Adeler (slekt)

Revisjon per 3. mar. 2019 kl. 11:49 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag) (→‎Diskusjonsfora, nyhetsgrupper)
({{{2}}})}}
Stiftsbefalingsmann Henrich Adelaers våpen i segl 1706. Tegnet av Hans Krag
Cort Adelers danske adelsvåpen i en senere tegning. Våpenet er også brukt av etterkommerne som slektsvåpen, men med diverse tillegg for linjer som ble utnevnt til friherrer.
Slekten Adelers våpen, malt på gallerifronten i Solum kirke, Skien. Hentet fra Wikipedia Norge (fri lisens).

Adeler er en norsk slekt som stammer fra Brevik i Telemark. Stamfaren var trelasthandler og forvalter ved Det kongelige Saltværk i Langesund, Søren (Sivert) Jensen, død 1649,<ref>Danmarks Adels Aarbog 2009–2011, s. 49.</ref> og hans hustru Dorothea Nilsdatter. Deres sønn generaladmiral Cort Sivertsen (Sørensen) Adelaer eller Adeler, Herre til Bratsberg og Gimsø, f. Brevik 1622, d. København 1675, ble i 1666 opptatt i den danske adelstand med navnet Adelaer (Adeler).

<Flere detaljer om slekten vil bli tilføyd senere.>

Familienavn

Navnet Adeler stammer ifølge Lassen fra tiden Cort Sivertsen var i hollandsk tjeneste som «Adelborst», som var den nederlandske betegnelsen for «Midshipman» eller kadett. Da han gikk ut av hollandsk tjeneste, beholdt han fremdeles tittelen «Adelhorst» og ble under venetiansk tjeneste kaldt «Curt Siversen» eller «Curzio Suffrido Adelborst». Dette forandret han siden til «Adelaer» eller «Adeler». Etter mange år i hollandsk og senere venetiansk tjeneste gikk han inn i den danske flåte fra 1663 hvor han av kong Frederik III straks ble opphøyet til generaladmiral og visepresident i Admiralitetet.<ref>Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1866, s. 40f.</ref>

En alternativ teori er at navnet kommer av «ørn». L. Aas skriver: «Hva navnet Adeler angår, så ser vi at det ble opptatt av både admiralen og amtmannen. S.H. Finne-Grønn har ment at det meget vel kan være dannet av det norske Ørn-navnet som var et velkjent familienavn ved Skiensfjorden og i Telemarken på 1600-tallet. Han tenker seg muligheten av at Dorthe Nielsdatter kan ha tilhørt slekten Ørn og at navnet Adeler kanskje skriver seg fra henne.<ref>Aas, L. Cort Adeler. Den norske sjøhelt, Høvik Bokhandel (A.L. Vig), 1943, s. 19–20.</ref>. Aas har ikke opplistet Lassen i sin litteraturliste.<ref>Se også Birkeland, M./Munch, P.A. Anna Colbjørnsdatters, Cort Adelers, Peter Tordenskjolds Biographier, 1854, s. 42–43, der det står: «Blant hans Papirer fandtes efter hans Död ikke mindre end tre Attester fra Admiral Riva om den Tapperhed og Konduite, som han ved forskjellige Lejligheder havde udviist. Han kaldes her deels «Curt Seiuersen Adelsbors», deels «Curt Siuersen»; og i et Æresdigt, som Prinds Almerigo af Modena senere forfattede til ham pa Latin, kaldes han «Curtius Suffridus Adelborst». Her have vi da saavel Oprindelsen til det Familienavn, som han siden antog, som til den Besynderlighed, at han sædvanligviis kaldes Cort «Sivertssön», ikke Cort «Sörenssön». Den hollandske Tjenestetitel «Adelsboers» forkortede han til «Adeler», eller efter hollandsk Skrivemaade «Adelaer», og antog Örnen til Skjoldsmerke.»</ref> Moren Dorthe Nilsdatters opprinnelse er drøftet i temaet «Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim» i Digitalarkivets brukerforum,<ref>#191324 Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim i Digitalarkivets brukerforum).</ref> der det konkluderes med at hun tilhørte Friis-slekten.

Slektsvåpen Cort Adelers gren

Skjoldet er kvadrert med et sølv hjerteskjold, i dette et tremastet skip med seil. I 1 felt i sølv en halv ørn, i 2 felt i gull fra en sky en naken arm med et tyrkerhode på kårde, i 3 felt i svart en borg, i 4 felt i blått tre liggende halvmåner pælvis stillet.<ref>Nissen, Harald/Aase, Monica. Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, s. 24.</ref>

Bl.a. våpenseglet til Cort Adelers sønnesønn, Friderich G. A., viser det samme våpenet med Cort Adelers symbolske figurer: en halv ørn (ørn = Adelaer på hollandsk) i 1. skjoldfelt, tyrkerhode på kårdespiss i en arm fra en sky (vanlig sørøst-europeisk merke for kriger med tyrkerne) i 2. felt, en befestet by eller borg (Venetia eller forsvars-symbol) i 3. felt, og tre halvmåner (tyrkerne) i 4. felt. Hjerteskjoldet med skipet er et tillegg fra den dansk-norske adlingen. Før denne adlingen brukte Cort Adeler våpenet uten hjerteskjoldet. Også hjemtegnet har Cort Adelers maritime og internasjonale symboler: sjøfartens gudinne Fortuna med skipsseil i hendene og stående på en kule, mellom 3 + 4 standarter med tre halvmåner i hver og med stengene stukket ned i små skipsstevner.<ref>Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet».</ref>

Cort Adelers brors etterkommere førte et våpenskjold som var enklere og mindre sammensatt enn Cort Adelers våpen.<ref>Krag, Hans. Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730.</ref>

Kort genealogisk oversikt

Cort Sivertsen Adeler (Adelborst)<ref>Oversikten bygger på Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1866, s. 40f hvis ikke annet er oppgitt.</ref> var g1. i Hoorn, Holland 12. desember 1655,<ref>Huwelijksafkondiging Coert Sijvertsz Adelborst en Engeltje Sijverts, 27-11-1655, Trouwboek Noorder- en Oosterker 1643 tot 1663, Westfries Archief, Hoorn, Nederland, jf. også Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m., Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 17ff. Lysingen fant sted 27. november 1655. Van der Meers artikkel dokumenterer at den tidligere oppgitte informasjonen om inngått ekteskap i 1646, jf. Peder Benzon Mylius, 1740, er feil.</ref> frøken Engeltje Sijverts (også kalt Engelke, Angelica)<ref>Ifølge Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m., Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 17, var Engeltje oppgitt som «jonge dochter», dvs. ung datter/frøken. Tidligere informasjon om at hun var enke er følgelig også feil. Det bemerkes at hun var oppført med pikenavnet Sijverts, m.a. samme patronym som Coert Sijvertsz Adelborst. Det er ikke dokumentert at Egeltje Sijverts var i slekt med admiral Maarten H. Tromp (1598–1653), jf. foruten van der Meers artikkel også Morien, H.K./Nagtegaal, H.K. «Stamreeks van het zeeheldengeslacht Tromp», Ons Voorgeslacht, 67. årgang, 2012.</ref> 2 sønner; g2. Amsterdam (borgerlig) og i Den luterske kirke/Lutherse Kerk (rel.) 23. juli 1662<ref>Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m., Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 24–25. Lysingen fant sted i Hoorn 22. juli 1662. Både den borgerlige og kirkelige vielsen fant sted 23. juli 1662 i Amsterdam. Den luterske kirken ble bygget i 1633 og kalles i dag for Oude Lutherse Kerk.</ref> Anna Pelt, f. Amsterdam 1640, d. København 1692, datter av Arnold Pelt og Susanne van Gansepoel, 4 barn.

  • Sigvard Adeler (Sivert Cortsen/Sijvert Coertsz), sjøoffiser, ant. f. ca. 1647,<ref>Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m., Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 18.</ref> d. Cape Town 1683, ugift.
  • Johannes Adeler, d. som barn.
  • Susanne Elisabeth Adeler, døpt Amsterdam 15. november 1663,<ref>Jf. DTB 147, p. 88, Archief van de Burgerlijke Stand: doop-, trouw- en begraafboeken van Amsterdam (retroacta van de Burgerlijke Stand), Doopregister: NL-SAA-24628420 [7].</ref> d. 1685, g. geheimeråd, admiral og generalpostdirektør, til sist stiftamtmann i Fyn, Fredrik Ejler Gjedde til Hindemae og Nordskov, d. 1717, 3 barn.
  • Sophie Amalie Adeler, f. København 1666, d. 1734, g. 1683 oberstløytnant og (senere) generalløytnant og riksgreve Adam Fredrik Trampe til Løgismose og Flenstofte, f. 1650, d. 1704, 13 barn.
  • Fredrikke Amalie Adeler, f. København 1667, d. 1712, g. 1684 oversekretær i Det danske kanselli og senere envoyé estraordinaire ved det svenske hoff, Bolle Luxdorph til Sørup og Rosengaard eller Kværkeby, f. 1643, d. Stockholm 1698, adlet 1679, 4 barn.
  • Fredrik Christian Adeler, til Bratsberg og Gimsø samt Dragsholm (Adelersborg), f. København 1668, d. København 1726, senere stiftamtsmann i Sjælland, g. 1694 Henriette Margrethe Lente, f. Lübeck 1676, d. København (?) 1703, datter av Johan Hugo von Lente og Margrethe von Barnefeldt, 7 barn.

Cort Sivertsen Adeler skrev seg til Bratsberg i Gjerpen og til Gimsø (Gjemsø kloster) ved Skien, begge eiendommer kjøpte han i 1666, «kongelig Konfirmation» 1667, av Christopher Gabel. 2 år senere kjøpte han også det såkalte gjerpenske prostigods. Corts bror Nils, d. 1694, kjøpte eiendommene i 1675, men Corts sønn Fredrik Christian kjøpte dem senere tilbake, og en del av eiendommene forble i slektens eie til 1823.<ref>Informasjonen over, hvis ikke annet er nevnt, bygger på Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1867, s. 40–42.</ref>

Cort Sivertsen Adeler tippoldesønn, oberstløytnant Johannes Emil Adeler (1777–1842) til Høgholm ble ved resolusjon 11. februar 1823 og patent 1. november 1826 opptatt i friherrelig stand med navnet de Adeler. Etterslekt lever i Argentina.<ref>Danmarks Adels Aarbog 2009–2011, s. 49.</ref>

Familiegrav

({{{2}}})}}

Cort Sivertsen Adeler ble bisatt i Holmens Kirke i København og senere gravlagt i Frue Kirke, hvor hans etterlatte hadde kjøpt et gravkapell, hvor han hviler med sin familie. I Lassens Norske Stamtavler står det at «Indtil Kjøbenhavns Bombardement i 1807 kneijsede her et prægtigt, af hans Arvinger oprettet Gravminde af sort og hvidt italiensk Marmor over Heltens Been.»<ref>Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1867, s. 41.</ref>

Moren Dorothea Nilsdatter ble gravlagt i Kragerø.<ref>Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1867, s. 40.</ref>

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

<references group=""></references>

Litteratur

Generelt

Enkeltmedlemmer av slekten

Christian Lente Adeler, baron (1784–1844)

  • Kringelbach, G. «Adeler, Christian Lente Baron, 1784–1844», i Bricka, C.F. (red.). Dansk biografisk Lexikon, 1. bind, 1887, s. 81.

Cort Sørensen Adeler (1622–1675)

  • Bruun, Chr. Curt Sivertsen Adelaer. En historisk Undersøgelse, København, 1871.
  • Bruun, Chr. Nye Bidrag til Curt Adelaers Historie, København, 1876.
  • Fridericia, J.A. «Adeler, Cort Sivertsen, 1622–75», i Bricka, C.F. (red.). Dansk biografisk Lexikon, 1. bind, 1887, s. 82–91.
  • Birkeland, M./Munch, P.A. Anna Colbjørnsdatters, Cort Adelers, Peter Tordenskjolds Biographier, Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag, 1854, s. 40–47.
  • Evar, Einar. «Curt Adeler», Våpenbrevet nr. 100, mars 2017, s. 18–21.
  • Gjeruldsen, Ole Henrik. Cort Adeler. Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet, Oslo: Cappelen Damm, 2018. ISBN9788202394561.
  • Finne-Grønn, S.H. «Fabelen om admiral Cort Adelers hollandske extraktion», Personalhistorisk Tidsskrift, 7. række, bind 4, København, 1920, s. 238–242.
  • Holck, Preben. Cort Adeler, København: Gyldendal, 1934.
  • Lyngby, Thomas; Mentz, Søren; Nørby, Søren; Seerup, Jakob. «Cord Adeler & ndash; en dansk søhelt i venetiansk tjeneste», i Danmarks største søhelte, Gads Forlag, 2010, s. 74–87. ISBN 9788712045137.
  • Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m., Årbok 2014, Brevik: Brevik historielag, 2014, s. 15–29.
  • Mylius, Peter Benzon. Den vidt-berømmte Søe-Heltes, herr Cort Sivertsøn Adelers ... Liv og levnets Beskrivelse, København: Johann Christoph Groth, 1740.
  • Schilbred, C.S. «Litt om Cort Adelers foreldre», NST (16), 1957, s. 62–63.
  • Aas, L. Cort Adeler. Den norske sjøhelt, Høvik Bokhandel (A.L. Vig), 1943.

Frederik Adeler (1700–1766)

Frederik Adeler, baron (1764–1816)

  • Thiset. «Adeler, Frederik Baron, 1764–1816», i Bricka, C.F. (red.). Dansk biografisk Lexikon, 1. bind, 1887, s. 92.

Frederik Christian Adeler (1668–1726)

  • Meier, F.J. «Adeler, Frederik Christian, 1668–1726», i Bricka, C.F. (red.). Dansk biografisk Lexikon, 1. bind, 1887, s. 92–93.

Frederik Georg Adeler (1736–1810)

  • Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Frederik Christian, 1736–1810», i Bricka, C.F. (red.). Dansk biografisk Lexikon, 1. bind, 1887, s. 93–94.

Henrik Adeler (ca. 1660–1718

  • Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Henrik, o. 1660–1718», i Bricka, C.F. (red.). Dansk biografisk Lexikon, 1. bind, 1887, s. 94.

Niels Sørensen Adeler (1628–1694)

Sivert Adeler (1647–1683

  • Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Sivert, 1647–83», i Bricka, C.F. (red.). Dansk biografisk Lexikon, 1. bind, 1887, s. 95.

Theodor Adeler (1747–1826)

  • Brock, P. «Adeler, Theodor, 1747–1826», i Bricka, C.F. (red.). Dansk biografisk Lexikon, 1. bind, 1887, s. 95–96.

Christian Lente-Adeler (1699–1757)

  • Brock, P. «Lente-Adeler, Christian, 1699–1757», i Bricka, C.F. (red.). Dansk biografisk Lexikon, 1. bind, 1887, s. 96.

Conrad Lente-Adeler (1732–1804)

  • Sørensen, S.A. «Lente-Adeler, Conrad, 1732–1804», i Bricka, C.F. (red.). Dansk biografisk Lexikon, 1. bind, 1887, s. 96–97.

Frederik Christian Lente-Adeler (1728–1791)

  • Kringelbach, G. «Lente-Adeler, Frederik Christian, 1727–91», i Bricka, C.F. (red.). Dansk biografisk Lexikon, 1. bind, 1887, s. 97.

Theodor Lente-Adeler (1702–1767)

Eksterne lenker