Det kongelige mausoleum

Fra Slektshistoriewiki
Revisjon per 14. jul. 2019 kl. 00:05 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Det kongelige mausoleum, Akershus slott.

Det kongelige mausoleum er et gravkapell på Akershus slott for medlemmer av det norske kongehuset. Gravkapellet, som ble innviet 16. desember 1949, ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg.[1]

Gravlagte

I mausoleet ligger følgende medlemmer av kongehuset gravlagt:

  • Maud, Norges Dronning (1869–1938)
  • Märtha, Norges Kronprinsesse (1901–1954)
  • Haakon VII, Norges Konge (1872–1957)
  • Olav V, Norges Konge (1903–1991)

Diskusjon og vedtak om gravkapell

Arnstein Arneberg i 1919. Gjengitt i «Rådhuset i Oslo D.1: Historikk», s. 112.

Umiddelbart etter at dronning Maud døde i London 20. november 1938 oppstod det en diskusjon om hvor hun skulle gravlegges. Nidarosdomen i Trondheim eller Akershus i Oslo var hyppigst nevnt, men også Gamle Aker kirke og Oscarshall ble nevnt som alternativer. Etter at kong Haakon hadde uttrykt ønske om geografisk nærhet for de gjenlevende, ble det bestemt at gravstedet skulle legges til Akershus. Tegningene til gravkapellets utforming og plassering, som ble utført av arkitekt Arnstein Arneberg, forelå i april 1939,[2] og ved kgl.res. 20. mai 1939 ble en tilleggsproposisjon sendt til Stortinget.[3] Administrasjonskomiteens innstilling til bevilling på kr 240 000 til innredning av kongelig gravsted ble enstemmig vedtatt i Stortinget lørdag 3. juni 1939.[4]

Dronning Mauds kiste ankom Oslo med det britiske krigsskipet HMS Oak Royal 26. november 1938, seks dager etter at hun døde, og ble plassert i slottskirken på Akershus frem til bisettelsen torsdag 8. desember i Vår Frelsers kirke.[5] Etter bisettelsen ble kisten fraktet tilbake til Akershus slottskirke der jordpåkastelsen fant sted, før den ble midlertidig plassert i Margaretasalen i nordfløyen av Akershus slott i påvente av byggingen av gravkapellet.[6]

Dronning Mauds kiste brakt i sikkerhet

Arbeidet med gravkapellet startet opp vinteren 1939/1940, men stanset opp da den tyske invasjonen kom i april 1940. På initiativ av Oslos biskop Eivind Berggrav[7] og hoffmarskalk Peter Fredrik Broch[8] ble båren 19. april 1940 flyttet til krypten under Gamle Akers kirkes kor, der den ble værende under krigen og frem til kapellets innvielse i 1949.

Fremstillingen av detaljene rundt flyttingen har endret seg opp gjennom årene. Aftenposten[9] skrev i forbindelse med innvielsen av gravkapellet i 1949 at flyttingen ble iverksatt av to grunner. For det første var det allerede sluppet bomber på Akershus-området, som hadde medført en del knuste ruter, deriblant i Kongehallen,[10] og man fryktet flere skader i tilfelle nye bombardementer. Dessuten måtte man regne med at tyskerne som hadde besatt festningsområdet når som helst kunne tenkes å trenge inn i Kongehallen og dermed finne dronningens båre. Aftenposten skrev videre at flyttingen ble gjennomført i all stillhet. Biskopen fikk utlevert nøkler til Kongehallen av «den norske festningskommandanten» og at kun nordmenn var til stede og hjalp til. Båren ble ført gjennom byen uten at det vakte oppsikt. I krypten i Gamle Aker kirke ble det bygd et alter, og på båren lå kongefamiliens krans urørt ovenpå kongeflagget. Deretter ble krypten stengt.

Festningskommandanten på den tiden var Jacob Hvinden Haug[11] Hvinden Haug kunne dog ikke personlig ha gitt nøklene til biskopen, da han i aprildagene og senere våren 1940 deltok aktivt i kampen mot tyskerne[12] «Den norske festningskommandanten» som ga ut nøklene kunne ha vært plassmajoren, pensjonert oberst Hans Peter Krag Schnitler,[13] som ble overlatt det militære ansvaret for Oslo-området og på stedet ble utnevnt til «midlertidig fungerende kommandant».[14] Men 19. april 1940 var Akershus festning og slott for lengst inntatt og under kontroll av den tyske okkupasjonsmakten, og det må man tro også inkluderte kisten. Bomann-Larsen skriver i det femte bindet om kong Haakon og dronning Maud[15] at biskop Berggrav fikk personlig tillatelse av den tyske kommandanten, generalmajor Erwin Engelbrecht,[16] under et møte på Akershus 19. april, og man kan videre lese at «Etter at okkupasjonsmakten hadde overgitt kisten, overtok nå nordmennene ansvaret for Hennes henfarne Majestet. Biskop Berggrav låste seg inn i Margarethasalen med en avdeling politibetjenter.» Hans Chr. Finstad viser også til de tyske myndigheter i en bok utgitt i 1980 om 900-årsjubileet til Gamle Aker kirke:[17] «Med samtykke av de tyske myndigheter som hadde bemektiget seg Akershus, ble så båren den 19. april ved 12-tiden overført til krypten. Denne ble i de følgende dager innrettet som et lite kapell med et par sølvlysestaker, et hengende krucifiks.» I jubileumsboken står det videre at «Da de nye «herrer» marsjerte inn i kirken greide noen få medhjelpere ved mot og snarrådighet å stenge luken som førte ned til krypten fra korgulvet. Først da frigjøringen kom ble den boltede luken åpnet.»[18] Dette i kontrast til oppslaget i Dagbladet Magasinet i 2001 om at okkupantene under krigen med propagandaformål hadde gjort undersøkelser av dronningens lik på bakgrunn av sladderhistorien om at daværende kronprins Olav ikke var kongeparets legitime sønn.[19]

Innvielse av gravkapellet

Gravkapellet stod nærmest ferdig i 1948,[20] mens sarkofagen til dronning Maud ikke ble klar før senhøstes året etter.[21] Først da ble dronning Mauds båre fredag 16. desember 1949 overført fra Gamle Aker kirke til kapellet, som så ble innviet av Oslos biskop Eivind Berggrav med kongefamilien til stede.[22]

Nærmere om gravkapellet

Gravkapellet er oppført i tilknytning til Akershus slottskirke, men som et tilbygg som går ut i den murinngjerdede terassehagen kalt Jomfruhagen mellom slottet og Jomfrutårnet, rett opp for saluttbatteriet. Ifølge avisbeskrivelsene i 1949 er kapellet murt opp av askerkalkstein og har to gotiserende vinduer, hvor det vestligste tjener som dør og utgjør kongefamiliens private inngang.[23] Selve kapellet er tønnehvelvet og tak og vegger er kledd med polert marmor fra Gjellebekk i Lier. Marmoren beskrives som «rikt året, men med dempede fargekontraster».[24] Gulvet er kledd med kalksteinsfliser lagt i mønster med et stort, dekorativt «kronet» korsmotiv som sentrum. I bakgrunnen er det en smal nisje som får lys fra et lite vindu høyt oppe.[25] I nisjen er det et lite alter med et maleri, «Jesus på Genesarets sjø», hengende over, utført av kunstneren Henrik Sørensen, og foran nisjen står den hvite sarkofagen hvor kong Haakon VII og dronning Maud ligger. Kapellet er avstengt med et smijernsgitter i svart og med forgylte ornamenter, også dette tegnet av Arnstein Arneberg. Det er så seks trinn fra kapellet opp til krypten.[26],[27] I Jomfrutårnet er det innredet et sakristi for Det kongelige mausoleum, men dette rommet holdes ikke åpent for publikum.[28]

Det kongelige mausoleum er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4,[29] som bekreftet ved forskrift om fredning av Akershus festning, Oslo kommune, Oslo § 2 annet ledd.[30]

Sarkofagene

I den hvite dobbeltsarkofagen i midten av kapellet foran alteret hviler kong Haakon og dronning Maud. Sarkofagen er laget av hvit nordlandsmarmor fra Fauske.[31] Da gravkapellet var nærmest ferdig i 1948, mens arbeidet med sarkofagen fortsatt gjenstod, ble det laget en tremodell i naturlig størrelse for å få bestemt den nøyaktige plasseringen av sarkofagen. Alt utstyr på sarkofagen, utført i relieff, var modellert av Olav Klyve og Johannes Rykken, som også hadde utført en modell i gips i liten målestokk. Aftenposten beskrev i juni 1948 modellen slik:[32] «På forsiden av sarkofagen står det draperte kongevåpen. Øverst på lokket står en stor krone, under den to kryssede kårder med et kors på hver side og rikseplet under, og under dette står innskriften: MAUD / NORGES DRONNING / *26. 11. 1869 / † 20. 11. 1938». Sarkofagen skulle leveres av «Ankerske Marmorbrudd». Det fortelles videre om sarkofagen i Aftenposten noen dager etter innvielsen av kapellet at lokket er i en eneste stein og veier to tonn, mens resten av sarkofagen er «satt sammen av meget store marmorstykker» og på lokket «er kronregaliene hogd ut, krone septer, sverd og rikseple».[33] Når man zoomer bildene av sarkofagen, kan man ellers se at inskripsjonen for kong Haakon («HAAKON VII / NORGES KONGE / * 3 – 8 – 1872 / † 21 – 9 – 1957» står øverst og inskripsjonen for dronning Maud nederst på lokket, og at sammenlignet med modellen fra 1948 så er punktum mellom tallene erstattet med tankestreker.[34]

Kong Haakon VII ble bisatt fra Oslo domkirke 1. oktober 1957 og deretter kjørt til Akershus slottskirke der biskop Johannes Smemo talte over kisten før jordpåkastelsen.[35]

Kronprinsesse Märtha døde på Rikshospitalet i Oslo 5. april 1954. Kisten i eik[36] stod først en uke på Skaugum før den ble plassert i Slottskapellet der det stod på lit de parade frem til bisettelsen, som på grunn av påsken ikke fant sted før 21. april. Etter bisettelsen i Oslo domkirke ble kisten kjørt i bårebil til Akershus slottskirke, der det ble holdt en privat gudstjeneste.[37] I begynnelsen av 1955 fikk arkitekt Arnstein Arneberg i oppdrag å lage en skisse med omkostningsforslag til kronprinsessens sarkofag. I november 1956 hadde Arneberg gjort ferdig tegningene og omkostningsforslaget som viste en samlet utgift på rundt kr 45 300. Saken ble forelagt kongen og kronprinsen, som begge godkjente det utarbeidede forslaget.[38]

Sarkofagen som kong Olav og kronprinsesse Märtha ligger i står til høyre for den hvite marmorsarkofagen og er utført mørkegrønn, patinert bronse med delvis forgylt ornamentikk og inskripsjon. På sarkofagens venstre side er i relieff fremstilt det norsk-svenske kombinerte våpen. Bronsearbeidet er utført av Pusch & Windelstad A/S, mens alle modeller er gjort av firmaet Johs. Tvedt's Eftf.[39] Kisten ble «hensatt» i sarkofagen sommeren 1957. [40]

Sammenligner man nærbildet publisert i Aftenposten i juli 1957[41] og sammenligner med nyere bilder, så kan man se at monogrammet til kronprinsesse Märtha opprinnelig stod midt på fremsiden av sarkofagen, men er senere flyttet til venstre, mens kong Olavs monogram står til høyre, og i midten er nå plassert det norske konevåpenet. På lokket ser man i relieff kronregaliene hogd ut med krone septer, sverd og rikseple, og under disse navnene og datoene for hhv. kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Det er ikke lett å se inskripsjonene fullstendig på grunn av avstanden og blomstene som er plassert på lokket, men det synes som at det står «OLAV V / NORGES KONGE / * 2. JULI 1903 / † 17. JANUAR 1991». Hvis inskripsjonen til kronprinsessen ikke er endret etter at nærbildet ble offentliggjort i 1957[42] står det «MÄRTHA / SOFIA LOVISA DAGMAR THYRA / NORGES KRONPRINSESSE / SVERIGES PRINSESSE / * 28. MARS 1901 / † 5. APRIL 1954».

Kong Olav V ble bisatt fra Oslo domkirke 30. januar 1991 og på lik linje med de tidligere avdøde medlemmene av kongehuset ble kisten ført til slottskirken der det var en egen privat minnegudstjeneste for 160 inviterte. Etter jordpåkastelsen ble kisten senket på katafalken og siden hensatt i sarkofagen i mausoleet.[43]

Galleri

Referanser

  1. Arnstein Arneberg (1882–1961. Se Norsk Biografisk Leksikons artikkel om ham.
  2. Se bl.a. Isaksens artikkel i Byminner nr. 3, 2012, se litteraturlisten.
  3. St.prp.nr.1 (1939). Tillegg nr. 30 Kongelig gravsted på Akershus.
  4. Aftenposten 5. juni 1939 nr. 272, s. 2.
  5. Kirken skiftet navn til Oslo domkirke i 1950, se Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Oslo: Kunnskapsforlaget, 2010, s. 423. ISBN 978-82-573-1760-7.
  6. Bomann-Larsen. Haakon & Maud. Bind V. Æresordet, Oslo: Cappelen Damm, 2011, s. 233. Jf. også Aftenposten 17. desember 1949 nr. 583 s. 1.
  7. Eivind Berggrav (1884–1959) var biskop i Hålogaland bispedømme fra 1929, i Oslo fra 1937, avsatt 1942–1945, tok avskjed 1951, jf. Hvem er hvem? 1955, s. 55. Berggrav døde 14. januar 1959, jf. dødsannonsen i Aftenposten 16. januar 1959 nr. 25, s. 14.
  8. Peter Fredrik Broch (1879–1973) var hoffmarskalk ved Det kongelige slott fra 1931 og hoffsjef og tjenestegjørende hoffmarskalk fra 1945 til 1954, jf. Hvem er hvem? 1964, s. 87. Broch døde 30. desember 1973, jf. dødsannonsen i Aftenposten 2. januar 1974 nr. 1, s. 13.
  9. Aftenposten 17. desember 1949 nr. 583 s. 1.
  10. Ifølge Borhaven, Christian. Guide til Akershus festning, Forsvarets bygningstjeneste, 1999, s. 21, er slottets nordfløy opprinnelig oppført med kongehall i overetasjen og gjenreist med middelaldersk takstol av arkitekt Holger Sinding-Larsen i 1917. I 1969 fikk Kongehallen navnet Olavshallen etter kong Olav V og etter hans død i 1991 navnet Kong Olav V's hall, jf. Hegna, Liv. «Olav V har fått hall», Aftenposten 28. november 1991 nr. 551, s. 26. Andre etasje rommer Margaretasalen, oppkalt etter kong Håkon VIs dronning ettersom deres kongelige leilighet lå her. Når Aftenposten og andre aviser i 1949 viser til opplåsning av Kongehallen for å komme til kisten, så menes det formodentlig nordfløyen i sin helhet. At kisten stod i Margaretasalen (Margrethesalen) kommer frem blant annet i Bomann-Larsen,Tor. Haakon & Maud, bind 5, Æresordet, Oslo: Cappelen Damm, 2011, s. 233 og 461.
  11. Jacob Hvinden Haug (1880–1961), som i statsråd 3. april 1936 ble utnevnt til generalmajor og beordret til sjef for 2. divisjon og kommandant på Akershus festning fra 8. juli 1936, jf. Aftenposten 3. april 1936 nr. 173 s. 2. Før dette var han generalinspektør for Hærens artilleri med rang av oberst.
  12. Om Hvinden Haug (som ikke hadde bindestreksnavn, men i leksikon er oppført som «Hvinden Haug, Jacob», jf. bl.a. flere utgaver av Hvem er hvem?) skriver Store Norske Leksikon at «Under andre verdenskrig ledet han i 1940 operasjonene på begge sider av Mjøsa og i samarbeid med britiske tropper kampene gjennom Gudbrandsdalen og retretten gjennom Romsdal.»
  13. Hans Peter Krag Schnitler, f. 18. mai 1875, døde 12. januar 1940, jf. dødsannonsen i Aftenposten 14. januar 1942 nr. 14, s. 8. Se ellers Hvem er hvem? 1934, s. 431.
  14. Borgersrud, Lars. «Unngå å irritere fienden -». Krigen i Norge 1940. Eventyr og virkelighet, Oslo: Oktober forlag, 1981, s. 50. Jf. også Rapport fra den Militære undersøkelseskommisjon av 1946, Oslo: Oktober, 1978, spesielt s. 94 og 103.
  15. Bomann-Larsen, Tor. Haakon & Maud, bind 5, Æresordet, Oslo: Cappelen Damm, 2011, s. 461
  16. Om general Erwin Engelbrecht (1891–1964), se Wikipedias artikkel om ham. Erwin overlevde senkingen av «Blücher» og hadde kommandoen over de tyske styrkene som blant annet jaktet på kongehuset i aprildagene 1940. Se ellers Saltnes, Magnar. Akershus infanteriregiment nr 4 : 1628–1995, Elanders forlag, 1998, spesielt s. 166, ISBN 8290545789, og Østlund, Jan Helge. Krigen på Ringerike. Beretningen om felttoget i 1940, Kolltopp, 1995, spesielt s. 269–273 om biskop Berggrav og Engelbrecht. ISBN 8299381002.
  17. Finstad, Hans Chr. «Kallsboken forteller», i Skjelsbæk, Sverre (red.). Gamle Aker kirke. Festskrift til kirkens 900-årsjubileum, Oslo: Alvheim & Eide akademisk forlag, 1980, s. 74. ISBN 8290359012.
  18. Skjelsbæk, Sverre (red.). Gamle Aker kirke. Festskrift til kirkens 900-årsjubileum, Oslo: Alvheim & Eide akademisk forlag, 1980, s. 77.
  19. Andersen, Ulf André/Dahl, Hans Fredrik. «Ryktet som svertet kongehuset», Dagbladet Magasinet 26. mai 2001.
  20. Jf. artikkelen «Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», Aftenposten 23. juni 1948 nr. 283 s. 1: «Det kongelige gravkapell på Akershus slott er snart ferdig. Det eneste som ennu kommer til å ta litt tid, er den store sarkofagen som skal leveres av Ankerske Marmorbrudd. Den skal hogges i Nordlands-marmor som de ikke kunne begynne å bryte før snøen gikk. Ellers er byggearbeidene praktisk talt fullført, det er bare noen innredningsdetaljer som står igjen. I løpet av kommende vinter vil hele anlegget være ferdig til innvielse.» Arbeidet tok dog litt lenger tid enn avisen antydet. Det stod videre i Aftenposten 17. desember 1949 nr. 583 s. 1 under overskriften «Dronningens båre ble i går overført til det kongelige gravkapell på Akershus» i anledning kapellets innvielse at «arbeidet med det kongelige gravkapell på Akershus [er] nu på det nærmeste avsluttet» og at «Når det kongelige gravkapell er endelig ferdig, vil kapellet bli tilgjengelig for publikumsbesøk».
  21. «Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», Aftenposten 23. juni 1948 nr. 283 s. 1, jf. «Dronning Mauds sarkofag på Akershus», Aftenposten 23. desember 1949 nr. 593, s. 2.
  22. Igjen jf. bl.a. Aftenposten lørdag 17. desember 1949 nr. 583 s. 1. Det kommer ikke eksplisitt frem i artikkelen hvilke medlemmer av kongefamilien som var til stede ved innvielsesseremonien, men det må antas at det i hvert fall var kong Haakon, daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha og kanskje også kronprinsparets yngste barn prinsesse Astrid og prins Harald. Ifølge samme utgave av Aftenposten s. 2 oppholdt prinsesse Ragnhild seg i Sveits og var først ventet hjem med tog til Oslo Ø mandag 19. desember kl. 9.15. Forespørsel er rettet til informasjonsavdelingen ved Slottet, så artikkelen vil etter hvert bli oppdatert med mer presis informasjon.
  23. Den intenderte private inngangen for kongefamilien benyttes neppe i dag. Hagen er et eneste stort villnis og «ugjennomtrengelig», jf. observasjon av administrator Dag T. Hoelseth 9. juli 2019. En mer sannsynlig inngang er gjennom Slottskirken og trappen som går fra døren til høyre for alteret ned til Krypten.
  24. Sitatet er hentet fra Aftenposten 23. juni 1948 nr. 283 s. 1.
  25. I Aftenposten 23. desember 1949 nr. 593, s. 2 står det at «dronning Mauds sarkofag har funnet sin endelig plass foran alteret i det vakre rom. Det får sitt lys fra kronen som henger ned fra hvelvet, og fra en skjult lyskilde over alteret og over Henrik Sørensens veggmaleri av Jesus på Genesaret sjø». Dette i kontrast til beskrivelsen året før, se Aftenposten 23. juni 1948 nr. 283 s. 1, der det beskrives «en smal nisje som får lys fra et lite vindu høyt oppe». Det er dog ingen direkte motsetning mellom disse to beskrivelsene, selv om det neppe kommer så mye lys inn fra vinduet «høyt oppe».
  26. Foruten Isaksens artikkel (se litteraturlisten) bygger beskrivelsen av kapellet på artiklene «Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», Aftenposten 23. juni 1948 nr. 283 s. 1; «Det kongelige gravkapell vakkert og verdig og harmonisk innpasset i Akershusarkitekturen», Aftenposten 22. desember 1949, nr. 592, s. 1–2; «Dronning Mauds sarkofag på Akershus», Aftenposten 23. desember 1949 nr. 593, s. 2 og «Akershus – Kronprinsessens siste hvilested», Aftenposten 6. april 1954 nr. 161, s. 3.
  27. Selv om det offisielle navnet på gravkapellet er «Det kongelige mausoleum» (Kongehuset.no skriver dog som regel «Det Kongelige Mausoleum» med stor «K» og «stor «M». Se for eksempel artikkelen «Tronskiftet 1991») betegnes stedet også som «Krypten» eller «Den kongelige krypt», selv om Krypten og Det kongelige mausoleum er to adskilte deler. Se for eksempel Thuesen, Nils Petter. Norges dronninger gjennom tusen år, Oslo: Tiden, 1991, s. 170, samt mange søketreff på avisartikler i Bokhylla. Arnstein Arneberg skrev selv: «Under kirken lå de to langkjellere. Veggen mellom disse ble delvis brudt og danner nu den såkaldte «krypt», forrommet til Det Kongelige Mausoleum, som ble reist over de gamle murer på sydsiden av slottet, som forbandt dette med Jomfrutårnet.» (Arneberg, Arnstein. «Akershus slott», Byggekunst, nr. 4, 1957, s. 85.) Ved trappen ned til gravkapellet står det et skilt beregnet for besøkende med audioguide med overskriften «Krypten» på norsk med medfølgende oversikt over de gravlagte og tilsvarende «The Royal Mausoleum» på engelsk (jf. administrator Dag T. Hoelseths besøk på Akershus slott lørdag 6. juli 2019). Krypten er langkjelleren under Akershus slottskirke, mens Det kongelige mausoleum er en utstikker til krypten. Med tanke på at levningene etter kong Håkon V og dronning Eufemia ligger gravlagt i kryptmuren kan ikke «Den kongelige krypt» være direkte misvisende, selv om det ikke er navnet på det kongelige gravkapellet hvor medlemmene av det moderne kongehuset er gravlagt.
  28. Stenseng, Arne. Akershus slott. Veileder med historikk, Oslo: Den sakkyndige Akershuskomité, 1964, s. 24.
  29. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 4 (Lovdata).
  30. Forskrift 17. desember 2012 nr. 1696 om fredning av Akershus festning, Oslo kommune, Oslo (Norsk Lovtidend).
  31. «Det kongelige gravkapell vakkert og verdig og harmonisk innpasset i Akershusarkitekturen», Aftenposten 22. desember 1949 nr. 592, s. 1.
  32. «Det kongelige gravkapell på Akershusborgen», Aftenposten 23. juni 1948 nr. 283, s. 1.
  33. «Det kongelige gravkapell vakkert og verdig og harmonisk innpasset i Akershusarkitekturen», Aftenposten 22. desember 1949 nr. 592, s. 1.
  34. Jf. også bildet av sarkofaglokket med dronning Mauds inskripsjon, publisert i Aftenposten 23. desember 1949 nr. 593, s. 2.
  35. Aftenposten 2. oktober 1957 nr. 454, s. 1–4, 6–9.
  36. «Kronprinsesse Märthas sarkofag er snart ferdig», Aftenposten 8. mars 1957 nr. 114, s. 3.
  37. Isaksen, Trond Norén. Dronningen vi ikke fikk. En biografi om kronprinsesse Märtha og kong Olav, Oslo: Genesis forlag, 2003, s. 211–213.
  38. «Arkitektens forslag for kongelig gravsted på Akershus godtatt», Aftenposten 1. mars 1957 nr. 162, s. 6.
  39. «Kronprinsessens nye sarkofag», Aftenposten 4. juli 1957 nr. 299, s. 2, jf. Aftenposten 8. mars 1957 nr. 114, s. 3.
  40. «Kronprinsessens nye sarkofag», Aftenposten 4. juli 1957 nr. 299, s. 2.
  41. Aftenposten 4. juli 1957 nr. 299, s. 2
  42. Aftenposten 4. juli 1957 nr. 299, s. 2.
  43. Aftenposten 27. januar 1991 nr. 44, s. 22 og Aftenposten 31. januar 1991 nr. 51, s. 6.

Litteratur

Se også

Eksterne lenker