Slektshistorie - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Vitenskapelig forskning på slekter */

2019-04-20T21:29:11Z

Vitenskapelig forskning på slekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2019 kl. 21:29
Linje 5:		Linje 5:

	== Vitenskapelig forskning på slekter ==		== Vitenskapelig forskning på slekter ==
	[[Forskning]], i mer grundig og vitenskapelig forstand, foregår på slekter også i Norge, blant andre av medlemmer av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] (NSF). Det forskes på de norske middelalderslektene, bl.a. [[:Kategori:Adelsslekter i Norge\|adelsslektene]] og andre framstående slekter både i byene og på landet. I nyere tid er det forsket på og publisert artikler både om flere storbondeslekter fra senmiddelalderen og etterfølgende tid og om «de reisende»<ref>M.a. av Arnvid Lillehammer i NST 40 (2005) og NST 41 (2007)</ref>, bl.a. i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) som er et vitenskapelig tidsskrift utgitt av NSF.		[[Forskning]], i mer grundig og vitenskapelig forstand, foregår på slekter også i Norge, blant andre av medlemmer av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] (NSF). Det forskes på de norske middelalderslektene, bl.a. [[:Kategori:Adelsslekter i Norge\|adelsslektene]] og andre framstående slekter både i byene og på landet. I nyere tid er det forsket på og publisert artikler både om flere storbondeslekter fra senmiddelalderen og etterfølgende tid og om «de reisende»<ref>M.a. av Arnvid Lillehammer i NST 40 (2005) og NST 41 (2007)</ref>, bl.a. i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) som er et vitenskapelig tidsskrift utgitt av NSF.

	==Slektshistorie==		==Slektshistorie==

Dag T. Hoelseth: /* Bruk av Internett */

2016-12-23T13:20:53Z

Bruk av Internett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2016 kl. 13:20
Linje 17:		Linje 17:
	Internett har forenklet tilgangen på informasjon for mange slektsgranskere, men ikke all informasjon er god informasjon og nettet bidrar også med mye søppel. Derfor er [[kildekritikk]] viktig på nettet. Et problem med den omfattende utleggingen av slektsregistre og lignende på hjemmesider på nettet, er at ganske mange av opplysningene er basert på feil i eldre materiale.		Internett har forenklet tilgangen på informasjon for mange slektsgranskere, men ikke all informasjon er god informasjon og nettet bidrar også med mye søppel. Derfor er [[kildekritikk]] viktig på nettet. Et problem med den omfattende utleggingen av slektsregistre og lignende på hjemmesider på nettet, er at ganske mange av opplysningene er basert på feil i eldre materiale.

	En viktig organisasjon i Norge for slektsforskere som bruker datamaskin er foreningen ''Databehandling i slektsforskning'' (DIS-Norge). I tillegg til å bidra med nettsider [http://www.disnorge.no/slektsforum/index.php?sid=3515252816c04e744579a19c43b9910b] hvor man kan få svar på spørsmål relatert til slektsforskning, gir de også ut tidsskrifter og arrangerer kurs for medlemmene.		En viktig organisasjon i Norge for slektsforskere som bruker datamaskin er foreningen ''Databehandling i slektsforskning'' (DIS-Norge). I tillegg til å bidra med nettsider<ref>[http://www.disnorge.no/slektsforum/index.php?sid=3515252816c04e744579a19c43b9910b Slektsforum].</ref> hvor man kan få svar på spørsmål relatert til slektsforskning, gir de også ut tidsskrifter og arrangerer kurs for medlemmene.

	====Offentlige institusjoner====		====Offentlige institusjoner====
	[[Statsarkiv]]ene og [[Riksarkivet]] oppbevarer store mengder av originaldokumenter. Mange av disse er mikrofilmet og gjort tilgjengelig ved landets folkebiblioteker. [[Arkivverket]] ved Digitalarkivet [http://www.digitalarkivet.no/] har også lagt alle innleverte kirkebøker ut på Internett og opplysninger som ikke omfattes av [[personopplysningsloven]] er fritt tilgjengelige for alle. Panteregistre er allerede påbegynt og skifteregistre vil følge etter så snart som Arkivverket har kapasitet til å gjøre dette.		[[Statsarkiv]]ene og [[Riksarkivet]] oppbevarer store mengder av originaldokumenter. Mange av disse er mikrofilmet og gjort tilgjengelig ved landets folkebiblioteker. [[Arkivverket]] ved Digitalarkivet [http://www.digitalarkivet.no/] har også lagt alle innleverte kirkebøker ut på Internett og opplysninger som ikke omfattes av [[personopplysningsloven]] er fritt tilgjengelige for alle. Panteregistre er allerede påbegynt og skifteregistre vil følge etter så snart som Arkivverket har kapasitet til å gjøre dette.

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2016-12-23T13:20:02Z

Litteratur

Hans Cappelen: /* Litteratur */ lenker

2016-12-23T10:45:28Z

Litteratur: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2016 kl. 10:45
Linje 53:		Linje 53:
	* [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl\|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950		* [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl\|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950
	* [[Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990		* [[Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990
	* Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9, nr 85, København mars 2002		* Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9, nr 85, København mars 2002 [http://www.cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm]
	* Anders Bjønnes m.fl. ([[redaktør]]er): ''Segltegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010		* Anders Bjønnes m.fl. ([[redaktør]]er): ''Segltegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
	* Hans Cappelen: «Heraldikk i slektsforsking», ''Slekt og data'' hefte 1, Oslo 2010		* Hans Cappelen: «Heraldikk i slektsforsking», ''Slekt og data'' hefte 1, Oslo 2010 [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf]
	*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012		*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012
	*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer og derav 558 norske		*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer og derav 558 norske

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Dag T. Hoelseth: /* Vitenskapelig forskning på slekter */

2016-12-22T08:07:29Z

Vitenskapelig forskning på slekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2016 kl. 08:07
Linje 5:		Linje 5:

	== Vitenskapelig forskning på slekter ==		== Vitenskapelig forskning på slekter ==
	[[Forskning]], i mer grundig og vitenskapelig forstand, foregår på slekter også i Norge, blant andre av medlemmer av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] (NSF). Det forskes på de norske middelalderslektene, bl.a. [[~~norske adelsslekter~~\|adelsslektene]] og andre framstående slekter både i byene og på landet. I nyere tid er det forsket på og publisert artikler både om flere storbondeslekter fra senmiddelalderen og etterfølgende tid og om «de ~~[[reisende]]»~~<ref>M.a. av Arnvid Lillehammer i NST 40 (2005) og NST 41 (2007)</ref>, bl.a. i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) som er et [[vitenskapelig tidsskrift]] utgitt av NSF.		[[Forskning]], i mer grundig og vitenskapelig forstand, foregår på slekter også i Norge, blant andre av medlemmer av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] (NSF). Det forskes på de norske middelalderslektene, bl.a. [[:Kategori:Adelsslekter i Norge\|adelsslektene]] og andre framstående slekter både i byene og på landet. I nyere tid er det forsket på og publisert artikler både om flere storbondeslekter fra senmiddelalderen og etterfølgende tid og om «de reisende»<ref>M.a. av Arnvid Lillehammer i NST 40 (2005) og NST 41 (2007)</ref>, bl.a. i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) som er et vitenskapelig tidsskrift utgitt av NSF.

	==Slektshistorie==		==Slektshistorie==

Dag T. Hoelseth på 22. des. 2016 kl. 08:05

2016-12-22T08:05:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2016 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slektshistorie''', '''slektsforskning''', '''slektsgranskning''' og '''genealogi''' (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning. Begrepene favner vidt og benyttes om alt fra ~~[[vitenskap]]lig [[~~forskning]] til innsamling av navn for å få en oversikt over sin egen [[slekt]].		'''Slektshistorie''', '''slektsforskning''', '''slektsgranskning''' og '''genealogi''' (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning. Begrepene favner vidt og benyttes om alt fra vitenskaplig forskning til innsamling av navn for å få en oversikt over sin egen [[slekt]].

	== Historie ==		== Historie ==

Dag T. Hoelseth på 21. des. 2016 kl. 20:23

2016-12-21T20:23:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2016 kl. 20:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Slektshistorie]]''', '''slektsforskning''', '''slektsgranskning''' og '''genealogi''' (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning. Begrepene favner vidt og benyttes om alt fra [[vitenskap]]lig [[forskning]] til innsamling av navn for å få en oversikt over sin egen [[slekt]].		'''Slektshistorie''', '''slektsforskning''', '''slektsgranskning''' og '''genealogi''' (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning. Begrepene favner vidt og benyttes om alt fra [[vitenskap]]lig [[forskning]] til innsamling av navn for å få en oversikt over sin egen [[slekt]].

	== Historie ==		== Historie ==

Hans Cappelen: bøkefr

2013-05-20T14:27:27Z

bøkefr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2013 kl. 14:27
Linje 55:		Linje 55:
	* Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9, nr 85, København mars 2002		* Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9, nr 85, København mars 2002
	* Anders Bjønnes m.fl. ([[redaktør]]er): ''Segltegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010		* Anders Bjønnes m.fl. ([[redaktør]]er): ''Segltegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
	* Hans Cappelen: «Heraldikk i slektsforsking», ''Slekt og data'', Oslo 2010 ~~hefte 1~~		* Hans Cappelen: «Heraldikk i slektsforsking», ''Slekt og data'' hefte 1, Oslo 2010
			*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012
			*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer og derav 558 norske

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

J. P. Fagerback på 1. apr. 2013 kl. 11:24

2013-04-01T11:24:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2013 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Slektshistorie]]''', '''~~Slektsforskning~~''', '''slektsgranskning''' og '''genealogi''' (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning. Begrepene favner vidt og benyttes om alt fra [[vitenskap]]lig [[forskning]] til innsamling av navn for å få en oversikt over sin egen [[slekt]].		'''[[Slektshistorie]]''', '''slektsforskning''', '''slektsgranskning''' og '''genealogi''' (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning. Begrepene favner vidt og benyttes om alt fra [[vitenskap]]lig [[forskning]] til innsamling av navn for å få en oversikt over sin egen [[slekt]].

	== Historie ==		== Historie ==

J. P. Fagerback på 1. apr. 2013 kl. 11:24

2013-04-01T11:24:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2013 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slektsforskning''', '''slektsgranskning''' og '''genealogi''' (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning. Begrepene favner vidt og benyttes om alt fra [[vitenskap]]lig [[forskning]] til innsamling av navn for å få en oversikt over sin egen [[slekt]].		'''[[Slektshistorie]]''', '''Slektsforskning''', '''slektsgranskning''' og '''genealogi''' (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning. Begrepene favner vidt og benyttes om alt fra [[vitenskap]]lig [[forskning]] til innsamling av navn for å få en oversikt over sin egen [[slekt]].

	== Historie ==		== Historie ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2016 kl. 13:20
Linje 44:		Linje 44:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*Albert Fabritius og Harald Hatt: ''Håndbog i slægtsforskning''; 3. udgave; J.H. Schultz Forlag, [[København]] 1982; ISBN ~~87-569-0112-7~~		*Albert Fabritius og Harald Hatt: ''Håndbog i slægtsforskning''; 3. udgave; J.H. Schultz Forlag, København 1982; ISBN 8756901127.
	* Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg: ''Våre røtter.'' Håndbok i slektsgransking (3. utgave), Cappelens Forlag 2007		* Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg: ''Våre røtter.'' Håndbok i slektsgransking (3. utgave), Cappelens Forlag 2007.
	* Liv Marit Haakenstad: ''Slektsgransking med dataveiledning.'' Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok (2. utgave), Orion 2004		* Liv Marit Haakenstad: ''Slektsgransking med dataveiledning.'' Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok (2. utgave), Orion 2004.
	* Alf Kiil: ''Arkivkunnskap: statsarkiva'' (bind 3 av ''Skrifter frå Landslaget for bygde- og byhistorie''), [[Universitetsforlaget]] 1969		* Alf Kiil: ''Arkivkunnskap: statsarkiva'' (bind 3 av ''Skrifter frå Landslaget for bygde- og byhistorie''), Universitetsforlaget 1969.
	* [[Steinar Imsen]] og Harald Winge: ''Norsk historisk leksikon.'' Kultur og samfunn ca. 1500–ca. 1800 (2. utgave), Cappelen Akademisk Forlag 1999		* Steinar Imsen og Harald Winge: ''Norsk historisk leksikon.'' Kultur og samfunn ca. 1500–ca. 1800 (2. utgave), Cappelen Akademisk Forlag 1999.
	*Terje Gudbrandson: ''Slektsforskning'', NKI Forlaget 1995 (K 819); ISBN ~~82-562-3580-2~~		*Terje Gudbrandson: ''Slektsforskning'', NKI Forlaget 1995 (K 819); ISBN 8256235802.
	* [[Tore Strømøy]] og Finn Karlsen: ''På sporet av deg selv.'' Håndbok i slektsforskning, Damm 2006; ISBN ~~978-82-04-12391-6~~		* Tore Strømøy og Finn Karlsen: ''På sporet av deg selv.'' Håndbok i slektsforskning, Damm 2006; ISBN 9788204123916.
	* [[H.J. Huitfeldt-Kaas~~]] m.fl~~.: ''Norske [[segl\|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950		* H.J. Huitfeldt-Kaas mfl.: ''Norske [[segl\|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950.
	* [[Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990		* Harald Nissen og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990
	* Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9, nr 85, København mars 2002 ~~[http://www~~.~~cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm]~~		* Hans Cappelen: [http://www.cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm «Segl som illustrasjon til slektshistorien»], ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9, nr. 85, København mars 2002.
	* Anders Bjønnes ~~m.fl~~. ~~([[redaktør]]er~~): ''Segltegninger fra ~~[[hylling]]ene~~ i Norge 1591 og 1610'', utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010		* Anders Bjønnes (red.): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
	* Hans Cappelen: ~~«Heraldikk i slektsforsking», ''Slekt og data'' hefte 1, Oslo 2010~~ [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf]		* Hans Cappelen: [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf «Heraldikk i slektsforsking»], ''Slekt og data'' hefte 1, Oslo 2010.
	*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler ~~m. fl~~.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012		*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler mfl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012.
	*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer og derav 558 norske		*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer og derav 558 norske.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==