Forskjell mellom versjoner av «Aslak Bolts Jordebok»
(Ny side: thumb|Aslak Bolts Jordebok Aslak Bolts jordebok er en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet i Nidaros. Boka har fått navn etter [[er…) |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Aslak-Bolts-jordebok.png|thumb|Aslak Bolts Jordebok]] | [[Fil:Aslak-Bolts-jordebok.png|thumb|Aslak Bolts Jordebok]] | ||
| − | + | '''Aslak Bolts [[jordebok]]''' er en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet i [[Nidaros]]. Boka har fått navn etter [[erkebiskop]] Aslak Bolt som fikk laget den på 1430-tallet. For større jordeiere var det nødvendig å føre registre over eiendommene for å holde orden på krav, inntekter, rettigheter og leieforhold, det er større registre av denne typen vi kaller jordebøker. | |
[[Den norske kirke|Kirken]] var den største jordeieren i landet, og vi har bevart jordebøker fra seinmiddelalderen fra bispesetene i Oslo, Bergen og Nidaros. | [[Den norske kirke|Kirken]] var den største jordeieren i landet, og vi har bevart jordebøker fra seinmiddelalderen fra bispesetene i Oslo, Bergen og Nidaros. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Aslak Bolts jordebok er en uvurderlig kilde til norsk landbruks- og bosetningshistorie. De som er interessert i gårds- eller lokalhistorie innenfor disse landsdelene, vil ha stor nytte av den, men den har også rikshistorisk betydning. Den inneholder bl.a. svært gode opplysninger om skyldfallet og jordoverskuddet etter [[svartedauen]]. Den store mengden av navn gjør dessuten boka til en gullgruve for [[navneforskere]], og den gir også dokumentasjon for språket i Norge på 1400-tallet. | Aslak Bolts jordebok er en uvurderlig kilde til norsk landbruks- og bosetningshistorie. De som er interessert i gårds- eller lokalhistorie innenfor disse landsdelene, vil ha stor nytte av den, men den har også rikshistorisk betydning. Den inneholder bl.a. svært gode opplysninger om skyldfallet og jordoverskuddet etter [[svartedauen]]. Den store mengden av navn gjør dessuten boka til en gullgruve for [[navneforskere]], og den gir også dokumentasjon for språket i Norge på 1400-tallet. | ||
| − | Originalhåndskriftet finnes i Riksarkivet. Det ble utgitt for første gang av P.A. | + | Originalhåndskriftet finnes i Riksarkivet. Det ble utgitt for første gang av [[P.A. Munch]] i 1852. Den nye utgaven inneholder en nøyaktig gjengivelse av originalens tekst, men den er også forsynt med oversettelse til moderne norsk for at det skal være enklere å bruke den. Gårdene er – så langt det har latt seg gjøre – identifisert, og oppført med gårdsnummer i registeret. |
| − | Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997 | + | Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997. |
| − | Boken er | + | Boken er til salgs i [[Riksarkivet]]. Den er også skannet av Nasjonalbiblioteket og lenke finnes her: [[Liste over matrikler i Nasjonalbiblioteket]] |
| − | [[Kategori: Norske standardverk]] | + | [[Kategori:Norske standardverk]] |
Revisjonen fra 23. mai 2013 kl. 18:11
Aslak Bolts jordebok er en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet i Nidaros. Boka har fått navn etter erkebiskop Aslak Bolt som fikk laget den på 1430-tallet. For større jordeiere var det nødvendig å føre registre over eiendommene for å holde orden på krav, inntekter, rettigheter og leieforhold, det er større registre av denne typen vi kaller jordebøker.
Kirken var den største jordeieren i landet, og vi har bevart jordebøker fra seinmiddelalderen fra bispesetene i Oslo, Bergen og Nidaros. De fleste av de mange tusen gårdene som er med i denne jordeboka, ligger i Trøndelag, på Nordvestlandet og i Nordland.
Aslak Bolts jordebok er en uvurderlig kilde til norsk landbruks- og bosetningshistorie. De som er interessert i gårds- eller lokalhistorie innenfor disse landsdelene, vil ha stor nytte av den, men den har også rikshistorisk betydning. Den inneholder bl.a. svært gode opplysninger om skyldfallet og jordoverskuddet etter svartedauen. Den store mengden av navn gjør dessuten boka til en gullgruve for navneforskere, og den gir også dokumentasjon for språket i Norge på 1400-tallet.
Originalhåndskriftet finnes i Riksarkivet. Det ble utgitt for første gang av P.A. Munch i 1852. Den nye utgaven inneholder en nøyaktig gjengivelse av originalens tekst, men den er også forsynt med oversettelse til moderne norsk for at det skal være enklere å bruke den. Gårdene er – så langt det har latt seg gjøre – identifisert, og oppført med gårdsnummer i registeret.
Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997.
Boken er til salgs i Riksarkivet. Den er også skannet av Nasjonalbiblioteket og lenke finnes her: Liste over matrikler i Nasjonalbiblioteket
