Forskjell mellom versjoner av «Biografisk skuespillerleksikon»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til:navigasjon, søk
(Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Biografisk skuespillerleksikon.<br>Norske, danske og svenske<br>skuespillere på norske scener<br>særlig på 1800-tallet''…)
 
 
(2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 26: Linje 26:
  
 
Som grunnlag for biografiene har forfatteren brukt litterære kilder og studert kildene i Statsarkivene og Riksarkivet. Boken inneholder bibliografi og har kildehenvisninger, men er ikke illustrert.
 
Som grunnlag for biografiene har forfatteren brukt litterære kilder og studert kildene i Statsarkivene og Riksarkivet. Boken inneholder bibliografi og har kildehenvisninger, men er ikke illustrert.
 
  
 
==Omtaler og anmeldelser==
 
==Omtaler og anmeldelser==
Linje 36: Linje 35:
 
I og med at norsk teaterhistorie er kort vil nok mange tro at det å skulle skrive et norsk skuespillerleksikon måtte være en enkel affære. Men samtidig med vårt første teater og de senere teatre hadde man i Norge gjennom hele det forrige århundre og også langt inn i vårt århundre en mengde 218 omreisende skuespillertrupper. Også slike burde jo være med, og da ville man raskt erfare at vanskelighetene med å samle opplysninger om disse omreisende skuespillere kunne by på nesten uoverstigelige vanskeligheter. Selv det å skaffe frem opplysninger om de mer stasjonære skuespillere har sikkert vært tidkrevende nok.  
 
I og med at norsk teaterhistorie er kort vil nok mange tro at det å skulle skrive et norsk skuespillerleksikon måtte være en enkel affære. Men samtidig med vårt første teater og de senere teatre hadde man i Norge gjennom hele det forrige århundre og også langt inn i vårt århundre en mengde 218 omreisende skuespillertrupper. Også slike burde jo være med, og da ville man raskt erfare at vanskelighetene med å samle opplysninger om disse omreisende skuespillere kunne by på nesten uoverstigelige vanskeligheter. Selv det å skaffe frem opplysninger om de mer stasjonære skuespillere har sikkert vært tidkrevende nok.  
  
Det er teaterhistorikeren Liv Jensson som har skrevet det nye skuespillerleksikonet. Hun er tidligere kjent fra bøkene «Teaterliv i Trondhjem 1800&ndash;1835» (1965) og «Teater i Drammen inntil 1840» (1974). Det nye oppslagsverket tar ikke bare med norske skuespillere, men forfatteren har hatt som siktemål å medta alle skuespillere av norsk, dansk og svensk herkomst som har stått på norske scener «særlig på 1800-tallet», som det heter. Og boken begynner der norsk teater tar sin begynnelse, tidlig på 1800-callet, og den slutter omkring 1901.  
+
Det er teaterhistorikeren Liv Jensson som har skrevet det nye skuespillerleksikonet. Hun er tidligere kjent fra bøkene «Teaterliv i Trondhjem 1800&ndash;1835» (1965) og «Teater i Drammen inntil 1840» (1974). Det nye oppslagsverket tar ikke bare med norske skuespillere, men forfatteren har hatt som siktemål å medta alle skuespillere av norsk, dansk og svensk herkomst som har stått på norske scener «særlig på 1800-tallet», som det heter. Og boken begynner der norsk teater tar sin begynnelse, tidlig på 1800-tallet, og den slutter omkring 1901.  
 
Unntagelsesvis er også tatt med enkelte andre som debuterte så sent som i 1910. Derimot er ikke medtatt de mange dilettanter tilhørende de dramatiske selskaper i første halvdel av 1800-tallet. Boken omfatter hele 1600 biografier, men forfatteren har funnet det nødvendig ikke bare å ta med «rene» skuespillere, idet også teatersjefer, instruktører, operasangere, ballettdansere, teatermalere og kapellmestere samt enkelte andre kategorier er biografert. Og dette er utvilsomt den riktige veien å gå.  
 
Unntagelsesvis er også tatt med enkelte andre som debuterte så sent som i 1910. Derimot er ikke medtatt de mange dilettanter tilhørende de dramatiske selskaper i første halvdel av 1800-tallet. Boken omfatter hele 1600 biografier, men forfatteren har funnet det nødvendig ikke bare å ta med «rene» skuespillere, idet også teatersjefer, instruktører, operasangere, ballettdansere, teatermalere og kapellmestere samt enkelte andre kategorier er biografert. Og dette er utvilsomt den riktige veien å gå.  
  
Linje 45: Linje 44:
 
Forfatteren sier i forordet at: «Jeg har sett det som en hovedoppgave å identifisere skuespillerne og skaffe deres personlige data». Og det er tydelig at megen vekt har være lagt på dette. Man ser flere steder at fødselsdatoer eller fødselsår blir korrigert. Når det f.eks. om den kjente teaterdirektør Jacob Lund heter at han ble født 28.3.1821 og ikke i 1818, så viser dette at forfatteren har gått til selve kildene, i dette tilfelle kirkeboken for Ålborg. Enkelte skuespillere brukte den gang som nå av og til kunstnernavn, noen av dem hadde til og med flere. Her i boken vil man kunne finne vedkommende under alle navnene, men biografert kun en gang, vanligvis det navn som vedkommende var mest kjent under.  
 
Forfatteren sier i forordet at: «Jeg har sett det som en hovedoppgave å identifisere skuespillerne og skaffe deres personlige data». Og det er tydelig at megen vekt har være lagt på dette. Man ser flere steder at fødselsdatoer eller fødselsår blir korrigert. Når det f.eks. om den kjente teaterdirektør Jacob Lund heter at han ble født 28.3.1821 og ikke i 1818, så viser dette at forfatteren har gått til selve kildene, i dette tilfelle kirkeboken for Ålborg. Enkelte skuespillere brukte den gang som nå av og til kunstnernavn, noen av dem hadde til og med flere. Her i boken vil man kunne finne vedkommende under alle navnene, men biografert kun en gang, vanligvis det navn som vedkommende var mest kjent under.  
  
Som eksempel på biograferte personer som man ikke egentlig vet har stått på scenen, men som forfatteren med full rett har tatt med kan nevnes Johan Peter Bull (1883&ndash;1960) som i mer enn en menneskealder var sekretær på Nationaltheatret, og som i sin tid stiftet Christiania Teaterhistoriske Forening hvis formann han var 1922&ndash;1949. Det var også han som grunnla Teatermuseet i Oslo. En annen for sin tid berømt person var teatermaleren Jens Wang (1859&ndash; 1926). Han var i årene 1889&ndash;1899 teatermaler ved Christiania Teater og siden ved Nationaltheatret 1899&ndash;1918. I yngre dager hadde han også vært orkestermusiker.  
+
Som eksempel på biograferte personer som man ikke egentlig vet har stått på scenen, men som forfatteren med full rett har tatt med kan nevnes Johan Peter Bull (1883&ndash;1960) som i mer enn en menneskealder var sekretær på Nationaltheatret, og som i sin tid stiftet Christiania Teaterhistoriske Forening hvis formann han var 1922&ndash;1949. Det var også han som grunnla Teatermuseet i Oslo. En annen for sin tid berømt person var teatermaleren Jens Wang (1859&ndash;1926). Han var i årene 1889&ndash;1899 teatermaler ved Christiania Teater og siden ved Nationaltheatret 1899&ndash;1918. I yngre dager hadde han også vært orkestermusiker.  
  
 
I de tilfeller hvor det har vært mulig er også skuespillernes bakgrunn nevnt, såsom faren og eventuelt morens yrker. Ved overfladisk gjennomlesning kan man få det inntrykk at scenens barn hovedsagelig ble rekruttert fra håndverkerstanden, og i noe mindre grad fra kjøpmannsstanden og embetsstanden. Det er vanskelig, selv mot slutten av 1800-tallet, å finne teaterfolk som hadde arbeidere, fiskere eller bønder til fedre.  
 
I de tilfeller hvor det har vært mulig er også skuespillernes bakgrunn nevnt, såsom faren og eventuelt morens yrker. Ved overfladisk gjennomlesning kan man få det inntrykk at scenens barn hovedsagelig ble rekruttert fra håndverkerstanden, og i noe mindre grad fra kjøpmannsstanden og embetsstanden. Det er vanskelig, selv mot slutten av 1800-tallet, å finne teaterfolk som hadde arbeidere, fiskere eller bønder til fedre.  

Nåværende revisjon fra 17. jun. 2021 kl. 19:57

TittelBiografisk skuespillerleksikon.
Norske, danske og svenske
skuespillere på norske scener
særlig på 1800-tallet
Forfatter(e)Jensson, Liv
UtgiverUniversitetsforlaget
UtgivelsesstedOslo
Årstall1981
Sideantall193 s.
SpråkNorsk
NoterHar bibliografi
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Teaterhistoriker Liv Jensson (1906–1985)[1] ga ut Biografisk skuespillerleksikon. Norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet[2] i Oslo 1981.

Boken inneholder kortfattede biografier om norske, danske og svenske skuespillere og andre personer knyttet til norsk teatervirksomhet frem til begynnelsen av 1900-tallet. Blant de biograferte er teatersjefer, instruktører, operasangere, ballettdansere, teatermalere og kapellmestere. Omreisende skuespillertrupper er også med.

Biografiene har personenes fødsels- og dødsdata, ektefellers navn og vita og foreldrene til begge ektefeller med yrker. Den tar også med hvor vedkommende debuterte, eventuelt i hvilken rolle, på hvilke scener han eller hun har opptrådt, og noen av deres mest kjente roller.

Som grunnlag for biografiene har forfatteren brukt litterære kilder og studert kildene i Statsarkivene og Riksarkivet. Boken inneholder bibliografi og har kildehenvisninger, men er ikke illustrert.

Omtaler og anmeldelser

Lege og leder for NSF Per Seland (1906–1985) anmeldte Biografisk skuespillerleksikon. Norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1981–82[3]

«En teaterhistorisk begivenhet av de store har funnet sted: Norge har fått et biografisk skuespillerleksikon. Gjennom mange år har det vært ikke uvanlig at diverse yrkesgrupper har gitt ut biografiske oppslagsbøker vedrørende standens eller etatens medlemmer. Eksempler på dette er f.eks. «Norges ordførere» (1931), «Prestene i den norske Kirke» (1974), «Norges Leger» (1976) og «Norges Lensmenn» (1980). Når det gjelder skuespillere har man her i landet lenge savnet et lignende oppslagsverk. Norsk teater har ikke så lange tradisjoner. Vårt første offentlige teater ble bygd i Christiania i 1826 og åpnet året efter. Det var det såkalte Strømbergske teater som lå i den gaten som fortsatt bærer navn efter etablissementet, nemlig Teatergaten.

I og med at norsk teaterhistorie er kort vil nok mange tro at det å skulle skrive et norsk skuespillerleksikon måtte være en enkel affære. Men samtidig med vårt første teater og de senere teatre hadde man i Norge gjennom hele det forrige århundre og også langt inn i vårt århundre en mengde 218 omreisende skuespillertrupper. Også slike burde jo være med, og da ville man raskt erfare at vanskelighetene med å samle opplysninger om disse omreisende skuespillere kunne by på nesten uoverstigelige vanskeligheter. Selv det å skaffe frem opplysninger om de mer stasjonære skuespillere har sikkert vært tidkrevende nok.

Det er teaterhistorikeren Liv Jensson som har skrevet det nye skuespillerleksikonet. Hun er tidligere kjent fra bøkene «Teaterliv i Trondhjem 1800–1835» (1965) og «Teater i Drammen inntil 1840» (1974). Det nye oppslagsverket tar ikke bare med norske skuespillere, men forfatteren har hatt som siktemål å medta alle skuespillere av norsk, dansk og svensk herkomst som har stått på norske scener «særlig på 1800-tallet», som det heter. Og boken begynner der norsk teater tar sin begynnelse, tidlig på 1800-tallet, og den slutter omkring 1901. Unntagelsesvis er også tatt med enkelte andre som debuterte så sent som i 1910. Derimot er ikke medtatt de mange dilettanter tilhørende de dramatiske selskaper i første halvdel av 1800-tallet. Boken omfatter hele 1600 biografier, men forfatteren har funnet det nødvendig ikke bare å ta med «rene» skuespillere, idet også teatersjefer, instruktører, operasangere, ballettdansere, teatermalere og kapellmestere samt enkelte andre kategorier er biografert. Og dette er utvilsomt den riktige veien å gå.

I gamle dager var det ikke uvanlig at en og samme person på samme rid kunne inneha både to og tre av de nevnte stillinger. Hva er det så man kan vente å finne i et slike leksikon? Det er først og fremst de rene personalia såsom fødselsdato og årstall, dødsdato og årstall, vielsesdata, ektefellers navn og vita, videre foreldrene til begge ektefeller og eventuelt deres yrker. Videre hvor skuespilleren var født, hvor vedkommende debuterte, eventuelt i hvilken rolle, dertil på hvilke scener han eller hun har opptrådt, kanskje også noen av vedkommendes mest kjente roller etc. etc.

Det er resultatet av 15 års arbeide som Liv Jensson her har lagt frem. Og det er vel bare folk som selv har drevet med biografisk eller genealogisk samlerarbeid som tilfulle kan forstå og verdsette den arbeidsinnsats som ligger bak et slikt oppslagsverk. Det nytter ikke bare å tråle igjennom vår forholdsvis sparsomme teaterhistoriske litteratur. Her må også en nitid søken i teaterarkiver (der slike fins), aviser, arkivalier i Riksarkivet og Statsarkivene finne sted.

Forfatteren sier i forordet at: «Jeg har sett det som en hovedoppgave å identifisere skuespillerne og skaffe deres personlige data». Og det er tydelig at megen vekt har være lagt på dette. Man ser flere steder at fødselsdatoer eller fødselsår blir korrigert. Når det f.eks. om den kjente teaterdirektør Jacob Lund heter at han ble født 28.3.1821 og ikke i 1818, så viser dette at forfatteren har gått til selve kildene, i dette tilfelle kirkeboken for Ålborg. Enkelte skuespillere brukte den gang som nå av og til kunstnernavn, noen av dem hadde til og med flere. Her i boken vil man kunne finne vedkommende under alle navnene, men biografert kun en gang, vanligvis det navn som vedkommende var mest kjent under.

Som eksempel på biograferte personer som man ikke egentlig vet har stått på scenen, men som forfatteren med full rett har tatt med kan nevnes Johan Peter Bull (1883–1960) som i mer enn en menneskealder var sekretær på Nationaltheatret, og som i sin tid stiftet Christiania Teaterhistoriske Forening hvis formann han var 1922–1949. Det var også han som grunnla Teatermuseet i Oslo. En annen for sin tid berømt person var teatermaleren Jens Wang (1859–1926). Han var i årene 1889–1899 teatermaler ved Christiania Teater og siden ved Nationaltheatret 1899–1918. I yngre dager hadde han også vært orkestermusiker.

I de tilfeller hvor det har vært mulig er også skuespillernes bakgrunn nevnt, såsom faren og eventuelt morens yrker. Ved overfladisk gjennomlesning kan man få det inntrykk at scenens barn hovedsagelig ble rekruttert fra håndverkerstanden, og i noe mindre grad fra kjøpmannsstanden og embetsstanden. Det er vanskelig, selv mot slutten av 1800-tallet, å finne teaterfolk som hadde arbeidere, fiskere eller bønder til fedre.

Det er en teaterhistorisk bragd Liv Jensson har utført, og «Biografisk skuespillerleksikon» vil bli en håndbok som mange får bruk for og som man ofte vil slå opp i. Forlaget har gitt boken et pent utstyr, og boken er utgitt med støtte av Norsk Kulturråd, Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd og Letterstedska Föreningen.»

Referanser

  1. Liv Jensson (Lokalhistoriewiki).
  2. Jensson, Liv. Biografisk skuespillerleksikon. Norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet. Oslo, 1981.
  3. Per Seland: «Norges første skuespillerleksikon», NST, bind 28, 1981–82, s. 217–219.

Litteratur