Forskjell mellom versjoner av «Familien Reymert i Mandal (bok)»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
m
m
Linje 27: Linje 27:
 
Slekten Reymert føres tilbake til brødrene Henrich Marcussen Reymert (1633–1713) og Christen Marcussen Reymert (1636–1699), begge sogneprester i Søgne og muligens fra Køge. Henrichs slektslinje er utdødd på mannssiden. Fra Christen stammer den yngre linjes tre hovedgrener, hhv. Farsund-grenen, Mandal-grenen og Holmestrand-grenen.
 
Slekten Reymert føres tilbake til brødrene Henrich Marcussen Reymert (1633–1713) og Christen Marcussen Reymert (1636–1699), begge sogneprester i Søgne og muligens fra Køge. Henrichs slektslinje er utdødd på mannssiden. Fra Christen stammer den yngre linjes tre hovedgrener, hhv. Farsund-grenen, Mandal-grenen og Holmestrand-grenen.
  
Anmelderen etterlyste en undersøkelse om det kan finnes en forbindelse mellom Reymert-slekten i Mandal og Reimer-slekten i Stavanger, og gir en en gjennomgang av Reimer-slekten i Stavanger og Petter Kontrafeiers (død før 1628) etterslekt.  
+
Anmelderen etterlyste en undersøkelse om det kan finnes en forbindelse mellom Reymert-slekten i Mandal og Reimer-slekten i Stavanger, og gjennomgikk Reimer-slekten i Stavanger og Petter Kontrafeiers (død før 1628) etterslekt.  
  
 
Boken har navneregister og illustrasjoner.
 
Boken har navneregister og illustrasjoner.

Revisjonen fra 14. apr. 2021 kl. 11:38

Familien Reymert i Mandal (omslag).jpg
TittelFamilien Reymert i Mandal
Forfatter(e)Reymert, Øivind Tønnes
UtgivelsesstedSkårer
Årstall1990
Sideantall64 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
To gravminner til slekten Reymert, Mandal kirkegård, Lindesnes kommune.
Gravminnet til Thorn Reymert (1830–1880) mfl., Mandal kirkegård, Lindesnes kommune.
Gravminnet til Johan Fredrik Eckholm Reymert (1836–1925) mfl., Mandal kirkegård, Lindesnes kommune.

Øivind Tønnes Reymert ga ut Familien Reymert i Mandal[1] i Skårer 1990.

I boken redegjøres det for etterslekten til skipper og kjøpmann Thønnes Reymert (1790–1874). Slektsnavnet ble skrevet Reimer i eldre tid.

Slekten Reymert føres tilbake til brødrene Henrich Marcussen Reymert (1633–1713) og Christen Marcussen Reymert (1636–1699), begge sogneprester i Søgne og muligens fra Køge. Henrichs slektslinje er utdødd på mannssiden. Fra Christen stammer den yngre linjes tre hovedgrener, hhv. Farsund-grenen, Mandal-grenen og Holmestrand-grenen.

Anmelderen etterlyste en undersøkelse om det kan finnes en forbindelse mellom Reymert-slekten i Mandal og Reimer-slekten i Stavanger, og gjennomgikk Reimer-slekten i Stavanger og Petter Kontrafeiers (død før 1628) etterslekt.

Boken har navneregister og illustrasjoner.

Omtaler og anmeldelser

Lege og formann i NSF Per Seland anmeldte Familien Reymert i Mandal i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1991–92[2]

«Denne lille slektsboken tar først og fremst for seg efterkommerne efter skipper og kjøpmann Thønnes Thomsen Reymert i Mandal. Han hadde levetiden 1790–1874. Boken har en rekke illustrasjoner, og også et mindre navneregister. Slekten nedstammer fra sogneprest Christen Marcussen Reimer (1636–1699) i Søgne. Hr. Christen hadde en eldre bror som efterfulgte ham i embedet i årene 1699–1713, Henrik Marcussen Reimer. Det er å merke seg at i eldre tid ble navnet skrevet Reimer. Efterslekten efter broren Henrik er kun nevnt kursorisk. Forfatteren har dessverre ikke lagt noe vinn på å utforske slekten bakenfor de 2 brødrene Christen og Henrik Reimer. Det man vet er at hr. Christen i et kongebrev av 30.11.1668 sies å være fra Køge.

Men hva så med Reimer-slekten i Stavanger. Finnes det ikke en forbindelse med den? Dette vet man foreløpig ikke, men det måtte være en interessant oppgave å forsøke å utforske dette nærmere. Stavanger-slektens stamfar er Petter kontrafeier som av enkelte menes å være opphavsmannen til maleriet av Peder Claussøn Friis i Valle kirke i Lindesnes (Sør-Audnedal). Det efterfølgende viser en liten oversikt over denne slekten:

Petter kontrafeier også kalt Peter Reimer, nevnt i Stavanger fra 1618, i live 21.11.1626, men død før 12.6.1628. Gift med Margrethe som overlevde ham. Barn som kjennes: Henrik Petersen Reimer f. ca. 1610, død 1684, 74 år gammel, sogneprest til Egersund i 1640, rektor ved Stavanger skole 1650, fra 1660 sogneprest til Domkirken samme sted. Gift I) med Ellen Jonasdatter. Gift 2) med Johanna Marcusdatter Humble, over 70 år i 1704, datter til biskop Marcus Humble i Stavanger. Barn (som kjennes):

  1. Jonas Henriksen Reimer, deponerte 1666 fra Stavanger skole. Sogneprest til Sokndal i Dalane. Død før 25.5.1695.
  2. Marcus Henriksen Reimer, dep. 1679 fra Stavanger skole, ble i 1684 sogneprest til Ly på Jæren, død 1694.
  3. Henrik Henriksen Reimer, 33 år i 1701, skifte 29.10.1726. Gift med Mette Madsdatter Kvåvik fra Lyngdal. Bosatt: Tjersland i Lyngdal. 7 barn.
  4. Christian Henriksen Reimer, 30 år i 1701, deponerte 1688 fra Stavanger skole. Sogneprest til Finnøy i Ryfylke. Død 1715.
  5. Ingeborg Henriksdatter Reimer gift med Henrik Søfrensen Godtzen, sorenskriver i Ryfylke.
  6. Ellen Henriksdatter Reimer, gift I) med Jens Simonsen Morsing, sogneprest til Hjelmeland i Ryfylke, død 1680. Gift 2) den 14.12.1682 med Hartvig Søfrensen Godtzen, res. kap. til Domkirken i Stavanger.

Man kan også fundere litt på om det finnes en forbindelse mellom slekten Reimer i Søgne og Schive-slekten[3] fra Bjelland i Vest-Agder. Efterat sogneprest Henrik Marcussen Reimer døde i 1713 ble det Thorn Søfrensen Schive fra Bjelland som ble hans efterfølger i embedet. Han var sønn til den vise Bjellandspresten Søfren Thornsen Schive som ifølge tradisjonen skulle ha forsverget seg til djevelen og blant annet overlatt ham sin skygge. Han hadde selvfølgelig også Svarteboka.

Søfren Schive var sønn til fogd og rådmann i Stavanger Søfren Thornsen. Og Søfren Thornsen hadde saktens en forbindelse med Peter kontrafeier igjen, idet han efter sistnevntes død hadde litt av en kontrovers med enken.

I 1628 krevet han henne for gjeld, og da hun tydeligvis ikke kunne betale hadde Thorn senere egenmektig fjernet en kakkelovn fra Margrethes hus. Hun beskyldte ham for vold og ran, men Thorn kunne bevise at ovnen var hans, idet hennes mann kun hadde lånt ovnen av ham. I retten møtte Margrethes sønn Henrik for henne. Her kan man spørre seg: Man låner vel ikke kakkelovner av vilt fremmede mennesker? Det må ha vært en form for vennskap eller slektskap med i bildet.

Og hermed overlates studiene av Reimer-slektens eldste ledd til forfatteren av slektsboken. For dem som søker mer opplysninger om Stavanger-slekten kan henvises til A.E. Eriksens «Samlinger til Stavangers historie», bind I–Il, D. Thrap: «Christiansands Stifts Prester i det syttende aarhundre», samt «Norske Kongebrev», bind 1–4. P.S.»

Forfatterens tilsvar

I forfatterens tilsvar på anmeldelsen i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1993–94,[4] motbeviste han flere forfatteres teorier om hvem Henrich og Christen Marcussen Reymerts foreldre kan ha vært. Han konkluderte at det ikke er funnet bevis for en forbindelse mellom Mandalsslekten Reymert og Stavangerslekten Reimer.

Han svarte følgende på Selands vurdering om forbindelsen til slekten Schive og om Thønnes Reymerts patronymikon:

  • «Per Seland hadde rett i at det er forbindelser mellom slekten Reymert og slekten Schive. Fornavnet Thorn har gått igjen i generasjoner i slekten Reymert og dette har sin bakgrunn i at Thorn (Christensen) Reymert (1743–1825) ble oppkalt etter sin farmors (Dorothea Elisabeth Christoffersdatter Widdeslev) annen ektemann, nemlig Søgne-presten Thorn Schive. Han overtok preste-enken sammen med prestekallet.»
  • «Seland tilla min tippoldefar Thønnes Reymert (1790–1874), som min bok tar utgangspunkt i, patronymikonet Thornsen. Jeg har ikke støtt på dette i noen kilder, og patronymikon brukes sjelden om hans far selv om han enkelte ganger omtales som Thorn Christensen Reymert.»

Referanser

  1. Reymert, Øivind Tønnes. Familien Reymert i Mandal, Skårer, 1990.
  2. S[eland], P[er]: «Øivind T. Reymert. Familien Reymert i Mandal», NST, bind 33, 1991–92, s. 243–244 .
  3. Schive (Lokalhistoriewiki).
  4. Reymert, Øivind T. Slekten Reymert – historie og opprinnelse. NST, bind 34, 1993–94, s. 23–28.

Litteratur

  • Reymert, Øivind T. (1990). Familien Reymert i Mandal. Lørenskog –  64 s.

Eksterne lenker