Forskjell mellom versjoner av «Domkapitel»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 1: Linje 1:
'''Domkapitel''' (''domkapittel''): Geistleg råd ved kvart bispesete. Der sat kannikane, som fekk inntektene sine av kapitelsgodset, stort sett delt i einskilde ''[[Prebende|prebende]]''. Hadde gjerne sokneprest- eller kannikembete, der dei sjeldan residerte, men hadde visepastorar til å styre. Domkapitla heldt fram etter reformasjonen med kyrkjelege saker. Domsrett i
+
'''Domkapitel''' (''domkapittel''): Geistleg råd ved kvart bispesete. Der sat kannikane, som fekk inntektene sine av kapitelsgodset, stort sett delt i einskilde ''[[Prebende|prebende]]''. Hadde gjerne sokneprest- eller kannikembete, der dei sjeldan residerte, men hadde visepastorar til å styre. Domkapitla heldt fram etter reformasjonen med kyrkjelege saker. Domsrett i ekteskapssaker til 1797 og i saker mot kyrkjetenestemenn formelt til 1887. Fastsette kapitelstakstane på kom o.a. matvarer som vart betalte i [[tiend]] mv. Stiftsdireksjonen overtok snart det siste. Kongen inndrog ikkje kapitelsgodset ved reformasjonen (slik som bispe- og klostergods).<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref>
ekteskapssaker til 1797 og i saker mot kyrkjetenestemenn formelt til 1887. Fastsette kapitelstakstane på kom o.a. matvarer som vart betalte i tiend mv. Stiftsdireksjonen overtok snart det siste. Kongen inndrog ikkje kapitelsgodset ved reformasjonen (slik som bispe- og klostergods).<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref>
 
  
 
==Referanser==
 
==Referanser==

Nåværende revisjon fra 11. okt. 2014 kl. 18:21

Domkapitel (domkapittel): Geistleg råd ved kvart bispesete. Der sat kannikane, som fekk inntektene sine av kapitelsgodset, stort sett delt i einskilde prebende. Hadde gjerne sokneprest- eller kannikembete, der dei sjeldan residerte, men hadde visepastorar til å styre. Domkapitla heldt fram etter reformasjonen med kyrkjelege saker. Domsrett i ekteskapssaker til 1797 og i saker mot kyrkjetenestemenn formelt til 1887. Fastsette kapitelstakstane på kom o.a. matvarer som vart betalte i tiend mv. Stiftsdireksjonen overtok snart det siste. Kongen inndrog ikkje kapitelsgodset ved reformasjonen (slik som bispe- og klostergods).[1]

Referanser

  1. Lund, Kjell T. Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres, Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.