Sogn - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 15. mar. 2019 kl. 20:44

2019-03-15T20:44:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2019 kl. 20:44
Linje 3:		Linje 3:
	I Den norske kirke («Folkekirken») kan et sogn ha flere kirker. Flere sogn til sammen danner et [[prosti]]. Et prosti er et lokalt distrikt hvor en gruppe [[prest\|prester]] og andre med kirkelige stillinger er ansatt. Alle sognene i prostiet betjenes av denne gruppen av prester, selv om de fleste prestene vil ha et spesielt ansvar for ett eller flere sogn. (Det som tidligere ble kalt prestegjeld.) De fleste andre ansatte vil være knyttet til ett enkelt sogn. Hvert sogn har et eget menighetsråd (på nynorsk: sokneråd). Sognet spiller derfor en rolle i kirkens rådsstruktur. Når det er flere sogn innenfor en kommune, ligger arbeidsgiverfunksjoner, forvaltningen av eiendom og kirkegårdsdrift under fellesrådet, som er sammensatt av representanter fra menighetsrådene. Er det bare ett sogn, er menighetsrådet også fellesråd.		I Den norske kirke («Folkekirken») kan et sogn ha flere kirker. Flere sogn til sammen danner et [[prosti]]. Et prosti er et lokalt distrikt hvor en gruppe [[prest\|prester]] og andre med kirkelige stillinger er ansatt. Alle sognene i prostiet betjenes av denne gruppen av prester, selv om de fleste prestene vil ha et spesielt ansvar for ett eller flere sogn. (Det som tidligere ble kalt prestegjeld.) De fleste andre ansatte vil være knyttet til ett enkelt sogn. Hvert sogn har et eget menighetsråd (på nynorsk: sokneråd). Sognet spiller derfor en rolle i kirkens rådsstruktur. Når det er flere sogn innenfor en kommune, ligger arbeidsgiverfunksjoner, forvaltningen av eiendom og kirkegårdsdrift under fellesrådet, som er sammensatt av representanter fra menighetsrådene. Er det bare ett sogn, er menighetsrådet også fellesråd.

	Begrepet sogn viser i utgangspunktet til et geografisk område, mens begrepet menighet i utgangspunktet er et fellesskap av kristne mennesker. Begrepene brukes likevel normalt som sammenfallende størrelser i Den norske kirke. Forskjellen kommer imidlertid frem i et eldre kirkerettslig verk: "Den opprinnelige og grunnleggende kirkelige enhet er menigheten. Kirkens funksjoner så vel som den enkeltes medlemsforhold er knyttet til dette lokalt avgrensede personsamfunn. Territorialt har menigheten fra gammel tid falt sammen med den sivile enhet sognet, og omfatter alle kirkemedlemmer som bor i dette, derav ord som sognemenighet, sognekirke og lignende." (Kristian ~~Hansson:~~ Norsk Kirkerett, 1957, ~~side~~ 35)		Begrepet sogn viser i utgangspunktet til et geografisk område, mens begrepet menighet i utgangspunktet er et fellesskap av kristne mennesker. Begrepene brukes likevel normalt som sammenfallende størrelser i Den norske kirke. Forskjellen kommer imidlertid frem i et eldre kirkerettslig verk: "Den opprinnelige og grunnleggende kirkelige enhet er menigheten. Kirkens funksjoner så vel som den enkeltes medlemsforhold er knyttet til dette lokalt avgrensede personsamfunn. Territorialt har menigheten fra gammel tid falt sammen med den sivile enhet sognet, og omfatter alle kirkemedlemmer som bor i dette, derav ord som sognemenighet, sognekirke og lignende."<ref>Hansson, Kristian. ''Norsk Kirkerett'', 1957, s. 35.</ref>

	I Den katolske kirke er et sogn laveste juridiske territoriale enhet, på samme linje (men høyere i rang) som kvasisogn/kapelldistrikter.		I Den katolske kirke er et sogn laveste juridiske territoriale enhet, på samme linje (men høyere i rang) som kvasisogn/kapelldistrikter.

			==Referanser==
			{{Referanser\|}}

	[[Kategori: Nyttige begreper]]		[[Kategori: Nyttige begreper]]
	[[Kategori: Den norske kirke]]		[[Kategori: Den norske kirke]]
	[[Kategori:Geistlige administrative områder]]		[[Kategori:Geistlige administrative områder]]

Håvard Moe: +kategori

2012-10-26T10:44:55Z

+kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2012 kl. 10:44
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori: Nyttige begreper]]		[[Kategori: Nyttige begreper]]
	[[Kategori: Den norske kirke]]		[[Kategori: Den norske kirke]]
			[[Kategori:Geistlige administrative områder]]

Rune Nedrud: Ny side: Et sogn eller sokn er vanligvis det område en kirke betjener, og er den laveste forvaltningsenhet innen kirken i land som Norge og Danmark. I Den norske kirke («Folkekirken») kan et sog…

2012-08-12T08:18:29Z

Ny side: Et sogn eller sokn er vanligvis det område en kirke betjener, og er den laveste forvaltningsenhet innen kirken i land som Norge og Danmark. I Den norske kirke («Folkekirken») kan et sog…

Ny side

Et sogn eller sokn er vanligvis det område en kirke betjener, og er den laveste forvaltningsenhet innen kirken i land som Norge og Danmark.

I Den norske kirke («Folkekirken») kan et sogn ha flere kirker. Flere sogn til sammen danner et [[prosti]]. Et prosti er et lokalt distrikt hvor en gruppe [[prest|prester]] og andre med kirkelige stillinger er ansatt. Alle sognene i prostiet betjenes av denne gruppen av prester, selv om de fleste prestene vil ha et spesielt ansvar for ett eller flere sogn. (Det som tidligere ble kalt prestegjeld.) De fleste andre ansatte vil være knyttet til ett enkelt sogn. Hvert sogn har et eget menighetsråd (på nynorsk: sokneråd). Sognet spiller derfor en rolle i kirkens rådsstruktur. Når det er flere sogn innenfor en kommune, ligger arbeidsgiverfunksjoner, forvaltningen av eiendom og kirkegårdsdrift under fellesrådet, som er sammensatt av representanter fra menighetsrådene. Er det bare ett sogn, er menighetsrådet også fellesråd.

Begrepet sogn viser i utgangspunktet til et geografisk område, mens begrepet menighet i utgangspunktet er et fellesskap av kristne mennesker. Begrepene brukes likevel normalt som sammenfallende størrelser i Den norske kirke. Forskjellen kommer imidlertid frem i et eldre kirkerettslig verk: "Den opprinnelige og grunnleggende kirkelige enhet er menigheten. Kirkens funksjoner så vel som den enkeltes medlemsforhold er knyttet til dette lokalt avgrensede personsamfunn. Territorialt har menigheten fra gammel tid falt sammen med den sivile enhet sognet, og omfatter alle kirkemedlemmer som bor i dette, derav ord som sognemenighet, sognekirke og lignende." (Kristian Hansson: Norsk Kirkerett, 1957, side 35)

I Den katolske kirke er et sogn laveste juridiske territoriale enhet, på samme linje (men høyere i rang) som kvasisogn/kapelldistrikter.

[[Kategori: Nyttige begreper]]
[[Kategori: Den norske kirke]]