Vegårdshei i eldre tid: Bygdesoge (bok) - Sideversjonshistorikk

Sølvi Løchen på 21. jan. 2021 kl. 08:55

2021-01-21T08:55:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 08:55
Linje 21:		Linje 21:
	Hallvard Tveiten (1901–1976) ga ut '''Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge'''<ref>Tveiten, Hallvard. ''Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge''. Saabyes forlag, Oslo, 1965.</ref> i Oslo 1965.		Hallvard Tveiten (1901–1976) ga ut '''Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge'''<ref>Tveiten, Hallvard. ''Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge''. Saabyes forlag, Oslo, 1965.</ref> i Oslo 1965.

	I boken omtales 55 gårder i Vegårshei og deres slekter. Forfatteren har gjennom omfattende kildestudier funnet ny kunnskap, men ble sterkt kritisert for manglende kildekritikk av Otto Engelschiøns anmeldelse. Forfatteren imøtegikk kritikken punktvist i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] i 1970.<ref>Tveiten, Hallvard. Svar på Otto Engelschiøns «Betraktninger» omkring «Vegårshei i eldre tid», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]], 1970–71, bind 22, s. 62–67.</ref> ~~Han henviste blant annet til de senere utsendte «Rettelser, utfyllingar og tillegg» til boken. Boken har ikke person- eller stedsregister.~~		I boken omtales 55 gårder i Vegårshei og deres slekter. Forfatteren har gjennom omfattende kildestudier funnet ny kunnskap, men ble sterkt kritisert for manglende kildekritikk i Otto Engelschiøns anmeldelse. Forfatteren imøtegikk kritikken punktvist i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] i 1970.<ref>Tveiten, Hallvard. Svar på Otto Engelschiøns «Betraktninger» omkring «Vegårshei i eldre tid», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]], 1970–71, bind 22, s. 62–67.</ref>

	Forfatteren ga ut «Vegårsheislektstavler. Inneholdande over 250 slekter og familier på gårdane med utgreiningar over arvefestene og plassane til familiene i bygda i dag, omkringliggande bygder og byar og vide om i landet» i 1972.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71472944340002201 Tveiten, Hallvard. Vegårsheislektstavler. Inneholdande over 250 slekter og familier på gårdane med utgreiningar over arvefestene og plassane til familiene i bygda i dag, omkringliggande bygder og byar og vide om i landet. J. Saabyes forlag, Oslo, 1972].</ref>		Han henviste blant annet til de senere utsendte «Rettelser, utfyllingar og tillegg» til boken. I [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 1970–71 utdypet Engelschiøn sine synspunkter på dette svaret.<ref>Engelschiøn, Otto. Gjete kongens harer. Kommentar til Hallvard Tveitens «Svar», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]], 1970–71, bind 22, s. 140–145.</ref>
			Boken har ikke person- eller stedsregister.

			Forfatteren ga ut «Vegårsheislektstavler. Inneholdande over 250 slekter og familier på gårdane med utgreiningar over arvefestene og plassane til familiene i bygda i dag, omkringliggande bygder og byar og vide om i landet» i 1972.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71472944340002201] Tveiten, Hallvard. Vegårsheislektstavler. Inneholdande over 250 slekter og familier på gårdane med utgreiningar over arvefestene og plassane til familiene i bygda i dag, omkringliggande bygder og byar og vide om i landet. J. Saabyes forlag, Oslo, 1972.</ref>

	==Omtaler og anmeldelser==		==Omtaler og anmeldelser==
	Slektshistoriker og formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] (1902–1982) anmeldte ''Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 1968–69.<ref>Otto Engelschiøn: «Betraktninger omkring en mislykket bygdebok», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', 1968–69, bind 21, s. 17–26.</ref>		Slektshistoriker og formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] (1902–1982) anmeldte ''Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 1968–69.<ref>Otto Engelschiøn: «Betraktninger omkring en mislykket bygdebok», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', 1968–69, bind 21, s. 17–26.</ref>

	Artikkelen ble utgitt som særtrykk av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] i 1968.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71552485710002201 ''Betraktninger omkring en mislykket bygdebok'']. [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo, 1968.</ref>		Artikkelen ble utgitt som særtrykk av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] i 1968.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71552485710002201] ''Betraktninger omkring en mislykket bygdebok''. [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo, 1968.</ref>

	I 1948 skrev Engelschiøn selv en artikkel i samme tidsskrift om gården Espeland i Vegårdshei, som også ble utgitt som særtrykk samme år.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71516341070002201 Engelschiøn, Otto Sverdrup. «Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga (Espeland).»] [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo, 1948.</ref>		I 1948 skrev Engelschiøn selv en artikkel i samme tidsskrift om gården Espeland i Vegårdshei, som også ble utgitt som særtrykk samme år.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71516341070002201 Engelschiøn, Otto Sverdrup. «Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga (Espeland).»] [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo, 1948.</ref>

Dag T. Hoelseth: /* Omtaler og anmeldelser */

2021-01-15T19:06:08Z

Omtaler og anmeldelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2021 kl. 19:06
Linje 28:		Linje 28:
	Slektshistoriker og formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] (1902–1982) anmeldte ''Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 1968–69.<ref>Otto Engelschiøn: «Betraktninger omkring en mislykket bygdebok», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', 1968–69, bind 21, s. 17–26.</ref>		Slektshistoriker og formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] (1902–1982) anmeldte ''Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 1968–69.<ref>Otto Engelschiøn: «Betraktninger omkring en mislykket bygdebok», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', 1968–69, bind 21, s. 17–26.</ref>

	Artikkelen ble utgitt som særtrykk av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] i 1968.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71552485710002201]. [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo, 1968.</ref>		Artikkelen ble utgitt som særtrykk av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] i 1968.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71552485710002201 ''Betraktninger omkring en mislykket bygdebok'']. [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo, 1968.</ref>
	I 1948 skrev Engelschiøn selv en artikkel i samme tidsskrift om gården Espeland i Vegårdshei, som også ble utgitt som særtrykk samme år.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71516341070002201 Engelschiøn, Otto Sverdrup. «Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga (Espeland).»] [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo, 1948.</ref>		I 1948 skrev Engelschiøn selv en artikkel i samme tidsskrift om gården Espeland i Vegårdshei, som også ble utgitt som særtrykk samme år.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71516341070002201 Engelschiøn, Otto Sverdrup. «Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga (Espeland).»] [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo, 1948.</ref>

Dag T. Hoelseth: Dag T. Hoelseth flyttet siden Vegårdshei i eldre tid: Bygdesoge til Vegårdshei i eldre tid: Bygdesoge (bok) uten å etterlate en omdirigering

2021-01-15T18:54:12Z

Dag T. Hoelseth flyttet siden Vegårdshei i eldre tid: Bygdesoge til Vegårdshei i eldre tid: Bygdesoge (bok) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2021 kl. 18:54
(Ingen forskjell)

Davidwhowden: Gjenoppretting

2021-01-15T18:52:17Z

Gjenoppretting

Ny side

{{Infoboks litteratur
| bilde =
| bildetekst =
| tittel = '''Vegårdshei i eldre tid.<br>Bygdesoge'''
| forfatter(e) = Tveiten, Hallvard
| bidragsyter =
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver = Saabyes forlag
| utgivelsessted = Oslo
| årstall = 1965
| sideantall = 872 s.
| format =
| innbinding =
| språk = Norsk
| noter =
| id =
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71518375410002201 Oria]
| digitalt tilgjengelig = [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121524003 NB]}}

Hallvard Tveiten (1901–1976) ga ut '''Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge'''<ref>Tveiten, Hallvard. ''Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge''. Saabyes forlag, Oslo, 1965.</ref> i Oslo 1965.

I boken omtales 55 gårder i Vegårshei og deres slekter. Forfatteren har gjennom omfattende kildestudier funnet ny kunnskap, men ble sterkt kritisert for manglende kildekritikk av Otto Engelschiøns anmeldelse. Forfatteren imøtegikk kritikken punktvist i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] i 1970.<ref>Tveiten, Hallvard. Svar på Otto Engelschiøns «Betraktninger» omkring «Vegårshei i eldre tid», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]], 1970–71, bind 22, s. 62–67.</ref> Han henviste blant annet til de senere utsendte «Rettelser, utfyllingar og tillegg» til boken. Boken har ikke person- eller stedsregister.

Forfatteren ga ut «Vegårsheislektstavler. Inneholdande over 250 slekter og familier på gårdane med utgreiningar over arvefestene og plassane til familiene i bygda i dag, omkringliggande bygder og byar og vide om i landet» i 1972.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71472944340002201 Tveiten, Hallvard. Vegårsheislektstavler. Inneholdande over 250 slekter og familier på gårdane med utgreiningar over arvefestene og plassane til familiene i bygda i dag, omkringliggande bygder og byar og vide om i landet. J. Saabyes forlag, Oslo, 1972].</ref>

==Omtaler og anmeldelser==
Slektshistoriker og formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] (1902–1982) anmeldte ''Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 1968–69.<ref>Otto Engelschiøn: «Betraktninger omkring en mislykket bygdebok», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', 1968–69, bind 21, s. 17–26.</ref>

Artikkelen ble utgitt som særtrykk av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] i 1968.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71552485710002201]. [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo, 1968.</ref>
I 1948 skrev Engelschiøn selv en artikkel i samme tidsskrift om gården Espeland i Vegårdshei, som også ble utgitt som særtrykk samme år.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71516341070002201 Engelschiøn, Otto Sverdrup. «Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga (Espeland).»] [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo, 1948.</ref>

Han kritiserte Tveiten for å feiltyde kilder og fare med fri fantasi og dikting. Som eksempel nevner han hvordan flere norske embetsmenn feilaktig presenteres som danske fordi Tveiten ikke har funnet fram til riktige kilder eller lest forskningsartikler om temaet. Engelschiøn bemerket likevel at Tveiten lyktes med å finne noen nye opplysninger gjennom studier av kildene.

I sin anmeldelse benyttet Engelschiøn bl.a. mordbrannen på Ljøstad mellom 1565–71 og utgreiinger om den første beboer på gården Espeland som eksempler. Her følger et sitat fra anmeldelsen:

«Den første mann vi kjenner på Espeland var da ifølge Tveiten Jusse Jakobsen som i 1410 selger halve Espeland til Gunnar Torgilssøn (Dipl. Norv. IV, 584). Tveitens kilde er Rygh «Norske Gaardsnavne» hvor det sies at brevet av 1410 «antagelig» gjelder Espeland på Vegårshei. Imidlertid er det for lengst fastslått at dette ikke er tilfelle. Brevet gjelder Espeland i Froland hvor den samme Gunnar opptrer i et brev allerede far 1399–1400 (Dipl. Norv. XIII, 43), og hvor det uttrykkelig sies at han er fra Espeland i Froland. Også andre brev bekrefter dette. Denne sammenheng er i 1932 gjengitt av Jens Vevstad i «Gamle gårder i Aust-Agder», s. 79–80. Dette var jo en slem begynnelse på en gårds- og ættesaga. Men det skal bli verre.»

Anmeldelsen starter med generelle betraktninger omkring hva som skiller gode og dårlige bygdebøker. Mot slutten skriver Engelschiøn: «Men Tveitens bygdebok er verre enn verdiløs, den er farlig, fordi den kan inngi den alminnelige leser allverdens forstyrrede og falske ideer. For ætteforskere er boken helt umulig som kilde. Intet av det som serveres kan godtas uten å kontrollere den opprinnelige kilde som svært ofte bare eksisterer i det vi med et pent ord kan kalle Tveitens fantasi, og altså ikke er gjenstand for kontroll.»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Tveiten, Hallvard | utgivelsesår = 1965 | tittel = Vegårshei i eldre tid. Bygdesoge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Saabyes forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121524003 | 872 s}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Tveiten, Hallvard | utgivelsesår = 1972 | tittel = Vegårsheislektstavler. Inneholdande over 250 slekter og familier på gårdane med utgreiningar over arvefestene og plassane til familiene i bygda i dag, omkringliggande bygder og byar og vide om i landet | utgivelsessted = Oslo | forlag = J. Saabyes forlag | url = | 484 s}}

[[Kategori:Norske bygdebøker]]