Forskjell mellom versjoner av «Cato Krag-Rønne»

Revisjonen fra 3. sep. 2020 kl. 20:31

Cato Krag-Rønne, f. Trondheim 22. desember 1889,<ref>Sør-Trøndelag fylke, Ila i Trondheim, Ministerialbok nr. 603A02 (1879-1895), Fødte og døpte 1890, s. 365, nr. 19.</ref>^,<ref>Folketellingen 1900.</ref>^,<ref>Folketellingen 1910. Han var da oppført som kontorbetjent.</ref> d. Oslo 30. november 1949,<ref>Aftenposten 2. desember 1949 nr. 557, s. 10, dødsannonse.</ref> var en norsk slektshistoriker, forfatter og konsulent. Han er først og fremst kjent for publikasjonene Ættegranskning (1943) og Ordliste for ættegranskere (1946).<ref>Hvis ikke annet er oppgitt bygger artikkelen på Theodor Bulls nekrolog i NST (12), 1950, s. 280–282. Kun ved sitat fra nevnte kilde vises det til nøyaktig sidetall.</ref>

Familie

Cato Krag-Rønne var sønn av revisjonssjef Harald Christian Krag-Rønne (1861–1939)<ref>Nord-Trøndelag fylke, Nedre Stjørdal, Ministerialbok nr. 709A15 (1859-1870), Fødte og døpte 1861, s. 44, nr. 66.</ref>^,<ref>Folketellingen 1865.</ref> og Josephine Christine Andersen (1865–1949) og bror av oberstløytnant og motstandsmann under 2. verdenskrig, Viggo Krag-Rønne (1896–1975),<ref>Aftenposten 9. august 1975 nr. 362, s. 11, dødsannonse.</ref> som også var kjent som aktiv speider og forbundssekretær i Norsk Speidergutt-Forbund 1917–1918. Cato hadde også tvillingbror, Viggo,<ref>Sør-Trøndelag fylke, Ila i Trondheim, Ministerialbok nr. 603A02 (1879-1895), Fødte og døpte 1890, s. 365, nr. 18.</ref> som døde som barn, samt en søster, Margit (1892–1963).<ref>Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo), id. 140871.</ref>

Cato Krag-Rønne giftet seg i Ullensvang 4. juni 1927<ref>Aftenposten 1. juni 1927 nr. 268 s. 6, bryllupsannonse: «Bryllup […] feires pinseaften paa Lofthus, Ullensvang av frk. Liv Matthiesen, datter av avdelingsdirektør Matthiesen og frue, født Bergh, og Cato Krag-Rønne, Hakadal.»</ref> med Liv Matthiesen, f. Bergen 8. august 1897,<ref>Folketellingen 1910.</ref> d. Oslo 8. juli 1973,<ref>Aftenposten 10. juli 1973 nr. 309, s. 12, dødsannonse.</ref> datter av Tryggve Winsnes Matthiesen (1871–1930)<ref>Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 880ba112-b954-4e02-9435-dfcd2f3dcf35, minneside basert på bilder og gravminnedata for Trygve Vinsnes Mathiesen, (01.desember 1871 - 19.desember 1930)., sist besøkt 3. september 2020. Navnet staves i kildene vekselsvis Vinsnes/Winsnes og Mathiesen/Matthiesen.</ref> og Amalia «Mally» Bergh (1871–1941).<ref>Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 9eab0360-df52-4810-ab01-88fd809f5c9a, minneside basert på bilder og gravminnedata for Amalia Mathiesen, (09.september 1871 - 26.oktober 1941)., sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på Ullensvang kirkegård.</ref>^,<ref>Møre og Romsdal fylke, Stranda, Ministerialbok nr. 520A05 (1844-1881), Fødte og døpte 1871, notat- og visitassider m.m. 0, s. 168, nr. 53.</ref> Cato og Liv hadde én datter, Bodil, sykepleier, f. 24. mai 1940,<ref>Dødsannonse i Aftenposten 31. oktober 2018 nr. 304 s. 29.</ref> d. 26. oktober 2018;<ref>Dødsannonse i Aftenposten 31. oktober 2018 nr. 304 s. 29.</ref> g. 1973<ref>Lysingsannonse i Arbeiderbladet 30. november 1973 nr. 278 s. 25. Forlovet 23. juni 1973, jf. forlovelsesannonse i Aftenposten 25. juni 1973 nr. 283 s. 9.</ref> Per Gjetanger, boktrykker, f. 31. januar 1927, d. 17. oktober 2003,<ref>Dødsannonse i Aftenposten 21. oktober 2003 nr. 485 del 2 s. 21. Per er gravlagt på Vestre gravlund, gravnr. 20.071.06.012, jf. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune).</ref> sønn av boktrykker<ref>Jf. blant annet Norsk Lysingsblad 1. juni 1940 (søkeresultat).</ref> Erik A. Gjetanger (1898–1982)<ref>Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune). Jf. også Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad (Erik Andersen).</ref> og Borghild Amalie Gjetanger (1898–1983).<ref>Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), jf. dødsannonse for Borghild Gjetanger i Aftenposten 12. oktober 1983 nr. 470 s. 11. Fullt navn for Borghild, jf. spalten «Anmeldte dødsfall» i Aftenposten 12. oktober 1983 nr. 470 s. 11. Jf. også Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad (Borghild Amalie Andresen).</ref>

Slektshistorikeren

Cato Krag-Rønne var en forholdsvis ukjent mann for medlemmene i Norsk Slektshistorisk Forening da han i august 1941 i Morgenbladet påbegynte en rekke artikler – i alt 14 – som ble kalt for «Genealogiske glimt». De utkom høsten 1943 i bokform under tittelen Ættegranskning og fikk rosende omtale både i norske og andre skandinaviske fagskrifter og i pressen. Krag-Rønne ble ved første anledning valgt inn i styret i Norsk Slektshistorisk Forening, der han ifølge nekrologen «blev en værdifull og initiativrik medarbeider. Han påtok sig med glede enhver opgave, man overdrog ham, og gikk inn for den med en aldri sviktende tro på at den måtte og skulde løses».<ref>Bull, Theodor. «Konsulent Cato Krag-Rønne [1889-1949]», NST 12 (1950), s. 280.</ref>

Krag-Rønne ble 1. juli 1947 ansatt som konsulent i slektsforskning under Kirke- og undervisningsdepartementet, og fikk dermed anledning til å anvende all sin tid på arbeidet med å vekke og øke interessen for slektsforskning samt til å hjelpe dem som trengte veiledning eller støtte for å få sine arbeider publisert. Krag-Rønne fikk mye av æren for at det ble mulig for Norsk Slektshistorisk Forening å påta seg utgivelsen av stabsfanejunker Ovenstads «Militærbiografier».

Om Krag-Rønnes hjelpsomhet skrev «en som stod ham nær»: «Det å hjelpe og rettlede var netop en del av Krag-Rønnes vesen, og han skydde aldri nogen møye, når det gjaldt å sette i gang en, som var «angrepet av akutt genealogi»; for han hadde i en utpreget grad erfaret, hvilken rikdom fordypelse i genealogien kan gi».<ref>Bull, Theodor. «Konsulent Cato Krag-Rønne [1889-1949]», NST 12 (1950), s. 280–281.</ref>

Utdannelse og yrkesvei

Krag-Rønne pådro seg under gymnastiden tyfus og pleuritt (brysthinnebetennelse) og måtte følgelig gi opp eksamen artium. Da han endelig hadde kommet seg, begynte han i shipping, først 2 år i Trondheim, så 3 år i England, og deretter 2 år i Tyskland. På grunn av krigen i 1914 vendte han tilbake til Norge, hvor han fra 1915 til 1917 var sekretær i Bergenske Damskipsselskab.

I 1917 begynte han på Vinterlandbruksskolen og tok eksamen som agronom våren 1919. Han praktiserte så et halvt år i Hedmark, hvoretter han gjennomgikk et smed- og metallarbeiderkurs ved Statens Husflidsskole i Blaker, og var så agronom i Hedmark i 1 1/2 år.

I desember 1921 ble han ansatt ved lærehjemmet på Bredtveit på Grorud som lærer og bestyrerens assistent og var der i 2 år. Etter noen års praktiske studier ble han i 1925 ansatt som arbeidsleder ved det nyopprettede Glittre arbeidshjem for tuberkulose i Hakadal. Arbeidshjemmet ble nedlagt under 2. verdenskrig, og han ble derfor fra 1943 beordret til diverse arbeide ved Glittre sanatorium, hvor han var ansatt til 1947 da han ble konsulent i Kirke- og undervisningsdepartementet.

Bull skrev i sitt minneord at «Det er noget tragisk over Krag-Rønnes skjebne. På grunn av sykdom kom han ikke til å studere; men ved utrettelig flid tilegnet han sig i sine knappe fritimer ved selvstudium en solid innsikt i slektshistoriens mysterier. Og da han så endelig nådde frem til en ansett stilling i departementet og blev medlem av Slektshistorisk Forenings Styre, og fremtiden efter all menneskelig beregning lå lys og lykkelig foran ham, avbrytes hans bane plutselig. —»<ref>Bull, Theodor. «Konsulent Cato Krag-Rønne [1889-1949]», NST 12 (1950), s. 281.</ref>

Gravsted