Ånmoen (gård i Hof sogn (Hedmark))
Aanmoen er en gård i Åsnes kommune i Hedmark. Etter den norske språkreformen i 1917 ble gården skrevet som «Ånmoen», men bruken av skrivemåten med Aa istedenfor Å strekker seg helt tilbake i matrikkelbøker fra 1500-tallet. Gården Aanmoen har en historie som strekker seg tilbake til tiden før Svartedauden, da som utleid mark under matrikkelgården Mellom-Østmo. Under svartedauden ble Aanmoen en ødegård og var ikke ryddet på ny før tidlig 1700-tallet. Gården ble utover 1800-tallet delt opp og på det meste hadde man fire bruk underlagt gården, i dag består gården av tre bruk.
Innhold
Historie
Tiden før år 1600
Marken der Aanmoen-gården ble ryddet før første gang i perioden før Svartedauden<ref> Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 13 </ref>. Det er gjort arkeologiske utgravinger i området som tilsier bosetninger her allerede fra 800-tallet, men dette kan man ikke si med helt sikkert gjelder akkurat denne gården. Gårdsbygningene ble forlatt under Svartedauden som et resultat av at familien her ble rammet hard. Gården var på den tiden et underbruk på storgården Østmo<ref> Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 63 </ref>. Områdene her ble ikke tatt i bruk på hverken 1400- eller 1500-tallet. Det er først på 1600-tallet at aktiviteten gjenopptas på Aanmoen-gården.
1600-tallet og 1700-tallet
Tidlig på 1600-tallet blir regulær jorddyrking gjenopptatt på underbruket Aanmoen. Gården og dens jord blir leid ut av eieren på Østmo, fra 1627 var dette Erik Knutsen, tilhørende Arneberg-slekten.<ref> Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 65 </ref>. Østmo var en delt gård og eierskapet av Aanmoen varierte utover på 1600- og 1700-tallet I 1661 er gården oppført under Nordre-Østmo, mens i 1723 blir gården overdratt til Søndre-Østmo, før man senere samme år opprettet nybruket Mellom-Østmo hvor Aanmoen nå inngikk.
Gården Mellom-Østmo bestod av en delgård tilhørende den gamle Østmo-gården samt Aanmoen. I matrikkelen fra 1667 beskrives gården som både fruktbar og lettdrivelig. Det er oppsatt at gården har egen humle-hage og av dyrebestanden er det oppført at det holdes 2 hester, 12 kuer, 9 sauer og 8 geiter.<ref> Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 66 </ref>
Eierskapet av gården Mellom-Østmo varierte utover siste halvdel av 1600-tallet og de første tiårene på 1700-tallet. Det var først i 1757 av også Mellom-Østmo deles.<ref> Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 66 </ref> Aanmoen blir med det selvstendig bruk og det nå selvstendige bruket blir solgt til Ole Pedersen Sørgården Lundeby, fra Våler, som da var bosatt på gården Kirkemo hvor han bedrev sitt yrke som lærer. Etter at Ole P. Sørgården Lundeby kjøpte gården i 1757 la han også grunnlaget for den slekten som senere tok Aanmoen-navnet som familienavn. Denne slekten eide gården uavbrutt frem til 1977. Ole P. Sørgården Lundeby overdro gården til sin sønn, Peder Olsen, som var den første til å holde Aanmoen som etternavn<ref> Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 11 </ref>.
1800-tallet
Gården ble delt opp i to selvstendige bruk i 1815<ref> Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 69 </ref>. Østre-Aanmoen og Vestre Aanmoen ble overdratt til forhenværende eier sine to eldste sønner og antallet beboere på gården vokste utover første halvdel av 1800-tallet. Gården ble igjen oppdelt. Vestre-Aanmoen ble i 1856 delt til igjen to bruk, mens Østre-Aanmoen ble også delt i to i år 1856. Ved utgangen av 1856 var det fire selvstendige gårdsbruk på Aanmoen, med totalt 27 beboere. De to brukene på vestre-Aanmoen ble henholdsvis forent til ett bruk i 1894. Hele denne perioden gikk gården aldri ut av familien.
Noteringer fra diverse folketellinger opplyser at omkring 1865 til 1900 bestod hovedinntekten av potet, men mindre avlinger med både bygg, havre og blandkorn ble dyrket. På de totalt 4 Aanmoen-gårdene som ble opplyst om av folketellinga fra 1865 viser det seg at det ble holdt svin, får, hester og storkveg på gårdene også, men dette var kun et mindre antall dyr.
1900-tallet og frem til i dag
På 1900-tallet bestod Aanmoen av tre bruk. Disse brukene gikk på 1900-tallet ut av den familien som kjøpte det på midten av 1700-tallet. Vestre-Aanmoen gikk ut av familien i 1902, da den ble oppkjøpt av medlemmer fra Helstad-slekten<ref> Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 82 </ref>. Østre-Aanmoen bruk 3, gikk ut av familien ved oppkjøp av Kordal-slekten i 1921<ref> Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 74 </ref>. Østre-Aanmoen bruk 4 forble i familiens eie fram til 1977<ref> Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 78 </ref>. Det er etterkommerne av beboerne på bruk fire som fortsatt har Aanmoen-navnet som slektsnavn.
Gården Aanmoen var også en av holdeplassene på en mye brukt flyktningrute for nordmenn under andre verdenskrig. Den omtalte flyktningruta gikk fra Oslo via Eidsvoll og inn i Nord-Odal, hvor Aanmoen var siste holdeplass på vei inn i Sverige. Det er blant annet skildret at første gang Aanmoen var i bruk for flyktninger var i 1941, da tre russiske krigsfanger ble hjulpet inn i Sverige<ref> Svensketrafikken 2, flyktningar til Sverige 1943-1946. Skrevet av Ragnar Ulstein, Det Norske Samlaget</ref>.
Aanmoen-gården inngår i Hof (Hedmark)-strekningen og som fikk telefonlinjer i 1944. På Televerkets generalforsamling av 20. mai 1944 under sak 73 ble det vedtatt at Enst. overtok all vedlikehold av telelinjene i Hof (Hedmark), Åsnes og Åsnes Finnskog<ref>100 År Med Telefon I Kongsvinger Og Solør, Arne E. Sorknes.</ref>. Det er derfor svært sannsynlig at telelinjene som omfattet, slik det står i referatet fra generalforsamlingen, Aanmoen-kryss ble reist i løpet av slutten av 1943 eller starten av 1944.
Østre-Aanmoen bruk fire samt Østre Aanmoen bruk tre står i original fatning, med de eldste byggverkene fra rundt 1850. Vestre Aanmoen har noe mer moderne byggverk, samt ny låve og her er stabburet det eneste av originale byggverk som står igjen. Gårdene utgjør i dag er markant stort område på vestsiden av Glomma og store skogsområder tilhører gårdene. Gården er godt synlig fra veiene som passerer, og fylkesvei 431, fylkesvei 434 og fylkesvei 443 passere idag Aanmoen gård. Punktet hvor disse veiene møter hverandre er oppkalt etter gården og kallen Aanmoen-krysset.
Eierskap
Aanmoen som underlagt bruk av Østmo
| Eierskapsperiode | Eier | Notat |
|---|---|---|
| 1627-1650 | Erik Knutsen | Første oppførte eier i matrikkelen. |
| 1650-1682 | Alf Eriksen | Eldste sønn av forrige eier |
| 1682-1721 | Knut Alfsen | Eldste sønn av forrige eier |
| 1721-1727 | Eggert Minch | Leide gården |
| 1727-1743 | Peder Jonsen | Kjøpte gården av Knut Alfsen sine etterkommere |
| 1742-1747 | Halvor Olsen | Kjøpte gården av Peder Jonsen |
| 1747-1756 | Erik Gundersen | Kjøpte gården av Halvor Olsen |
| 1756 | Halvor Olsen | Halvor Olsen som eide gården Østmo mellom 1742 og 1747 kjøpte gården sin tilbake i 1756.
Året etter i 1757 delte han gårdsbrukene opp i to selvstendige bruk, Aanmoen ble da selvstendig gård. |
Kirketillhørighet
Gården Aanmoen har alltid tilhørt Hof sogn og Hof kirke i Åsnes kommune. Helt siden tidlig 1800 tallet har beboerene av Aanmoen-gården blitt døpt konfirmert og gravlagt ved Hof kirke i Åsnes. Til dags dato er det totalt to gravstøtter med åtte personer som bærer navnet Aanmoen som ligger ved Hof kirke. Disse gravstøttene er lokalisert nær kirkebygget, og stammer fra siste halvdel av 1800-tallet.
Referanser
Litteratur
{{#if:Aanmoen, Oskar||{{#if:|{{{redaktør}}} red., |Anonym}}}} {{#if:2013|(2013)|({{{år}}})}}. {{#if:|«{{{artikkel}}}». I:|}} {{#if:http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=133174670&kid=biblio%7CAanmoen 1346-2013|Aanmoen 1346-2013}}{{#if:1. Utgave|, 1. Utgave. utg.|}}{{#if:|, bind {{{bind}}}|}}{{#if:|{{#if:Aanmoen, Oskar| (red. {{{redaktør}}})|}}|}}{{#if:|, s. |}}. {{#if:Privat trykt|{{#if:Lørenskog|Privat trykt, Lørenskog|Privat trykt}}|{{#if:Lørenskog|Lørenskog|{{#if:|{{{sted}}}|uten stedsangivelse}}}}}}{{#if:Norsk| (norsk)|}}{{#if:978-82-303-2399-1|. ISBN 978-82-303-2399-1|}}{{#if:|. {{{id}}}}}{{#if:| [{{{kommentar}}}]</small>|}}{{#if:| – {{{1}}}|}}.
