS sin hjemmeside (sist besøkt 19. september 2015) og Isaksen: 2007.</ref>

Ferner Jacobsen døde sommeren 1964 og ble etterfulgt i foretningen av sønnene Finn Christian og Johan Martin. Forretningen har i dag (2015) 3 butikker – Oslo, Fredrikstad og Fornebu i Bærum. Ferners sønnesønn Carl-Christian er styreleder.<ref>Ferner Jacobsen Aktieselskap (resultat 2013).</ref>

Mens bisettelsen til Ferner Jacobsen foregikk i stillhet,<ref>Jf. dødsannonsen i Aftenposten 13. juli 1964 nr. 317, s. 12.</ref>, gir en notis i Aftenposten<ref>Aftenposten 30. desember 1966 nr. 604, s. 13.</ref> god informasjon om Ragnhild Ferner Jacobsens bisettelse 29. desember 1966. Hun ble bisatt «ved en enkel sørgehøgtidelighet i Vestre krematoriums gamle kapell» og til stede var foruten familien Ferner Jacobsen blant andre kong Olav V, daværende kronprins Harald og prinsesse Ragnhild fru Lorentzen. Det var pyntet med «katafalkedekorasjon» og blomster og kranser fra familien, kong Olav V, Den Norske Creditbank, A/S Norske Konfektionsfabriker, Lillehammerklær, Hans Munthe-Kaas, Per Heffermehl Spedisjon mfl., noe som forteller om familien Ferners sosiale omgangskrets og forretningsforbindelser. Forrettende prest var sogneprest Asle Enger.

Finn Christian Ferner

({{{2}}})}}

Ferner og Ragnhild Jacobsens første barn Inger kom til verden i 1913, året etter at de giftet seg. Nestemann, som fikk navnene Finn Christian Ferner, kom først i 1920.<ref>Både i fødselsregisteret for Frogner 1920 og den kommunale folketellingen 1923, se henvisninger i slektsdelen, jf. også navnebevillingskunngjøringen.</ref> Etter artium 1938 tok Finn Christian en ettårig utdannelse ved Otto Treiders Handelsskole før han dro til Massachusetts i USA, der han i 1942 gikk ut med en Bachelor i Science i Economics fra Harvard University i Cambridge utenfor Boston. Samme år giftet han seg med Charlotte Donald, som han åpenbart må ha truffet under studieårene i Cambridge. Han engasjerte seg i krigshandlingene ved å ta flyverutdannelsen ved «Little Norway» i Ontario, Canada og tjenestegjorde i det norske Luftforsvaret til 1946. Deretter gikk han inn i farens klesforretning i Stortingsgata, der han sammen med lillebroren Johan Martin gikk gradene inntil de overtok etter farens død i 1964. Familien bodde først på Bestum i Oslo og senere på Nesøya i Asker.

Finn Christian Ferner var en aktiv idrettsmann blant annet i bandy, ishockey og alpin skisport, men seilersporten var der han utmerket seg mest. Han tok olympisk sølv i seiling i 6-metersklassen i Helsinki 1952 med båten «Elisabeth X«», og tok ellers blant annet 4 kongepokaler i diverse landsregattaer. Som trener var han leder i prøve-OL i seiling i 1967 og leder i OL i Acapulco, Mexico i 1968<ref>Sommer-OL det året fant hovedsakelig sted i Ciudad de Mexico, men der er det jo ikke så mye sjø, så seilingen fant sted i Acapulco.</ref> I seilersporten deltok han for Kongelig Norsk Seilforening, der han var varamann 1952–1956, styremedlem 1957–1960 og 1978–1980, viseformann 1966–1969 og 1980–1981 og dernest formann fra 1981 til 1983. Formannsvervet tok han for øvrig på seg etter ønske fra kong Olav.

I Thommesens nekrolog fortelles det at krigsårene «var med på å prege Finns senere liv, og han var til sin død sterkt interessert i krigshistorie og forsvarsspørsmål». Det står ellers om Finn Christian at «Han var en konkurransemann, men på regattabanen var det fair seilas som gjaldt. Hans ro var legendarisk, og selv i de mest hektiske øyeblikk fikk han seg ikke til å heve stemmen. Selv om han ikke var noen utpreget utadvendt person, var han ikke uten humor, og bak en litt barsk fasade var han et menneske styrt av varme følelser og hjertelag».<ref>Fremstillingen her bygger på Aftenposten 10. mars 2000 nr. 118 s. 10 i anledning 80-årsdagen, nekrologen i Aftenposten 19. mars 2001 nr. 131, s. 9 skrevet av Mikkel Thommesen,Studentene fra 1938 og Hvem er hvem i norsk idrett, 1986. Man får ellers utallige treff på Finn Christian Ferner og kona Charlotte Ferner, f. Donald, ved søk på Ancestry.com.</ref>

Johan Martin Ferner

({{{2}}})}}