Forskjell mellom versjoner av «Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen»

Nåværende revisjon fra 18. nov. 2019 kl. 11:09

Artikkelen gir en oversikt over eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen.

Bagge

Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref> I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge, antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, s. 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, s. 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, s. 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.

En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 25.</ref> 1576,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 41.</ref> og i 1579.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 44</ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83.</ref> og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 80.</ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 81</ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603–1618.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114.</ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 96.</ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620.<ref>mangler</ref>

Blix

Blix er et vanlig tilnavn/slektsnavn i Norge. Tidlige forekomster av navnet finnes i Jemtland. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.

Fugl

Fugl/Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref>(JHD II, nr. 269).</ref>

Granne

Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

Hans Aasens slekt

Hans Aasens slekt på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

Hedin

Hedin er egentlig en agnatisk linje av Orregård-slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin (f. 1684), gift med Wendela Wirck.

Herdal

Herdal utgjør flere slekter fra Herjedalen. En Herdal-linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.

Hvithatt

Hvithatt (?): Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): «Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt».<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), s. 32 [1].</ref>

Krås

Krås: Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref>En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997-utg. s. 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE s. 97 .</ref> En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref>(JHD II, nr. 26) (25. mai 1460)-</ref> samt i brev fra 1478.<ref>(JHD II, nr. 122) (9. april 1478).</ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref>(JHD II, nr. 269).</ref> Ifølge Modin finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref>E. Modin s. 163.</ref>

Koll

Kull/Koll (?): Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref>Tilnavnet Koll, Kall osv. forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str=.</ref> I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref>(JHD II, nr. 26) (25. mai 1460).</ref> i 1470,<ref>(JHD II, nr. 72) (17. september 1470).</ref> og i 1478.<ref>(JHD II, nr. 122) (9. april 1478).</ref>

Orregård-slekten, Hede

Orregård-slekten, Hede er en slekt som satt på Orregården i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros (se over).

Orre

Orre (?): Tilnavnet Orre forekommer beviselig i Norge middelalderen.<ref>En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra.</ref> Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref>E. Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), s. 169.</ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800-tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref>Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), s. 19.</ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref>D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre.</ref>

Skrub

Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks. i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref>(D.N. 8, nr. 237) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str=-</ref> i Jemtland i 1473,<ref>Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=.</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb.</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid, samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref>(JHD I, nr. 139).</ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.</ref> og 1591.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.</ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 69.</ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 86.</ref>

Referanser