Y-kromosom - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 28. jan. 2025 kl. 20:31

2025-01-28T20:31:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2025 kl. 20:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Y-kromosom''' er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter [[X-kromosom]]et, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av ett Y-kromosom og ett X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millioner basepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2,5 % av menns [[DNA]] består av Y-kromosomer.		'''Y-kromosom''' er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter [[X-kromosom]]et, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av ett Y-kromosom og ett X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millioner basepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2,5 % av menns [[DNA]] består av Y-kromosomer.

	Fordi Y-DNA-et arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.		Fordi Y-DNA-et arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon ([[SNP]]) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.

	==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==		==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==

Dag T. Hoelseth på 8. jun. 2022 kl. 20:53

2022-06-08T20:53:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2022 kl. 20:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''Y-kromosom''' er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-~~kromosomet~~, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av ett Y-kromosom og ett X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 ~~millionerbasepar~~ og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2,5 % av menns DNA består av Y-kromosomer.		'''Y-kromosom''' er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter [[X-kromosom]]et, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av ett Y-kromosom og ett X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millioner basepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2,5 % av menns [[DNA]] består av Y-kromosomer.

	Fordi Y-DNA-et arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.		Fordi Y-DNA-et arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.
Linje 6:		Linje 6:

	==Referanser==		==Referanser==
	{{Referanser\|}}		{{Referanser\| }}

	==Litteratur==		==Litteratur==

Dag T. Hoelseth på 24. des. 2018 kl. 10:47

2018-12-24T10:47:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2018 kl. 10:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Y-kromosom''', er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-kromosomet, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av ett Y-kromosom og ett X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millionerbasepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2,5 % av menns DNA består av Y-kromosomer.		'''Y-kromosom''' er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-kromosomet, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av ett Y-kromosom og ett X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millionerbasepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2,5 % av menns DNA består av Y-kromosomer.

	Fordi Y-DNA-et arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.		Fordi Y-DNA-et arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.

Dag T. Hoelseth på 29. jul. 2018 kl. 10:40

2018-07-29T10:40:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 10:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Y-kromosom''', er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-kromosomet, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av et Y-kromosom og et X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millionerbasepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2,5 % av menns DNA består av Y-kromosomer.		'''Y-kromosom''', er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-kromosomet, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av ett Y-kromosom og ett X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millionerbasepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2,5 % av menns DNA består av Y-kromosomer.

	Fordi Y-~~DNAet~~ arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.		Fordi Y-DNA-et arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.

	==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==		==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==

	==Referanser==		==Referanser==
	~~<references/>~~		{{Referanser\|}}

	==Litteratur==		==Litteratur==

Dag T. Hoelseth på 29. jul. 2018 kl. 10:37

2018-07-29T10:37:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Y-kromosom''', er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-kromosomet, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av et Y-kromosom og et X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millionerbasepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2.5 % av menns DNA består av Y-kromosomer.		'''Y-kromosom''', er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-kromosomet, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av et Y-kromosom og et X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millionerbasepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2,5 % av menns DNA består av Y-kromosomer.

	Fordi Y-DNAet arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.		Fordi Y-DNAet arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.

Davidwhowden: Ny side: '''Y-kromosom''', er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-kromosomet, og de fikk navn al…

2018-04-18T01:53:43Z

Ny side: '''Y-kromosom''', er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-kromosomet, og de fikk navn al…

Ny side

'''Y-kromosom''', er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-kromosomet, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av et Y-kromosom og et X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millionerbasepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2.5 % av menns DNA består av Y-kromosomer.

Fordi Y-DNAet arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Bojs, Karin: ''Min europeiske familie, de siste 54 000 årene'', Spartacus forlag A/S, 2017.

==Eksterne lenker==
* [https://isogg.org/wiki/Y_chromosome Y–chromosome] (ISOGG wiki)

[[Kategori: Faguttrykk innen genetisk genealogi]]