Riksvåpen - Sideversjonshistorikk

Elin Galtung Lihaug på 23. sep. 2018 kl. 10:34

2018-09-23T10:34:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2018 kl. 10:34
Linje 39:		Linje 39:
	* Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59–82.		* Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59–82.
	* Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84		* Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
	* Knut Johannessen: «Norway's Coat of Arms in the «Miracle Year» of 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 163–171		* Knut Johannessen: «Norway's Coat of Arms in the «Miracle Year» of 1814», [[Bruker:Elin Galtung Lihaug\|Elin Galtung Lihaug]] (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 163–171

	===Andre land===		===Andre land===

Hans Cappelen: lenke

2016-12-05T18:07:25Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2016 kl. 18:07
Linje 5:		Linje 5:
	[[Fil:Riksvåpenet, tofarget.jpg\|thumb\|150px\|Norges riksvåpen som brukt av Stortinget fra 2016]]		[[Fil:Riksvåpenet, tofarget.jpg\|thumb\|150px\|Norges riksvåpen som brukt av Stortinget fra 2016]]

	'''Riksvåpen''' eller ''statsvåpen'' er våpenskjold brukt av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkenes våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Men både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som monarkens person- eller slektsvåpen. Dette våpenet gikk så over til å bli landets våpen da nye slekter overtok styringen og maktposisjonene. Ofte ble riksvåpen for et land kombinert i skjold med andre lands og/eller herskeres våpen, slik vi i dag ser i bl.a. Danmark, Storbritannia og Sverige.		'''Riksvåpen''' eller ''statsvåpen'' er [[våpenskjold]] brukt av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkenes våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Men både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som monarkens person- eller slektsvåpen. Dette våpenet gikk så over til å bli landets våpen da nye slekter overtok styringen og maktposisjonene. Ofte ble riksvåpen for et land kombinert i skjold med andre lands og/eller herskeres våpen, slik vi i dag ser i bl.a. Danmark, Storbritannia og Sverige.

	==Historie==		==Historie==

Hans Cappelen: bilder

2016-12-01T09:38:59Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2016 kl. 09:38
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Karl Johans norske segl 21 12 1825.png\|thumb\|Norges løve med hellebard i oblatsegl fra kong Karl Johan]]		[[Fil:Karl Johans norske segl 21 12 1825.png\|thumb\|Norges løve med hellebard i oblatsegl fra kong Karl Johan]]
	[[Fil:Norges riksvåpen 1861 stemplet papir.png\|thumb\|Norges riksvåpen i versjon fra 1844, under kongemonogram, omgitt av kvister og akantusslyngninger, på stemplet papir]]		[[Fil:Norges riksvåpen 1861 stemplet papir.png\|thumb\|Norges riksvåpen i versjon fra 1844, under kongemonogram, omgitt av kvister og akantusslyngninger, på stemplet papir]]
			[[Fil:Riksvåpen toppløve 1925.png\|thumb\|Norges riksvåpen versjon 1905 brukt i 1925 av Justisdepartementet]]
			[[Fil:Riksvåpenet, tofarget.jpg\|thumb\|150px\|Norges riksvåpen som brukt av Stortinget fra 2016]]

	'''Riksvåpen''' eller ''statsvåpen'' er våpenskjold brukt av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkenes våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Men både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som monarkens person- eller slektsvåpen. Dette våpenet gikk så over til å bli landets våpen da nye slekter overtok styringen og maktposisjonene. Ofte ble riksvåpen for et land kombinert i skjold med andre lands og/eller herskeres våpen, slik vi i dag ser i bl.a. Danmark, Storbritannia og Sverige.		'''Riksvåpen''' eller ''statsvåpen'' er våpenskjold brukt av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkenes våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Men både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som monarkens person- eller slektsvåpen. Dette våpenet gikk så over til å bli landets våpen da nye slekter overtok styringen og maktposisjonene. Ofte ble riksvåpen for et land kombinert i skjold med andre lands og/eller herskeres våpen, slik vi i dag ser i bl.a. Danmark, Storbritannia og Sverige.

Dag T. Hoelseth på 26. okt. 2016 kl. 21:35

2016-10-26T21:35:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2016 kl. 21:35
Linje 5:		Linje 5:
	'''Riksvåpen''' eller ''statsvåpen'' er våpenskjold brukt av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkenes våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Men både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som monarkens person- eller slektsvåpen. Dette våpenet gikk så over til å bli landets våpen da nye slekter overtok styringen og maktposisjonene. Ofte ble riksvåpen for et land kombinert i skjold med andre lands og/eller herskeres våpen, slik vi i dag ser i bl.a. Danmark, Storbritannia og Sverige.		'''Riksvåpen''' eller ''statsvåpen'' er våpenskjold brukt av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkenes våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Men både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som monarkens person- eller slektsvåpen. Dette våpenet gikk så over til å bli landets våpen da nye slekter overtok styringen og maktposisjonene. Ofte ble riksvåpen for et land kombinert i skjold med andre lands og/eller herskeres våpen, slik vi i dag ser i bl.a. Danmark, Storbritannia og Sverige.

			==Historie==
	Norges riksvåpen ble tatt i bruk på 1200-tallet, men med bare en opprett løve i skjoldet. Fra ca. 1280 fikk denne løven en øks i labbene og en krone på hodet. Fargene (tinkturene) er antakelig allerede fra først av rød bunn med gull løve, mens øksen hadde gullskaft og sølvblad, med gullkrone på løvehodet. I kongesagaene påstår Snorre at Magnus Berrføtt hadde en løve i skjoldet, men det antas å være uhistorisk. Valget av løve i Norge var antakelig fordi løven hadde gammel, internasjonal tradisjon og høy prestisje som kongesymbol. Løver finner vi i flere lands våpen, men de enkelte landenes riksvåpen har etter hvert skilt seg fra hverandre gjennom å få tilleggsfigurer og/eller forskjellige [[heraldikk\|heraldiske]] tinkturer, f.eks. Skottlands løve som er omgitt av en liljebord.		Norges riksvåpen ble tatt i bruk på 1200-tallet, men med bare en opprett løve i skjoldet. Fra ca. 1280 fikk denne løven en øks i labbene og en krone på hodet. Fargene (tinkturene) er antakelig allerede fra først av rød bunn med gull løve, mens øksen hadde gullskaft og sølvblad, med gullkrone på løvehodet. I kongesagaene påstår Snorre at Magnus Berrføtt hadde en løve i skjoldet, men det antas å være uhistorisk. Valget av løve i Norge var antakelig fordi løven hadde gammel, internasjonal tradisjon og høy prestisje som kongesymbol. Løver finner vi i flere lands våpen, men de enkelte landenes riksvåpen har etter hvert skilt seg fra hverandre gjennom å få tilleggsfigurer og/eller forskjellige [[heraldikk\|heraldiske]] tinkturer, f.eks. Skottlands løve som er omgitt av en liljebord.

Linje 13:		Linje 14:
	Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.		Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.

			==Rettigheter==
	Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1927-05-20-3729 Forskrift 20. mai 1927 nr. 3729 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet] (Lovdata.no).</ref> Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 165.<ref> [http://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§165 Straffeloven av 2005 § 165] (Lovdata.no), ikraftsatt 1. oktober 2015.</ref> Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.		Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1927-05-20-3729 Forskrift 20. mai 1927 nr. 3729 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet] (Lovdata.no).</ref> Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 165.<ref> [http://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§165 Straffeloven av 2005 § 165] (Lovdata.no), ikraftsatt 1. oktober 2015.</ref> Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.

Linje 19:		Linje 21:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	~~'''~~Norsk~~'''~~		===Norsk===
	* P. Petersen: ''Historisk-heraldisk Fremstilling af Kongeriget Norges Vaaben, og Sammes Afbildning i Bannere, Flag, Mynter og Sigiller'', Christiania 1836.		* P. Petersen: ''Historisk-heraldisk Fremstilling af Kongeriget Norges Vaaben, og Sammes Afbildning i Bannere, Flag, Mynter og Sigiller'', Christiania 1836.
	* Gustav Storm: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050703015 ''Norges gamle Vaaben, Farver og Flag''], Kristiania 1894.		* Gustav Storm: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050703015 ''Norges gamle Vaaben, Farver og Flag''], Kristiania 1894.
Linje 37:		Linje 39:
	* Knut Johannessen: «Norway's Coat of Arms in the «Miracle Year» of 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 163–171		* Knut Johannessen: «Norway's Coat of Arms in the «Miracle Year» of 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 163–171

	~~'''~~Andre land~~'''~~		===Andre land===
	* Poul Bredo Grandjean: ''Det danske Rigsvaaben'', København 1926.		* Poul Bredo Grandjean: ''Det danske Rigsvaaben'', København 1926.
	* Arvid Berghman: ''Dynastien Bernadottes vapen och det svenska riksvapnet'', Stockholm 1944.		* Arvid Berghman: ''Dynastien Bernadottes vapen och det svenska riksvapnet'', Stockholm 1944.
Linje 49:		Linje 51:
	* Henrik Klackenberg: «The Greater Coat of Arms of Sweden from c. 1450 until Today», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 173–180		* Henrik Klackenberg: «The Greater Coat of Arms of Sweden from c. 1450 until Today», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 173–180
	* Georg Scheibelreiter: «Der österreichische Bindenschild», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 355–370		* Georg Scheibelreiter: «Der österreichische Bindenschild», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 355–370

			==Eksterne lenker==
			* [https://stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/stortingets-visuelle-identitet/ Stortingets visuelle identitet] (Stortinget.no).

	[[Kategori:Heraldikk]]		[[Kategori:Heraldikk]]

Elin Galtung Lihaug: Lenker ved referanser til kongressrapporten

2016-04-01T14:15:51Z

Lenker ved referanser til kongressrapporten

Hans Cappelen: artikler

2016-04-01T13:22:26Z

artikler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2016 kl. 13:22
Linje 45:		Linje 45:
	* Nils G. Bartholdy: ''Danmarks våben og krone''. Kultur Ministeriet, København, 1995. ISBN 87-87361-20-5. 29 p.		* Nils G. Bartholdy: ''Danmarks våben og krone''. Kultur Ministeriet, København, 1995. ISBN 87-87361-20-5. 29 p.
	* Nils G. Bartholdy: «The Alteration of the Danish Royal Arms in 1819 in Consequence of the Cession of Norway in 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 43-55		* Nils G. Bartholdy: «The Alteration of the Danish Royal Arms in 1819 in Consequence of the Cession of Norway in 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 43-55
			* David B. Appleton: «The United States of America: The Search for a National Coat of Arms», ''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'', Oslo 2015, side 23-34
			* D'Arcy Jonathan Dacre Boulton: «Further Disastrous Effects of the Revolution of 1776-83: False Arms», ''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'', Oslo 2015, side 67-79
			* Henrik Klackenberg: «The Greater Coat of Arms of Sweden from c. 1450 until Today», ''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'', Oslo 2015, side 173-180
			* Georg Scheibelreiter: «Der österreichische Bindenschild», ''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences held in Oslo 13-17 August 2014'', Oslo 2015, side 355-370

	[[Kategori:Heraldikk]]		[[Kategori:Heraldikk]]

Hans Cappelen: artikler

2016-04-01T12:52:26Z

artikler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2016 kl. 12:52
Linje 35:		Linje 35:
	* Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59–82.		* Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59–82.
	* Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84		* Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
			* Knut Johannessen: «Norway's Coat of Arms in the «Miracle Year» of 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 163-171

	'''Andre land'''		'''Andre land'''
Linje 43:		Linje 44:
	* Erling Svane: ''Det danske Rigsvåben og Kongevåben'', Odense University Studies in History and Social Sciences 160, 1994.		* Erling Svane: ''Det danske Rigsvåben og Kongevåben'', Odense University Studies in History and Social Sciences 160, 1994.
	* Nils G. Bartholdy: ''Danmarks våben og krone''. Kultur Ministeriet, København, 1995. ISBN 87-87361-20-5. 29 p.		* Nils G. Bartholdy: ''Danmarks våben og krone''. Kultur Ministeriet, København, 1995. ISBN 87-87361-20-5. 29 p.
			* Nils G. Bartholdy: «The Alteration of the Danish Royal Arms in 1819 in Consequence of the Cession of Norway in 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 43-55

	[[Kategori:Heraldikk]]		[[Kategori:Heraldikk]]

Hans Cappelen: straffeloven

2015-11-16T17:20:55Z

straffeloven

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2015 kl. 17:20
Linje 13:		Linje 13:
	Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.		Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.

	Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1927-05-20-3729 Forskrift 20. mai 1927 nr. 3729 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet] (Lovdata.no).</ref> Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § ~~328~~.<ref>~~[http://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§328 Straffeloven (1902) § 328] (Lovdata.no). Se også~~ [http://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§165 ~~straffeloven (~~2005) § 165] (Lovdata.no), ~~som ventes~~ ikraftsatt 1. oktober 2015.</ref> Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.		Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1927-05-20-3729 Forskrift 20. mai 1927 nr. 3729 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet] (Lovdata.no).</ref> Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 165.<ref> [http://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§165 Straffeloven av 2005 § 165] (Lovdata.no), ikraftsatt 1. oktober 2015.</ref> Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 30:		Linje 30:
	* [[Hallvard Trætteberg]]: «Det norske kongevåpen i Gelre-våpenboka», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 3, hefte 23 side 126 ff., København 1970–74.		* [[Hallvard Trætteberg]]: «Det norske kongevåpen i Gelre-våpenboka», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 3, hefte 23 side 126 ff., København 1970–74.
	* [[Hallvard Trætteberg]]: «Norges våpen i engelske kilder i middelalderen», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 3, hefte 21 side 29 ff., København 1970–74.		* [[Hallvard Trætteberg]]: «Norges våpen i engelske kilder i middelalderen», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 3, hefte 21 side 29 ff., København 1970–74.
	* Odd Fjordholm: «Om opphavet til det norske løvevåpen. En historiografisk framstilling». ''Heraldisk Tidsskrift'', side 31–41, København 1984.		* Odd Fjordholm: «Om opphavet til det norske løvevåpen. En historiografisk framstilling». ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', side 31–41, København 1984.
	* Harald Nissen: «Det norske kongevåpnet», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 10 nr 91, København mars 2005.		* Harald Nissen: «Det norske kongevåpnet», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 10 nr 91, København mars 2005.
	* [[Bruker:Hans Cappelen\|Hans Cappelen]]: «Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 10 nr 94, København oktober 2006.		* [[Bruker:Hans Cappelen\|Hans Cappelen]]: «Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 10 nr 94, København oktober 2006.
	* Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59–82.		* Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59–82.
			* Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84

	'''Andre land'''		'''Andre land'''

Dag T. Hoelseth: Lenke til straffebestemmelse i straffeloven 2005.

2015-05-12T15:27:46Z

Lenke til straffebestemmelse i straffeloven 2005.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 15:27
Linje 13:		Linje 13:
	Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.		Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.

	Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1927-05-20-3729 Forskrift 20. mai 1927 nr. 3729 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet] (Lovdata.no).</ref> Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 328.<ref>[http://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§328 Straffeloven (1902) § 328] (Lovdata.no).</ref> Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.		Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1927-05-20-3729 Forskrift 20. mai 1927 nr. 3729 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet] (Lovdata.no).</ref> Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 328.<ref>[http://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§328 Straffeloven (1902) § 328] (Lovdata.no). Se også [http://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§165 straffeloven (2005) § 165] (Lovdata.no), som ventes ikraftsatt 1. oktober 2015.</ref> Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.

	==Referanser==		==Referanser==

Dag T. Hoelseth: Tilføyelse av lenke til forskrift på Lovdata.no.

2015-05-12T15:24:03Z

Tilføyelse av lenke til forskrift på Lovdata.no.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 15:24
Linje 13:		Linje 13:
	Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.		Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.

	Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927. Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 328.<ref>[http://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§328 Straffeloven (1902) § 328] (Lovdata.no).</ref> Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.		Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1927-05-20-3729 Forskrift 20. mai 1927 nr. 3729 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet] (Lovdata.no).</ref> Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 328.<ref>[http://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§328 Straffeloven (1902) § 328] (Lovdata.no).</ref> Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.

	==Referanser==		==Referanser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2016 kl. 14:15
Linje 35:		Linje 35:
	* Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59–82.		* Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59–82.
	* Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84		* Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
	* Knut Johannessen: «Norway's Coat of Arms in the «Miracle Year» of 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 163-171		* Knut Johannessen: «Norway's Coat of Arms in the «Miracle Year» of 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 163–171

	'''Andre land'''		'''Andre land'''
Linje 44:		Linje 44:
	* Erling Svane: ''Det danske Rigsvåben og Kongevåben'', Odense University Studies in History and Social Sciences 160, 1994.		* Erling Svane: ''Det danske Rigsvåben og Kongevåben'', Odense University Studies in History and Social Sciences 160, 1994.
	* Nils G. Bartholdy: ''Danmarks våben og krone''. Kultur Ministeriet, København, 1995. ISBN 87-87361-20-5. 29 p.		* Nils G. Bartholdy: ''Danmarks våben og krone''. Kultur Ministeriet, København, 1995. ISBN 87-87361-20-5. 29 p.
	* Nils G. Bartholdy: «The Alteration of the Danish Royal Arms in 1819 in Consequence of the Cession of Norway in 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 43-55		* Nils G. Bartholdy: «The Alteration of the Danish Royal Arms in 1819 in Consequence of the Cession of Norway in 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 43–55
	* David B. Appleton: «The United States of America: The Search for a National Coat of Arms», ''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'', Oslo 2015, side 23-34		* David B. Appleton: «The United States of America: The Search for a National Coat of Arms», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 23–34
	* D'Arcy Jonathan Dacre Boulton: «Further Disastrous Effects of the Revolution of 1776-83: False ~~Arms»~~, ''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'', Oslo 2015, side 67-79		* D'Arcy Jonathan Dacre Boulton: «Further Disastrous Effects of the Revolution of 1776–83: False Arms, False Supporters, False Crests, and False Achievements Used to Represent the Federal Government of the United States of America, 1782–1888», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 67–79
	* Henrik Klackenberg: «The Greater Coat of Arms of Sweden from c. 1450 until Today», ''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'', Oslo 2015, side 173-180		* Henrik Klackenberg: «The Greater Coat of Arms of Sweden from c. 1450 until Today», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 173–180
	* Georg Scheibelreiter: «Der österreichische Bindenschild», ''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences held in Oslo 13-17 August 2014'', Oslo 2015, side 355-370		* Georg Scheibelreiter: «Der österreichische Bindenschild», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 355–370

	[[Kategori:Heraldikk]]		[[Kategori:Heraldikk]]