Släkten Skunck, Skånke/Skanke (bok) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 6. sep. 2021 kl. 18:19

2021-09-06T18:19:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 18:19
Linje 55:		Linje 55:
	* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skankeforeningen Skankeforeningen] (Lokalhistoriewiki)		* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skankeforeningen Skankeforeningen] (Lokalhistoriewiki)

	[[Kategori:Svenske slektsbøker \| Skanke ]]		[[Kategori:Svenske slektsbøker\|Skanke]]
			[[Kategori:Bokomtaler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|Skanke]]

Dag T. Hoelseth på 10. mar. 2021 kl. 18:55

2021-03-10T18:55:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 18:55
Linje 50:		Linje 50:

	==Se også==		==Se også==
	* [[Skanke (slekt)]]~~<br>~~		* [[Skanke (slekt)]]

			==Eksterne lenker==
	* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skankeforeningen Skankeforeningen] (Lokalhistoriewiki)		* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skankeforeningen Skankeforeningen] (Lokalhistoriewiki)

	[[Kategori:Svenske slektsbøker \| Skanke ]]		[[Kategori:Svenske slektsbøker \| Skanke ]]

Sølvi Løchen på 8. mar. 2021 kl. 15:27

2021-03-08T15:27:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2021 kl. 15:27
Linje 50:		Linje 50:

	==Se også==		==Se også==
	[[Skanke (slekt)]]<br>		* [[Skanke (slekt)]]<br>
	[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skankeforeningen Skankeforeningen] (Lokalhistoriewiki)		* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skankeforeningen Skankeforeningen] (Lokalhistoriewiki)

	[[Kategori:Svenske slektsbøker \| Skanke ]]		[[Kategori:Svenske slektsbøker \| Skanke ]]

Sølvi Løchen på 1. mar. 2021 kl. 11:06

2021-03-01T11:06:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 11:06
Linje 39:		Linje 39:
	De toogtredve generasjoner av Skunck-ætten har siden middelalderen spredt seg godt utover i Sverige og Norge, og Herje Skuncke gir i sin bok oversikt over både den svenske og den norske del av slekten.		De toogtredve generasjoner av Skunck-ætten har siden middelalderen spredt seg godt utover i Sverige og Norge, og Herje Skuncke gir i sin bok oversikt over både den svenske og den norske del av slekten.

	Skunck-slektens tyngdepunkt lå i middelalderen åpenbart i Jämtland som den gang var norsk område. Også efter at området ble svensk, var det derfor naturlig at mye av samkvemmet stadig kom til å foregå vestover til norsk side, særlig til Trøndelag. Selv lenge efter Brømsebrofreden i 1645<ref> ''Freden i Brömsebro 1645. Trohedsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna. Utg. av Jämtlands läns Fornskriftsällskap. Östersund, 2000.'' [Med gjengivelse av segl og bumerker].</ref>, da Jämtland og [[Herjedalen\|Härjedalen]] ble avstått til Sverige, var det ikke uvanlig at ekteskapsinngåelse foregikk over grensen. Og blant de såkalte «Norskfararna» var også mange Skuncker.		Skunck-slektens tyngdepunkt lå i middelalderen åpenbart i Jämtland som den gang var norsk område. Også efter at området ble svensk, var det derfor naturlig at mye av samkvemmet stadig kom til å foregå vestover til norsk side, særlig til Trøndelag. Selv lenge efter Brømsebrofreden i 1645<ref> ''Freden i Brömsebro 1645. Trohedsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna.'' Utg. av Jämtlands läns Fornskriftsällskap. Östersund, 2000. [Med gjengivelse av segl og bumerker].</ref>, da Jämtland og [[Herjedalen\|Härjedalen]] ble avstått til Sverige, var det ikke uvanlig at ekteskapsinngåelse foregikk over grensen. Og blant de såkalte «Norskfararna» var også mange Skuncker.

	Herje Skunckes bok på ca. 130 sider er langtfra noen utfyllende og fullstendig slektshistorie hverken for de svenske eller norske grener av slekten. Men den gir et visst overblikk ikke minst over slektens middelalderhistorie og de senere hovedlinjer. Sammen med noteapparatet og henvisningene skulle derfor Skuncker og Skanker av alle stavemåter ha en rimelig mulighet til selv å supplere opplysninger man måtte ønske. G. C. W.»		Herje Skunckes bok på ca. 130 sider er langtfra noen utfyllende og fullstendig slektshistorie hverken for de svenske eller norske grener av slekten. Men den gir et visst overblikk ikke minst over slektens middelalderhistorie og de senere hovedlinjer. Sammen med noteapparatet og henvisningene skulle derfor Skuncker og Skanker av alle stavemåter ha en rimelig mulighet til selv å supplere opplysninger man måtte ønske. G. C. W.»

Sølvi Løchen på 1. mar. 2021 kl. 11:05

2021-03-01T11:05:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 11:05
Linje 35:		Linje 35:
	Gjennom tidene har det vært forskjellige oppfatninger av hvor og når Skunck-ætten hadde sitt opphav. Den mest utbredte oppfatning har vært at de eldste kjente Skuncker var de på gården Hov i Hackås i Jämtland som opprinnelig kom fra Norge på Magnus den godes<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Magnus_den_gode Magnus den gode] (Lokalhistoriewiki).</ref> tid og visstnok var norsk, av kongeætt.		Gjennom tidene har det vært forskjellige oppfatninger av hvor og når Skunck-ætten hadde sitt opphav. Den mest utbredte oppfatning har vært at de eldste kjente Skuncker var de på gården Hov i Hackås i Jämtland som opprinnelig kom fra Norge på Magnus den godes<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Magnus_den_gode Magnus den gode] (Lokalhistoriewiki).</ref> tid og visstnok var norsk, av kongeætt.

	Nyere forskning har vist at denne oppfatning ikke er holdbar. Men det man har funnet ut, er ikke mindre fascinerende: Skunck-ætten er en gren av det gamle norrøne kongehuset på Isle of Man<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Isle_of_Man Isle of Man] (Lokalhistoriewiki)</ref> gjennom ridderen Halsten Torleifsson og hans hustru, prinsesse Magnhild (Maud/Matilda). De emigrerte på slutten av 1200-tallet fra Isle of Man til Norge og ble opphavet til Skunck-ætten både i Norge og Sverige. Og via ridder Halsten går linjene bakover både til Danmark og Norge, til henholdsvis kong Gorm den gamle og Harald Hårfagre med sistnevnte som det første kjente navn i en rekke på toogtredve generasjoner Skuncker frem til vår tid.		Nyere forskning har vist at denne oppfatning ikke er holdbar. Men det man har funnet ut, er ikke mindre fascinerende: Skunck-ætten er en gren av det gamle norrøne kongehuset på Isle of Man<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Isle_of_Man Isle of Man] (Lokalhistoriewiki).</ref> gjennom ridderen Halsten Torleifsson og hans hustru, prinsesse Magnhild (Maud/Matilda). De emigrerte på slutten av 1200-tallet fra Isle of Man til Norge og ble opphavet til Skunck-ætten både i Norge og Sverige. Og via ridder Halsten går linjene bakover både til Danmark og Norge, til henholdsvis kong Gorm den gamle og Harald Hårfagre med sistnevnte som det første kjente navn i en rekke på toogtredve generasjoner Skuncker frem til vår tid.

	De toogtredve generasjoner av Skunck-ætten har siden middelalderen spredt seg godt utover i Sverige og Norge, og Herje Skuncke gir i sin bok oversikt over både den svenske og den norske del av slekten.		De toogtredve generasjoner av Skunck-ætten har siden middelalderen spredt seg godt utover i Sverige og Norge, og Herje Skuncke gir i sin bok oversikt over både den svenske og den norske del av slekten.

Sølvi Løchen: Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Släkten Skunck, Skånke/Skanke''' | forfatter(e) = Skuncke, Herje | bidragsyter = | redaktør(er) = | redaksjonsmedlem(m…

2021-03-01T09:17:04Z

Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Släkten Skunck, Skånke/Skanke''' | forfatter(e) = Skuncke, Herje | bidragsyter = | redaktør(er) = | redaksjonsmedlem(m…

Ny side

{{Infoboks litteratur
| bilde =
| bildetekst =
| tittel = '''Släkten Skunck, Skånke/Skanke'''
| forfatter(e) = Skuncke, Herje
| bidragsyter =
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver =
| utgivelsessted = Norrkøping
| årstall = 1978
| sideantall = 134 s.
| format =
| innbinding =
| språk = Svensk
| noter =
| id =
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71504682550002201 Oria]
| digitalt tilgjengelig = }}

Herje Skuncke (1898–1985) ga ut '''Släkten Skunck, Skånke/Skanke'''<ref>Skuncke, Herje. ''Släkten Skunck, Skånke/Skanke''. Norrkøping, 1978.</ref> i Norrkøping 1978.

Den norske slekten [[Skanke (slekt)|Skanke]] er ført tilbake til Jemtland, der Karl Pedersson Schancke (ca. 1360–1430) levde på gården Hov i Hackås. I boken omtales teorien om at ridder Halsten Torleifsson og hustruen Magnhild kom til Norge fra Isle of Man på slutten av 1200-tallet, og at Skanke-slekten er blant deres etterkommere. Slekten spredte seg i Norge og Sverige.

Boken gir ifølge anmelderen ikke en utfyllende utredning om Skanke-ætten, men et visst overblikk. Den har noteapparat og henvisninger.
Slekten har stor interesse blant slektsforskere. Se også litteraturlisten i artikkelen om [[Skanke (slekt)|Skanke-ætten]] på Slektshistoriewiki.

==Omtaler og anmeldelser==
Lokalhistoriker og førstebibliotekar Gunnar Christie Wasberg (1923–2015)<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Christie_Wasberg Gunnar Christie Wasberg] (Wikipedia).</ref> anmeldte ''Släkten Skunck, Skånke/Skanke'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1979–80<ref>G. C. W.: «Skuncker og Skanker i Sverige og Norge», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 27, 1979–80, s. 240.</ref> under signaturen G. C. W.

«På begge sider av Kjølen har man siden middelalderen kunnet finne skriftlige opplysninger om slekten Skunck og personer i denne slekten. Det er adel og det er folk som har vært høyt plassert på rangstigen og hatt stor innflydelse i begge land. Mye ætteforskning er gjort om denne slekten, både på norsk og svensk side, og spennende har resultatene alltid vært.

Det er således et meget rikt materiale Herje Skuncke fra Norrkøping har hatt til disposisjon når han de siste årene har arbeidet med sin egen slektshistore. Han første bok, «Skunck-ætten», utkom i 1973. Men siden har han arbeidet videre, og den omarbeidede utgaven «Släkten Skunck/Skånke/Skanke» som nå foreligger, tør ha interesse langt utenfor kretsen av norske og svenske Skuncker, Skånker, Skanker, Schancher, Schancker, Schanker og Skancker.

Gjennom tidene har det vært forskjellige oppfatninger av hvor og når Skunck-ætten hadde sitt opphav. Den mest utbredte oppfatning har vært at de eldste kjente Skuncker var de på gården Hov i Hackås i Jämtland som opprinnelig kom fra Norge på Magnus den godes<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Magnus_den_gode Magnus den gode] (Lokalhistoriewiki).</ref> tid og visstnok var norsk, av kongeætt.

Nyere forskning har vist at denne oppfatning ikke er holdbar. Men det man har funnet ut, er ikke mindre fascinerende: Skunck-ætten er en gren av det gamle norrøne kongehuset på Isle of Man<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Isle_of_Man Isle of Man] (Lokalhistoriewiki)</ref> gjennom ridderen Halsten Torleifsson og hans hustru, prinsesse Magnhild (Maud/Matilda). De emigrerte på slutten av 1200-tallet fra Isle of Man til Norge og ble opphavet til Skunck-ætten både i Norge og Sverige. Og via ridder Halsten går linjene bakover både til Danmark og Norge, til henholdsvis kong Gorm den gamle og Harald Hårfagre med sistnevnte som det første kjente navn i en rekke på toogtredve generasjoner Skuncker frem til vår tid.

De toogtredve generasjoner av Skunck-ætten har siden middelalderen spredt seg godt utover i Sverige og Norge, og Herje Skuncke gir i sin bok oversikt over både den svenske og den norske del av slekten.

Skunck-slektens tyngdepunkt lå i middelalderen åpenbart i Jämtland som den gang var norsk område. Også efter at området ble svensk, var det derfor naturlig at mye av samkvemmet stadig kom til å foregå vestover til norsk side, særlig til Trøndelag. Selv lenge efter Brømsebrofreden i 1645<ref> ''Freden i Brömsebro 1645. Trohedsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna. Utg. av Jämtlands läns Fornskriftsällskap. Östersund, 2000.'' [Med gjengivelse av segl og bumerker].</ref>, da Jämtland og [[Herjedalen|Härjedalen]] ble avstått til Sverige, var det ikke uvanlig at ekteskapsinngåelse foregikk over grensen. Og blant de såkalte «Norskfararna» var også mange Skuncker.

Herje Skunckes bok på ca. 130 sider er langtfra noen utfyllende og fullstendig slektshistorie hverken for de svenske eller norske grener av slekten. Men den gir et visst overblikk ikke minst over slektens middelalderhistorie og de senere hovedlinjer. Sammen med noteapparatet og henvisningene skulle derfor Skuncker og Skanker av alle stavemåter ha en rimelig mulighet til selv å supplere opplysninger man måtte ønske. G. C. W.»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Skuncke, Herje | utgivelsesår = 1978 | tittel = Släkten Skunck, Skånke/Skanke | utgivelsessted = Norrkøping | forlag = | url = | 134 s}}

==Se også==
[[Skanke (slekt)]]<br>
[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skankeforeningen Skankeforeningen] (Lokalhistoriewiki)

[[Kategori:Svenske slektsbøker | Skanke ]]