Forskjell mellom versjoner av «Cappelen (slekt)»

Revisjonen fra 29. sep. 2017 kl. 09:56

Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien (von) Cappelen som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble fogd i Lier.<ref>Norske Slægter 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke von i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som "hasj-baron", og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

Slektens hovedgrener

Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:

1. Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
2. Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Bjønnes 2014</ref>
3. Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

Eldste sønns gren

I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, Løvenskiold, Malling, Michelet, Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

Grenene fra Skien

Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Bjønnes 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Bjønnes 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

Grenen fra Drammen og Cappelen Smith

Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref> Haugen, 2008</ref>

Grenen fra Holden, Ulefoss

Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Bjønnes 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

Grenen fra Gjemsø kloster, Skien

Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Bjønnes 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, Anker, Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, Flood, Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, Løvenskiold, Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og Aall.<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref> Haugen, 2008</ref>

Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»

Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Bjønnes 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye.

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, Heftye, Krohn, Saxlund, Seip, Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

Grenen fra Fossesholm

Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, Gram, Kiær, Krohn, Kørner, Løvenskiold, Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

Slektsvåpen

Skjold i moderne stil fra Norske slektsvåpen (1969) og fargelagt senere.

Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>Norske Slægter 1912, s. 80, Skandinavisk Vapenrulla 1965, Norske slektsvåpen 1969, s.18 og 77-78. Haugen 2008 med fargeplansjen Cappelen våpenskjold først i boken og flere seglfotografier. </ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref> Skandinavisk Vapenrulla 1965 og Norske slektsvåpen 1969 </ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref> Cappelen, NST 1996 </ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

Referanser

<references/>

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

Litteratur

• Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): Skandinavisk Vapenrulla, hefte 7, Malmö 1965 (våpenskjoldet)
• Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 31 (1988), s. 378–396.
• Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
• Haugen, Lambrecht. Cappelen-slekten 1627–2008, Rosendal 2008.
• Norske Slægter 1912, s. 79–87.
• Thomle, E.A.. Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Kristiania 1896.

Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten

• Bjønnes, Anders m. fl (redaktører). «80. Didrich von Cappelen» i Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok), Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 184-185.
• Borchsenius, C. «Cappelens Enke», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXVI, s 8 ff (om Skiensgrenen).
• Boyesen, E. Jørgen Wright Cappelen 1805-1878, Oslo 1953.
• Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», Aftenposten, Oslo 16. mai 1964.
• Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet» i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXV (1996), side 445 ff. Nettversjon her:[1]
• Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998 side 31–33.
• Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», Ætt og Annet nr. 2/2013, s. 47&ndash:52.
• Hauge, Yngvar. Fra herregården og fra bruket, Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
• Hauge, Yngvar. Ulefos Jernværk 1657-1957, Oslo 1957 (om Holdengrenen).
• Iuel, A. Drammensfamilien Smith, Drammen 1934 (om Cappelen Smith).
• Malmanger, M. August Cappelen, Oslo 1997.
• Pryser, Thoralf. Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv. Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
• Thommessen, R. August Cappelen og hans samtid, Kristiania 1906.
• Tveterås, H.L. I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år 1829-1979, Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
• Østvedt, E. August Cappelens brev, Oslo 1952.

Eksterne lenker

• Cappelen (Lokalhistoriewiki).