Skanke (slekt) - Sideversjonshistorikk

Davidwhowden på 11. jun. 2018 kl. 18:18

2018-06-11T18:18:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2018 kl. 18:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Sckancke og Addelsteen fra Berghs våpenbok.png\|thumb\|"Sckanckers" [[slektsvåpen]] fra side 77 i [[Nicolas Berghs våpenbok]].]]		[[Fil:Sckancke og Addelsteen fra Berghs våpenbok.png\|thumb\|"Sckanckers" [[slektsvåpen]] fra side 77 i [[Nicolas Berghs våpenbok]].]]
	[[Fil:Schanke.JPG\|thumb\|150px\|"Sckanckers" våpen i tegnet kopi fra ''Nicolas Berghs våpenbok''.]]		[[Fil:Schanke.JPG\|thumb\|150px\|"Sckanckers" våpen i tegnet kopi fra ''Nicolas Berghs våpenbok''.]]
	'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig,<ref>[~~[Bruker~~:~~Dag T~~. ~~Hoelseth\|Adm~~.]~~] I hvilken sammenheng har~~ Cappelen ~~uttalt dette? Kildehenvisning?~~</ref> da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899–1950). Men om disse kan knyttes til den senere slekten Skanke, som brukte et rustningskledt ben i sitt våpen er ikke bevist. Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.		'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig,<ref>Heraldica-Forum för nordiska heraldiker:[http://bullet.heraldik.se/heraldica/pop_printer_friendly.asp?TOPIC_ID=785 #785: Skankevapnet] Kommentar fra Hans Cappelen 11 Apr 2008 10:13:43</ref> da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899–1950). Men om disse kan knyttes til den senere slekten Skanke, som brukte et rustningskledt ben i sitt våpen er ikke bevist. Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.

	==Forskning på slekten==		==Forskning på slekten==

Dag T. Hoelseth på 11. jun. 2018 kl. 17:59

2018-06-11T17:59:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2018 kl. 17:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Sckancke og Addelsteen fra Berghs våpenbok.png\|thumb\|"Sckanckers" [[slektsvåpen]] fra side 77 i [[Nicolas Berghs våpenbok]].]]		[[Fil:Sckancke og Addelsteen fra Berghs våpenbok.png\|thumb\|"Sckanckers" [[slektsvåpen]] fra side 77 i [[Nicolas Berghs våpenbok]].]]
	[[Fil:Schanke.JPG\|thumb\|150px\|"Sckanckers" våpen i tegnet kopi fra ''Nicolas Berghs våpenbok''.]]		[[Fil:Schanke.JPG\|thumb\|150px\|"Sckanckers" våpen i tegnet kopi fra ''Nicolas Berghs våpenbok''.]]
	'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig, da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950). Men om disse kan knyttes til den senere slekten Skanke, som brukte et rustningskledt ben i sitt våpen er ikke bevist. Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.		'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig,<ref>[[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Adm.]] I hvilken sammenheng har Cappelen uttalt dette? Kildehenvisning?</ref> da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899–1950). Men om disse kan knyttes til den senere slekten Skanke, som brukte et rustningskledt ben i sitt våpen er ikke bevist. Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.

	==Forskning på slekten==		==Forskning på slekten==
Linje 24:		Linje 24:
	* Sveriges släktsforskarförbunds anbytarforum: [http://aforum.genealogi.se/discus/messages/576/9506.html #576/9506: ''Skanke / Skancke / Skunck / Skuncke'' ]		* Sveriges släktsforskarförbunds anbytarforum: [http://aforum.genealogi.se/discus/messages/576/9506.html #576/9506: ''Skanke / Skancke / Skunck / Skuncke'' ]
	* Sveriges släktsforskarförbunds anbytarforum: [http://aforum.genealogi.se/discus/messages/576/24331.html? #576/24331: ''Skunck'' ]		* Sveriges släktsforskarförbunds anbytarforum: [http://aforum.genealogi.se/discus/messages/576/24331.html? #576/24331: ''Skunck'' ]

			==Referanser==
			{{Referanser\|}}

	==Litteratur==		==Litteratur==

Davidwhowden på 26. sep. 2016 kl. 21:55

2016-09-26T21:55:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2016 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Sckancke og Addelsteen fra Berghs våpenbok.png\|thumb\|"Sckanckers" [[slektsvåpen]] fra side 77 i [[Nicolas Berghs våpenbok]].]]		[[Fil:Sckancke og Addelsteen fra Berghs våpenbok.png\|thumb\|"Sckanckers" [[slektsvåpen]] fra side 77 i [[Nicolas Berghs våpenbok]].]]
	[[Fil:Schanke.JPG\|thumb\|150px\|"Sckanckers" våpen i tegnet kopi fra ''Nicolas Berghs våpenbok''.]]		[[Fil:Schanke.JPG\|thumb\|150px\|"Sckanckers" våpen i tegnet kopi fra ''Nicolas Berghs våpenbok''.]]
	'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig, da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950). Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.		'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig, da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950). Men om disse kan knyttes til den senere slekten Skanke, som brukte et rustningskledt ben i sitt våpen er ikke bevist. Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.

	==Forskning på slekten==		==Forskning på slekten==

Hans Cappelen: Berghs våpenbok

2015-01-12T20:40:32Z

Berghs våpenbok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2015 kl. 20:40
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:~~Schanke~~.~~JPG~~\|thumb~~\|150px~~\|"Sckanckers"~~/"Schankers" våpen ifølge~~ [[Nicolas Berghs våpenbok]] og i ~~en avtegning~~ fra ~~1800-tallet~~]]		[[Fil:Sckancke og Addelsteen fra Berghs våpenbok.png\|thumb\|"Sckanckers" [[slektsvåpen]] fra side 77 i [[Nicolas Berghs våpenbok]].]]
			[[Fil:Schanke.JPG\|thumb\|150px\|"Sckanckers" våpen i tegnet kopi fra ''Nicolas Berghs våpenbok''.]]
	'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig, da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950). Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.		'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig, da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950). Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.

Linje 5:		Linje 6:

	==Våpen==		==Våpen==
	[[Fil:Schanche.jpg\|thumb\|200px\|Skjoldtegning Schanche (Skancke og lignende) fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) side 195]]		[[Fil:Schanche.jpg\|thumb\|200px\|Skjoldtegning i moderne stil for Schanche (Skancke og lignende) fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) side 195]]

	Etterkommerne til Jon Mogensson Skanke (død 1619) har ført våpenskjold bl.a. i segl med som skjoldmerke et harniskkledt ben med spore eller en støvel med spore, og som hjelmtegn en eller to harniskkledte armer med eller uten sverd. Jon M. Skankes sønner Theophilus og Zacharias, som begge var prester, brukte på enevoldsarveregjeringsakten, i 1661, segl der benet har støvel. Seglet til Zacharias har hjelmtegn med en arm som holder et sverd, mens Theophilus har bare et ovalt skjold med benet.		Etterkommerne til Jon Mogensson Skanke (død 1619) har ført våpenskjold bl.a. i segl med som skjoldmerke et harniskkledt ben med spore eller en støvel med spore, og som hjelmtegn en eller to harniskkledte armer med eller uten sverd. Jon M. Skankes sønner Theophilus og Zacharias, som begge var prester, brukte på enevoldsarveregjeringsakten, i 1661, segl der benet har støvel. Seglet til Zacharias har hjelmtegn med en arm som holder et sverd, mens Theophilus har bare et ovalt skjold med benet.
Linje 54:		Linje 55:
	* Skancke, Zacharias Jonæssen. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7961&idx_id=7961&uid=ny&idx_side=-3 ''Zacharias Joensön Skancke''] i Ministerialbok for Seljord, 1659.		* Skancke, Zacharias Jonæssen. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7961&idx_id=7961&uid=ny&idx_side=-3 ''Zacharias Joensön Skancke''] i Ministerialbok for Seljord, 1659.
	* Skancke, Markus: ''Nogle Beretninger vedkommende Skancke-slægten'', København, 1917.		* Skancke, Markus: ''Nogle Beretninger vedkommende Skancke-slægten'', København, 1917.
	* Skancke, Olav. ''Skanke-ættens eldste historie'', foredrag holdt på årsmøtet ti Skunk og Skankeforeningen i Östersund, 1991.		* Skancke, Olav. ''Skanke-ættens eldste historie'', foredrag holdt på årsmøtet til Skunk og Skankeforeningen i Östersund, 1991.
	* Skuncke, Herje : Slekten SKUNCK, 1978		* Skuncke, Herje : Slekten SKUNCK, 1978
	* Skuncke, Herje : Stamtavlor, 1981		* Skuncke, Herje : Stamtavlor, 1981

Hans Cappelen: /* Våpen */ lenke

2015-01-09T12:06:30Z

Våpen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2015 kl. 12:06
Linje 9:		Linje 9:
	Etterkommerne til Jon Mogensson Skanke (død 1619) har ført våpenskjold bl.a. i segl med som skjoldmerke et harniskkledt ben med spore eller en støvel med spore, og som hjelmtegn en eller to harniskkledte armer med eller uten sverd. Jon M. Skankes sønner Theophilus og Zacharias, som begge var prester, brukte på enevoldsarveregjeringsakten, i 1661, segl der benet har støvel. Seglet til Zacharias har hjelmtegn med en arm som holder et sverd, mens Theophilus har bare et ovalt skjold med benet.		Etterkommerne til Jon Mogensson Skanke (død 1619) har ført våpenskjold bl.a. i segl med som skjoldmerke et harniskkledt ben med spore eller en støvel med spore, og som hjelmtegn en eller to harniskkledte armer med eller uten sverd. Jon M. Skankes sønner Theophilus og Zacharias, som begge var prester, brukte på enevoldsarveregjeringsakten, i 1661, segl der benet har støvel. Seglet til Zacharias har hjelmtegn med en arm som holder et sverd, mens Theophilus har bare et ovalt skjold med benet.

	Våpenet er også gjengitt med delt skjold, rose ved kneet og vesselhorn som hjelmtegn, bl.a. i Nicolas Berghs våpenbok fra 1700-tallet. Flere i slekten bruker i dag våpen med sølv skjold og blått harniskkledt ben, samt som hjelmtegn tre grønne påfuglfjær. Dette våpenet finnes i en moderne utførelse av den kjente, svenske heraldikeren Jan Raneke, og det blir brukt av Skankeforeningen.		Våpenet er også gjengitt med delt skjold, rose ved kneet og vesselhorn som hjelmtegn, bl.a. i [[Nicolas Berghs våpenbok]] fra 1700-tallet. Flere i slekten bruker i dag våpen med sølv skjold og blått harniskkledt ben, samt som hjelmtegn tre grønne påfuglfjær. Dette våpenet finnes i en moderne utførelse av den kjente, svenske heraldikeren Jan Raneke, og det blir brukt av Skankeforeningen.

	Det harniskkledte benet inngår også som 1. og 4. felt i slektsvåpen brukt av etterkommerne til Gabriel Schanche Kielland (død 1821).		Det harniskkledte benet inngår også som 1. og 4. felt i slektsvåpen brukt av etterkommerne til Gabriel Schanche Kielland (død 1821).

Hans Cappelen: lenke

2015-01-09T12:05:55Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2015 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Schanke.JPG\|thumb\|150px\|"Sckanckers"/"Schankers" våpen ifølge Nicolas Berghs våpenbok og i en avtegning fra 1800-tallet]]		[[Fil:Schanke.JPG\|thumb\|150px\|"Sckanckers"/"Schankers" våpen ifølge [[Nicolas Berghs våpenbok]] og i en avtegning fra 1800-tallet]]
	'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig, da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950). Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.		'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig, da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950). Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.

Dag T. Hoelseth på 25. aug. 2014 kl. 11:41

2014-08-25T11:41:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2014 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Schanke.JPG\|thumb\|150px\|"Sckanckers"/"Schankers" våpen ifølge Nicolas Berghs våpenbok og i en avtegning fra 1800-tallet]]
	'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig, da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950). Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.		'''Skanke''' er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig, da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950). Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.

	~~[[Fil:Schanke.JPG\|thumb\|150px\|"Sckanckers"/"Schankers" våpen ifølge Nicolas Berghs våpenbok og i en avtegning fra 1800-tallet]]~~
	==Forskning på slekten==		==Forskning på slekten==

Davidwhowden: /* Diskusjonsfora, nyhetsgrupper */

2014-06-15T13:33:16Z

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2014 kl. 13:33
Linje 16:		Linje 16:

	==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==		==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
	* NSFs middelalderforum: [http://www.genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=175 ''Possible Skanke ancestors? Please help!''.]
	* Digitalarkivets gamle brukerforum: [http://forum.arkivverket.no/topic/108550-22840-skanke-cttlinger/ #22840 ''Skanke ættlinger''.]		* Digitalarkivets gamle brukerforum: [http://forum.arkivverket.no/topic/108550-22840-skanke-cttlinger/ #22840 ''Skanke ættlinger''.]
	* Digitalarkivets gamle brukerforum: [http://forum.arkivverket.no/topic/137572-52140-faste-schancke-paa-roeros-c1650-og-c1750-og-i-peder-s-i-trondheim-c1730/ #52140 ''Faste Schancke på Røros (c1650 og c1750) og i Peder S. i Trondheim (c1730)''.]		* Digitalarkivets gamle brukerforum: [http://forum.arkivverket.no/topic/137572-52140-faste-schancke-paa-roeros-c1650-og-c1750-og-i-peder-s-i-trondheim-c1730/ #52140 ''Faste Schancke på Røros (c1650 og c1750) og i Peder S. i Trondheim (c1730)''.]
	* Digitalarkivets gamle brukerforum: [http://forum.arkivverket.no/topic/136638-51205-schanke-paa-bakklandet-1900/ #51205 ''Schanke på Bakklandet (1900)''.]		* Digitalarkivets gamle brukerforum: [http://forum.arkivverket.no/topic/136638-51205-schanke-paa-bakklandet-1900/ #51205 ''Schanke på Bakklandet (1900)''.]
	* Digitalarkivets gamle brukerforum: [http://forum.arkivverket.no/topic/102700-16928-skancke-carl-jensen-hoff-toten-bisp-hamar-hedmark/ #16928 ''Skancke, Carl Jensen, Hoff, Toten, Bisp, Hamar, Hedmark''.]		* Digitalarkivets gamle brukerforum: [http://forum.arkivverket.no/topic/102700-16928-skancke-carl-jensen-hoff-toten-bisp-hamar-hedmark/ #16928 ''Skancke, Carl Jensen, Hoff, Toten, Bisp, Hamar, Hedmark''.]
			* NSFs middelalderforum: [http://www.genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=175 ''Possible Skanke ancestors? Please help!''.]
			* Sveriges släktsforskarförbunds anbytarforum: [http://aforum.genealogi.se/discus/messages/576/9506.html #576/9506: ''Skanke / Skancke / Skunck / Skuncke'' ]
			* Sveriges släktsforskarförbunds anbytarforum: [http://aforum.genealogi.se/discus/messages/576/24331.html? #576/24331: ''Skunck'' ]

	==Litteratur==		==Litteratur==

Davidwhowden: /* Litteratur */

2014-06-03T01:55:59Z

Litteratur

Hans Cappelen: /* Våpen */ utfyllende

2014-06-01T11:40:22Z

Våpen: utfyllende

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2014 kl. 11:40
Linje 7:		Linje 7:
	[[Fil:Schanche.jpg\|thumb\|200px\|Skjoldtegning Schanche (Skancke og lignende) fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) side 195]]		[[Fil:Schanche.jpg\|thumb\|200px\|Skjoldtegning Schanche (Skancke og lignende) fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) side 195]]

	Etterkommerne til Jon Mogensson Skanke (død 1619) har ført våpenskjold bl.a. i segl med som skjoldmerke et harniskkledt ben med spore eller en støvel med spore, og som hjelmtegn en eller to harniskkledte armer med eller uten sverd. Jon M. Skankes to sønner som begge var prester, brukte i segl ~~fra 1661 ben~~ med ~~støvel på enevoldsarveregjeringsakten~~.		Etterkommerne til Jon Mogensson Skanke (død 1619) har ført våpenskjold bl.a. i segl med som skjoldmerke et harniskkledt ben med spore eller en støvel med spore, og som hjelmtegn en eller to harniskkledte armer med eller uten sverd. Jon M. Skankes sønner Theophilus og Zacharias, som begge var prester, brukte på enevoldsarveregjeringsakten, i 1661, segl der benet har støvel. Seglet til Zacharias har hjelmtegn med en arm som holder et sverd, mens Theophilus har bare et ovalt skjold med benet.

	Våpenet er også gjengitt med delt skjold, rose ved kneet og vesselhorn som hjelmtegn (Nicolas Berghs våpenbok). Flere i slekten bruker i dag ~~våpenskjold~~ med ~~skjoldet~~ sølv og blått harniskkledt ben, samt som hjelmtegn tre grønne påfuglfjær.		Våpenet er også gjengitt med delt skjold, rose ved kneet og vesselhorn som hjelmtegn, bl.a. i Nicolas Berghs våpenbok fra 1700-tallet. Flere i slekten bruker i dag våpen med sølv skjold og blått harniskkledt ben, samt som hjelmtegn tre grønne påfuglfjær. Dette våpenet finnes i en moderne utførelse av den kjente, svenske heraldikeren Jan Raneke, og det blir brukt av Skankeforeningen.

	Det harniskkledte benet inngår også som 1. og 4. felt i slektsvåpen brukt av etterkommerne til Gabriel Schanche Kielland (død 1821).		Det harniskkledte benet inngår også som 1. og 4. felt i slektsvåpen brukt av etterkommerne til Gabriel Schanche Kielland (død 1821).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2014 kl. 01:55
Linje 25:		Linje 25:

	* Achen, Sven Tito. ''Danske adelsvåbener – En heraldisk nøgle'', København, 1973.		* Achen, Sven Tito. ''Danske adelsvåbener – En heraldisk nøgle'', København, 1973.
			* Behm, Viktor: «Anteckningar um släkten Skunck» i Jämtlands läns Förnminnesförenings Tidsskrift, bind 5, 1910-13.
	* Bratteberg, Terje. [http://snl.no/Skanke ''Skanke''.]		* Bratteberg, Terje. [http://snl.no/Skanke ''Skanke''.]
	* Cappelen, Hans. «Familien Kiellands våpenføring» i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', hefte 12 s. 89, København, 1966.		* Cappelen, Hans. «Familien Kiellands våpenføring» i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', hefte 12 s. 89, København, 1966.
Linje 32:		Linje 33:
	* Hernelind, Tommy Marc. [http://hernelind.wordpress.com/skanke-atten/ ''Skanke ätten'']		* Hernelind, Tommy Marc. [http://hernelind.wordpress.com/skanke-atten/ ''Skanke ätten'']
	* Hernelind, Tommy Marc. [http://hernelind.wordpress.com/skanke-atten/jens-karlsson/ ''Jens Karlsson och sonen biskop Karl'']		* Hernelind, Tommy Marc. [http://hernelind.wordpress.com/skanke-atten/jens-karlsson/ ''Jens Karlsson och sonen biskop Karl'']
			* Hesselberg, Bertil: «Bjerme-ätten i Jämtland» i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind VII, Oslo, s. 249–260.
	* Hestås, Odd Hendry: ''Skanke-slekten fra Christen Stenssøn f. ca. 1565 d. ca. 1635, sogneprest i Brønnøy i Nordland'', Trondheim, 1994.		* Hestås, Odd Hendry: ''Skanke-slekten fra Christen Stenssøn f. ca. 1565 d. ca. 1635, sogneprest i Brønnøy i Nordland'', Trondheim, 1994.
	* Hopstock, Anna Julianne: ''Stamtavle over familierne Garmann, Schanche, Krohn og Hopstock'', 1876.		* Hopstock, Anna Julianne: ''Stamtavle over familierne Garmann, Schanche, Krohn og Hopstock'', 1876.
Linje 41:		Linje 43:
	* Løvenskiold, Herman Leopoldus. ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978.		* Løvenskiold, Herman Leopoldus. ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978.
	* Mardal, Magnus: «Hr Christen Stenssøns Jemtlandske bakgrunn» i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind XXX, Oslo, s. 115–123.		* Mardal, Magnus: «Hr Christen Stenssøns Jemtlandske bakgrunn» i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind XXX, Oslo, s. 115–123.
			* Meidell, Sigurd: «Skanke-spor på Bremnes» i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind VIII, Oslo, s. 233–251.
	* Munthe, Christopher Morgenstierne. «Norske slegtsmerker» i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928, s. 32.		* Munthe, Christopher Morgenstierne. «Norske slegtsmerker» i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928, s. 32.
	* Nissen, Harald og Aase, Monica. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim, 1990, s. 124.		* Nissen, Harald og Aase, Monica. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim, 1990, s. 124.