Vis kilden til A guide to sources for the history of the Danish West Indies (U.S. Virgin Islands) 1671–1917 (bok)

{{Infoboks litteratur
| bilde = 
| bildetekst = 
| tittel = '''A guide to sources for the history <br>of the Danish West Indies (U.S. Virgin Islands)<br> 1671&ndash;1917'''  
| forfatter(e) = Gøbel, Erik
| bidragsyter = 
| redaktør(er) = 
| redaksjonsmedlem(mer) = 
| utgiver = Rigsarkivet<br>Syddansk Universitetsforlag
| utgivelsessted = Odense
| årstall = 2002
| sideantall = 349 s.
| format = 
| innbinding = 
| språk = Engelsk
| noter = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71481902660002201 Administrationshistoriske studier], bind 15
| id = 
| bibliotekkatalog = [https://soeg.kb.dk/permalink/45KBDK_KGL/1pioq0f/alma99122848425605763 Det Kongelige Bibliotek]  
| digitalt tilgjengelig =  }}

Historiker og arkivar Erik Gøbel (1949&ndash;) ga ut '''A guide to sources for the history of the Danish West Indies (U.S. Virgin Islands) 1671&ndash;1917'''<ref>Gøbel, Erik. ''A guide to sources for the history of the Danish West Indies (U.S. Virgin Islands) 1671&ndash;1917'', Syddansk Universitetsforlag, Odense, 2002.</ref> i Odense 2002.  
 
I boken finnes en grundig beskrivelse av arkivene som finnes i Rigsarkivet i Danmark og andre instistusjoner om Dansk Vestindia fra 1671 til 1917. I anmeldelsen går det frem at boken også har relevans for norske forhold. Blant annet ble det første slaveskipet, «Cornelia» av Bergen, finansiert av Else Hansdatter Schmidt (Lilienskiold) (ca. 1640&ndash;1728)<ref>Nedrebø, Yngve. «Bergens kvinnelige slavehandler», ''Bergens Tidende'', 7. november 2003, s.24. Bak betalingsmur.</ref> og Jørgen Thormøhlen (ca. 1640&ndash;1708).<ref>[https://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen Jørgen Thormøhlen] (Norsk biografisk leksikon/nbl.snl.no).</ref> 

Boken inneholder litteraturlister, kilder, arkivkataloger og informasjon om arkivskaperne. Den mangler referanser til norsk litteratur om emnet, og har ikke stikkordregister. I 2020 utga historiker Roar Løken (1947&ndash;) den første norske boken om Dansk Vestindia.<ref>Løken, Roar. ''De dansk-norske tropekoloniene. Sukker, krydder, slaver og misjon.'' Solum, Oslo, 2020.</ref>

==Omtaler og anmeldelser==
Historiker og arkivar [[Yngve Nedrebø]] (1954&ndash;) anmeldte ''A guide to sources for the history of the Danish West Indies (U.S. Virgin Islands) 1671&ndash;1917'' i [[Genealogen]] 2003.<ref>Nedrebø, Yngve. «Grundig og godt om kilder til Dansk Vestindia», ''[[Genealogen]]'', hefte 1, 2003, s. 59&ndash;61.</ref>  

«Øyene St. Thomas (86 kvadratkilometer), St. Croix (218 kvadratkilometer) og St. Jan (50 kvadratkilometer) ligger i det Karibiske hav, like øst for Puerto Rico. […] 

Da Columbus og spanjolene «oppdaget» St. Croix i 1493 var øyene befolket av indianere, men etter relativt kort tids kontakt med europeerne var urbefolkningen forsvunnet. På 1600-tallet satt hollendere, engelskmenn og franskmenn på øyene en kort periode, men de var i innbyrdes strid, og kolonisasjonsforsøket ble endelig stanset gjennom en spansk aksjon i 1650. Deretter fulgte en periode der øyene ble liggende øde. Da danskene meldte sin interesse for St. Thomas rundt 1670 var det England de forhandlet med. Danskene tok kontroll over St. Jan i 1684, og kjøpte St. Croix fra Frankrike i 1733. Som koloni hadde Dansk Vest-India en blomstringstid på rundt 100 år, fra midten av 1700-tallet. I denne perioden gav øyene danskene solide økonomiske overskudd. I 1848 ble slaveriet på øyene avskaffet, og det gjorde arbeidskraften og produksjonen mindre stabil enn før. Det gav fort fallende inntekter, og tilsvarende mindre interesse fra kolonimaktens side. Øyene produserte sukker, rum og tobakk. 

Historien om Dansk Vestindia har også flere norske kapitler. Da man i 1671 skulle sette i gang koloniseringen var det problemer med å finne frivillige. Løsningen ble å hente fanger, mannlige slaver fra Bremerholm, og kvinner fra Spindehuset i København. De skulle være mannskap på «Færø», men også være framtidige arbeidere på plantasjene. 

Seilasen mot Karibien begynte i oktober 1671, men den ble strabasiøs. I dårlig vær nord for Skottland fikk «Færø» alvorlige skader, og måtte gå til Bergen for reparasjoner. Flere av mannskapet hadde for lengst fått nok av hele ekspedisjonen, og nyttet anledningen til å desertere. På nytt var det straffanger som ble hentet for å erstatte de bortløpte, denne gang fra Bergenhus festning. I januar 1672 seilte skuta videre fra Bergen til St. Thomas, der den ankom i slutten av mai samme år. Av de 190 som hadde gått om bord, var 77 døde på reisen. Og det skulle bli verre. Da året 1672 gikk mot slutten var det færre enn 50 igjen i live. De døde måtte erstattes. Men dansker og nordmenn som kom ut til kolonien bukket raskt under, og erkjennelsen av at det var mindre enn 25 % sjanse for å overleve reisen og de første månedene, bidrog slett ikke til å øke rekrutteringen. Løsningen lå i Afrika, og igjen var det bergenserne som kom til unnsetning. 

Else Hansdatter Schmidt (Lillienskiold) (ca. 1640&ndash;1728), enken etter tolleren Peder Montagne, stod som reder for «Cornelia» av Bergen, som i 1673 hentet 103 slaver fra Guinea. Det ble starten for den dansk-norske slavehandelen, en trafikk som fikk pågå i mer enn 100 år. Negrene var nok langt bedre tilpasset klimaet på St. Thomas enn tilfellet hadde vært med skandinavene, og som handelsvare ble de også behandlet slik at en langt høyere andel av dem overlevde reisen. I 1680 hadde St. Thomas rundt 50 plantasjer, og befolkningen bestod av 156 hvite og 176 slaver. Danskene fikk problemer med å holde handelen på St. Thomas oppe, og måtte søke assistanse utenlands, i første rekke fra Brandenburg og Holland. 

Men den tysk-bergenske entreprenøren Jørgen Thormøhlen var også en viktig aktør. Han var i en årrekke reder for slaveskutene, og i 1690 forpaktet han handelen på St. Thomas for en periode av ti år. Han var selv guvernør der i årene 1692&ndash;93, men de store økonomiske gevinstene uteble, og hans karibiske eventyr ble en medvirkende årsak til hans stadig større finansielle problemer på 1690-tallet. Det endte med dundrende konkurs. 

Pietismen i Danmark på 1730-tallet fikk raskt avleggere i Dansk Vest-India. Herrnhutene etablerte seg der, og deres trosretning har beholdt en sterk posisjon der. Også med herrnhutene fulgte det en viss utvandring fra Danmark-Norge. I perioder under den økonomiske blomstringen på 1700-tallet valgte danskene å monopolisere handelen på Vest-India. Sukker, rom og tobakk var produktene som kunne hentes der, og til tider ble avkastningen formidabel. Den økonomiske blomstringstiden for kolonien varte i et hundreår fra 1750 av. Under krigene mot England tidlig på 1800-tallet ble de danske øyene i Vest-lndia invadert av engelskmennene, men de ble levert tilbake ved fredsslutningen. 

Den dansk-norske slavehandelen ble forbudt gjennom en forordning 16. mars 1792. Da var danskene først ute i Europa. Men selve slaveholdet ble ikke opphevet før i 1848, og da etter klare signaler om slaveopprør. Med atskillig rett kan man si at opphevingen av slaveholdet ble innledningen til et kraftig økonomisk omslag. Plantasjene mistet den ekstremt billige arbeidskraften, og produksjonen falt radikalt. 

Boken er på 350 sider og delt i fire. Første del forteller om den overraskende rikholdige litteraturen om Dansk Vestindia, og gir referanse til hundrevis av artikler og bøker. I boken er litteraturen inndelt etter emne, og omfatter alt fra generelle oversikter til særavhandlinger over temmelig smale tema. Del to er viet kildene. Også her kan man finne grunn til å bli forbauset, for det er vist til ikke mindre enn 2000 hyllemeter. Det må regnes som mye fra et område som i folketall tilsvarer et norsk sorenskriveri. 

Den mest omfattende delen av boken er del 3, arkivkatalogene. Den er på 170 sider. Her er det gitt spesifiserte lister over arkivene fra sentralforvaltningen. Materialet som er beskrevet er i hovedsak hentet fra de styrende organene, Vestindia og Guinea-kompaniets arkiv, 1671&ndash;1754. I 1754 overtok den danske krone, og Rentekammerets vestindisk-guineiske renteskriverkontor hadde kontrollen 1754&ndash;1760. Generaltollkammerets vestindiske og guineiske saker 1760&ndash;1848. Den siste perioden (1848&ndash;1917) lå kolonien under Kolonienes Centralbestyrelse. Sentrale deler av arkivene etter Vestindisk-guineisk kompani og Rentekammeret er mikrofilmet, og dette materialet kan lånes inn til bibliotek eller arkiv. Boken gir en oversikt over hvilke serier som er filmet. 

Del IV gir oversikt over de ulike institusjonene og arkivskaperne som er nevnt, med oversettelse fra dansk til engelsk. De vestindiske lokalarkivene fra tiden før 1917 er delvis å finne på Virgin Islands, dels er de i National Archives, Washington, og noe av det ligger i det danske Rigsarkivet. 

Kirkebøkene fra dansk Vest-India er å finne i Landsarkivet for Sjælland. Arkivmaterialet som har vært oppbevart lokalt har vært i en temmelig miserabel forfatning, og har på grunn av dette ikke kunnet brukes av publikum. Det tropiske klimaet har ikke vært gunstig for oppbevaring av papir. Det har heller ikke eksistert skikkelige oversikter over dette materialet, men det vil bli rettet på nå. Disse arkivene er ikke beskrevet i den foreliggende boken, men oversikt er å finne på nettet på adressen http://www.sa.dk/ra/brugearkivet/RAsaml/foer1848/vestind.htm. 
Ansvarlig for utgivelsen av boken er Erik Gøbel, en særdeles produktiv dansk arkivar og historiker. Han har bak seg en rekke utgivelser knyttet til emner innen dansk maritim historie, og har i en årrekke vært sentral i arbeidet med historien om Dansk Vest-India. Bakgrunnen for at boken kom nå er en avtale fra 1999 mellom det danske Kulturministeriet og guvernøren på US Virgin Islands om å samarbeide om å gjøre kilder til den felles historien lettere tilgjengelig for alle parter. 

Den foreliggende boken er grundig og god. Den er utgitt på engelsk av Syddansk Universitetsforlag, og vil være en førsteklasses veiviser i dette materialet. Det er en oversiktlig oppslagsbok, men jeg savner et stikkordregister, som ville ha gjort bokens innhold enda lettere tilgjengelig. Som nordmann savner jeg også referanser til en del av det norske nærværet i Dansk Vestindia, og til den nyere norske litteraturen på dette området. Det står i den trykte engelskspråklige utgaven at det parallelt skal finnes en danskspråklig versjon på nettet. Men på den oppgitte nettadressen finnes det så langt ikke noe. Vi får tro at den etter hvert kommer på plass. Det vil gjøre innholdet søkbart i dansk språk. 

Arkivene fra og om koloniene er spennende fordi de viser sider ved Danmark-Norge som de fleste av oss ikke har hatt noe nært forhold til. For den som ikke vil begynne med arkivene, kan det vises til flere norske bøker. Blant de nyere er Kjartan Fløgstads ''Eld og vatn. Nordmenn i Sør-Amerika'' (Oslo: Universitetsforlaget, 1999), Helge Stenersens ''Massa Good. En dokumentarfortelling om nordmenn i dansk Vestindien'' (Jaren, 1997), og Leif Salvesens ''Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet'' (Oslo, 1996). 

Boken kom ut 10. september 2002 og koster kr. 250. Forlaget kan kontaktes gjennom e-post press@forlag.sdu.dk. Yngve Nedrebø»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Gøbel, Erik    | utgivelsesår = 2002 | tittel =  A guide to sources for the history of the Danish West Indies (U.S. Virgin Islands) 1671&ndash;1917  | utgivelsessted = Odense | forlag =  Syddansk Universitetsforlag  | url =    | 349 s}}

==Eksterne kilder==
*[https://snl.no/Dansk_Vestindia Dansk Vestindia] (Store norske leksikon).

[[Kategori:Kildeskrifter|  ]]
[[Kategori:Emigrasjonslitteratur|  ]]
[[Kategori:Bokomtaler i Genealogen|Dansk Vestindia]]