Wergeland (slekt) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2023-05-21T17:17:18Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 17:17
Linje 13:		Linje 13:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Engesæter, Ludvig. «Slekten Wergeland. En supplering og korrigering», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 3, 1932, s. ~~301–309~~.
	* ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. ~~237–239~~.		===Generelt===
			* Engesæter, Ludvig. «Slekten Wergeland. En supplering og korrigering», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 3, 1932, s. 301–309.
			* ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 237–239.

			===Enkeltpersoner===
			* Bratland, Kenneth/Skogseth, Arvid. «Nikolai Wergelands ukjente mormor», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2008, s. 11–15.

	[[Kategori:Norske slekter]]		[[Kategori:Norske slekter]]

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2023-01-16T18:14:01Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 18:14
Linje 13:		Linje 13:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* Engesæter, Ludvig. «Slekten Wergeland. En supplering og korrigering», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 3, 1932, s. 301–309.
	* ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 237–239.		* ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 237–239.

	[[Kategori:Norske slekter]]		[[Kategori:Norske slekter]]

Hans Cappelen: /* Våpenskjold og segl */ bilde

2014-10-15T11:56:39Z

Våpenskjold og segl: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2014 kl. 11:56
Linje 4:		Linje 4:

	==Våpenskjold og segl==		==Våpenskjold og segl==
			[[Fil:Wergeland.JPG\|100px\|thumb\|[[Slektsvåpen]] i moderne stil, hentet fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere (uten gullskjefte).]]
	Harald N. Storm Wergeland og J.F. Oscar Wergeland brukte begge et våpenskjold som [[heraldikk\|heraldisk]] kan beskrives (blasoneres) slik: I rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sølv sverd og en sølv pil. (Uten hjelmtegn). Våpenet er på malte ridderplater i Fredriksborg Slotskapell, Hillerød, Danmark, og er fra da de ble storkorsriddere av Dannebrogordenen i 1871 henholdsvis 1889.<ref>Hans Cappelen: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.</ref>		Harald N. Storm Wergeland og J.F. Oscar Wergeland brukte begge et våpenskjold som [[heraldikk\|heraldisk]] kan beskrives (blasoneres) slik: I rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sølv sverd og en sølv pil. (Uten hjelmtegn). Våpenet er på malte ridderplater i Fredriksborg Slotskapell, Hillerød, Danmark, og er fra da de ble storkorsriddere av Dannebrogordenen i 1871 henholdsvis 1889.<ref>Hans Cappelen: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.</ref>

Dag T. Hoelseth på 2. jul. 2013 kl. 17:57

2013-07-02T17:57:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2013 kl. 17:57
Linje 1:		Linje 1:
	Slekten '''Wergeland''' (I) er en norsk bondeslekt fra Sogn. Ole Jensen Verkland (1686–1772) var far til Lasse Olsen Beraas (1725–1761) som var far til skoleholder, klokker, krambodhandler og skipstømmermann Halvor Lassesen (1755–1785). Han fikk sønnen prost og sogneprest til Eidsvoll, hoffpredikant og Eidsvollsmann Nikolai (Nils) Wergeland (1780–1848) som antok navnet til sin farbror, kaptein Nils Wergeland, som slektsnavn. Han ble far til den berømte dikteren Henrik Arnold Wergeland (1808–1845), til forfatterinnnen Camilla Collett f. Wergeland (1813–1895) og til cand. jur., proprietær Harald Titus Alexis Wergeland (1811–1893).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 237.</ref>		Slekten '''Wergeland''' (I) er en norsk bondeslekt fra Sogn. Ole Jensen Verkland (1686–1772) var far til Lasse Olsen Beraas (1725–1761) som var far til skoleholder, klokker, krambodhandler og skipstømmermann Halvor Lassesen (1755–1785). Han fikk sønnen prost og sogneprest til Eidsvoll, hoffpredikant og Eidsvollsmann Nikolai (Nils) Wergeland (1780–1848) som antok navnet til sin farbror, kaptein Nils Wergeland, som slektsnavn. Han ble far til den berømte dikteren Henrik Arnold Wergeland (1808–1845), til forfatterinnnen Camilla Collett f. Wergeland (1813–1895) og til cand.jur., proprietær Harald Titus Alexis Wergeland (1811–1893).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 237.</ref>

	Slekten '''Wergeland''' (II) – generalløytnant, kommandant på Akershus festning, statsråd Harald Nicolay Storm Wergeland (1814–1893) var sønn av skipsfører Gert Christian Storm (ca. 1780–1835) og Ingeborg Birgitte Wergeland (ca. 1783–1852) og antok navnet til sin morbror og adoptivfar, prost Nikolai Wergeland, (se ovenfor) som slektsnavn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 238.</ref>		Slekten '''Wergeland''' (II) – generalløytnant, kommandant på Akershus festning, statsråd Harald Nicolay Storm Wergeland (1814–1893) var sønn av skipsfører Gert Christian Storm (ca. 1780–1835) og Ingeborg Birgitte Wergeland (ca. 1783–1852) og antok navnet til sin morbror og adoptivfar, prost Nikolai Wergeland, (se ovenfor) som slektsnavn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 238.</ref>

	==Våpenskjold og segl==		==Våpenskjold og segl==
	Harald N. Storm Wergeland og J. F. Oscar Wergeland brukte begge et våpenskjold som [[heraldikk\|heraldisk]] kan beskrives (blasoneres) slik: I rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sølv sverd og en sølv pil. (Uten hjelmtegn). Våpenet er på malte ridderplater i Fredriksborg Slotskapell, Hillerød, Danmark, og er fra da de ble storkorsriddere av Dannebrogordenen i 1871 henholdsvis 1889.<ref>Hans Cappelen: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.</ref>		Harald N. Storm Wergeland og J.F. Oscar Wergeland brukte begge et våpenskjold som [[heraldikk\|heraldisk]] kan beskrives (blasoneres) slik: I rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sølv sverd og en sølv pil. (Uten hjelmtegn). Våpenet er på malte ridderplater i Fredriksborg Slotskapell, Hillerød, Danmark, og er fra da de ble storkorsriddere av Dannebrogordenen i 1871 henholdsvis 1889.<ref>Hans Cappelen: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.</ref>

	Nicolai Wergeland brukte i sitt segl på Grunnloven av 17. mai 1814 et motiv med øverst en harpespillende engel (vinget person) som dermed temmer og rir på en gående løve. Nederst en smal perlerad over loddrette striper og midt på en navneplate med bokstavene N W i blokkskrift.<ref>''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser Nicolai Wergelands segl).</ref>		Nicolai Wergeland brukte i sitt segl på Grunnloven av 17. mai 1814 et motiv med øverst en harpespillende engel (vinget person) som dermed temmer og rir på en gående løve. Nederst en smal perlerad over loddrette striper og midt på en navneplate med bokstavene N W i blokkskrift.<ref>''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser Nicolai Wergelands segl).</ref>

Dag T. Hoelseth på 2. jul. 2013 kl. 17:57

2013-07-02T17:57:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2013 kl. 17:57
Linje 7:		Linje 7:

	Nicolai Wergeland brukte i sitt segl på Grunnloven av 17. mai 1814 et motiv med øverst en harpespillende engel (vinget person) som dermed temmer og rir på en gående løve. Nederst en smal perlerad over loddrette striper og midt på en navneplate med bokstavene N W i blokkskrift.<ref>''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser Nicolai Wergelands segl).</ref>		Nicolai Wergeland brukte i sitt segl på Grunnloven av 17. mai 1814 et motiv med øverst en harpespillende engel (vinget person) som dermed temmer og rir på en gående løve. Nederst en smal perlerad over loddrette striper og midt på en navneplate med bokstavene N W i blokkskrift.<ref>''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser Nicolai Wergelands segl).</ref>


	==Referanser==		==Referanser==

Hans Cappelen: våpen og segl

2013-07-01T20:56:20Z

våpen og segl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2013 kl. 20:56
Linje 2:		Linje 2:

	Slekten '''Wergeland''' (II) – generalløytnant, kommandant på Akershus festning, statsråd Harald Nicolay Storm Wergeland (1814–1893) var sønn av skipsfører Gert Christian Storm (ca. 1780–1835) og Ingeborg Birgitte Wergeland (ca. 1783–1852) og antok navnet til sin morbror og adoptivfar, prost Nikolai Wergeland, (se ovenfor) som slektsnavn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 238.</ref>		Slekten '''Wergeland''' (II) – generalløytnant, kommandant på Akershus festning, statsråd Harald Nicolay Storm Wergeland (1814–1893) var sønn av skipsfører Gert Christian Storm (ca. 1780–1835) og Ingeborg Birgitte Wergeland (ca. 1783–1852) og antok navnet til sin morbror og adoptivfar, prost Nikolai Wergeland, (se ovenfor) som slektsnavn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 238.</ref>

			==Våpenskjold og segl==
			Harald N. Storm Wergeland og J. F. Oscar Wergeland brukte begge et våpenskjold som [[heraldikk\|heraldisk]] kan beskrives (blasoneres) slik: I rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sølv sverd og en sølv pil. (Uten hjelmtegn). Våpenet er på malte ridderplater i Fredriksborg Slotskapell, Hillerød, Danmark, og er fra da de ble storkorsriddere av Dannebrogordenen i 1871 henholdsvis 1889.<ref>Hans Cappelen: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.</ref>

			Nicolai Wergeland brukte i sitt segl på Grunnloven av 17. mai 1814 et motiv med øverst en harpespillende engel (vinget person) som dermed temmer og rir på en gående løve. Nederst en smal perlerad over loddrette striper og midt på en navneplate med bokstavene N W i blokkskrift.<ref>''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser Nicolai Wergelands segl).</ref>


	==Referanser==		==Referanser==

Elin Galtung Lihaug: Ny side: Slekten '''Wergeland''' (I) er en norsk bondeslekt fra Sogn. Ole Jensen Verkland (1686–1772) var far til Lasse Olsen Beraas (1725–1761) som var far til skoleholder, klokker, kra…

2012-12-31T09:18:49Z

Ny side: Slekten '''Wergeland''' (I) er en norsk bondeslekt fra Sogn. Ole Jensen Verkland (1686–1772) var far til Lasse Olsen Beraas (1725–1761) som var far til skoleholder, klokker, kra…

Ny side

Slekten '''Wergeland''' (I) er en norsk bondeslekt fra Sogn. Ole Jensen Verkland (1686–1772) var far til Lasse Olsen Beraas (1725–1761) som var far til skoleholder, klokker, krambodhandler og skipstømmermann Halvor Lassesen (1755–1785). Han fikk sønnen prost og sogneprest til Eidsvoll, hoffpredikant og Eidsvollsmann Nikolai (Nils) Wergeland (1780–1848) som antok navnet til sin farbror, kaptein Nils Wergeland, som slektsnavn. Han ble far til den berømte dikteren Henrik Arnold Wergeland (1808–1845), til forfatterinnnen Camilla Collett f. Wergeland (1813–1895) og til cand. jur., proprietær Harald Titus Alexis Wergeland (1811–1893).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 237.</ref>

Slekten '''Wergeland''' (II) – generalløytnant, kommandant på Akershus festning, statsråd Harald Nicolay Storm Wergeland (1814–1893) var sønn av skipsfører Gert Christian Storm (ca. 1780–1835) og Ingeborg Birgitte Wergeland (ca. 1783–1852) og antok navnet til sin morbror og adoptivfar, prost Nikolai Wergeland, (se ovenfor) som slektsnavn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 238.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 237–239.

[[Kategori:Norske slekter]]